EN GIGANTISK knalloransje skapning med rødlysende øyne ligger i fosterstilling på gulvet og vrir seg. Den nihalede demonreven Kyuubi fra animeserien Naruto er i store smerter. En alv fra World of Warcraft ser forskrekket på det skadde dyret. Feen fra Zelda lurer på hva som skjedde. Noen karakterer fra League of Legends strømmer til. En stormtrooper tilkaller helsepersonell.
I Telenor Arena kryr det av unge, håpefulle gutter og jenter utkledd som sine favorittkarakterer fra spill-, tegneserie- og animeverdenen. Her finnes ikke noe som er for smalt, foruten catwalken Kyuubi nettopp har ramlet ned fra.
Nikolai Johnsen var en av mange som prøvde å imponere dommerbordet med sitt hjemmelagde kostyme under Gigacon 2014, «Oslos nye LAN- og spillfestival». Nå er han fanget i den hjemmelagde revekroppen med avrevet leddbånd i ankelen. 17-åringen fra Drammen prøver fortvilet å komme seg ut av den klaustrofobisk varme drakten det har kostet ham et halvt år og alle sparepengene å få ferdig.
For noen uker siden sa hun opp jobben. Nå cosplayer hun på heltid.
COSPLAY-DRONNINGEN
I dommerpanelet sitter den grønne faunen Tine Marie Riis (24). Hun er Norges mest profilerte cosplayer, noe som blir merkbart da hun på høye hover stavrer seg gjennom arenaen noen timer tidligere. Det var ikke bare de høye hovene som gjorde at ferden over gulvet tok lang tid: Hun blir konstant stoppet av folk som vil ta bilde med henne.
– Jeg cosplayer karakterer jeg føler en connection til. Jeg elsker å få karakterene til å komme til live, sier hun.
I dag cosplayer Tine «Soraka», en karakter fra League of Legends, et av verdens mest populære online-spill. Kostymet har tatt tre timer bare å få på seg, og måneder å ferdigstille.
– Jeg har sovet åtte timer på fem dager for å få ferdig kostymet i tide, sier Tine.
Hun begynte å cosplaye i 2009: Iført et ferdiglaget lolita-kostyme blant 40 000 likesinnede i Los Angeles følte hun at hun hadde kommet hjem. Nå reiser 24-åringen rundt på conventions, såkalte cons, over hele verden.
For noen uker siden sa hun opp jobben. Nå cosplayer hun på heltid.
COSPLAY 101
Cosplay har sitt utspring fra spill-, tegneserie- og anime-conventions i Japan og USA, der det etter hvert ble vanlig å tolke karakterer med hjemmelagde kostymer. På 90-tallet fikk fenomenet en tydeligere identitet, og cosplay som subkultur vokste seg til et enormt popkulturelt fenomen, spesielt i Japan.
– Interessen for cosplay i Norge har økt ekstremt. Vi startet med et arrangement med to hundre stykker på en liten café, forteller Alejandro Decap, som har arrangert Desucon – Norges største cosplay-convention – i snart ti år.
I dag besøkes de største Desucon-arrangementene av over 7000 norske cosplayere.
– Det kommer til å bli like stort som fotball! Jeg vil kunne fylle opp Ullevål stadion med cosplayere! Men jeg liker egentlig å si at cosplay alltid eksisterte som en interesse. Vi startet bare en grobunn der alle kunne møtes. Cosplay har vært i DNA-et ganske lenge.
Decap cosplayer ikke selv («Jeg fatter ikke hvordan noen med behov for søvn, mat og inntekt har tid»), men forklaringen på hvorfor han arrangerer dette gir mening:
– Jeg er nørd!
Kvinnelige cosplayere er ikke ekte nerder, de er luremus, oppmerksomhetssyke posører som synes det er gøy å være runkefantasien til usikre jomfruer.
COMIC BOOK GUY
Cosplay har også en lang og parallell historie i USA. Under den såkalte «Silver Age of Comic Books», begynte det å dukke opp tegneseriemesser, såkalte Comic-Cons. En av de første rapporterte amerikanske tilfellene av cosplay er Wendy Peni, skaper av kult-tegneserien ElfQuest, som på begynnelsen av 70-tallet troppet opp på cons kledd ut som en mer eller mindre naken Red Sonja.
På 90-tallet begynte San Diego Comic Con – verdens største av sitt slag – å dele ut priser for beste kostyme. Konkurransen var dermed i gang. «Beste kostyme» utviklet seg imidlertid raskt til å bety mest obskure eller utfordrende kostyme.
Comic Cons har tradisjonelt sett vært et sted sånne fyrer som Comic Book Guy fra The Simpsons møtes. At det som i et halvt århundre har vært deres eget nerdehabitat i de senere år har blitt invadert av tenåringsjenter med hjemmelagde hotpants og korsetter, har overraskende nok ikke vært like populært blant gamlegutta. Irritasjonen manifesterte seg da den anerkjente tegneserieskaperen Tony Harris gikk til angrep på kvinnelige cosplayere i en facebook-status.
«We are on to you», advarte Harris, som etter å ha sittet årevis bak stands på conventions mente han hadde gjennomskuet kvinnelige cosplayere. Kvinnelige cosplayere er ikke ekte nerder, de er luremus, skrev Harris, oppmerksomhetssyke posører som synes det er gøy å være runkefantasien til usikre jomfruer. Dessuten er de ikke hotte engang, la han til, og lanserte begrepet con-hot om cosplay-jenter som fremstår mer tiltrekkende enn fortjent fordi standarden, ifølge Harris, er lavere på cons.
Kvinnelige cosplayere er altså ikke reale nok. De er «fake geek girls».
Tony Harris hamret inn konklusjonen med en styrke bygget opp av årevis med seksuell frustrasjon:
We are LEGION. And here it is, THE REASON WHY ALL THAT, sickens us: YOU DONT KNOW SHIT ABOUT COMICS, BEYOND WHATEVER GOOGLE IMAGE SEARCH YOU DID TO GET REF ON THE MOST MAINSTREAM CHARACTER WITH THE MOST REVEALING COSTUME EVER.
Cosplayere og ikke-cosplayere av begge kjønn tok avstand fra utblåsningen, men Harris adresserte holdninger som hadde irritert både cosplayere og cosplay-skeptikere som ham selv lenge.
FALSKE GEEKS
Tine Marie Riis sprader rundt i sine grønne Soraka-hotpants. Er landets mest respekterte cosplayer bare en «fake geek girl»?
– For å si det sånn, cosplayere skal få lov å gjøre det de vil, så lenge man gjør det for sin egen del og har det gøy. Noen av mine kostymer får mer oppmerksomhet enn andre, men det tror jeg handler om selvsikkerhet, hvordan man fremstår som karakteren, sier Tine.
Hun parerer fake geek girl-anklager med å fortelle at hun har elsket spill siden hun som treåring begynte å spille Mario på NES (Nintendo Entertainment System, spillkonsoll lansert i Europa i 1986, red. anm.).
– Nå viser jeg min lidenskap for spill gjennom cosplay, sier Tine, før hun setter i gang med en utlegning om cosplaykarakteren sin Soraka som er så nørd at selv Tony Harris hadde blitt rørt.
– Når Soraka attacker med staffen sin kommer det en gul halvmåne ut av den, som ser ut som en banan. Derfor har Riot Games, som har laget karakteren, valgt å gi henne en banan-joke. Hun sier «Yes, that was a banana. No one expects the banana!» når man trykker slash joke. Bananen får som regel alltid last hit når du skal drepe noe, så de supportsa får alle killsa! Og alle blir så sure og bare «BANANAAA!» Forleden hadde jeg med en banan på scenen på et con, og folk bare «BANANAAA!»
Tine begynner å snakke norsk igjen:
– Det er noen som ser på cosplayere som objekter, ikke mennesker.
– Jeg hadde den erfaringen i Tyrkia nylig. Jeg er selvfølgelig glad for at folk vil ta bilder av meg, men når du blir holdt igjen når du skal et sted fordi folk har så lyst på bilde, så blir det litt rart. Det er noen gaming-events som ikke passer godt nok på cosplayere, og da hender det noen prøver å tafse. Det er rett og slett ikke akseptabelt. De fleste cosplayere er jenter, og noen gutter blir litt for ivrige. De kan holde rundt deg og plutselig er parykken din ødelagt. Så spør de om kyss, og det synes jeg er litt ekkelt, i hvert fall når jeg ikke kjenner personen, forteller Tine.
Det hender at folk prøver å tafse litt
COSPLAY ≠ CONSENT
Alt er altså ikke bare kawaii i cosplay-miljøet. I USA er seksuell trakassering så utbredt at det har fått et eget begrep: «creeping at a con». Én av fire jenter som deltar på conventions oppgir å ha blitt seksuelt trakassert.
I juli signerte over 2600 kvinner et opprop fra en gruppe som kaller seg for Geeks for CONsent, som krever at San Diego Comic Con skulle innføre såkalte «no tolerance policies». De lanserte «Cosplay ≠ consent» for å understreke at selv om man kler seg ut i kostymer som etterligner lettkledde karakterer, betyr ikke det at man ønsker å bli klådd på.
San Diego Comic Con har til gode å endre retningslinjer på dette området, mens New York Comic Con-arrangørene bestemte seg for å ta tak i problemet i forkant av årets con. Tegneserieskaper Amy Reeder designet kampanjeplakater med slagordet «Cosplay Is NOT Consent» og teksten «Please keep your hands to yourself. If you would like to take a picture with another NYCC fan, always ask first and respect that person’s right to say no».
– Med lettkledde karakterer tror mange at du kler deg for at du skal bli tatt på. Men du gjør det jo fordi du elsker karakteren, sier Mathilde Bakken Thoresen (18).
Hun og venninnen Line Rørby cosplayer USO Girls fra Captain America, kostymer de selv mener ikke er for utfordrende.
– USO Girls er veldig «Å, så gøy at dere gjør dem!». Gutter kan ofte klå, men hvis en jente er litt lettkledd er det jentene som sier «Eh, hun er hore» og kan være veldig dømmende. Jenter som cosplayer er ikke horer, de er bare veldig glad i den karakteren! Det handler ikke bare om guttene, men holdninger blant jentene også, sier Mathilde, som innrømmer at det finnes jenter som cosplayer bare for å vise seg frem.
– Det er noen som gjør det. Det er litt synd, for da vet de ikke helt hva de cosplayer. De bare tenker at så lenge de ser bra ut, så går det greit, sier Mathilde.
– Som cosplayer føler du noen ganger at gutter står og ser på deg som du er mer et objekt enn en person. I hvert fall når du har på en kondomdrakt!, sier Anna, som cosplayer Alex fra Fox Kids-serien Totally Spies.
– Du kan si at vi gjør det mot oss selv, men gutter kan jo gå nakne og ingen bryr seg, så jenter burde også kunne gå i kondomdrakt uten at det skal være noe problem.
BÅSBABES
– I USA er man vant til booth babes, sier Tine og forklarer hva som kan være årsaken til at mange objektiviserer jentene i cosplay-miljøet.
– De ble mye brukt på gaming-events før i tiden. Det var jenter som stod i utfordrende outfits og delte ut flyers. I dag har mange events gått over til å bruke cosplayere som booth babes.
– Du finner ikke de samme holdningene i Norge. Nordmenn er dessuten mer sjenerte av natur, så det pleier egentlig å være ganske greit.
Alejandro Decap er i likhet med Tine av oppfatningen om at det er en annen mentalitet her enn i USA. Det samme mener Skjønnheten, fra Skjønnheten og Udyret:
– Det som skiller veldig mange utenlandske cons fra norske er at hvis noe sånt skjer her så blir du kasta på hue og ræva rett ut. Men i utlandet blir det sett på som en litt sånn morsom greie: «Det må du tåle når du viser puppene dine», sier hun.
– Amerikanerne tenker ikke alltid på at det er et menneske bak karakteren man cosplayer, sier en dansk jente med korsett og langt rosa hår.
– De tenker «Du har kledd deg ut som min favorittkarakter, da eier jeg deg litt, på en måte. Derfor er det greit at jeg tar på deg.»
Sitter cosplayerne månedsvis foran symaskinen bare for å hoppe inn i en fiks ferdig objektivisert kvinnerolle når det er tid for con?
WONDER-WOMAN IKKE FEMINIST?!
Som kvinnelig cosplayer har man færre karakterer å velge mellom. De utgjør under 30 prosent av både Marvel og DC Comics univers, og av alternativene som finnes er strengt tatt de aller fleste av dem skapt for å appellere til et mannlig publikum. Selv de vedtatt «sterke» kvinnelige karakterene som Wonder-Woman er designet på mannens premisser. Sitter cosplayerne månedsvis foran symaskinen bare for å hoppe inn i en fiks ferdig objektivisert kvinnerolle når det er tid for con?
Det ble rabalder da David Finch, som hadde fått ansvaret for nye Wonder-Woman, annonserte at hun ikke er feminist. Tony Harris må ha jublet. Hva er unnskyldningen nå, hvis det kommer for en dag at karakterens eneste funksjon er å være et sexobjekt?
Likevel går ting rett vei i tegneserieverden: Marvel fikk i sommer kritikk for coveret av nye Spider-Woman – poserende halvnaken i doggypositur på et tak – men rakte ut en progressiv hånd noen uker senere, og annonserte at neste utgave av superhelten Thor blir en kvinne. Det var årets andre overraskelse fra Marvel, som noen måneder senere hadde presentert nye Ms. Marvel som Kamala Kahn, en 16 år gammel muslimsk jente fra New Jersey. I 2016 får Wonder-Woman sin spillefilmdebut i Superman vs. Batman.
I spillverdenen har utviklingen gått motsatt vei. En liten fraksjon kalt #GamerGate-bevegelsen har tatt mye plass. Ufortjent mye plass, vil de fleste hevde, da de ser på kvinner som en trussel for hele spillindustrien. Offisielt tar de til orde for en debatt om spilljournalistikk, men i praksis har de angrepet og trakassert kvinnelige spillanmeldere- og utviklere systematisk i hele høst. De mener kvinner som kritiserer sexisme i spill kommer til å ødelegge spillindustrien.
Spillutvikleren Zoe Quinn fikk gjentatte ganger drapstrusler, og måtte til slutt flytte fra leiligheten sin. Spillanmelderen Anita Sarkeesian, som leder YouTube-programmet Fiminist Frequency, ble nødt til å avlyse et foredrag etter at noen truet med «den dødeligste skolemassakren i amerikansk historie» dersom hun ikke avlyste. Det ble også laget et spill som går ut på å banke henne opp.
Jenter som cosplayer er ikke horer!
NERDENES HAVN
Et knippe cosplayere lytter nøye. Det er Desucon i Oslo Kongressenter og Louise Hjuler Larsen er midt i foredraget «Korsett 101». Ved siden av oss sitter en voksen mann med langt hår, rosa dyreører og en bitteliten flosshatt på hodet. Han noterer flittig. Rommene som til vanlig huser jobbseminarer, ledergruppeforedrag, utviklingsseminarer og slide på slide på slide med PowerPoint, er i dag fylt til randen med 1500 cosplay-karakterer fra fjern og nær.
Hva slags ståltråd er best egnet til brystpartiet i et korsett? Tvinnet? Eller rett? Det kommer an på hva slags korsett man skal lage, lærer vi. Tre, kanskje fire, pikachuer kommer ned trappen til salen, men snur og går opp igjen. Noen ligger på vegg til vegg-teppet ved siden av oss og tegner. Absolutt alle er på jakt etter «free hugs». Debatten om sexisme og fake geek girls virker med ett så fjern her vi står og ser på real size cosplay-sjakk. En jente kasserer inn sin gratisklem nummer 483 for dagen. Det som må være en pokémon-trener (kan det være Giovanni fra det udugelige Pokémon-laget Team Rocket?) setter ingen ringere enn Frodo i sjakk. Den lille hobbiten med den store oppgaven tar et skritt til siden.
– Jeg velger ikke ut karakterer basert på hvordan de ser ut, jeg cosplayer de karakterene jeg elsker, sier Louise.
– Yoko Littner er veldig naken, men hun er en awesome karakter med en veldig kul utvikling og historie. Samme med Wonder-Woman: veldig korte shorts, men det er sånn hun ser ut!
– Er dette for mye nakenhet for noen, er det deres problem, ikke mitt, sier hun.
Publisert i NATT&DAG 7. november 2014.
The post Nerdenes havn: Noe er råttent i cosplay-miljøet appeared first on NATT&DAG.
![]()
