Når vi sier «munchies» hva tenker du da? Cocio og skolebrød med ekstra eggekrem? Slutt ‘a. Istedenfor å bli høy først og spise etterpå, har folk i en årrekke foretrukket å gjøre begge deler i ett jafs – og diverse varianter av weed brownies, cookies og pannekaker med cannabissmør har lenge stått på menyen til 420-eliten. Men, å smuldre nitrist hasj oppi TORO-vaffelrøra er ikke lengre nok; Ildsjelene bak nettstedet The Stoner’s Cookbook jobber i disse dager på spreng med lanseringen av Herb, verdens første cannabiskokebok for gourmetkokker. Boka bugner over av lekre fargebilder og med over 200 velklingende oppskrifter som «Green Goodness Hemp Seed Pesto Pasta» og «Medicated Butternut Squash Soup» bør disse lune appetittvekkerne kunne gi selv 4H-ledelsen vann i munn.

Se weedeo:

Årets julegave? Gi din støtte til – og forhåndsbestill din kopi av - Herb her.

The post Endelig er den her(b): Verdens første cannabiskokebok for gourmeter appeared first on NATT&DAG.

– Jeg har lest nyhetene i en årrekke nå, og jeg finner det totalt utilfredsstillende. Nå finnes det et potensial i det å påvirke hverandre via individuelle stemmer.

Det sa Kindness, eller Adam Bainbridge, da NATT&DAG intervjuet ham forrige måned. Den eneste stemmen på «Who Do You Love» er Robyns, men videoen handler tilsynelatende om individuelle stemmer som påvirker henne og Kindness. Vel, stemmer og ansikter. Unge ansikter, gamle ansikter, svenske ansikter, amerikanske ansikter, svart/hvitt ansikter.

«Både videoen og sangen handler om mennesker og tilhørighet, og hvordan du kan indentifisere hvem du er ut fra hvem du elsker. De folka sier veldig mye om deg», sa Kindness til Pitchfork om videoen, som er en serie portretter av hans og Robyns nærmeste, og dermed de «de mest avslørende portrettene man kan finne».

Kindness har med seg flere gjester på det nye albumet Otherness, som NATT&DAGs anmelder mente var «helthetlig, men forglemmelig», men særlig samarbeidet med Robyn har utviklet seg i en bekymringsverdig retning, ifølge Kindness.

– Vi drakk for mye første gang vi traff hverandre. Vi drikker egentlig for mye hver eneste gang vi treffer hverandre. Men makkerskapet har akselerert til et vennskap, og til tross for at vi bare har kjent hverandre i ett år, føler jeg meg veldig komfortabel med å jobbe med Robyn.

The post Kindness og Robyn slipper sentimental musikkvideo appeared first on NATT&DAG.

I 2012 STARTET Bergen kommune «Nygårds-parkprosjektet», som over tid skulle «løse rusproblemene i Bergen». I en rapport fra samme år karakteriserer den nedsatte arbeidsgruppen Nygårdsparken som «et døgnåpent supermarked for narkotika.»

Det har blitt gjort flere forsøk på å stenge parken. I 1989 gjorde kommunen et forsøk på å rydde opp i de «lovløse tilstandene», noe som førte til en midlertidig opprettelse av en ny russcene ved Torgalmenningen i Bergen sentrum. I 1994 var Nygårdsparken tilbake som det naturlige samlingsstedet. Fra 2000 har det vært gjort gjentatte forsøk på å stenge parken eller flytte miljøet. Årets forsøk på renovasjon kalles «Handlingsplan mot åpne russcener», og hadde sin offisielle start den siste mandagen i august.

25. august

UTENFOR DE NYLIG oppsatte anleggsgjerdene anholdes en gruppe rusbrukere. De hadde kommet seg forbi sperrebåndene og inn i parken hvor rusmiljøet har samlet seg de siste 50 årene.

Parken har blitt stengt noen timer tidligere, i åttetiden mandag morgen. Uniformert og sivilt politi står vakt ved inngangene og omdirigerer alle som vil inn i parken, samtidig som en heisekran setter på plass anleggsgjerdene som skal stenge inngangene. Til sammen blir 500 meter med gjerde satt opp, tilsynelatende i tråd med politiets anbefalinger i rapporten «Nygårdsparken – ingen muligheter for kvikkfiks» fra 2009, hvor det blant annet anbefales å «øke innsynet til parken ved hjelp av redesign av topografien».

– Hvorfor skal dere stenge oss ute? spør en av de som forsøkte seg forbi sperringene, og blir forklart at det er «adgang forbudt» så lenge oppussingen pågår.

Samtidig som det tverr-etatelige samarbeidet vil øke innsynet til parken, har politiet opprettet en innsatsgruppe på elleve mann som skal holde et særskilt øye med byens rusmiljø. I en kommentar på ND.no skriver ruskommentator Jon Olsen:

På spørsmål fra Bergensavisen om hvorvidt rusmisbrukere vil kunne oppholde seg i andre parker, svarer politiet at de vil bruke hjemmel i politiloven til å vise bort personer som etablerer kriminelle arenaer andre steder. Så er det opp til leseren å forstå at enkelte mennesker etablerer slike kriminelle arenaer ved sitt blotte nærvær. I Oslo finnes et mantra alle heroinister roper etter politifolk som ber dem komme seg vekk: Men hvor ER vekk, da?!.

26. august

DET FØRSTE DØGNET etter at Nygårdsparken ble stengt blir det registrert en økning i overdoser med illegale stoffer i Bergen.

– Selv om vi i utgangspunktet har variasjoner på antall overdoser, har dette døgnet har vært travelt. Vi har hatt 15 overdoser med illegale stoffer siden i går formiddag. Til vanlig har vi rundt fem, sa Anne Margrethe Stokken, seksjonsleder ved rus-akutten ved Bergen legevakt, til NATT&DAG.

Stokken vil ikke spekulere i om denne økningen har noe med stengingen av Nygårdsparken å gjøre.

Det første døgnet etter at Nygårdsparken ble stengt blir det registrert en økning i overdoser med illegale stoffer i Bergen

27. august

EN AV METODENE Hordaland politidistrikt benytter for å holde brukere borte fra området, er høye bøter. 26. august skriver de på sin offisielle Twitter-konto at noen av bøtene for besittelse av litt over ett gram hasj har vært så høye som 10 000 kroner i det aktuelle området etter stengingen. Advokat John Christian Elden mener en slik praksis kan være ulovlig.

– Jeg vil anbefale at en av de bøtelagte bringer spørsmålet inn for Bergen tingrett til prøving, skriver Elden i en mail til NATT&DAG, hvor han også betviler lovligheten av slike bøteleggelser, og påpeker at en bot skal reflektere den narkomanes inntekt- og formueshold, og burde for bruk av hasj neppe overstige 1500–2000 kroner.

– Narkomani er en sykdom og ikke et resultat av ond vilje. Høye bøter for fattige narkomane er i praksis enten en billett til soning av subsidiær fengselsstraff, eller en anmodning om å begå kriminalitet for å betale den – begge deler er uholdbart.

I 2011 innførte Oslopolitiet samme praksis ved å ilegge tre, fire ganger så høye bøter for besittelse av små mengder narkotika innenfor løst definerte «problemområder» i Oslo sentrum. Den gangen slo tingretten fast, i tre forskjellige tilfeller, at botpraksisen var ulovlig så lenge problemområdene ikke var tydelig definert.

1. september

UNDER EN MARKERING av Verdens Overdosedag i Bergen snakker NATT&DAG med brukere og eksbrukere som har oppholdt seg i parken de seneste årene. Roger er rusavhengig, og har vært en del av miljøet i parken.

Hvordan var samholdet i parken, og hva skjer med det nå?

– Samhold? Vi lurer hverandre for mest mulig penger. Det er ikke noe samhold. Men parken var trygg når det skjedde en overdose. Og et sted å kjøpe tingene. Jeg er grådig spent på hva som skjer nå, og hva som skjer med bybildet.

Hva tror du vil skje? 

Roger. FOTO: Anders Helgerud

– Byen har vært et sted hvor jeg kan gå med familien uten å treffe på folk fra miljøet. Nå kan du ikke være trygg på hvem du treffer. Og det er ikke noe fint å se narkomane over alt, i hvert fall ikke når de setter sprøytene. Det er stygt.

Linda, en annen av brukerne som møter opp på markeringen, bærer et par hvite sko over ryggen – til minne om kjæresten som døde av overdose. Hun følte seg trygg i parken, og kan ikke se noe positivt med stengingen.

– Det som skjer nå er at flere kommer til å dø. Det blir flere overdoser hvor ambulansene ikke kommer frem i tide.

10. oktober

POLITIETS NYE PRAKSIS med å dele ut kart til rusmisbrukere over hvor de kan og ikke kan oppholde seg, vekker reaksjoner. Kari Lossius, klinikkdirektør i Stiftelsen Bergensklinikkene, går hardt ut mot kartene, og skriver på sin Facebook-side at «Bergen er muligens den eneste byen i det moderne Europa som praktiserer apartheid. Heroinavhengige kan, hvis de ferdes i sentrum, risikere å få utdelt bortvisningskart med inntegnede soner av byen der de i kortere eller lengre tid ikke har lov til å oppholde seg.»

– Det er en praksis som er inhuman og forkastelig. Å løse åpne russcener med bortvisning er feil vei å gå, sier Lossius til NATT&DAG.

«Flemming», en tidligere bruker av Nygårdsparken NATT&DAG snakker med, bekrefter at kartet ikke bare innskrenker bruk av områdene rundt parken, men også områder andre steder i byen. «Flemming» sier at han selv fikk et forelegg og en forvisning fra deler av sentrum.

– Jeg var på vei hjem etter å ha blitt bortvist fra ulike områder i 24 timer, men så gikk jeg dessverre litt feil vei. Så kommer politiet og tar meg i nakken: Du skal bli med her. Og så fikk jeg 6000 kroner i bot. Man må vel få lov til å gå hjem?

Høye bøter for fattige narkomane er i praksis enten en billett til soning av subsidiær fengselsstraff, eller en anmodning om å begå kriminalitet for å betale den – begge deler er uholdbart

Politioverbetjent Jørn Solsvik i Hordaland Politidistrikt hevder politiet kun ser etter de som selger.

– Vi ser hvem som bruker narkotiske stoffer. Det kan man se på avstand, vi ser også etter de som selger. Det er ikke vanskelig å få med seg.

Ifølge Solsvik varer bortvisningene i 24 timer. Hvis forelegg brytes kommer det reaksjoner i form av bøter og forlengelser av bortvisningen.

16. oktober

STORTINGSREPRESENTANT og tidligere kommunelege i Bergen Kjersti Toppe (Sp) sender et skriftlig spørsmål til justisminister Anders Anundsen (Frp) om bortvisningene av rusmisbrukere i Bergen sentrum:

Etter at Nygårdsparken stengte i sommar, har politiet i Bergen tatt i bruk ein praksis der heroinavhengige får utdelt bortvisningskart med innteikna soner der dei i kortare eller lengre tid ikkje har lov å opphalde seg.Vil justis- og beredskapsminister gjere greie for politiets handtering av heroinavhengige i Bergen og forsikre om at politiet ikkje driv grov diskriminering, og om lovheimelen for utdeling av bortvisningsbrev til heroinavhengige med forbod om å opphalde seg på bestemte adresser og område?

Hva reagerer du på i denne saken?

– Da jeg så kartet med skraverte felt for hvor de kan bevege seg og ikke, så reagerte jeg. Det er klart at politiet kan vise bort folk dersom det er klare kriminelle handlinger som gjøres, men spørsmålet er om politiet her går for langt, sier Toppe.

Toppe forstår heller ikke hvordan politiet kan ha hjemmel til å bestemme hvilke områder brukerne kan bevege seg i og ikke.

– Jeg har bedt justisministeren om en redegjørelse omkring politiets praksis. De må kommunisere bedre hva som ligger bak og hvordan dette er hjemlet, sier Toppe. Han frykter politiet behandler rusavhengige som en gruppe, og ikke som enkeltindivider.

– Men det betyr ikke at jeg ikke mener at politiet må være sterkt tilstede, og følge med og slå ned på om det begås kriminelle handlinger eller adferd.

Hva slags tiltak savner du?
– Det som mangler i Bergen er sosiale lavterskeltilbud i sentrum. Det må være plasser rusavhengige kan oppholde seg og steder de kan få nødvendig oppfølging, sier Toppe.

Justisminister Anders Anundsen mener at politiet ikke driver med noen form for diskriminering. I sitt svar til Toppe viser han til Hordaland Politidistrikt, som påpeker at rus i seg selv ikke er noen bortvisningsgrunn.
Videre skriver Anundsen:

(…) Men dersom rusen medfører uro og uorden eller lignende, vil bortvisning være  aktuelt også i slike tilfeller. Politiet legger vekt på at en person som har et ærend i området, t.d. avtale med lavterskeltilbud eller henting av LAR-medisin (legemiddelassistert rehabiliterings-medisin. red.anm.), skal få unntak fra bortvisningen.

Bergen er muligens den eneste byen i det moderne Europa som praktiserer apartheid

26. oktober

TIDLIGERE BRUKER og LAR-pasient «Flemming» og brukeren «Alf» sitter på en kafé i Vågsbunnen. Regnet siler ned, men «Flemming» mener det er lurest å sitte ute dersom vi skal unngå å bli sendt vekk fra stedet. «Flemming» har selv blitt fått flere bortvisninger fra Vågsbunnen, til tross for at han selv sier han ikke har brukt narkotiske stoffer på 12 år.

– Det har blitt holdt på sånn som det her i Oslo også, men der var det ingen som sa noe. Men jeg bruker ikke stoff, så det er bare tull at jeg ikke kan oppholde meg på disse stedene.

Du sier du blir jaget bort selv om du ikke er en aktiv rusbruker? 

– Ja, det er vanskelig for dem å forstå at jeg ikke er narkoman. Jeg har fått tre bortvisninger. 24 timer, 48 timer og 78 timer i slengen.

Du hadde ikke noe stoff på deg? 

– Ingenting. De ville bare ikke ha meg her, sier «Flemming».

«Flemming» hevder at han og andre har kontaktet advokat.

– Jeg har vært i kontakt med advokat nå, og vi skal kjøre denne saken opp til menneskerettighetsdomstolen i Haag, sier «Flemming».Han sier han ønsker å komme i gang med saken så raskt som mulig. NATT&DAG har forsøkt å komme i kontakt med advokaten det skal gjelde for en kommentar, uten hell.

«Alf» er en av brukerne som ofte er å finne i området rundt Vågsbunnen, et område som etter stengingen har blitt omtalt som det nye møtestedet for rusbrukere.

– Jeg føler meg forfulgt hele tiden. Jeg skal bare ned hit, hente medisinen min og gå. Men det er ikke alltid så greit, sier «Alf». Både «Alf» og «Flemming» mener oppløsningen av Nygårdsparkens russcene har ført til mindre kontroll over hvem som kjøper og selger stoffer. «Flemming» sier at de pleide å jage de yngste fra parken da de holdt til der.

Nå har man mistet oversikten.

– Det er flere yngre brukere nå. Og de yngste selger også LAR-medisinene sine på gaten, sier «Alf».

Det er vanskelig for dem å forstå at jeg ikke er narkoman. Jeg har fått tre bortvisninger. 24 timer, 48 timer og 78 timer

«Flemming» er bekymret for at overdoser ikke blir varslet og at ambulansene ikke kommer frem.

– Får brukerne overdose nå, så dauer de. Det er ingen som passer på dem, sier «Flemming».Han forteller at han selv har hatt en kamerat som tok overdose hjemme hos seg. – Han døde hjemme hos meg. Han hadde tatt tre overdoser i byen tidligere på dagen. Så vi tok fra ham alle varene, trodde vi. Men så satt han seg et skudd til da vi sov.

Tror du man kan bli helt kvitt åpne russcener i Bergen? 

– Nei, det har jeg ingen tro på.

27. oktober

BERGEN KOMMUNE, Helse Bergen og Hordaland politidistrikt inviterer til pressekonferanse for å «gjøre opp status» to måneder etter stengingen. Politiet opplyser at de har gitt bøter for over en halv million kroner, og 361 personer er bortvist. 17 utenlandske statsborgere er pågrepet; flere av disse er sendt ut av landet. I området rundt Nygårdsparken er det 60 prosent nedgang i kriminalitet, men den samlede nedgangen er «beskjeden».

– Trenden nå er enorm nedgang, kanskje som forventet, rundt parken. Men kriminaliteten som forsvinner fra Nygårdshøyden, blir ikke borte. Den bare flytter på seg og har spredd seg over hele byen, sier politistasjonssjef Olav Valland. Valland mener kritikken av de høye bøtesatsene er ubegrunnet, og delvis basert på utilstrekkelig kunnskap, og at det vil ta flere år å se de positive resultatene av aksjonen.

Sommeren 2015?

DET ER PLANLAGT at Nygårdsparken skal åpne igjen sommeren 2015. Bergen kommune skal bruke nærmere 30 millioner på selve oppussingen. Det er blant annet planlagt en fontene som kan brukes til skøytebane om vinteren, og det skal tilrettelegges for at folk kan «nyte ettermiddagssolen og utforske det biologiske mangfoldet i vannkanten», ifølge sosialbyråd Eiler Macody-Lund (FrP). Det finnes retningslinjer og plantegninger for hvordan Nygårdsparken vil se ut om et år. For de som pleide å samles der er fremtiden mer usikker.

Denne artikkelen ble først publisert i november-utgaven av NATT&DAG, som du kan finne i stativene nå.

The post Etterspillet: Stengingen av Nygårdsparken appeared first on NATT&DAG.

Det var tjåka fullt hus da NATT&DAG inntok Paleet for å lansere novemberutgaven, med MR Tophat & Art Alfie, DJ Karim og Daniel Gude. Du kan se bildebevis HER og lese avisen HER, og levende bilder får du altså HER:

The post Video fra lanseringsfesten appeared first on NATT&DAG.

Ikke nok med at hans sjette album Our Love droppet forrige måned, så slapp arbeidsjernet Dan Snaith aka Caribou i går en trekvarters miks som kan anbefales glovarmt på en kald onsdag. Miksen ble opprinnelig lagt ved som en bonus på Our Love, men for de av dere som har sovet på, unngått eller fullstendig ignorert kanadierens ferske plate kan du nå streame herligheten via Dans Soundcloud. Hurra!

Og den innovative Caribou-ånden tro snakker vi her en altomfattende og variert spilleliste som inneholder alt fra den franske houseguruen Pépé Bradock til Todd Edwards og Lil Wayne (rettere sagt, instrumentalen til «I’m Single» <3). Miksen er gjort i samarbeid med London-baserte Rough Trade (samme sjappa som overtalte 35-åringen til å legge ved en lignende miks da Swim droppet i 2010), og litt nedtur er det seff at den ikke kan lastes ned (Caribu-hu) – men sjekk ut tracklisten under Soundcloud-spilleren hvis du lurer på låtnavn og denslags.

Caribou-a hele natten, caribou-a hele Dan, osv. Strøm fars finfine Rough Trade 2014 mixtape her:

Caribou Rough Trade mixtape 2014 tracklist:

Aphrodite’s Child – The System
Lata Ramasar – The Greatest Name that Lives
DJ Nori – Happy Sunday (Maurice Fulton Mix)
Black Truth Rhythm Band – Ifetayo (part 2)
Danny Hunt – What’s Happening to our Love Affair
Christian S. – Jagos (Original Mix)
Andres Lewin – Spectrum
Bernard Parmegiani – Ondes Croisées
Jerry Green – I Finally Found the Love I Need
Todd Edwards – Winter Behaviour
Cricco Castelli – Life Has Changed
Tyree – Video Crash (Crash Mix)
Lil Wayne – I’m Single (Instrumental)
Robert Armani – Ambulance
Jean-Luc Ponty – Computer Incantations for World Peace
Jessie G – It’s Hot
Pépé Bradock – Démarre le Chauve
Daphni – Ramblin On
??? – ??? (Daphni Edit)
TCB Band – Children of the Future
Aphrodite’s Child – Break

Caribous sjette album Our Love er ute nå via Merge / City Slang.

The post Stream fiks mix fra Dan Snaith aka Caribou appeared first on NATT&DAG.

Den store SNAKKISEN i torsdagens sosiale medier-tabloiddekning er akkurat nå VG-Thor Harald Henriksens sterke innlegg om plassering av skillepinner på rullebåndet i sin lokale dagligvarehandel.

(Faksimile: vg.no)

Skråblikk-kommentaren er nærmest perfekt i sin utførelse, finslepen i alle bauger og kanter og tar en bortimot aerodynamisk skikkelse. Den inneholder alle bestanddeler du ønsker deg fra et intetsigende #SoMe-delings-geitende tøveinnspill fra den stadig mer utsatte dagspressen. Vi nevner i fleng:

* Skamløs Wikipedia-research
* «Hvor legger du skillepinnen?»-poll
* Subtil reklame for EuroSpar
* Komplementærfargeuttelling i illustrasjonsfotoet i form av clementiner og blått Mack-øl
* «Skråblikk» på dagligdags og egentlig totalt uinteressant tema
* «I-landsproblemer»-vinkling
* Referanse til «Språkteigen»
* Oppfordring til utarbeidelse av politikk…

Altså, vi sa vi skulle nevne i FLENG! Storstilt tabloidhåndverk fra VG der, altså! Vi applauderer med hånden vi ikke hviler til helgas «Kroppen min»-oppslag.

Men du vet, vi styrer med «skråblikk» også her i ironi- og mobbemedia. Sitter og tenker litt på helt hverdagslige ting, vettu… Tenker på hvordan det kunne vært bedre, og hvordan det kunne vært verre. I hvert fall det siste!

Så, Thor Harald Henriksen må flytte på skillepinnen for å imøtegå stadig større press fra omverdenen. Han tror han sliter. Kanskje han faktisk gjør det. MEN, vi har tenkt ut ti vesentlig kjipere skillepinnescenarier. Lang verre deals, drøyt døllere opplegg, sykt mindre hyggelige greier.

Kjør pinn:

10) Vestkant-brannfakkel, tristesse bak glitteret: Du bruker ikke lengre skillepinne, får maten levert på døren av Adams Matkasse.

9) Du har en dødstrist oppvekst i dratbantbyen: Du bruker ikke pinne, for det sier mamma at vi ikke har råd til.

8) Enda tristere oppvekst i enda gråere drabantby-versjon: Du bruker ikke pinne for du skal ikke handle uansett, du er her for å stjele øl med vide bukser i tennissokker-trikset.

7) Det står så dårlig til at du ikke engang vet at du bor i drabanten: Du truer kassereren med skillepinne for å få tynt ut tjue sigg.

6) Du stjeler skillepinner og står og pusher nedi veien fra butikken. «Trengeru pinne… pinne, kompis… vikke betale for naboens kneipp heller virru vel… pinne, kompis…»

5) Skillepinnen minner deg om dine foreldres horrible skilsmisse og du begynner å grine hver gang du drar i butikken. Kan ikke varene bare være venner slik de var i hyllene? Må ALT falle sammen?

4) Du er dyslektiker og tror det heter SKULLEpinne og blir stående hele dagen og tenker på gode idéer du ikke fikk gjennomført på åttitallet.

3) Du er ytterligere dyslektiker og tror det heter SKILPADDE, og det er rett og slett ikke en særlig gangbar måte å traversere gjennom livet.

2) Det er åttitallet og rullebånd er ikke innført i butikken ennå. Du må stå og holde på varene dine helt til du leverer dem til ekspeditøren. (Potensiell opptur: du blir sterk og i god form av trim og trening.)

Oooooooooog sist men ikke minst, når du er så utsatt at du ikke engang kommer fra drabanten… Jada, du så den komme (sa brura), en EKTE i-landsproblemvinkling:

1) Du er et sultende barn i Afrika. Ingen butikk, ingen varer, ingen pinne.

:(

Trist smiley.

The post Unn-skill meg, de… appeared first on NATT&DAG.

This just in: Vår favoritt-synge-Gaute nest etter Gaute Ormåsen, selveste Gaute Grøtta Grav, eller Gaute Grøtta ALLIN som vi kaller ham her i ironi- og mobbemedia, er aktuell med nytt musikkalbum allerede i morgen. Vi glær oss, som dem sier! Det var jo litt av en singel han slapp tidligere i år, den derre «Ekte mann». «Totalinntrykket er ordinært» sa Morten Ståle Nilsen i VG.

Vi skulle gjerne måkt inn en liten YouTube-embed av låta her, men den ligger ikke der så dere får ta til takke med denne Spotify-greia for de av dere som abonnerer der:

Ifølge presseskrivet er nye skiva kun 26 minutter lang. Sikkert greit for de iblant oss som ikke vil høre på tekststrofer som «I slutta å dusje, lot hår og skjegg gro… Etter knafft ei uke, ja da lukta det so som so…» lenger enn en knapp halvtime.

Men du. La oss snakke litt om 26 minutter. Hva kan du bruke den tiden på? Du får sjansen en del ganger før du får GGG-skiva i nevene i morgen, serru. Vi har samlet i hop noen tips…

* Hvor lang tid tar det å røkye en sigg? Mellom 4 og 6 minutter ifølge internett, så om vi sier 5 minutter får du sigget opp 5,2 ganger! Dvs, du blir 5,2 ganger kulere enn du var FØR du begynte å sigge. God fornøyelse! ;-D

* Vi har lest et sted at du bør bruke minst tjue minutter på et måltid for å unngå å bli tjukk. River du i med en god seksminutterssigg etterpå burde du i HVERT fall være innafor! Ikke glem at all siggingen reduserer appetiten i samma slengen, så her har du faktisk gjort en beinhard slankeøkt nesten helt uten innsats. NICE!

* En HØNEBLUND/ETTERMIDDAGSLUR på 26 minutter medfører ifølge NASA en «enhanced performance» (hehehe) på 34%(!!) og en oppgang i «overall alertness» (øhh, litt vanskeligere å tenke koffert om) på hele 54%! Litt usikkert hva dette skal hjelpe deg til, men sikkert å vake rundt i verdensrommet. Det gjør du strengt tatt allerede hvis du ser litt stort på det. Og det har du råd til!

* Vi fant ut på menshealth.com at et ligg tar omtrent 14 minutter hvis du er mann (sjekka ikke på womenshealth.com etter et eventuelt kvinnetall) og det er visst 14 minutter. Se for deg dette: Et fjorten minutters ligg, ett minutts pause, en sigg, ett minutts pause og en siste sigg. Ikke lat som om du har hatt en bedre lørdagskveld enn DET på en stund, ‘a! ;)

* Vi tror GGG var programleder for dette showet hvor Admiral P driver og henger med en gjeng lemurer. Det kan du se sånn ca. 5,7 ganger:

* Du kan se dette klippet hvor GGG og noen pulende hester holder på med noe greier hele 42(!!!) ganger:

* Du kan høre på Slayers «Reign in Blood» og gå en tre minutters tid på overtid, men det har du kanskje tid til. Kan kombineres med noe annet så du får brukt tiden litt ekstra godt. Noe sigging, kanskje?

* Hva med å se denne 26-minutters «dance walk»-fitnessvideoen?

* Eller, tja, hva med en classic RONK? Ifølge Yahoo! Answers New Zealand-versjonen går det an å få unna på under et minutt! Det er faen meg SEKSOGTJUE ronk, kompis! Sikkert verdensrekord!

* Du kan være klinisk dævv i 26 minutter og overleve til å snakke om det etterpå og det er sikkert en ganske grei intro til hvor vi er på vei hen her…

Oooooooooog, det siste tipset til hva du kan bruke 26 minutter på mens du venter på det nye Gaute Grøtta Grav-albumet…

* Send en epost til Gaute Grøtta Grav og si at du gleder deg noe jævelig til å få tak i det nye albumet hans! ;-D

The post 11 ting å gjøre mens du venter på Gaute Grøtta Grav-albumet appeared first on NATT&DAG.

Om du ikke har bodd i en hule denne uken har du sikkert fått med deg Paper Magazines nye forsider. Magasinet blir denne måneden preget av bilder av en nedoljet Kim Kardashian i forskjellige positurer. Kardashian, som er aktuell med en hard cover bok fylt av selfies til våren stiller opp splitter naken med coverteksten Break the internet.

Via: Paper Mag

Internett forsvant dog ikke, og selv om bildene sikkert vil gå viral i samme tråd som Anaconda-videoen til Nicki Minaj og andre bidrag til året som har stått i bakendens tegn, er ikke bildene spesielt sexy, dette er camp.

Via: Paper Mag

Susan Sontag definerte camp som artifice, frivolity, naive middle-class pretentiousness, and ‘shocking’ excess i essayet Notes on camp i essaysamlingen Against Interpretation (1966). Ganske spot on definisjon av hele Kardashians…ouevre. Hadde Sontag vært i live for å se disse bildene hadde hun nok hatt noe å skrive om, altså.

Men vent, har jeg ikke sett disse bildene før? Har jeg ikke sett en dame balansere et champagneglass på rumpa før? Når jeg faktisk leste saken i Paper, viser det seg faktisk at bildet er en pastiche av den franske fotografen Jean-Paul Goude, skutt av Goude selv:

Carolina, painted photograph, 1976. Via: jeanpaulgoude.com

Goude har vært en av de viktigste personene innen denne typen fotografi helt siden 60-tallet. Så og si hele 70-tallet var han Art Director for Esquire. Han gjorde en rekke av albumcoverene til Grace Jones, hvor han pionerte bruk av bildemanipulasjon lenge  før Photoshop gjorde denne typen bilder allemannseie. Sjekk ut dette bildet han gjorde i 1979 som ble coveret for Jones’ album Island Life i 1985:

Grace revised and updated. painted photo, 1978. Via: jeanpaulgoude.com

Så, hvorfor slummer franskmannen i de lavere sjikter av populærkulturen?

Fordi Kim Kardashian er vår generasjons Grace Jones. Som kvinne er hun motpolen: Der Jones er et sterkt, udødelig feministisk ikon, er Kardashian et produkt av en samtid som glorifiserer ingenting. Ikke på Seinfeld-måten, men på 2014-måten. Den sjelløse selfie-måten. Altså er de like: Grace Jones og Kim Kardashian er begge hyperprodukter av sine samtider.

Goude ble, og blir fortsatt, kritisert for måten han fotograferer Afro-Amerikanske. Dette nevner jeg fordi selv om dette kan diskuteres, har Goude utelukkende vært en feminist i mine øyne. Kvinnene hans, og spesielt Jones har vært sterke og selvstendige. I tillegg har de kommersielle og redaksjonelle bildene hans i femti år pushet grensene for hvordan vi ser på bilder, helt på høyden med vår tids største bildeskapere. Så, hva skjer nå? Er det dette feminismen ser ut som igjennom øynene til en 74 år gammel fotograf i 2014? Er det dette som er å pushe grensene visuelt idag? Fy faen.

Så, dropp turen innom Narvesen for å kjøpe Paper Magazine denne måneden og ta heller en titt på Goudes magiske fortid:

Blue-black in black on brown, 1981. Via: jeanpaulgoude.com

Jeune fille en fleurs. For Cacharel Mexico, 1996. Via: jeanpaulgoude.com

The Grace Jones Automation for Citroën, 1986. Via: jeanpaulgoude.com

Naomie Campell. Harper’s Bazaar, 2009. Via: jeanpaulgoude.com

Grace and her imaginary twin. Painted photograph, 1979. Via: jeanpaulgoude.com

Via: jeanpaulgoude.com

Grace multiplied, 1982. Via: jeanpaulgoude.com

Grace, portrait. Painted photograph and adhesive tape, 1982. Via: jeanpaulgoude.com

Libertango, costume, 1981. Via: jeanpaulgoude.com

Constructivist maternity dress, 1979. Via: jeanpaulgoude.com

Car Women for Citroën, cut-up transperency, 1986. Via: jeanpaulgoude.com

Reclining nude, luminous object, 1970. Via: jeanpaulgoude.com

The post Innovatøren bak Kim Kardashians bakende appeared first on NATT&DAG.

På sin Stargate-produserte gjennombruddshit fra 2006 sang Shaffer «Ne-Yo» Smith at han var «So Sick of Love Songs». Denne uken skriver The Mirror om en britisk alenemor som har blitt «so sick of Ne-Yo songs» – bokstavelig talt. 26 år gamle Zoe Fennessy får nemlig epileptisk anfall hver gang hun hører Ne-Yos stemme, og må bruke headphones når hun er ute og shopper, sånn i tilfelle en av R&B-stjernens låter skulle dukke opp på anlegget i butikken. 

- Det er det samme overalt; Når jeg går inn i en butikk har jeg på meg hodetelefoner bare for å forsikre meg om at jeg ikke hører noe Ne-Yo. Hvis jeg handler på supermarkedet og de setter på en av sangene hans, må jeg skynde meg å sette på min egen musikk. 

Zoe har blitt diagnostisert med musicogenic seizures som trigges av Ne-Yos stemme. Det første anfallet kom etter Pitbull-samarbeidet «Give Me Everything» i 2011.

(Fortsetter under videoen til syndebukken.)

- Det tok meg en god stund før jeg skjønte at anfallene hadde en sammenheng med stemmen hans, og det var først da jeg hørte («Give Me Everything») for 15. gang at jeg skjønte tegninga. Legen min sa bare at det hele var absurd, og han hadde aldri hørt om noen lignende tilfeller før. Men, absurd som det måtte høres ut så sleit jeg på ekte og låta ble spilt overalt hvor jeg gikk på den tiden. 

Tidligere i sommer gjennomgikk Zoe en operasjon hvor legene fjernet deler av hjernen hennes hvor de mistenker at anfallene oppstår. Inngrepet har redusert symptomene, men alenemammaen er på ingen måte helt friskmeldt ennå.

- Folk synes sikkert dette er morsomt, og jeg er ikke helt fremmed for å le av det selv. Men (Ne-Yo) har ødelagt hverdagen min fullstendig. Hvis han noen gang slipper et julealbum kommer livet til å bli et sant mareritt. 

Les hele saken via FACT her. 

The post - Sangene til Ne-Yo gir meg epileptiske anfall appeared first on NATT&DAG.

Du vet du er en myteomspunnet råtass når du ikke har vært aktuell med ny musikk på over to år, og allikevel får 1500 entusiastiske musikkbloggomtaler dagen etter at fjeset ditt dukker opp på Instagram. Den fløyelsmyke R&B-sangeren Miguel postet i går et bilde av seg selv i studio med SELVESTE Jai Paul, sistnevnte for mange mest / kun kjent for følgende fire ting:

1. Den formidable singelen «BTSTU» fra 2010

2. Den godt over gjennomsnittet vellydende «Jasmine» fra 2012

3. Det etterlengtede debutalbumet som aldri kommer

4. ?

Uansett, folk ser ikke ut til å miste interessen for den temmelig hemmelige studioflinkisen, på tross av at han altså har sluppet kun to «singler» på fire år (de uferdige demoene som lekket på nett i fjor gjelder ikke, vel?). Debutalbumet skulle gis ut på XL Recordings i 2011, men så langt har lite til ingenting nytt dukket opp der i gården.

Om Jai Paul en mystisk perfeksjonist eller en umotivert latsabb vites ikke, men JPs tålmodige fanskare fikk hvertfall litervis av vann på ventemølla da «Adorn»-stjernen Miguel postet bildet under på sin Instagram i går:

Og VIPS! Er det som om det er 2011 igjen; Jai Paul er best! Ekte legende. Bedre enn D’Angelo og Prince tilsammen! Hva gjør han i studio med Miguel, ‘a? «Jasmine» er ikke like bra som «BTSTU» assa. Er skiva endelig ute snart? Osv.

Spoiler-alert: Mannen til venstre på bildet er A. K. Paul, Jai Pauls beatmekkende bror som også har kjørt seg opp med en rekke fine produksjoner den siste tiden – ikke umulig blant annet for Miguel. Men, Jai ja – lov å håpe.

Jai Pauls foreløpig utitulerte debutalbum skal etter planen gis ut på XL Recordings i 2011 2012 2013 2014 ?.

The post Jai Paul dukker opp på Miguels Instagram, internett gråter av glede appeared first on NATT&DAG.

Ukas vaktbikkje: Jonas Gahr Støre har nye briller og de er kooomisk like Harry Potter sine! VG snurrer i gang og er ufattelig på ballen når de tvinger partilederen til å lese forbrukertester om biff mens de stirrer Ape-nørden langt inn i colabunnøynene og stiller spørsmålet alle lurer på: “Er du norges Harry Potter?” Mindre spørsmål om at Norge vedtar å krige i Irak og mer lolle sammenligninger takk, VG. Herlig!

(faksimile: VG.no)

Men vent litt, hva er den rabiate skarringen vi hører? Er det et relevant politisk angrep fra meningsmotstander Erna Solberg?

(faksimile: DB.no)

JAAAAAAAAAA!!! (Øygard-mengde A’er). Angrip Jonas for å være unorsk mens du smiler moderlig fra privatflyet ditt halvveis gjemt bak livvakten din, Erna! Gjør det myyyyye. Meeeeer.

Ukas forklaring: Vet du all den taggingen du tror du ikke liker? Vel, tenk deg om en gang til og se om du kanskje ikke liker den. Fortsatt ikke? Hva hvis en forfatter med Caps og Blazer sier at det egentlig er litt sånn høykultur, LITT annet perspektiv kanskje. Mmmm, det er så deilig når dere setter ting i kontekst, Aftenposten. Her er et utdrag fra boka:

«DU! Oslo-hipsteren som ikke vil defineres som det eller anna. Du

som på mandag skal tjomse deg til Blindern/barnehagen/baren/

BLÆ, presser deg mentalt ut av rammemadrassen. Søndag. Det

ruskeregner mot ruta og du glaner på Oslo mens du glaner inn

i deg sjøl og kommer på at du i går kveld blei avvist betonghardt av

det motsatte kjønn på Revolver og Mono midt i svarte natta. Fordi

du ikke var deg sjøl nok, eller snarere fordi du ikke lot livet fange

deg. For et liv! Trala-la-la: på med steikepanna, P2, kaffikverna,

egg og rugbrød samt restene fra gårsdagens middag. Råkostsalat

med gresk yoghurt tygges liksombeherska og balanseres pørf med

den daue bunnen til Tommys Cola. Dø! Og dø leser Morrabladet

mens regnet presser seg i blodige skjold mot ruta: Dø-DØDØ!!

Men ikke i dag. I dag skal du være flink og ha det gøy på loppis.»

Ukas utedo: Helgeland kommune bruker 60.000 på å fly en arkitektdesignet utedo til midten av av nasjonalpark. Nasjonalparkforvalter Torhild Lamo hadde følgende kommentar: “Kanskje blir det slik at noen kommer til Stavassdalen også for å se på utedoen, og ikke bare for å se på den vakre naturen.”. Håper det ass. Natur er blæh og do er gøy. Turistene burde i alle fall bli tiltrukket av det helt særegne ved å se på dyre doer som blir flydd inn.

(faksimile: nrk.no)

Ukas antennepoliti: Knut Erik Aass fra Nordstrand har brukt 190 000 kroner og 14 år av livet sitt på å nekte å fjerne en parabolantenne fra terrassen som borettslagsreglene nekter ham å ha der. Herlig prinsippfast! Nå er han nok en gang dømt – denne gang i Oslo tingrett – til å fjerne den. Og Knut Erik, som FREMDELES ikke har noen som helst planer om å fjerne kilden til de klareste bilder, er ikke redd for å snakke rett fra levra:

– Det føles unektelig litt som å bo i Nord-Korea, sier han. Vi er unektelig enige! Men hva skal man gjøre? Borettslagets Gestapo-avdeling uttaler følgende:

– Oppgaven vår er å påse at vedtekter og regler i sameiet blir etterfulgt av alle. Men det er ikke slik at vi løper rundt som et antennepoliti.

Ehhm, er ikke det selve definisjonen på antennepoliti?

Ukas sandwich: 2014 går mot slutten, og Norges mest sexy menn må kåres. I år synes magasinet Elle at Thorbjørn Harr var den aller mest sexy, og at Nico & Vinz var nest mest sexy. Tenk det – Nico & Vinz er NØYAKTIG like sexy! Uadskillelig digge! Ække lett å se forskjell på dissa herne utlendingene, vettu! Samme ulla, si! Am I RIGHT, Elle?!

Ukas følelsesladde: En politimann tok et mye delt oppgjør med det han mener er en følelsesladet debatt om bevæpning av politiet, i en ekstremt følelsesladet kronikk om bevæpning av politiet. Skjønt, kronikk, Kværner valgte den tidsriktige kronikkformen «én setning per avsnitt» og fokuserte mer på følelsesladde anekdoter enn argumenter.

«Stort sett resten av verden klarer greit å leve med dette verktøyet, men ikke vi, vi er spesielle” skriver Kværner. Joda, det kan jo skje, men i “spesielle” land som Norge, England og Wales drepte politiet i 2013 ingen av sine til sammen ca 60 millioner innbyggere. Sverige «klarer seg greit med verktøyet», der drepte politiet fire av sine ni millioner. Dessuten kommer dere bare til å glemme det på taket hele tiden!

Ukas fryktløse: Har du noen gang følt at Norge er for lite glamorøst for deg? Klart du har, din gærning! Kom igjen a, når du subber rundt i sørpa eller står som sild i tønne på proppfulle trikker er det en LITEN stemme i hodet som sier: Jeg skulle bare tatt mine lilla slangeskinnstøvletter og hoppet på første fly til Rivieraen for å virkeligliggjøre drømmene mine. Men så blir det med tanken. Heldigvis finnes det noen blant oss som er blottet for frykt. Denne uken kjørte Nettavisen et intervju med en “fryktløse blogger” som flytter “til Monaco for å virkeliggjøre drømmene sine”.

Emilies budskap er mildt sagt en vekker for oss “bønda i fra nord”, her vi sitter på bjerget, og forsøker å balansere nisseluebremen på de unappede unibrowsa våre mens vi pønsker ut stadig nye forskrifter om håndhevelsen av Janteloven. Norge, glamorøst? Lmao…

Nå skal hun studere Juss i Monaco. Planen er å finansiere utdannelsen ved å blogge om tilværelsen blant forettningsmenn og russiske luksusprostituerte –  som hun ble kjent med da hun “drakk champagne til frokost på ett av luksushotellene i Monaco” og “felte jeg en tåre bak Prada-brillene” mens fordommene forsvant. Monaco er hennes “grunn til å leve”, og det blir neppe snakk om noen retur med det første. Familien har fått klar bedskjed om at de får tar flyet til Nice i julen, for fra nå skal høytiden “feires blant palmer og luksus”. Faktisk ser hun ingen grunn til å forlate Rivieraen overhodet noen sinne.

– Det er her jeg kan være meg selv, og det er her jeg klarer å leve. Jeg har gitt klar beskjed om at min aske skal spres nettopp her, sier hun til Nettavisen.

Og med det ønsker vi deg, kjære leser, en fortsatt unorsk søndag.

The post Søndag Summarum: Fryktløse bloggere og flyvende utedoer appeared first on NATT&DAG.

Vår favorittideolog i Fremskrittspartiet, bror Christian Tybring-Gjedde, slipper i disse dager en fet bok hvor han tar et kraftig oppgjør med partiet, og sammenligner Norge med Titanic som støter på et isfjell av vrang, vond og kjip innvandring. Sprekt opplegg!

Men hør, CTG snakker ikke KUN om isfjell og partifeller, han leverer også et freskt innblikk i hvordan det er å være Fremskrittspartiets gøyeste fyr og løseste kanon. Slettes ingen spak prestasjon i et crew som huser f.eks Kent Andersen og Per Sandberg, ass! Vi fikk et møllspist eksemplar av boka levert av en vis og grei kråke vi kjenner og kan by på noen supereksklusive utdrag direkte fra dypt, dypt inni knolten til Tybring-Gjedde.

Snurr fisk:

Mandag, usikker dato:

Det er mandag igjen, tror jeg. Sjekket kalenderen og det sto «mandag» opptil flere steder. Regner følgelig med det er mandag. Klokka ringte ikke i dag heller, tror det er fordi jeg tok ut batteriene av hensyn til overvåkningsteknologien Marie Simonsen har installert i dem. Våknet omsider av at en kråke sto og skreik utenfor soveromsvinduet. Er Marie Simonsen shapeshifter? Er denne kråka egentlig en kråke? En kråke som vekker en gjedde, er det en metafor for noe?

Kråka dukket opp på trappa i dag. Vi slo av en prat om signalene i dagens aviser. Kråka hadde hengt litt utenfor kontorvinduet til Marie Simonsen og sett henne utføre diverse hekseritualer med kyllingbein og ulveblod

Tirsdag, tidlig 2013 tror jeg:

Har sluttet å spise mariekjeks av hensyn til Marie Simonsen. Herregud, at jeg ikke tenkte på dette for lenge siden. Som de alltid sier: skal du virkelig skjule noe, putt det midt i det åpne. Det har de faen meg klart denne gangen. Jeg ser mariekjeksen i butikken hver eneste dag. Blir mer og mer overbevist om at mariekjeksen ser tilbake på meg. Plain mariekjeks, mariekjeks med sjokoladetrekk på baksiden… Herregud, hva er DET en metafor for? Må ringe opplysningen for å finne ut av om det finnes andre kjekstyper.

Tror det er høsten 2012:

Ser på en film om en fredelig nasjon full av høyreiste stolte folk som dundrer inn i et fjell av sortmuskede innvandrere, og ut av skroget flyter det oljepenger og samhold. Tenker på burger. Skal jeg noensinne få spise burger igjen? Må høre med kona om det er burgerkveld snart. Har ikke sett på kalenderen på lenge. Må forresten ringe kråka. Lenge siden sist nå. Orkesteret driver og spiller mens nasjonen synker og alle oljepenga bare flyter ut i sjøen. Må ta noen notater på dette, så jeg tar dette notatet.

Rundt juletider, 2012:

Har sjekket posten seks ganger i dag. Første gangen fant jeg noen regninger. De resterende turene har vært bomturer.

Julaften 2012:

Herregud, hva er greia med å pakke inn masse greier i julepapir og stikke dem under et digert tre man drar inn i huset? Tenker ikke folk på overvåkningspotensialet i slike ting

vettu hør litt nå

hva

hva er den ly

den lyden jeg hø

den lyden jeg hører det er en tikeknde lyd

en tikkened
en tikkende lyd, jeg hører en tikkende lyd og den kommer fra inni disse julekulene

julekuler hva er det en metafor for tro
kryper ikke julekulene lenger og lenger opp i treet på vei opp for å stjele plassen til stjerna
jo
jo det ser slik ut akkurat nå ass

Sommeren 2011, en dag med sol ute, sol på himmelen:

Kråka dukket opp på trappa i dag. Vi slo av en prat om signalene i dagens aviser. Kråka hadde hengt litt utenfor kontorvinduet til Marie Simonsen og sett henne utføre diverse hekseritualer med kyllingbein og ulveblod til lyden av Led Zeppelin baklengs, akkurat som jeg forventet. Sjekket de hemmelige beskjedene i TV-guiden og fant noen referanser til Titanic. Spurte kråka og hun kunne melde at Norge er Titanic og resten av verden er is, og Disnelyand er utenfor rekkevidde og noe om døden, helt spesifikt «noe om døden». Kråka satt på skulderen min i seks timer og hvisket «Noe om døden… Noe om døden…»

August 2010:

Leser på Wikipedia at i Amerika fins det et land som er basert på Walt Disney-figurer, hvor politimester Fiks er ekte og Mikke Mus er borgermester og alle er venner og glade bortsett fra at b-gjengen dukker opp og lager kvalm i blant. Tilfeldig at det fins en b-gjeng også her i Norge? Lite trolig. Og er ikke borgermesteren her i Oslo også en mus? Alt dette henger sammen. Ringte med noteringsoverføring til Kent Andersen og snakket litt om dette, og om flerkultur og bærekraft. En av dem er dårlig, men husker ikke hvilken i farta.

Det var alt for denne gang, follkents… Stay tuned i bokhandelen for å plukke opp ditt eget eks av «Mens orkesteret fortsetter å spille»!

The post Eksklusivt: Utdrag fra Christian Tybring-Gjeddes Titanic-bok appeared first on NATT&DAG.

Akk, ass! Enda en mandag! Dæven steike så mange det er av dem! Rundt femti stykker i året har det blitt oss fortalt! Det er ganske mye, nesten hundre omtrent! Heldigvis har ukestarten også enkelte positive trekk: man kan begynne på nye ting, utvikle nye triks, bytte ut dårlige vaner med fete nye vaner…

Ta tipset fra vår favorittfyr i hele universet, Segwayideologen Bård Hoksrud fra Fremskrittspartiet. En ny uke begynner nå, ta fart inn:

Vi tok en knall liten ringerunde til de gøyaleste kattedyrene vi kjenner for å hale ut noen snedige tips til hvordan VIRKELIG tyne moroa ut av uke 47. De sa mye bra! Nummer sju er helt vill! Følg med ‘a!

Snurr katt:

Laura (9), grafisk designer og potetskreller

Uke 47, sieru? Det er jo den feeeeeeeeteste uka i hele kalenderen! Pleier å treffe sånn ca. midt i november, eller hva? Shit, ass. I fjor brukte jeg hele uke 46 på å ligge og vake i en balje med stjært champagne for å lade opp. Ringte en kompis, Rolfer’n fra Ammerud. Du kjenner vel ham? Han med gipsen? Shit, ass! Han slang seg på sparkesykker’n og druste på nerrover bakker og oppover hills og kom innom med en PALL med Ritz crackers. Har aldri vært så salt i kjeften verken før eller siden, men heldigvis hadde vi metervis med champis å tylle i oss. Mot slutten av uka var vi så finstemte at vi bare ble liggende hele uke 47 og så på en gammal Seinfeld-episode slått på pause akkurat idet Kramer sklir inn døra i leiligeten til’n Jerry, hehe. Faen ass, han Kramer er litt av en fyr.

Jimmy (2,5), energidrikkpromotør

Hehe, du vet jeg jobber som energidrikkpromotør… Så om du spør meg hva du skal gjøre i uke 47 ligger det vel mildt sagt stappa inn mellom hvert eneste kort i stokken at du burde DREKKE ENERGIBRUS! Tenk på all moroa du kan ha med en dødelig dose koffein snurrende rundt i blodomløpet! Du kan styre med feeeeeet parkour! Du kan danse hele natta! Mikse drøye drinker all night and party every day! Sykle fort i oppoverbakke og ENDA FORTERE i nedoverbakke! Ta taxi! Ta MAXItaxi! Ring en venn! Snakk om energibrus!

Trude (7), salsainstruktør og partner

Ja du tenker vel at siden jeg er salsainstruktør og partner så skal jeg foreslå at du danser salsa og, eh, inngår partnerskap? Der tar du mektig feil, ass! Harru tatt deg en knall liten tur i marka i det siste? Hvis ikke: det er mitt tips. Pass på å ikke trimme klørne i forkant bare, da kan det bli litt vel kjipt å manøvrere utti der. Hvis du er katt, altså. Om du er menneske… Tja, da syns jeg egentlig du kan bli hjemme. Hold marka folkefri, spørru meg! Og bikkjefri, ikke minst! Ta de derre hersens bikkjene deres og stapp dem i SUV-traileren og kjør en tur på fjellet og besøk en trivelig pizzeria ellerno. Ja, det er mitt tips.

Rudolf (3,5), samler

Jeg har begynt å samle på kniv i det siste. Det er bra greier! Begynte med en smørkniv jeg fant i en hylle nede ved kaien, og så ballet det på seg som dem sier! Skaffet dolk, fikk tak i et fett sett biffkniver… Sjekket opp i noen annonser på finn.no og sikret meg noen mildt sagt stilige sverd også, men sverd er jo ikke kniv, akkurat… Har finni en leverandør på den kinesiske eBay-varianten taobao.com, fyren designer kniver på sparket om du payer opp fort nok. Fikk slipt sammen noen digre scimitarer og knøttsmå lommekniver støpt inn i et helt drøyt nice laminert bikkjekadaver som et slags «conversation piece», har det stilt ut midt på stuegulvet hjemme i kattekollektivet. Det fremprovoserer MILDT SAGT mye bra conversations, ass! Så joda, tipset mitt er å samle på kniv denne uka.

Jim (2), ulv i kattekostyme

Du er ute og snakker med katter, sier du? Hehe… Hvor finner du slike? Vet du om noen steder hvor kattene henger i små klubber, kanskje? Jeg er en sosial fyr, serru… Liker å henge med andre katter… Ingenting suspekt… Spille kort, drekke kattebrus, se på katte-Luksusfellen på katte-TV3, slike ting… Sykle på tandem-kattesykkel og skrive leserbrev til KATT&DAG og drikke kattekaffe borte på kattekiosken… Jeg er en helt vanlig katt, med et mer eller mindre vanlig katteliv.

Muly (4,5), sjef og imperator

Yo, hør ‘a! Jeg har fått meg konstorstol. Det er HELT VILT. Greia har hjul, haugevis av hjul. Følg med nå, så skal jeg forklare greia. Du slenger deg i stolen og sitter skikkelig stille, også får du en kompis – gjerne en litt stor en, f.eks en gaupe eller en snill hund om du kjenner en (de fins visstnok, har dog ikke sett dem sjøl lol), til å puffe stolen drithardt avgårde. Så ruller du fritt nerrover korridoren, hahaha! Der er heeeeeeeelt nydelig! Har holdt på med dette siden vi fikk stoler med hjul i juni. Produktiviteten har gått ned ganske drastisk men moroa er jo helt off the charts. Måtte kjøpe nye charts for å kartlegge og protokollføre! Har ikke fått pakket dem ut ennå da, siden vi bare driver og ruller på stol her om dagen. Jaja. Får ta det til uka! Legg inn en breial smiley her, ‘a! ;-D

Trude G. (12), pensjonist og spekulant

Ja du lurer vel på hva man kan gjøre på en kjekk uke midt i november, ditt nysgjerrige esel av en lassis! Du fører vel statistikk over hva folk svarer og bruer post-it-lapper og notepapir og greier, tenker jeg! Ja, det skal du fååååååååå meg til å tro! Vettu hva jeg gjør i uke 47, din slask? Jeg ringer tilfeldige nummer i telefonKATTalogen og bare mjauer i timesvis inn i røret! Det er vel slike ting du tror vi katter styrer med 24/7, eller hva? Vettu, her hin dagen fikk jeg en faks fra en gammel kompis neppå Sørlandet… Roger’n, du kjenner ham? Han med trynet? Jaja, uansett! Han kunne forutse at du skulle stoppe meg her i krysset Oslogate/Schweigaards gate og stille meg masse fjollete spørsmål om uka, og han tipset at jeg skulle si FUCK OFF. Så vi snakkas!

The post Kattas parlament: Bankers tips for tidenes uke 47 appeared first on NATT&DAG.

Er du en av dem som think you can dance? Eller driver du med sånn urnorsk konsertklapping på slag 1 og 3 istedenfor 2 og 4? Sjansene er da tilstede for at du lider av «beat-deafness». Det er McGill University og University of Montreal som har coinet denne usexy diagnosen, etter å ha undersøkt 34 frivillige, hvorav to av deltagerne sleit noe grasalt med å holde takten.

- Beat-døvhet vil si at man har problemer med å klappe, knipse eller nikke til et enkelt (rytmisk) mønster. Beat-døve mennesker sliter ekstra med å følge med på takten når lyden eller tempoet forandrer seg.

I lab’en ble de 34 frivillige først bedt om å klappe i takt med hverandre uten musikk, for så å skulle klappe i takt med en metronom som gradvis skiftet tempo. Det første gikk greit, forsøk #2 not so much.

- De beat-døve klarte fint å holde takten når de klappet uten lyd, på lik linje med de andre i kontrollgruppen. Men, da de ble bedt om å bevege seg i takt med beaten så vi et klart skille… Enkelte steder bommet de grovt. Dette indikerer klare feil i den biologiske rytmen hos de involverte.

Så langt har kun en håndfull mennesker fått diagnosen «beat-deafness», så strengt tatt har du neppe noen unnskyldning for å ikke Move Like Jagger på Jaeger i kveld. (Mandagsklubben, vøtt.)

Mer via The Sydney Morning Herald her.

The post Hvor bra danser du på en skala fra én til Omer Bhat-ti? appeared first on NATT&DAG.

«Age Ain’t Nothing But a Number» sang 14 år gamle Aaliyah på tittelkuttet fra debutalbumet sitt i 1994, de udødelige refrengstrofene ført i pennen av ingen ringere enn åryre R. Kelly. Spol 13 år fram i tid, og Jay Z proklamerte håpefullt at «30 is the New 20!» på singelen «30 Something» fra Kingdom Come. I dag: Den italienske produsentlegenden Giorgio Moroder ser den og den og høyner med å døpe sin nye singel «74 Is The New 24».

Hør comebacket fra Donna Summer-bestisten via Spotify her:

(Fortsetter under.)

Italo-sjefen bak tidløse discoperler som «I Feel Love» og «Love To Love You Baby» er altså straks klar med sitt første soloalbum på over 30 år. Dette kan da MULIG bli bra… eller? De gamle er som kjent fortsatt eldst, men EDM-pionéren Giorgio virker alt annet enn avdanket og kisteklar i sitt entusiastiske presseskriv for det kommende albumet:

- Dance music bryr seg ikke om hvor du bor, hvem vennene dine er eller hvor mye penger du tjener. Den bryr seg heller ikke om du er 74 eller 24, for 74 er det nye 24!

(Jøsses?)

Albumet skal etter planen ut tidlig på nyåret, og gjestes av blant andre Charlie XCX, Mikky Ekko, Sia, Britney Spears, Kylie Minogue, Foxes og Matthew Koma.

The post - 74 er det nye 24! appeared first on NATT&DAG.

OPPFØLGJAREN TIL BAYONETTA handlar om heidenske skikkar som hekseri og trolldom, og gjeng føre seg i eit ekstremt postmoderne univers av ljos og mørkre, der oppfatninga er røynda. Bayonetta 2 er den til no beste grunnen til å kjøpe Wii U, for det kjem ut eksklusivt til denne fredsæle konsollen med rørslesensorar og tafseskjerm på kontrollblokka. Amen! Men, det er heller lite bornevenleg, så ein lyt leggje til at det er den beste grunnen til å eige ein Wii U ved sidan av Super Mario 3D World. Lat dei små borna kome til Mario, som Jesus sa.

Ja, for sjølv om Mario er ein valdsmann (kven er vel ikkje det), og interessert i enteogeniske substansar (kven er vel ikkje det), er han høveleg barnevenleg. Det er Jesus òg, men i det splitter nye spelet Fist Of Jesus – The Bloody Gospel of Judas, må Jesus og Judas kjempe med nebb og klør og fisk for å nedkjempe ein horde zombiar Jesus ved eit uhell har vekkja til livet. Sanneleg! Det seier eg dykk, no kan du og dine vener spele som både Judas og Jesus om ein annan i ein himmelsk valdsorgie av bibelske proporsjonar i praktfull 2D-grafikk. Cowboyzombiar finst her òg, og musikken minner om himmelsk fred i sann spaghetti-western-stil.

Lat dei små borna komme til Mario, som Jesus sa

Eit kjærkome tillegg til rekkja av spel med Jesus i hovudrollen, slik som Run Jesus Run, eit evangelium på 10 sekund. Her kan Jesus ligge sveipt i krubberom, forsake djevelen, gå på vatnet, you name it – alt i løpet av 10 sek! I Fist of Jesus kan han banke zombiar med hender, fisk og stokk. I Super Smash Bros. for Nintendo 3DS kan ein banke Super Mario med nevene til Luigi, Zelda, Link, Mega Man, Sonic, Samus … Det handlar nemleg om å klaske kjende karakterar frå Nintendo-relaterte spel til himmels med kjende karakterar frå Nintendo-relaterte spel. Smash Bros kan alltid anbefalast, no altså i stereoskopisk illusjon av romlegdom. Evig herredom!

NÅR DET GJELD BAYONETTA, så er det ikkje berre utøving av ultravald som gjer ho lite barnevenleg – det er òg eit problem at ho er ei digital framstilling av ein kvinneskikkelse som «veit» å spele på sine kjønnslege atributtar. Nokre vil skrike «objektifisering!», andre vil hyle «myndiggjerande!», medan mange vil bli sitjande og sikle på frennulum – meir enn nok til å få det attrådde objektet brent på bålet for hekseri, med mål om å redde den fortapte heksesjela frå evig pine og fortaping. I Bayonetta 2 lyt heltinna redde ein fortapt heksekollegasjel frå helvetet, der ho har hamna av di det visst er der heksar hamnar viss dei døyr. Men dette er eit univers av ljos og mørkre, der oppfatning er røynda, nett som universet der vi bur, orientert som det menneskelege sanseapparatet er etter kontrastar, orientert som det menneskelege moralske apparat er etter «ljos» og «mørkre» – «we create reality wherever we go by living our fantasies,» som Jerry Rubin sa – og magi er jo som kjend «the science and art of causing change to occur in conformity with will.» – litt slik spelaren skapar ein vill koreografi av hud, hår, blod og statuar på skjermen med sine trykk og gnukk på kontrollaren, kan hende. Bla bla bla.

TA IKKJE FEIL: I Bayonetta 2 får ein reise til himmelske strøk òg, men dersom ein vil ha meir helvetesyngel å stri med, så er det skrekk-overlevingsspelet The Evil Within som tel. Det skulle kunne meistre å surne til nakkemuskulaturen hos den mest avbalanserte spelentusiast. Adrelinet kjem av konstante gufs, og frustrasjonen ved å bli drept gong etter gong får adrenalinet til å pumpe heftig gjennom blodårene. Hurra! Og ein kan gøyme seg i skap. Og ein kan gøyme seg i skap i Alien: Isolation, der ein blir jakta på av ein god, gamaldags Alien i gode, gamaldagse, retro-futuristiske Alien-aktige omgjevnader. Grøss og gru og huttemegtu. To grusomme gufsespel på same tid! Frelsa er no æveleg!

3 AKTUALITETAR

1. The Vanishing of Ethan Carter
(PC)
Finn forsvunne Ethan Carter i naturskjøne omgjevnader ved hjelp av paranormale blikk inn i det hinsidige. Ute no.

2. The Talos Principle
(PC, Mac, Linux, PS4, Vita)
Croteam kompenserer for den brautande (og bunnsolide) Serious Sam-serien med ein «filosofisk førstepersonspuslar». Kanskje ute no.

 3. Far Cry 4
(PC, PS3, PS4, 360, One)
Døm sjølv om det nyaste innslaget i 2000-talets mest interessante førstepersonskytar er like homo- og xenofobt som fordomsfulle Internettbuarar skulle ha det til. Etter planen ute 18. november.

The post – To grusomme gufsespel! appeared first on NATT&DAG.

Alle kjenner noen som kjenner noen som kom hjem fra backpacking i Asia med det trodde var for eksempel det japanske tegnet for «harmoni» eller «her er korsryggen» tatovert rett over rumpa, for så å finne ut at det eeeegentlig er det kinesiske tegnet for «sprutbæsj» eller «styringsrente». Eller kanskje du en gang har kjøpt deg en knall magetopp med et eksotisk skriftegn fra andre siden av jordkloden ­– uten å egentlig vite hva det betyr.

VEL, visste du at japanerne gjør akkurat det samme med engelske ord?

Japanere elsker klesplagg dekorert med engelske ord og setninger, uten å være særlig opptatt av hva de faktisk betyr. Særlig billigkjeder prioriterer det rent estetiske ved engelske ord fremfor å bruke penger på å ansette noen som kan lese språket.

Disse bildene er tatt av reddit-brukeren k-popstar:

The post Japansk trendalarm: Klær med helt tilfeldige engelske ord appeared first on NATT&DAG.

Les også: De nominerte til Årets Navn – Osloprisen 2013, Bergenprisen 2013, Stavangerprisen 2013 og Trondheimprisen 2013.

2014 går mot slutten og det er nok en gang tid for å kåre de beste fra året som har gått. Årets Navn er NATT&DAGs hederspris for lang og tro tjeneste, og skal gå til en som investerer tid, krefter, vilje og talent i byen sin. En som gjør byen bedre, og ville etterlatt seg et stort, sort hull. En som bygger, brenner og bereder – foran, over, under eller bak scenen. Altfor mange av «de stille heltene» går ubemerket hen, og vi vil at dere skal nominere disse også; de som går stille i døren, men alltid er der.

Lesernes kandidater

De nominerte til Årets Navn 2014 blir plukket ut fra deres forslag. Send inn ditt forslag i kommentarfeltet under eller til redaksjonen@nd.no! 

Les også: Intervju med vinneren av Årets Navn – Osloprisen 2013

Se bildene fra Osloprisen 2013: 

Årets Beste / Osloprisen 2013

127 bilder

Osloprisen 2013 del 2

48 bilder

The post Nominér din kandidat til Årets Navn 2014! appeared first on NATT&DAG.

Vert-legenden Tony Hawk stilte tidligere i år opp som skuespiller i en falsk reklame for flyvende skateboard laget av humornettstedet Funny or die. Selv om det hele åpenbart var kødd, gikk såpass mange fem på at Hawk laget en ny video, hvor han beklaget til alle som følte seg lurt og skuffet.

– Jeg beklager at jeg har lurt noen. Jeg ønsker like mye som dere at hoverboards var ekte, og en dag i fremtiden vil de kanskje være det, sa han den gangen.

Og guess what! Den gangen i fremtiden er NÅ. I går kom enda en video av Tony på hoverboard, og denne gangen er opplegget 100% IRL.

Dessverre beveger den seg bare en mm over bakken og ser egentlig bare dust ut, men men­ – vi har egentlig aldri hatt særlig tro på fremtiden uansett.

The post Endelig! Se Tony Hawk kjøre et vaskeekte hoverboard appeared first on NATT&DAG.

Los Angeles – by night. Sosiopatiske Louis Bloom har verken jobb eller venner. Han tjener til livets brød ved å stjele ting, for så å selge det videre. Et tilfeldig møte med en stringerbasert videojournalist tenner en gnist i ham. Han skaffer seg (ved salg av stjålet sykkel) et videokamera og en politiradio, hvilket legger grunnlag for resten av filmen. Det er en «if it bleeds, it leads»-kultur som regjerer der ute, og Bloom er villig til å gå langt, og lengre enn langt, for å skaffe seg de beste bildene.

Som så mange ganger før, er det mørket som hersker i englebyen, mens lyktestolpene bidrar med sine skyggeleggende lysstråler. «The city shines brightest at night», som taglinen slår fast. En slik Drive-atmosfære er sjelden et dårlig utgangspunkt for en krimthriller, men der Drive briljerte med sitt stilsikre og enormt stemningsskapende soundtrack, er Nightcrawler tidvis på gyngende grunn. Eller, det er vel heller det motsatte av gyngende, for lydsporet, signert ringreven James Newton Howard, er så konvensjonelt at en sitter med følelsen av at dette kunne vært soundtracket til en hvilken som helst film. Bare tidvis berammes handlingen fint av Howards hypnotiske toner, men oftere føles det hele litt malplassert. Det er synd at ikke film og lydspor går mer hånd i hånd.

Det er undervurderte Jake Gyllenhaal som gestalter den sinnsforstyrrede Bloom. Gyllenhaal viste blant annet i Prisoners, en av fjorårets store thrilleroppturer, at han evner å bruke ansiktet, og særlig øynene, i sin utvikling av en karakter. Også her står øynene sentralt. Entusiasmen, iveren og sinnet han uttrykker med sine knallblå øyne, noe det nærmest radmagre ansiktet forsterker, er beundringsverdig. Det klovneaktige smilet til Bloom bringer tankene til Norman Bates. Ved første øyekast virker det harmløst, men ved nærmere bekjentskap er det langt ifra uskyldig. Videre bidrar Rene Russo og Riz Ahmed med gode rolleprestasjoner, som henholdsvis fryktløs nyhetsredaktør og nervøs «kollega».

Dan Gilroy, som blant annet førte manuset til The Bourne Legacy i pennen, regidebuterer med Nightcrawler – en meget respektabel debut. Gilroy står også for manuset til Nightcrawler, som preges av hurtig og fintflytende dialog. Blooms snedige replikker kommer på løpende bånd, og underbygger hans sære karakter. Som da han så treffende forteller sin eneste kollega (les: undersått), og tilsynelatende eneste venn, at «a friends is a gift you give yourself». Eller da han avslutningsvis beroliger sine medarbeidere med utsagnet «I’ll never ask you to do something that I wouldn’t do myself». Når vi da vet hva han er kapabel til å gjøre, er ikke det en spesielt beroligende beskjed.

Nightcrawler kan på enkelte områder betraktes som vår tids Taxi Driver. I likhet med Travis Bickle, er Lou Bloom en antihelt og et ekstremt produkt av sin tid. Stemning og kameraføring har også klare likheter, spesielt bilkjøringsscenen sender tankene til Scorseses mannsaldergamle klassiker. Filmen inneholder også en leken allusjon til den legendariske avslutningsscenen i The Usual Suspects.

Takket være politiradioen, er Bloom kjapt på plass på en hvilken som helst crime scene. Han er heller ikke fremmed for å iscenesette litt på åstedet: dra et lik nærmere en påkjørt bil, flytte et familiefoto nærmere kulehullene på et kjøleskap. På satirisk vis speiler Gilroy vår tids journalistikk, med dens jakt etter flest seere og mest fortjeneste. Samtidig materialiserer Bloom på mange måter den amerikanske drømmen, med sitt massive ambisjonsnivå. Det males naturligvis med bred pensel, men den subtile satiren tilføyer filmen en fin dimensjon.

Nightcrawler er en god amerikansk noir, og en av høstens oppturer. Det er nok ingen klar Oscar-kandidat, men Gyllenhaals prestasjon er helt klart for en dark horse å regne.

Elias Bakken Johansen

Nightcrawler er foreløpig ikke planlagt oppsatt på norske kinoer.

The post Nightcrawler på det store lerretet, takk! Pronto! appeared first on NATT&DAG.