Quantcast
Channel: NATT&DAG
Viewing all 4879 articles
Browse latest View live

Big Dipper-festival denne helgen: Tusmørke, Hilma Nikolaisen og The Switch!

$
0
0

Hver uke high fiver vi noen som fortjener det – og spør om det du ikke visste du lurte på.

Hvem: Platebutikken Big Dipper

Hvorfor? Arrangerer for første gang i historien utefestival

Det lå i kortene, Big Dippers praktfulle uteområde måtte en eller annen gang brukes til noe mer enn kaffe og jordbær. På lørdag inviterer de til utefestival med Tusmørke, Hilma Nikolaisen og The Switch!

Tusmørke spiller angivelig en «barnekonsert». Hvor overstimulert på kulturinntrykk må man være som kid for å digge avant garde-prog?
– Tusmørke slipper jo barneplate senere i høst, så dette er jo åpenbart et ledd i en proggifisering av norske barn. Gi dem prog før bluesen tar dem. Og som Benedikt i Tusmørke sa til oss her om dagen: «The capes are not lame, they’re lamé.»

LES OGSÅ: Hilma Nikolaisen møter Raymond Hauger

Liker vinylrotter egentlig å være utendørs, a?
– Så lenge platene deres er trygge og det er kort vei til nærmeste beger (Gamla i dette tilfellet).

Fuck, marry, kill: live-musikk, vinyl-musikk og ikke-kirkelig begravelsesmusikk?
– Man ligger jo åpenbart med live-musikken, mens platesamlinga er ekteskapets trygge havn/favn, endog med mye mindre sjanse for skilsmisse. Opplagt svar, men begravelsesmusikken må dø.

Revolverintervjuet: Skylder The Switch distrikts-Norge en turné?

Hvor mange Skrillex-plater har dere solgt? Så en gang en 15-åring på NRK som hadde kjøpt Scary Monsters and Nice Sprites hos dere.
– Høres ut som en myte. Femtenåringen altså. Men sist det var noe Skrillex tilgjengelig var nok før vi fikk nytt kassasystem, så det kjedelige svaret er at vi ikke har noe statistikk på det. Fåglarna vet, rett og slett.

Hva ville dere valgt: en verden uten vinylplater eller en verden uten 70-talls kunstrock (så sjappa ikke hadde gått rundt)?
– Hadde vi kutta litt i bemanning kunne vi sikkert overlevd på å forhåndsselge The Dogs og Backstreet Girls-plater alene, men altså – vi får være såpass ydmyke å si at 70-talls kunstrock antagelig har betydd mer for verden enn sjappa vår har gjort. Såvidt.

The post Big Dipper-festival denne helgen: Tusmørke, Hilma Nikolaisen og The Switch! appeared first on NATT&DAG.


Kritisk twitterkonto permanent sperret etter masserapportering fra Visjon Norge

$
0
0

– Jeg oppdaga at kontoen var sperra fredag morgen. Har også sett mange reagere på Twitter, sier @smultringer til NATT&DAG.

Varslene hun fikk på e-post var undertegnet Dan Aksel Jacobsen, sosiale medier-ansvarlig i Visjon Norge. Grunnlaget for rapporteringen er i følge Visjon Norge misbruk av opphavsrett.

NATT&DAG har prøvd å komme i kontakt med både Dag Aksel Jacobsen og Jan Hanvold, men fikk til svar at Jacobsen ikke ville uttale seg om hendelsen til media, og at Hanvold er utilgjengelig grunnet vond hofte.

Visjon Norge har uttalt seg offentlig i en Facebook-status.

Kvinnen bak @smultringer antar også at Twitter tok ned kontoen fordi det kom så mange varsler på én gang.

Nettavisen Mediablikk har også blitt tvunget til å slette en tweet etter Visjon Norge rapporterte dem.

– Jeg har spurt et par advokater på Twitter om det jeg driver med er lov, og de har sagt at jeg befinner meg i grenseland. Jeg synes egentlig det er litt merkelig at Visjon Norge ikke har reagert på det før nå, hvis det jeg har drevet med er ulovlig.

Les også: – Gud vil at du skal gi 5000, 10.000, 100.000!

Tweetene bestod som regel av videoklipp av Jan Hanvold, filmet fra TVen. Noen var presentert med humoristiske kommentarer, andre klipp stod på egenhånd.

– Det kommer mye drøyt fra Hanvold. Man trenger ikke se så lenge på Skapende tro (program der Jan Hanvold er predikant og programleder, red.anm.) for å komme over noe oppsiktsvekkende. Jeg har sett han tidligere hevde at Obama er muslim, feks.

– En gang så jeg han legge en gjeng 5-åringer i bakken for å la den hellige ånd fylle dem. Da var faktisk TV2 hjemme hos meg for å ta opptak av programmet, for Visjon Norge slettet det dagen etter det ble sendt.

Journalist Kjetil H. Dale fra TV2 har svart Mediablikk på Twitter, og mener dette er «Åpenbar sitatrett, eller «fair use» på engelsk».

@smultringer ønsker å holde seg anonym. NATT&DAG kjenner til hvem som står bak kontoen.

The post Kritisk twitterkonto permanent sperret etter masserapportering fra Visjon Norge appeared first on NATT&DAG.

Norske vikinger reagerer på Nabintu Herlands viking-serie: – Herskerfolkpropaganda

$
0
0

NATT&DAG har tidligere omtalt Hanne Nabintu Herlands nye nettserie «Fryktløse Nordmenn», som nylig hadde premiere.

Serien «hyller norsk kultur, vikingtiden og vår storhetstid» ifølge Herland selv, og den kontroversielle samfunnsdebattanten  mener man bruker mest tid på snakke om andres kulturer, og ikke nok om Norges egen kulturarv.

I løpet av seriens åtte episoder skal hun snakke med vikingeksperter, journalister og prester for å høre om historien om Norge.

Dette har skapt sterke reaksjoner innad i det norske vikingmiljøet.

Seriens første episode tar for seg vikingtiden og er i et intervjuformat. I tillegg til samtalen hun har med «vikinghøvding» Georg Olafr Reydarsson Hansen er episoden krydret med montasjer av fjorder, fjell og Wardruna-musikk.

«Det er veldig spesielt, da forestillingen vi har idag om at det eneste vikingene gjorde var å plyndre og røve og at de var totalt usiviliserte, uten moral- og æreskodeks. Men man ser allerede på 5-600-tallet at det var stor handel på langs norskekysten», kommenterer Herland.

Les: Hanne Nabintu Herland lanserer nasjonalistisk viking-serie på YouTube

Stine Helen Skår er aktiv i det norske vikingmiljøet, og reagerer negativt på serien. Hun uttrykker bekymring for fatale misforståelser i en Facebook-status.

«Hanne Nabintu Herlands dårlig skjulte politiske agenda har ingen ting i dette miljøet å gjøre. Det vil alltid være de som ønsker å bruke symboler og klesplagg fra vikingmiljøet til å fremme rasisme og frykt, og dette har miljøet jobbet beinhardt for å forhindre i mange år. Nå er jeg redd vi er satt langt tilbake i den jobben.»

Hun skriver videre at flere i miljøet føler seg dårlig behandlet av Herland.

«[…] de fikk ikke vite hva opptakene skulle brukes til, og de er frustrerte og sinte over å ha blitt misbrukt på denne måten.»

Også historieformidler Vibeke Koehler er tydelig på at Herlands retorikk ikke er forenlig med viking-miljøet.

 – Serien gir seg ut for å være en historieleksjon, men er klippet og produsert på en slik måte at det fremstår som propaganda, sier hun til NATT&DAG.

Hun synes Herland oppfører seg feigt da hun ikke har vært tydelig på hva hennes motivasjoner for serien er.

– Vi som medvirket i episoden ble forsikret om at dette ikke skulle brukes til noe politisk, rasistisk eller høyrevridd. Vi hadde en dårlig magefølelse fra starten av, men gikk til slutt med på det. Vi tar selvkritikk for å ha tenkt at hun kunne komme til å produsere noe nøytralt eller fellesskapsbyggende reflektert.

Koehler har publisert et notat på Facebook der hun forteller om hvordan hun ble involvert i serien, og at hun tar sterk avstand fra Herlands holdninger. Notatet er signert av elleve medvikinger, og har fått over 90 likes.

– Dette har fått mange av oss som driver med formidling av vikinghistorie til å reagere. Sånt som dette skjer med jevne mellomrom, at noen prøver å bruke vikingkulturen til å fremme sine egne holdninger.

«Det vi er redde for, er den stoltheten Herland maner til. Fordi den er basert på tanken om at «vår kultur» er bedre enn andres. At den ikke skal la seg påvirke. At vi må beskytte oss. Herland sier at hun vil være mer fryktløs, men maner til frykt. Hun ønsker seg trygghet, men oppfordrer til aggresjon.»

NATT&DAG har forsøkt å komme i kontakt med Hanne Nabintu Herland, men har ikke fått noen respons.

Herland har imidlertid reagert på Facebook-notatet til Koehler med å true henne om søksmål dersom innlegget ikke blir fjernet. I følge Herland selv inneholder teksten grove injurierende personangrep.

Selv jobber Koehler med flyktninger, og for filmfestivalen Arabiske filmdager i Bergen.

– Blant menneskene jeg møter i arbeidet med viking-entusiaster finnes det LGHTB-aktivister og utlendinger. De er fra alle samfunnslag. De vil ikke bli brukt som propaganda for å ekskludere noen.

 

Medvirkende vikinghøvding Georg Olafr Reydarsson Hansen ønsker ikke kommentere saken.

 

The post Norske vikinger reagerer på Nabintu Herlands viking-serie: – Herskerfolkpropaganda appeared first on NATT&DAG.

Sturla Hausgjerd gjester Podcast om rus: – I rusbehandling bør man få ruse seg så mye man vil

$
0
0

– Man må få benzo, man må få heroinassistert behandling.

I nyeste episode av Podcast om Rus møter programlederne Bøffert og Per Ståle samfunnsdebattant Sturla Hausgjerd, som for NATT&DAGs semi-faste lesere knapt trenger noen introduksjon. Han snakker om sin opplevelse av rusfrihet, fyrer av hotte politiske takes og forteller om Oslos rusmiljø på 2000-tallet.

Les også: Hva slags ruspolitikk vil velgerne egentlig ha?

Drøm deg tilbake til Hartvig Nissen, da gutta brukte Oakley-briller uironisk, da SMART Board bare var fjern sci-fi, og skolegården ble dominert av A- og B-gjeng-lærlinger.

– Jeg sloss aldri, jeg turde ikke det. Jeg sier ikke jeg er en pasifist, jeg sier bare at jeg er en feiging.

The post Sturla Hausgjerd gjester Podcast om rus: – I rusbehandling bør man få ruse seg så mye man vil appeared first on NATT&DAG.

Guide: Har du valgt feil studie?

$
0
0

De fleste har kommet godt i gang med studiene sine. Men noen har også begynt å bli litt usikre på om de faktisk har valgt riktig. Omtrent fire av ti studenter fullfører ikke studiene de har startet på.

Men hvordan kan du vite om du har valgt feil studie eller om du bare er blitt forgiftet av Gabriel, en mann som ofte forgifter folk som akkurat har startet på studiene? 

Her er en guide til akkurat det.

Symptom: Du kaster opp en lilla væske som åpner en portal til år 1651 og en gammel trollmann stikker hodet opp av hullet og ber deg forte deg fordi «hordene fra Brasil angriper hjernen hans med rytmer og liberalisme» når oppkastet ditt treffer gulvet.

Svar: Kanskje du bør ta en tur til rådgiveren? Det kan virke som om du kanskje bør vurdere andre studier!

Symptom: Selv om du er med på alt det sosiale sliter du med å finne noen du virkelig liker på studiet ditt.

Svar: Dette er et klassisk symptom på forgiftning av Gabriel. Dra på legevakta!

Symptom: Du leser den samme setningene i pensumbøkene om og om igjen, men får ikke med deg noen ting, selv om alle de andre skjønner alt.

Svar: Sjekk kroppen din for fargerike piler. Dette minner veldig om ting man opplever om Gabriel har skutt deg med en giftig pil (som det under rettssaken da han saksøkte Redd Barna kom frem at han kaller for «jarlen av hat»).

Symptom: Etter at du tok en rar pille av en mystisk mann som løyv og sa at han «definitivt ikke heter Gabriel» har det venstre beinet ditt vokst ni meter, og hodet ditt minner i funksjon og utseende mye mer om en bokhylle full av syltetøy enn et normalt hode, i tillegg til at du har masse utslett som er helt like Pringles-logoen.

Svar: Ta en prat med de andre på studiet ditt. Føler de det samme? Hvis ikke kan det være du bør vurdere å søke et nytt studie. Husk at mange prøver mange retninger før de finner det de virkelig brenner for!

Symptom: Du sliter med å motivere deg til forelesninger, og fantaserer om å gå på andre studier og det eneste du drømmer om er at du slutter på studiet du går på nå.

Svar: Okei, ikke for å skremme deg, men Gabriel har en veldig giftig stokk han har dekorert med masse bilder av Prince som spiser taco, og symptomene du beskriver ligner veldig mye på det som skjedde med Hannibal (han feite med flosshatten) da han ble slått med taco-stokken!

Symptom: Du henger stadig mer med studenter på andre studier, og du synes pensumbøkene deres er kjempeinteressante. Du har nesten sluttet helt å gå på forelesninger på ditt eget studie, og du har ingen kontakt med de du gikk på faddergruppa med.

Svar: Profetien sier at Gabriel hvert år vil smøre et sete på akkurat ditt studie full av en type giftig eføy som tar bolig i hjernen din og vil få deg til å oppføre deg som en giftig plante. Denne planten er spesielt kjent for å lav grad av gruppelojalitet, og vil ofte søke seg mot andre arter som hvaler og serbere. Dette minner veldig mye om det du nå opplever…

Symptom: Du har helt tydelige fysiologiske symptomer på at du er forgiftet, og når du går på legevakten bekrefter de at du faktisk er forgiftet. Når politiet viser deg bilder av Gabriel, kjenner du han umiddelbart igjen, og du husker veldig tydelig at han tidligere har forgiftet deg.

Svar: Dette er klassiske tegn på at studiet du går på ikke er for deg. Men ikke heng med hodet! Du kan alltids søke på noe nytt neste år, dessuten sprer gift seg i kroppen raskere om du bøyer hodet ditt.

The post Guide: Har du valgt feil studie? appeared first on NATT&DAG.

10 eksempler på at senkapitalismen er HER og NÅ

$
0
0

Facebook-siden Humans of Late Capitalism forsørger deg med din daglige eksistensielle krise.

Den beste humoren er den som er så ærlig og vond at den ikke er morsom lenger, sa en middels kjent Oslo-komiker en gang på fylla, sånn omtrent.

Les også: Topp 10 værfaste nordmenn

Som en opprinnelig parodi på Humans of New York forsøker siden å fortelle de små historiene med de store betydningene, her gjennom Internett-marxistiske øyne. Det er vanskelig å stoppe opp i hverdagen og ta innover seg hvor merkelig samfunnet man lever i egentlig er, men denne siden gjør det mye lettere.


Shoutout til Asker, Akershus, NORGE!

Les også: 10 forferdelige ting som er mer sannsynlige enn terrorangrep

The post 10 eksempler på at senkapitalismen er HER og NÅ appeared first on NATT&DAG.

Hvordan en atomkrig mellom USA og Nord-Korea kan se ut

$
0
0

Det er ikke lenge siden Trump holdt en tale for FN der han truet med å totalt ødelegge Nord-Korea. Kim Jong-Un svarte i en pressemelding at han «definitivt vil temme den sinnsforvirrede amerikanske imbesilen med ild».

Er du redd for å miste håret og få blodkreft når disse to bandittene omsider ryker i tottene på hverandre? Frykt ikke! Vi gir deg tipsene du trenger for å komme deg gjennom den harde, norske atomvinteren. ​

BEST CASE SCENARIO:

Sola skinner mens Kim-Jong Un sitter komfortabelt i en myk stol og beskuer en militærøvelse. Det gode været fremkaller minner fra den dagen forræder-onkelen hans ble skutt til sorbet. Den unge diktatoren klapper seg fornøyd på magen. Gjennom kikkerten får han nøye på nok en vellykket rakettoppskytning. Tiden er endelige inne. Latteren til imperalistiske krek skal stilne. Det er klart for at Nord-Korea tvinger verden i kne, akkurat nå i dette øyeblikk, før Kim får slag av diabetesen.

Seoul blir beskutt av 21.500 kanoner stasjonert i de nord-koreanske fjellene. ICM-raketter med hydrogenbomber blir sendt mot Washington DC, New York og Los Angeles, men rakettene skjener litt vekk fra målet og kun én av de detonerer. USA svarer umiddelbart med å atombombe Pyongyang og all nord-koreansk militærinfrastruktur til et fint støv, for å være på den sikre siden.

Sprengkraft: Hiroshima x 100.

Antall døde etter 24 timer: 20-30 millioner.

Dårlig nytt: Ozonlaget tynnes kraftig ut over den nordlige halvkule. Fem millioner tonn med røyk velter ut i atmosfæren og lager kjipt vær for alle på planenten. Vintrene blir harde og somrene korte. Temperaturen i Norge går ned 2-3 grader. Europeiske bønder får 30 dager færre per år til å dyrke mat. Det er fortsatt nok havre til å brygge øl for rikfolk, men du får neppe noen sol å drikke den under.

På den lyse siden: Det er jo altfor varmt uansett, og denne lille atomkrigen vil gi oss tilbake temperaturer vi hadde på jorda lenge før den industrielle revolusjonen. Bremsen i global oppvarming veier forhåpentligvis opp for alt planktonet som blir drept av nådeløs UV-stråling.

Hva du bør gjøre: Kle deg godt og bruk masse solkrem selv om det er overskyet. Ignorer suppegjøkene som hamstrer mat. Det vil være igjen mer enn nok skinke-croissanter til at du kan spise deg fet. Debatten kommer imidlertidig til å gå varmt på Facebook om Norge bør bidra mer for å hjelpe hungersnøden i Afrika og Midt-Østen. Sank kred på sosiale medier ved å ha noen gode stikk i bakhånd mot Sylvi Listhaug mens den fattigste milliarden sulter ihjel. ​

WORST CASE SCENARIO:

Trump kjenner løkka stramme seg rundt halsen. Republikanerne ligger an til å tape kontrollen over kongressen i 2018. Russland-etterforskningen til Robert Mueller går inn i sin siste fase og det ser ut til at Trump vil bli stilt for retten. Generalene sliter med å få Trump til å fokusere på utenriks. Før møtet koker de ned trusselbildet til et par punkter på et ark med fargerike illustrasjoner i håp om at den amerikanske presidenten ikke skal miste konsentrasjonen. Trump blir i full vigør da han får ferten av en god deal. Rettsaken må tross alt legges på is hvis det blir atomkrig, og i tillegg får han muligheten til presentere seg for velgerne som en handlingens mann.

​USA sender raketter mot Nord-Korea i håp om at Kina feiger ut. Beijing velger derimot å følge protokoll og avfyrer alt de har av atomvåpen i USAs retning. Satellitt-bilder varsler USA om deres skjebne og atomubåter utenfor Kina legger landet øde. Russland slenger seg med i valsen og verden får oppleve total krig.​

Sprengkraft: Total.

Antall døde etter 24 timer: 1-3 milliarder.

Dårlig nytt: Sort røyk skyter opp i stratosfæren og danner et tett skylag som blokkerer sola i flere år.
Temperaturen synker lavere enn forrige isalder. Norge blir 30 grader kaldere. Økosystemer under og over land kollapser. Jorda kan ikke dyrkes. Pattedyr blir fossiler slik asteroiden utryddet dinosaurene.​

På den lyse siden: Både du og alle du kjenner vil mest sannsynlig sulte ihjel eller dø av radioaktiv forgiftning, men femti tusen år senere er det klart for masse spennende nytt dyreliv.

Hva du bør gjøre: Ligg lavt i et par måneder da byer og skoger vil brenne ned og kjemisk avfall vil forpeste drikkevannet. Finn deg til rette i en bunker med hermetikk og tørkede aprikoser. Skaff deg en radio du kan sveive opp for å følge med på eventuelle nyheter. Alltid ha en ladd pistol klar i tilfelle inntrengere. Les Veien av Cormac McCarthy til du kan den utenat. Når du har tømt hver eneste pose speltmel er det på tide å krype ut av bunkeren og gå den nådeløse tundraen i møte. Norge er langt nok unna Paris og St. Petersburg til at du ikke behøver å bekymre deg over becquerel i reinlavet.​

Effektene av atomkrig er fritt etter European Geosciences Unions 2007-rapport Climatic consequences of regional nuclear conflicts av A. Robock, L. Oman, G. L. Stenchikov, O. B. Toon, C. Bardeen, et al.​​

LES OGSÅ: Ny trend – dø miljøvennlig

The post Hvordan en atomkrig mellom USA og Nord-Korea kan se ut appeared first on NATT&DAG.

Tegneseriekollektivet N1b er på vei til verdensherredømme

$
0
0

Narves1biblioteket (N1b) gjør en stor figur på tegneseriefestivaler både inn- og utenlands. De setter opp hjemmelagde kiosker og pynter den pent med hjemmelagde papp-machefigurer og serverer gratis kaffe til forbipasserende på markedsområdene. De har bøttevis med selvlagde tegneserier og fanziner, ved siden av å distribuere andres.

Deres mest kjente utgivelse er kanskje Mennesker Med Håp For Fremtiden. En slags antologi som smelter sammen en rekke kunstformer med hovedfokus på tegneserier. I fjor arrangerte N1b Hypermarked i Oslo hvor de fylte et galleri i Oslo til randen med fanziner, trykk og tegneserier.

Det kan virke som om N1b med sine mange armer er på vei til verdensherredømme. N&D snakket med Christa, Sunniva og Herman, Narves1s multikonserns tre utsendte.

Hva er Narves1biblioteket?

Christa: Man kan si det er en blanding av en kiosk og et bibliotek. ​

Sunniva: Men biblioteket er bare en av underkategoriene i Narves1-multikonsernet.

Hva er de andre underkategoriene?

C: Vi har Narves1Clothing som produserer både billige og dyre klær og N1b Tech arbeider med teknologiutvikling.

S: De jobber for en ny digital hverdag. Det er for eksempel de som bygger nettsiden og de jobber mye med VR-teknologi.

Herman: – Så har vi N1b Academics. Det er den vitenskapelige avdelingen vår. De jobber med vitenskapspublisering og lignende. Det finnes noe som heter Institutt for Bruk og N1b ble invitert til et samarbeid med dem for å formidle deres forskningsresultater.

SMIL OG GIFT MØTER FLU HARTBERG

C: De hadde forsket på bruk og N1b Academics lagde filmer og en messe som viste frem resultater fra den forskningen. Du kan lese om det på våre nettsider.

H: Også har vi DeichmannDeLuca som kan ligne på N1b men prisene er skrudd opp 5 kroner og de er opptatt av hashtags.

C: De prøver å utkonkurrere Deichman som monopol-bibliotek.

S: N1b-Cinemateket distribuerer film og N1b-TV produserer film- og TV-innhold.

ILLUSTRERT TWEETENSKAP

H: Vi er veldig inspirert av de store skiltene som står utenfor kjøpesentrene hvor man ser alle butikkene som finnes der. Slik ønsker vi at N1b skal bli. Vi har også en annen kategori som heter Scandinavian Design on a Budget hvor vi selger billig skandinavisk design. Vi har også N1b Catering som står for matservering på arrangementene våre.

C: Det er snakk om at N1b Catering skal begynne å samarbeide med DeichmanDeLuca. Vi har også NarvesTruck1bib. Et truckfirma som hjelper oss med arrangering og forflytting.

H: Og Glut1diskoteket. De lager musikken til arrangementene våre for å skape den riktige atmosfæren. Vi vil arrangere et diskotek med de en gang. De er også veldig for gluten.

Hvorfor startet dere antologien Mennesker Med Håp For Fremtiden (MMHFF)?

C: I forkant av oppstarten til MMHFF hadde vi vært på en del salgsarrangementer med våre egne ting og vi startet også et opplevelsessenter i Bergen hvor man, blant annet, kunne bli bedre kjent med N1bs historie. MMHFF ble startet opp etter dette.​

H: Vi opplevde en avstand mellom ulike miljøer. At tegneseriefolk var i en leir, tekstfolk i en leir og fotofolk i en annen leir. Så da inviterte vi forskjellige folk fra forskjellige steder til å bli med. Vi ønsket å korte spriket mellom ren tekst og tegneserier.

Kan dere fortelle mer om Opplevelsessenteret og N1bs historie?

C: Det var et sted hvor man kunne lære om N1bs historie på en interaktiv og spennende måte.

S: Og andre temaer som romfart og teknologi.

C: Det hører med her at vi er forvaltere av N1bs drift, mens det egentlig ble startet av Gunna Salves i 1966. Hun slo ned en vegg mellom en Narvesen-kiosk og et bibliotek og forente de to institusjonene for en billig og folkelig penge.

Hva gjør dere utenom dette?

H: Vi lever en N1b-lifestyle.

S: Jeg vil si den livsstilen handler om komfort, luksus og gode verdier.

H: Og gode leseopplevelser, ikke minst.

C: Og formidling til andre. Men vi er først og fremst N1b-arbeidere.

H: Vi vil også at folk skal være snille. Det er viktig å få fram. Det skal først og fremst være hyggelig.

Hva er det neste for N1b?

H: Vi bruker veldig mye tid på å se for oss hvordan N1b skal se ut i fremtiden. Kommer vi til å ha en filial i hver eneste by, for eksempel? Vi ser for oss en kiosk på kanskje 100 kvadratmeter i alle de store og mindre byene. Da kan folk komme og produsere fanziner hos oss og lære mer om distribusjon.

C: Med fontene i midten. Vi har et mål om å komme på Norge Rundt og komme oss Norge rundt. Det er i hvert fall i femårsplanen vår. Vi ønsker også å bli en alternativ distribusjonsordning etterhvert. Via post, sykkel og internett. Vi prøver også å få til et samarbeid med rådhuset. Vi skal også lage et illustrert vitenskapsmagasin hvor vi illustrerer vitenskapsartikler. Da kan vi få gjort viktige ting.

S: Men det neste konkrete vi skal gjøre er å starte en fabrikk i Bergen. «Narves1 Direktoratet inviterer til arbeid». Da skal vi søke arbeidstakere som kan være med å produsere innhold for oss som skal ut til kunder.

H: Det blir på Bergen Art Book Fair. Folk kan komme og jobbe for oss og produsere varer for oss. Vi gir god opplæring.

C: Og en smått anstendig lønn.

S: Og konkurransedyktige arbeidsvilkår.

H: Det er også snakk om å lage et kjøpesenter på nyåret.

S: Det er i hvert fall i femårsplanen vår. N1b Amfi skal det hete.

C: Vår store drøm er å kjøpe en giga-hall utenfor Moss i forbindelse med dette. Den kan huse en 20 meter høy byggehall, kontorer, soverom for arbeidere og café.

S: Hypermarkedet på Grafill før jul var en slags demo for dette.

C: Det ville vært en butikk i det store senteret, sikkert i kjelleren.

For mer informasjon om Narves1s multikonsern, besøk www.narves1biblioteket.no. ​

The post Tegneseriekollektivet N1b er på vei til verdensherredømme appeared first on NATT&DAG.


9 screenshots fra VG.no som viser hvor CHILL det er å bo i et land som skal bruke 231,1 milliarder av oljeinntektene

$
0
0

Shit, vi har MYE penger i Norge! Torsdag ble statsbudsjettet lagt frem, og det er overveldende hvor mye vi faktisk har å rutte med. Se bare:

– Regjeringen foreslår nye skattelettelser på i alt tre milliarder kroner.

– Kommunesektoren får 3,8 milliarder kroner mer.

– Regjeringen vil bruke 231,1 milliarder kroner av oljeinntektene. 

231, 1 milliarder, altså. Hvor sweeeeet er det egentlig mulig å ha det? Hvor BRA er det mulig for et land å være?

N&Ds økonomi- og misantropi-journalister gjorde et raskt sveip nedover fronten av Norges største tabloidavis VG.no og fant noen screenshots som kan fungere som dagsaktuelle tidskapsler.

God pengedagen og heia Norge!

Puh! Det er godt vi er sammen om dette, folkens.

FAAAAKK YEEEESS! Nå er det bare å kjøpe seg noe enda større!

POW! Kjendiser som selger hus er nest etter fremleggelsen av statsbudsjettet det råeste vi leser om.

Norges enkleste tjeneste for å betale og sende penger og bare «her, ta en tier for gøy, jeg har råd til det», var nede. Grøss!

Sponset innhold er etter hvert blitt den viktigste oppdrageren for norske barn.

Deilig at overklassen er tilbake igjen på hesteryggen :)

Alpinlandslagets offisielle plagg prydes av nazitilknyttede symboler, men det er bare et lite hinder i veien. Dette glemmer vi, og så kommer vi på noe nytt vi kan selge sånn at vi treffer skisesongen, folkens!

Fordi du IKKE liker å bruke spenn da eller, Astrid Meland? Da kan du vel bare flytte tilbake til dit du kom fra!

… Fordi vi har det ganske digg der vi allerede er? :)

BONUS-screenshots fra NRK:

Faksimile: NRK.no

Er dette bra? Litt mye tekst å ta innover seg i tallrusen, men vi merker oss at NRK coiner (!) det nye ordet «pengeforslag» og DET KAN VI LIKE! NORGE!!!

LES OGSÅ: Klara Klok legges ned – her er de 12 beste spørsmålene

The post 9 screenshots fra VG.no som viser hvor CHILL det er å bo i et land som skal bruke 231,1 milliarder av oljeinntektene appeared first on NATT&DAG.

Paul Tunge: – Det er en slags skygge av Breivik vi ser i filmen

$
0
0

Etter Demning (2015) ble Paul Tunge lovprist som en av landets mest interessante filmskapere. Bortsett fra få festivalvisninger, og en bitteliten kinolansering i hovedstaden har den lille hypede indieperlen knapt vært mulig å se for publikum – inntil den for kort tid siden ble lansert på DVD.

Demning mottok NATT&DAGs pris for årets Beste film 2015, og i takt med hypen vokste den seg til å bli en snakkis blant kunst- og filminteresserte.

Nå, snaue to år seinere, er Tunge tilbake med Fountain of Youth, som vil stikke en glovarm nål i vår tidsbyll av grumsete besettelse med image, suksess og forvrengt selvrealisering. Fountain of Youth følger Olav, en mislykket og ensom entreprenør i midten av tjueårene som nylig har blitt nektet kontakt med sitt nyfødte barn. I sin søken etter å få svar finner han frem til en eksentrisk gestaltterapeut i et av internetts obskure hjørner.

LES OGSÅ: Norsk film trenger mer ukontrollert sinne, snørr og tårer

 Tunges spillefilmer er filmet med mikrobudsjetter og med små team – i hovedsak han selv og skuespillerne. Dette gir et visuelt uttrykk i samme farvann som den vest-svenske filmbølgen (Farväl Falkenberg, De ofrivilliga og Man tänker sitt) og den amerikanske indiesjangeren mumblecore. Lavbudsjettsproduksjoner som ofte betegnes som rå og upolerte i sitt visuelle uttrykk. Der andre ser utfordringer ser imidlertid Tunge muligheter!

— Jeg ser det som en mulighet å ha et minimalt budsjett og crew å arbeide med. Da åpner det seg opp en arena for skuespillerne som er helt ren, de er helt beskyttet, og man kan skape et absolutt fokus. Det kan føre til øyeblikk med en enorm menneskelig nærhet.

Hvordan arbeider du med å balansere det forklarte, underkommuniserte og uforløste?
— Store deler av strukturen oppstår i etterarbeidet. Jeg er ikke nødvendigvis så opptatt av å fortelle en historie, men av å skissere opp et menneske som eksisterer i samfunnet vi lever i, gjerne med noen tanker som vi ikke diskuterer eller skildrer så ofte på film. Dette springer ut av følelsene jeg hadde i kroppen da jeg som yngre så Michael Hanekes filmer. Hvordan Haneke bygger opp til noe vi aldri får, de mange komplekse lagene til karakterene, mørke, men så troverdige.

Verken Demning eller Fountain of Youth hadde klare manuskripter. Dialogscenene var skrevet ferdig, men for skuespillerne var det alltid uklart hvor de kommer fra i en scene og hva som blir neste scene. Dette ser jeg som positivt, fordi jeg kan lade skuespillerne med det jeg ønsker, og ikke det de tror er viktig, eller riktig.

Kan du si noe om uttrykket i Fountain of Youth?
— Estetikken er veldig preget av mulighetene jeg hadde med tanke på det svært begrensede budsjettet. Jeg tenkte mye på hvilke muligheter jeg hadde når det er bare meg, kamera og skuespillere. Har man en fantastisk location og skuespillere som er like tent som en selv på å lage noe som føles litt unikt, så gir det muligheter til å utforske. Hvordan løser man en scene når man til enhver tid kan filme 360 grader, når det ikke er en omrigg å vente på? Man kan flytte seg akkurat dit man ønsker, spontant ta en taxi til andre siden av byen for å filme et annet sted. Flytte location om det fint lys et sted, om det regner, også videre.

Hva var inspirasjonen til Fountain of Youth og hvor kom ideeen fra?
— Jeg hadde nettopp lest Seierstads En av oss, om Breivik. Jeg ble oppslukt av hvordan hun beskriver oppveksten hans. Offeret som forsøkte å gå alle snarveiene i livet, hans enorme jag etter suksess og utad fremstå som mer enn det han var. Jeg følte Demning var hypernaturalistisk i uttrykket, og ønsket å utfordre meg selv med å lage noe mindre naturalistisk.

Paul Tunge

Kan Fountain of Youth sies å være en slags oppfølger til Demning – karakteren som Jørgen Hausberg Nilsen spiller tatt i betraktning?
— Jeg har jo tenkt tanken, men hadde ikke noe spesifikt ønske om at det skulle være det. Men det er definitivt en slags videreføring av en mer ekstrem utgave av samme karakteren Jørgen spiller i Demning. Jeg opplever Gunnar Iversens poeng (i en analyse av Fountain of Youth for Rushprint) som treffende: Der karakterene i Demning diskuterer hvor Breiviks aggressivitet kommer fra, så er Fountain of Youth mer et forsøk på å svare på det.

Det er paralleller mellom hovedkarakterene i Fountain of Youth og Breivik. Kan du si noe om dette?
— Igjen må jeg refere til Iversens analyse: Det er en slags skygge av Breivik vi ser i filmen. En av dem som ikke tok et steg videre, og gjorde noe drastisk. Som en gammel graffitimaler fra utkantsnorge er det et skremmende portrett Seierstad tegner i En av oss. Jeg har riktignok vokst opp i en samlet familie, med trygg økonomi og mye frihet, men like fullt. Måten hun skisserer opp Breiviks liv som en ung mann som ikke føler seg hjemme, som isolerer seg, som har drømmer han ikke oppnår, som kutter snarveier, som lyver til seg selv, som drømmer om større ting…
– Det finnes mange paralleller til tankene til en ung kunstner, og det er lettere å kjenne seg igjen i disse tankene, enn å se for seg den stygge ulven som var utilpass. Det er slik det er å vokse opp i Norge på 90-tallet, 2000-tallet og i dag. Dette er grunnkjernen til Olav. Og han er sint. Ikke på seg selv tror han, for det var ikke hans feil, han må klandre andre.

Tar man på de psykoanalytiske brillene så kan det virke som både Demning og Fountain of Youth er et oppgjør med farsrollen. Var det noe du bevisst ville undersøke?
— Ja, det tror jeg absolutt. Det må da være noe som er knyttet opp til min og de rundt meg sin oppvekst på et vis. Jeg er opptatt av at ting man var misfornøyd med i oppveksten sin ser annerledes ut når man blir eldre. I hvilken grad man føler seg som et offer, eller at man ikke fikk gjort de tingene man ønsket. Når man blir eldre forstår man at det er flere sider av saken og at alle gjorde så godt de kunne.

Er du redd filmene dine skal bli avfeid som pretensiøse?
— Det er sikkert folk som synes de er det, men det tenker jeg ikke på. Filmene mine «dukker nesten bare opp». Det er ikke et stort system bak dem, så jeg ser det litt som at jeg har alt å vinne. Samtidig, når du er i en posisjon der du har laget to spillefilmer, vært på flere festivaler i inn- og utland, vunnet beste film av NATT&DAG, fått god mottakelse, men fremdeles ikke får noe backing, er det vakkert at noen som Fanfare, et helt uavhengig forlag, uten noen rik onkel, plukker deg opp og backer deg. En regissørs drøm egentlig. All honnør til redaktør Synne Øverland Knudsen.

– Jeg undres ofte over hvorfor det er så sjeldent at norske filmer kommer med på de gode festivalene. Norske filmer som beveger seg litt innenfor arthaus-landskapet handler ofte om sinte folk eller triste folk som ikke får laget kunst. Det er jo et problem.

Les også: N&D i Cannes: – Uforståelig at to timer fuglekvitring omtales som vilt underholdende

Du arbeider med en ny film, kan du si noe om den?
— Jeg hørte Bret Easton Ellis sin podcast der han snakker med Larry Clark. Episoden åpner med at Ellis kritiserer self-victimization: Hvordan en kan ha blitt et offer for noe, og dyrker det i den grad at en mister seg selv, over tid og blir en annen. Mitt neste prosjekt vil forsøke å skisse opp en karakter som tror hun har opplevd noe traumatisk, og hvordan dette setter i gang en prosess som gjør at hun søker tilbake til 15 år tidligere, for å finne ut av hva som egentlig skjedde.

– Maria Grazia Di Meo, som spiller i Fountain of Youth, skal spille hovedrollen. Jeg tror den kommer til å hete Feedback. Det blir på et vis en slags videreføring av Fountain of Youth, sett gjennom en kvinnelig hovedrolle. Kjenner du deg igjen, eller føler du at prosjektet kommuniser med deg, og vil spille i filmen, send en mail til paultunge@hotmail.com.​

LES OGSÅ: «Thelma» drukner i klisjeer

The post Paul Tunge: – Det er en slags skygge av Breivik vi ser i filmen appeared first on NATT&DAG.

Smil & Gift møter Vegard Larsen

$
0
0

 Yo, yo!

– Hehehe. Yo.

 ENDELIG noen som har laget dokumentarserie om middelaldrende norske menn som snakker om hvor kule de var før!

– Ja. Det er gjort noen ganger, så du har ikke helt rett i at det endelig er noen som har gjort det.

 Jeg brukte nittitallsvirkemiddelet ironi.
– Åja, det skjønte jeg ikke.

 Hvordan fikk du jobben som NRKs hiphop-historiker?
– Eeeeeh. Skal jeg svare ordentlig på det? Det var litt tilfeldig, jeg var arbeidsledig etter I Larsens leilighet (NRK-program der Larsen intervjuer norske skuespillere. Plot twist: Det er i en leilighet! red. anm.). Produksjonsselselskapet Norsk fjernsyn fikk NRK med på laget, NRK bidro med litt penger og arbeidskraft i form av meg… og så visste vel min sjef her på huset at jeg hadde hørt på Wu Tang Clan tidligere.

 Nå har det vært dokumentar om norsk elektronisk musikk, Øya-dokumentaren, NRKs Punx fra 2015… Trengte vi virkelig ENDA en norsk dokumentar der gamle menn forteller om gamle dager?
– Jeg håper det.

 Don Martin som sitter og snakker om Beat Street! Vær så snill a!
– Don Martin sier at han har sett Beat Street tre til fire ganger i uka gjennom hele ungdomsskolen, så det må med. Men programmet handler jo om hiphop fram til i dag, og rap er i fokus. Det er jo Norges største popsjanger i dag.

 Men da vi spolte frem til siste episode var det FORTSATT Don Martin som satt og snakka om 90-tallet!
– For noen så var nittitallet den sterkeste og viktigste perioden for norsk hiphop. Det var da Don Martin var stor, men serien bringer en jo helt fram til i dag. Vi har med Sushi X Kobe, og den yngste artisten vi har med er vel en gutt på 13 år som rapper. Jeg synes vi er ganske modige, jeg, i valg av artister.

 Hvorfor er det så jævlig vanskelig for NRK å bruke én person og ett kamera på å lage TV om norsk musikk I DAG?
– Det er et godt spørsmål. Du får ta det opp med min kulturredaktør. Jeg tror de jobber med saken. Og så har de jo Stjernekamp.

 Ok, da stryker vi det spørsmålet!​

 Talkshowet I Larsens leilighet gikk ut på at du intervjuet norske skuespillere om hvordan det er å være norsk skuespiller. Hadde du behov for å lage noe «kult» etter at du laget dette programmet?

– Er ikke I Larsens leilighet kult?

 Var det sånn at du leste et portrettintervju med en norsk skuespiller og tenkte sånn «Fy faen dette er BRA, dette her må vi ha på TV også! Eller så du Kåre Conradi på Lindmo og tenkte sånn «Jeg vil OGSÅ intervjue Kåre Conradi på NRK!»
– Det er ikke så mange talkshow-gjester som er bedre gjester enn skuespillere, når de ikke trenger å snakke om ungene sine eller hvem de er forelsket i, men de får lov til å prate om jobben sin og om rollene. Jeg synes det er ganske interessant, jeg.

 Hvordan er det å være hvit mann i tredveårene som jobber i tv-bransjen?
– Åh, det er godt. Fast jobb… Statskanalen, altså. Man tjener ikke så mye penger, men det føles veldig trygt.

 Føler du av og til at du bør kvotere deg selv ut sånn at en kul jente med minoritetsbakgrunn kan kvoteres inn?

– Er det hinting? Hvor er du fra igjen?

 Har du noen gang hjulpet en kul jente med minoritetsbakgrunn opp og frem?
– Nei.

 Er du fanget i NRK? Er det sånn at du må lage døve talkshows, så får du lage en hiphop-dokumentar og nå blir du tvunget til å researche for Lindmo eller noe sånt?

– Til vinteren skal jeg faktisk jobbe med å gjøre research til NRKs julekonsert, så det er ikke så langt fra sannheten.

 Hva er ditt drømmeprgram?

– Et talkshow med bare rappere. I Larsens leilighet med bare rappere!

 Hvorfor kunne du ikke gjøre dét denne gangen?
– Godt spørsmål.

 Driver du fortsatt med graffiti?

– Ja.

 Hva skriver du?

– Til tross for at jeg kun maler lovlig så egner det seg ikke på trykk. Det er så teit. Når man finner på et navn når man er 11, er man ikke spesielt stolt av det i dag. Nå er graffiti litt som å dra på fisketur. I stedet for å dra i Nordmarka så møter jeg mine gamle venner og så maler vi en vegg sammen. Det høres sikkert rart ut for mange. De som driver med graffiti i Norge er jo stort sett menn på 30 år og oppover. Som har nådd en eller annen peak i livet sitt.

 Dere drar ut av byen for å gjøre det, som en weekend-tur?

– Ja, «spraycation» i København, for eksempel. Vi har fått en litt annerledes livsstil, så da blander vi det ofte med veldig dyre restaurantbesøk.

 Haha. Søtt!
– Vi er ikke spesielt stolte av det. Det er litt sånn Noma og graffitivegg. Haha! Det er det siste opprøret vettu.

Les også: Kommentar: Ingen nye Michelinstjerner i år, og det går helt fint

 Hva er din all time favorittlinje fra norsk rap?

– Jeg tror vi har klippet sånn 40 versjoner av nesten hver episode i den serien her, så jeg har hørt de låtene vi bruker tusen ganger så det burde jo være en av de som sitter godt nå, men… Eh… Hehe… Kanskje jeg skal ta en fra Pen Jakke, for å representere Østen. Jeg synes «De kom ridende på kameler» er veldig bra. Det er jo ikke en linje, det er bare en halv bar.

 Hva er det som rimer på kameler?
– Hva med «Ubudne gjesta», jeg liker den godt. Så liker jeg veldig godt tidlig Warlocks, der det er mye snakk om at de er riddere og sånn. Det synes jeg er gøy.

 Du liker bare de middelalderske hesteelementene?

– Det var før rapperne begynte å finne seg sjæl og begynte å rappe om følelser og sånn. Da var det mye referanser til science fiction middelaldermytologi og riddere, at de var riddere av det runde bord, beskytta Groruddalen eller Fredrikstad. Jeg synes det er tøft. Åssen er det den begynner, a? Jeg kan komme tilbake til det, tror jeg. Farlig å si noe feil!

 Hvem er Norges beste kvinnelige rapper?

– Jeg tror kanskje hun der Lotus. Hun synes jeg er fet. Holder en knapp på at hun kommer til å bli norges feteste rapper hvis hun holder på lenge. Det er jo nesten ingen dame-rappere.

 Hva med Christine Dancke?
– Christine Dancke gjorde et veldig ærlig forsøk på den tida hun ga ut ting, problemet er bare at damerapperne har fått litt for mye oppmerksomhet litt for tidlig, så de får liksom ikke øvd seg nok. De trengte ikke holde på så veldig lenge før de fikk oppmerksomhet og det tror jeg ødela en del av kreativiteten, for når de endelig fikk lov til å gi ut en skive eller en singel så var de rett og slett ikke flinke nok til å få lov til å gi ut noe og da ble det slått så hardt ned på med en gang det kom ut av det lille hiphop-miljøet som var. Men nå er det mye enklere, tror jeg. Håper jeg.

 Helt ærlig: Chirag eller Magdi?
– Det er jo umulig å løsrive dem fra hverandre. De er jo én person?

 Nei.
– Chirag.

 Ville du blitt redaktør for 730.no eller blitt videointervjuet av Christine Dancke hver dag resten av livet?
– 730 er jo dritfet nettside. Kan ha masse content marketing.

 Vil du si til Don Martin at han har en kul hatt eller miste én finger?
– Don Martin har jo fet hatt! Han HAR det! Vet du hva jeg hadde lyst på her om dagen? Jeg så sånne trendy japanere som var her og de hadde hver sin sånn Kangool bøttehatt. Jeg er på nippet til å kjøpe meg en Kangool-bøttehatt. Og Puma Suades. Beat Street-uniformen.

 Og bli redaktør for 730?
– Helt seriøst, du kan ikke nekte for at det er en fet fyr?

The post Smil & Gift møter Vegard Larsen appeared first on NATT&DAG.

Fremtiden er her, og den er *trommevirvel* … ikke så bra

$
0
0

Det beste med at fremtiden er nå er hvor lættis det er med folk som ikke klarer å bruke teknologi, og hvor lættis folk som bruker sofistikert teknologi til idiotiske formål er.

Twitterkontoen @Shitty_Future peker på alt som er feil med den digitale samtiden, fylt av meningsløs VR, dum AI, dysfunksjonelle roboter og fucka trender.

Dette er det Illustrert Vitenskap ikke forteller deg om. Dette er blooperne fra NRKs Schrödingers katt.

 

The post Fremtiden er her, og den er *trommevirvel* … ikke så bra appeared first on NATT&DAG.

– Forlaget sa at jeg var fette gæren

$
0
0

Tilfeldighetene ville ha det til at Jørgen Nordeng fikk oppleve Breakdance i Karl Johans gate som seksåring i 1984.

Da han kom tilbake til det lille tettstedet Ørnes i Nordland, hadde faren kjøpt hiphop på vinyl og brukte Grandmaster Flash & The Furious Fives «The Message» i engelskundervisningen på den videregående skolen hvor han var lærer.

– Pappa var musikknørd. Selv om vi bodde på Ørnes så ringte han ned til de hippeste butikkene i Oslo og bestilte plater hver uke, og abonnerte på Puls og Nye takter og New Musical Express og alt det der, forteller Nordeng, kjent som Joddski fra Tungtvann, en av Norges beste og mest populære hiphop-duoer.

NATT&DAG, april 2004

På midten av 80-tallet var breakdance i mye større grad en nå en del av hiphop-kulturen. Joddski hevder å ha sett Beat Street – filmen som mer enn noe annet fanget essensen av tidlig hiphop-kultur – sikkert hundre ganger, og når NRK i disse dager lanserer ny dokumentarserie om norsk hiphop, er det også fonten fra filmplakaten som er plassert bak norsk hiphops gudfar Tommy Tee.

– Da vi oppdaga Beat Street og hiphop var det jo uskyldig, og det var jo vi også. Vi var jo småbarn egentlig, og det var jo peace, unity and love and having fun, og det ble solgt inn som mot rasisme, mot rus og mot vold, det trodde vi jo på. Men så kom jo 90-tallet og så ble det gærnere og gærnere.

Galskapen førte til at Joddski og gjengen ville leve opp til idealer som eksisterte langt fra Bodø hvor han befant seg som 17-åring.

Les også: Hva er GREIA med fransk hiphop?

– På midten av 90-tallet, så var alt bitches og crack og det var et ideal og det å være supermacho. Og i Bodø var det ingen som hørte på De La Soul eller positiv rap: Det var Too Short, det handlet om å være en G, liksom. I den grad du kunne være en G i en liten fiskelandsby.

Joddski lagde låter med navn som «Slappin Da Hoes» om at alle damer bare skulle «se til å holde kjæft» og «High All Day» om å røyke masse hasj. Over 20 år senere og en suksessfull karriere som frontfigur i rapgruppa Tungtvann bak seg, drar Joddski til USA for å skrive bok om hiphopens forskjellige stilretninger mellom 1979 og 1996 med utgangspunkt i rappere han mener har fått for liten oppmerksomhet i verden.

Resultatet ble «Full sirkel».

– Jeg hadde 41 saker, og forlaget sa at jeg var fette gæren, så jeg klarte til slutt å kutte ned til 27 (det er nå 21, journ. anm.). Jeg dro til New York, Philadelphia og San Francisco. Jeg ville møte folk og analysere hvor de kom fra. De jeg kom best overens med har vært de som egentlig har vært mest gangsterrappere av en eller annen rar grunn. Hvis du leser kapittelet om Jeru the Damaja, som er en av de mest conscious rapperne der, så var han en fuckings drittsekk, mens Coldblood 187um fra Above the Law og Schoolly D, Prodigy fra South Central Cartel, har vært de som har vært greiest.

Fra New York, Philadelphia og San Francisco til Ørnes, Bodø og Oslo: Da Tungtvann kom på banen rundt millenniumskiftet, var rap i Norge Oslo-sentrert. Nordeng og DJ Poppa Lars lagde fortsatt musikk om hva de anså som sentrale idealer innen hiphop. Samtidig representerte de også bygdekulturen de kom fra.

– Vi er jo kjent som de første som gjorde det ordentlig på norsk med dialektgreia og alt det der, så tok vi det steget at vi snakket om vår virkelighet og vår ting. Hvis jeg bare snakker om kjønnssykdommer og fyllesex og fylleslagsmål og bønder og bygda, så kommer folk til å fette skjønn det, og det funka jo. Men vi var veldig redd for å bli sett på som bare bønder, sånn at vi ikke skulle bli tatt seriøst, så vi ville ikke gi ut «Ubudne gjæsta», vi ville gi ut «Reinspikka Hip Hop» for å vise at dette her var ordentlig. Så vi motarbeidet vårt eget image, vi var litt redd for å kjøre det fullt ut.

NATT&DAG, februar 2002

Tungtvanns omfavnelse av bygdekulturen var ikke uten kontroverser. Da Dagbladet anmeldte Tungtvann-konserten på Quart i 2001 og sammenliknet gruppa med D.D.E., ble det dråpen for Joddski.

– Jeg sto i en heis med Knut Schreiner under Quartfestivalen året etter og jeg var så i fistel, for dette var jo ekte rap, men Knut sa at det var dødsbra at de skrev det greiene der. Vi ville heller ikke gi ut «Bransjehora» som singel fra Mørketid, vi ga ut «Fire elementer» og «Holder det nede» fra Nord og ned, og ikke «Æ gi meg nu faen», men det var jo der folk kjente seg igjen, og det er det de nye folkene har klart å gjøre. Å lage musikk folk kjenner seg igjen i.

LES OGSÅ: Smil & Gift møter Vegard «Takin Ova» Larsen 

Joddski er glad for at utviklingen til rap i Norge har gjort at det nå er legitimt å være seg selv i større grad. Polariseringen av rap på 80- og 90-tallet i USA med New York mot resten av landet, har også gitt plass til en større fragmentering godt hjulpet frem av demokratiseringen av musikk gjennom internett. I dag er det er fansen som bestemmer hva som blir hits i dag, ikke radiostasjonene og plateselskapene.

– Det som gjorde mest inntrykk på reisen min var å være i Bay Area i San Francisco. Bay Area har alltid lagt premisser for det andre folk har gjort … G-funken kommer fra Too $hort, og hele DJ Mustard-soundet er hentet fra gammel Bay Area-rap, og det skjer så mye spennende der. New York-rappere hørte jo aldri på disse fordi de synes alle andre som ikke var fra New York var bønder, og det var litt sånn vi følte det med Oslo, selv om jeg egentlig ikke hadde noen grunn til det fordi jeg alltid har hatt det bra her.

Jørgen Nordeng

Dagens rapfans ser også ut til å ville ha følelser og lidenskap. De største internasjonale hitsene de siste årene drypper av selvmedlidenhet (Drake), pillemisbruk (Future) og til og med selvmordstanker (Xxxtentacion).

– Drake bare er sånn, han er fette lei seg. Det er sånn han er, og det er derfor han kommer unna med det. Det er det samme når Lars Vaular kommer i trikot. Det kunne aldri ha skjedd for ti år siden, men fordi du ser at han er han og han er så på, da funker det jo. Det var noe vi ikke skjønte så godt selv, vi trodde vi slo gjennom fordi vi kunne ramse opp navn på obskure taggere i fire elementer-låten, men det var jo de fleste ferdige med.

Les også: Søndag Summarum: – DETTE er hiphop, hilsen Gudmund Hernes (76) og Minerva-skribent (23)

På spørsmålet om hvem som er målgruppen for «Full Sirkel», svarer Joddski han er glad at det ikke er hans jobb å finne ut. For hvem er det som vil lese om obskure rappere fra 80- og 90-tallet i Norge i dag?

– Målet er at jeg skal kunne fortelle en hiphop-historie som gjør at du forstår kulturen og har glede av det. Jeg forteller jo historien til rap gjennom disse folka, så jeg håper det ikke blir for smalt, men jeg har jo bare gjort det som jeg synes er kult, da, og tilbakemeldingen fra de som har lest det er at man får lyst til å høre på de jeg skriver om.

Joddski skriver om opplevelsen han hadde da Karpe Diem solgte ut tre konserter i Oslo Spektrum i fjor, og om hvordan hiphop virkelig var blitt tatt inn i husvarmen i lille Norge. Hiphop er massekultur i dag, verdens mest strømmede musikksjanger og langt unna subkulturen som ble startet med fire elementer på 70-tallet i New York.

– Jeg tror folk tillegger hiphop masse ønsker og mål som det aldri har hatt. Det var jo bare snakk om folk som lagde musikk, mens vi som usikre tenåringer prøvde å tolke og lese ting inn i det. Det er derfor mange folk på min alder ikke kjenner seg igjen i dagens rap og ikke liker det og synes alt er helt jævlig, fordi det her er ikke hiphop, og så påstår de videre at Biggie og Tupac er det, når det egentlig bare er ungdomskultur i flyt. I dag gjør folk akkurat hva de vil og du kan ikke stoppe det.​

The post – Forlaget sa at jeg var fette gæren appeared first on NATT&DAG.

Spilleliste: Låter du kan høre på mens du venter på at Mannen skal falle

$
0
0

Begynner du å kjenne på at Mannen-vorsene går litt trått? Er det ikke like fett å invitere til nach for å se stream på storskjerm? Har søsteren din ringt resten av familien og sagt at hun ikke kommer til å feire jul med deg hvis denne evinnelige gnålingen om Mannen fortsetter?

Vil du tilbake til de første dagene med Mannen-madness, da den langdryge spenningen var samlende? Vi har redningen.

En driftig Mannen-gruppe har nemlig satt seg ned og laget en Mannen-relatert spilleliste til deg, dine venner og søsteren din. Er det endelig en ny vår for Mannen-watching?

– Jeg og et par andre MENN på jobben (Erik G. Lysø og Christian Aune) har jo fulgt Mannen en stund nå, og følte at det var ett eller annet som manglet i denne prosessen, sier mannen bak Mannen-spillelista Marius Hanstad.

Hva skal dere vente på når Mannen til slutt faller?

–  Gjelder jo å finne noe nytt da. Vi har på en måte god tid vi, altså. Og det er kanskje ikke så viktig hva det er, men heller fokusere på å la reisen bli en del av selve målet. Bare gjøre noe sammen liksom :-)

Hanstads Facebook-oppdatering om spillelisten har i skrivende stund 18 likes, hvorav en er en såkalt «hjertemarkering».

The post Spilleliste: Låter du kan høre på mens du venter på at Mannen skal falle appeared first on NATT&DAG.

«Best of» Norges dårligste nettavis Nettavisen

$
0
0

Amedia kjøper opp Nettavisen og NA24, mens Egmont overtar blogg.no, Side2 og Side3. Eller som Dagens Næringsliv sier det:

Vi i NATT&DAG er trofaste tilhengere av Norges dårligste nettavis, og fikk i fjor stilt selveste sjefen til veggs.

Les: Nettavisen-Stavrum: – Jeg er ikke en konservativ, middelaldrende mann

Vi mimrer med å se tilbake på et assortert utvalg av overskrifter og andre godbiter fra avisens siste par år, og prøver å ikke være for nervøse for endringene som vil komme.

Takk og pris! Håper også at avisen ikke blir mindre plagsom og irriterende enn før?

*Puster lettet ut*

Vi må nesten bare få dette unna først: Stavrum reiste til New York og lagde sak av at han løp New York Marathon.

Ikke helt på nivå med «Dear Mark»-kampanjen til Espen Egil Hansen, men fortsatt «up there» i Nordmenn Hevder Seg I Utlandet-journalistikken.

Avisen benyttet dessuten 5 års-markeringen til 22. juli-terroren med å kalle Eskil Pedersen for en sviker. Da kritikken kom var deres leder ironisk nok flyktet til fjells.

Så bryr ikke leserne deres seg så mye om 22. juli heller, da.

Toleranse er heller ikke noe som er spesielt høyt verdsatt :-/

Vi glemmer heller ikke sommeren 2014 da Nettavisen slo full ebola-alarm.

Og vi mener FULL ALARM.

Vi fikk til og med livestreamet ankomsten!

De har en rik historie med vellykket clickbait, helt etter boka:

Og mislykket clickbait, kanskje ikke helt etter boka.

Apropos ting det er vanskelig å vite:

Nettavisens egne MANNESIDE, Side3, har også levert sterkt opp gjennom årene, blant annet på felt som:

PUPPER

Klager ikke, i alle fall!

Lurer på om de har en annen sak der denne teorien utdypes?

Dette burde være mer enn nok grunnlag for at feminister skal slutte å være støtt, synes vi. At guttas øyne trekkes mot pupper med magnetisk kraft er da ikke deres feil?

The post «Best of» Norges dårligste nettavis Nettavisen appeared first on NATT&DAG.


– I dagens overflod av valgmuligheter behandles mulige sexpartere som varer

$
0
0

På lørdag går igjen Norsk Sakprosafestival av stabelen på Litteraturhuset.

Hvor like er vi dyrene, biologisk? Hvordan skal demokratiet overleve på Internett? Hvordan forholder man seg til sexpartnere i 2017?

Disse spørsmålene drøftes i paneldebatter, samtaler, intervjuer og foredrag. Årets temaer dreier seg om klimakrisen og den store bølgen av miljølitteratur, artsjåvinisme, demokrati i cyberpropagandaens tidsalder, seksuell frigjøring, selvrealiseringstyranniet, fake news og ikke minst sakprosasjangeren sjæl. Kort sagt masse tenke-snadder hele dagen.

Les også: ÅRETS BESTE LITTERATUR: Fuktig skildring av tenårene, vendt utover

Kjartan Fløgstad, Inger Merete Hobbelstad, Anders Heger, Åsne Seierstad og andre faste litteraturhus-headlinere kommer, samt utenlandske skribenter som Evgeny Morozov, Emma Holten og Emily Witt. Og lille du da :-)

Gratis og åpent for alle!

The post – I dagens overflod av valgmuligheter behandles mulige sexpartere som varer appeared first on NATT&DAG.

EMIRs første solosingel er ren eufori

$
0
0

Onge $ushimane var alltid liksom mer enn bare halvparten av $ushi x Kobe. Fyren elsker oppmerksomhet, og var alltid den som tok plass, både på låter, i intervjuer og på scenen.

Mer overraskende er det at EMIRs første solosingel, «Faller», som er ute i dag, har årets beste poprefreng. At fyren har pleid å være rapper er fort glemt.

Denne låta er for klubben, og til tross for at ikke nødvendigvis synger om god stemning – «alt raser sammen og det renner over, jeg faller ned, jeg faller ned» – er refrenget ren eufori. Det er den første ølen. Det er øynene til den du elsker. Det er deg og alle vennene dine på dansegulvet. Det er et sånt refreng du gleder deg til å høre igjen allerede før låta er ferdig.

Les: Joddski: – Forlaget sa at jeg var fette gæren

Og EMIR, som han kaller seg nå, hva tenker han selv om alt sammen?

Var det Sony som tvang deg til å bytte navn?
– Nei det var det faktisk ikke det, måtte bare gjøre det som Nike:)

Hva blir annerledes nå som du er signa?
– Smartere matematikk, man’s not dumb.

«Alt raser sammen og det renner over, jeg faller ned, jeg faller ned». Det høres jo ikke ut som du er så glad for å gå solo?
– Gleden av å falle er jo det samme som å hoppe i fallskjerm eller drømme. Låten handler jo egentlig om å drikke øl, eller sprit og eller vann;) Og fylleangst😵 Låten er en samtale mellom en mann og en kvinne på by’n? Eller at man har slått opp med sin kjære? Luv song.

Hvordan er det med Kobe nå?
– Veldig bra, han er blitt direktør i SxK 🤔😭🌚

The post EMIRs første solosingel er ren eufori appeared first on NATT&DAG.

TEST: Kunne du vært kommunikasjonsrådgiver?

Lekende Lett: – Vi vil gjøre vanlige ting fete, istedenfor å gjøre fete ting vanlige

$
0
0

Det er fredag, klokka er litt over fire og vi sitter rundt et kafébord på klubbastionen Landmark i Bergen med den inntil nylig hemmelige duoen Lekende Lett. Den mangeårige musikeren og produsenten Kristian Stockhaus, blant annet kjente fra Ungdomskulen og samarbeid med Vilde Tuv, har solbriller på og mener at N&D ikke skal gjøre en greie ut av det.

Saklig.

– Du må ikke åpne intervjuet med at jeg har på meg solbriller inne, det er styrke i de. Det er noe suspekt med å bruke solbriller på steder man ikke skal og jeg har ikke lyst til å være suspekt. Noen er jo ømfintlige for lys, men når folk sitter på Skavlan med solbriller på tenker jeg bare at de har angst, sier Kristian.

Lekende Lett, som lager låter i skjæringspunktene mellom hiphop, pop, Miami bass og baile funk, har kanskje ikke angst, men de har erfaring med å gjemme seg: Før identiteten til Stockhaus og vokalist Synne Bønes ble kjent i august under nabolagsfestivalen Dragefjellet minifestival gikk det sport i å gjette hvem som sto bak de fire låtene Lekende Lett har laget.

Kristian: Det har vært verst for Synne, hun synger og er på coverne uten at du ser ansiktet. Kanskje noen kjente igjen hendene hennes?

Synne: Ja, jeg har en veldig karakteristisk føflekk.

K: Det har gått veldig greit for min del. Men det har vært rart å bli busta.

S: Du føler deg helt naken.

K: Vi anstrengte oss ikke med å vrenge stemmen til Synne, om folk oppdaget det var det greit, men vi la ikke ut noen hint for at de skulle forstå det heller. Vi har holdt på i ett og et halvt år. Det var deilig å holde det hemmelig. Det er som å komme til en ny by hvor du ikke kjenner noen, og så må du finne ut av alt på nytt. Når du hele tiden får folks feedback og respons på ting blir du preget av det. Etter første dag i studio tenkte vi at det var kult og at vi måtte gjøre noe mer, uten at vi hadde ikke noe behov for å si det til venner eller på Facebook.

S: Det var vår verden. Det som var vanskelig var når venner hadde skjønt at det var oss. De kom bort å sa «eg har skjønt at du er Lekende Lett» og jeg bare nei, nei, det er bare jeg som mekker coverne, jeg har ikke sjekket ut musikken ordentlig en gang.

​Var hemmeligheten forfengelighet?

K: Jeg har min arv og min CV og Synne har en CV fra foto, modellting og fra å lage musikkvideoer. Om vi hadde gått inn med alt det vi var hadde vi antagelig fått til mye mer på enda kortere tid, men det som til slutt ble konserten på Dragefjellet gjorde vi uten noe av det. Musikken snakket for seg selv og banet vei for der vi er nå. Det er sånn det egentlig bør være.

Kvelden før NATT&DAG møter duoen spilte Lekende Lett sin andre konsert noensinne på utestedet Østre under Vill Vill Vest, Bergens svar på by:Larm. Det var stinn brakke, og både den ordinære- og bransjekøen gikk langt ut i den brosteinsbelagte gaten i Skostredet. Det hjalp lite om du for eksempel var Cezinando og Sushi (uten Kobe) og forsøkte å skippe køen med klikken på slep, eller om du var P3s Ruben Gran: Østre har en kapasitet på 250, og Lekende Lett hadde ingen problemer med å fylle stedet lenge før konsertstart.

S: Jeg tenkte at enten så kommer det nesten ingen eller så er det så er det stappfullt. Jeg satt på jobb og talte over hvor mange jeg viste som kom til å komme og da kom jeg opp i 16 og det var greit, sier Bønes.

Hvem er de 16?

S: Mamma, pappa, broren min, kjæresten min…

K: … Og de der, hva heter de … Snøhvit og de tolv dvergene!

S: Selv om det var kjipt, var det litt gøy at det var masse venner som ikke slapp inn. «Sorry, vi slapp ikke inn, men jeg hørte at det var jævlig bra».

K: Om man ikke kommer inn har man på en måte vært der uten at man får noe igjen. Det er et minne det også.

Les også: 612 stjeler livet du drømmer om

Nå som vi vet hvem dere to er, hvem er Lekende Lett?

K: Lett er en person. Det er en stemme som vi prøver å finne. Lekende lett er mer Synnes univers enn mitt, hennes hverdag, verden sett gjennom hennes øyne. Vi hadde en tanke om at vi ville gjøre klubbmusikk.

S: Ja, og gjøre den hverdagslig. Ikke så mye glitter og glam.

K: Vi vil gjøre vanlige ting fete istedenfor å gjøre fete ting vanlige. Det er ærlig. Det høres nesten karikert ut, men alt i tekstene, om det er noe humor eller referanser der, kommer fra en plass man ikke trenger å tulle vekk. Det er ingen fasade der.

S: Målet er at vi skal høre folk spille musikken vår på vorspiel når vi går gjennom gatene. Om de kler seg til fest eller skal på date, eller hva faen.

Synne snur seg mot Kristian og spør ham om de skal fortelle «den greien» bak låta «Bli hos meg»?

S: Lengden på «Bli hos meg» er samme lengde som et gjennomsnittlig samleie.

K: Det er flaut, på vegne av menn og kvinner, kanskje spesielt menn … Det er beklagelig kort, fem minutter. Tanken er at sangen skal vare fra første penetrering til avslutning, at man skal klare det i løpet av sangens lengde. Den er litt dirty, uten at det er eksplisitt i teksten.

S: Det er en fin klinelåt.

Hva med ny låt som heter «Bli i meg»?

K: Bli i meg fem minutter til? Vi skal jobbe for å øke gjennomsnittstiden. Man burde kunne høre låten to ganger.​

S: Det er bare å ta den på repeat liksom og se hvor lenge man holder.

Les også: Hva er GREIA med fransk hiphop?

Synne, du har fotografert mer eller mindre alle band i Bergen og kjenner miljøet godt. Gjorde det at det var vanskelig for deg debutere i eget navn?

S: Ja, jeg var redd for hva kompisene mine som driver med musikk skulle si. Enten synes de det er dritteit og ler av meg, eller så synes de det er dødsfett at jeg gjør det. Jeg var redd for at de skulle bli sur for at jeg gjør deres ting, at de syns jeg burde holde meg til mitt. Men jeg har bare fått god respons.

Det er mye god respons i musikkmiljøet i Bergen! Alle musikere fusjoneres inn i hverandres greier og er er i 10 band hver? Det er flere folk på Vill Vill Vest-plakaten som spiller i 3-4 band under festivalen.

S: Jeg tror det er sunt og bra. De lærer av hverandre. I Bergen kommer folk med tøffe låter og grinelåter sammen og gjør ting.

K: De folka henger sammen uansett, og om de skal henge sammen kan de like gjerne lage musikk fremfor å spille rollespill. Det å lage musikk har blitt en litt avslappet ting. Man branch-er ut fra sin egen lille klikk.

Men får man øvd da? Hva skjedd med å reindyrke en greie? Er det egentlig noen i Bergen som faktisk øver, eller lager dere bare nye band og pilser på Legal?

S: Vi øver, men vi er etablerte mennesker, da. Før konserten på Østre har vi øvd masse. Etter jobb en time hver dag. Kjapt og enkelt for å få det inn.

K: Det er viktig å øve, der får man muligheten til å oppdage nye ting i musikken man har laget. Rette opp i ting i miksen, så låtene blir best mulig.

S: Eller om du finner ut at verset høres fetere ut med en annen flow.

K: Vi har laget mye rart, ting som bare et laget for å bli laget. Noen av låtene har har tre-fire refrenger hver som aldri ble brukt.

S: Det som var gøy med «Nike» for eksempel var at vi begynte helt på nytt. Vi tok vekk all vokal vi hadde lagt på etter at Kristian hadde vært på løpetur og lagde ny tekst. Jeg er veldig fan av The Office, og der sier Michael Scott «Nike, just do it» og jeg tenkte faen, det høres fett ut på norsk også. Låten fungerer bra som motivasjon. Jeg sier daglig til meg selv bare gjør det som Nike. Når du ikke vil stå opp eller støvsuge, bare gjør det som Nike.

Et ekte motto?

S: Det skjer ikke om du ikke gjør det.

Hvordan begynte dere å jobbe sammen?

S: Vi møtes på et gatehjørne på Møhlenpris, Kristian skulle spille med Peder Niilas (DJ) på Østre, og så kom jeg gående forbi og sa at jeg skulle på giggen, og at jeg burde få betalt av utestedene fordi jeg alltid lager så god stemning. Før var det alltid jeg som lagde god stemning, det var jeg som startet dansegulv og sånt. Nå har jeg blitt litt mer sjenert, nå sitter jeg mer i baren egentlig. Kristian hevder uansett at han ikke viste hvem jeg var, da …

Hvorfor skulle han vite hvem du var?

S: Jeg er en jævla fet fotograf, hallo, og jeg har vært fan av ham i flere år.

K: Jeg kan ikke kjenne alle mine fans, det er så mange. Jo, men, jeg hadde sett deg før, men jeg viste ikke om hvem du var. Jeg viste ikke om du kunne synge, rappe eller lage musikk eller noe. Jeg fant ut hva hun het og spurte henne på Facebook om hun kunne synge.

S: Jeg fikk melding på Facebook hvor det sto «Kan du synge?». Og jeg svarte bare «nei».​

The post Lekende Lett: – Vi vil gjøre vanlige ting fete, istedenfor å gjøre fete ting vanlige appeared first on NATT&DAG.

– Herregud, du har skrevet om meg! Maria voldtok meg og du har skrevet om det!

$
0
0

Antiteaterets forestilling nr. 14: SNORK
Regi: Simen Formo Hay
HVOR: Fyrhuset Kværnerbyen​

– Det vil jeg ikke kommentere med hensyn til anonymitet.

Svaret kjem frå Iben Wahl, forfattar av boka SNORK. Ho har utgitt ei bok med transkriberte samtalar ho har hatt med tilfeldige vener.

Eg har reist til Kværnerbyen for å sjekke ut Antiteateret. Kværnerbyen er ein bydel som er så ung at den får meg til å kjenne meg gammal. Ein bydel som vart til i ein kommunal utviklingsplan ein gong i 2004. Ingen reiser til Kværnerbyen med mindre dei bur der i ein overprisa 2-roms som nådde pristoppen på marknaden i 2016.

Eg er der for å sjå teater. Trudde eg. Plutseleg vert eg i tvil og tenkjer at det er eg som har kløna. Det ville ikkje vore fyrste gong. Er dette ei boklansering? Eg bestemmer meg for å skrive om det uansett. Tenkjer å skrive ein impresjonistisk kritikk av den gode gamle sorten. Mi oppleving, frå start til slutt. Korleis eg hadde det. Lyser død over analytisk teaterkritikk. Pokker heller, Ibsen skreiv teaterkritikkar på denne måten utan å bli stilt til veggs.

På 1850-talet sette kritikaren pennen på papiret i det dei gjekk ombord på kollektiv transport. Både mat og drikke på reisa vart sirlig skildra, for med dette var kunstopplevinga i gang. Dette var sjølvsagt lenge før forbrukerjournalistikken erobra oss. Eg har i skrivande stund sett den aller siste framsyninga av SNORK. Dette gjer at eg får gleda av å spoile det som spoilast kan. Dei som vil sjå Antiteateret, får sikte seg inn på neste framsyning.

Eigentleg hadde eg tenkt å anmelde premieren på Hedda Gabler i Operaen. Eg hadde kjøpt billett til ein hundrings og skulle sitje på 3. balkong og drikke medbragt vin med begrensa sikt på ein barkrakk som ifylgje billetten er uegna for folk med høgdeskrekk. Det vart ikkje slik. Eg enda opp med å missa framsyninga fordi eg møtte kjentfolk og vart sitjande og preike på Beijing Palace. Vi vart einige om at eg skulle bruke spalteplassen på heilt andre ting. Slik hender det seg at eg ender opp i Kværnerbyen hos Antiteateret. I statuttene sine lovar dei å ikkje lage keisamt teater.

Det skal heller aldri vare lenger enn 1,5 time. Perfekt, tenkjer eg.

Les også: Instapoesi: Hva faen er greia med alle diktene på Instagram?

Ein klønete fyr i caps og briller virrar omkring i rommet og skal setje det heile i gang. Funk og gammalmannsdisco rungar i lokalet som er fylt med lyslenker og sofaer. Eg set umiddelbart pris på komforten. Endeleg nokon som har skjønt at publikum ikkje vil sitje på NSB-pledd på golvet. Publikummet er stort sett i starten av 20-åra. Vi vert ynskt velkomen til boklansering og det vert lese høgt frå boka. Opningsdialogen vitnar om at nokon har vore vitne til ei voldtekt utført av ei kvinne, der mannen er offer. Dialogen er ferdig og går over i applaus.

Neste innslag er ein performance der ei kvinne ikledd elgitar og Star-Spangled Banner som burka, ropar og framfører tekst før ho til slutt vrenger av seg flagget og står igjen naken. Dette glir etter applausen over i laussluppen lounge-stemning der Diana Ross – «Stop! Look, Listen (To Your Heart)» breier seg ut i lokalet. Diana Ross ebbar ut og det vert opna for spørsmål om boka frå publikum. Eg opplever stemninga som raus, interessert og lyttande. Folk nippar til brus og et popcorn.

Det sler meg at denne forsamlinga av folk tidleg i 20-åra er annleis enn dei eg møtte då eg flytta hit i 2009. Dei er rausare med kvarandre enn det eg kan hugse at me var. Oppriktige og velformulerte, blotta for kynisme og ironisk distanse. Vi kom oss etter å ha modna nokre år på Blindern, men stort sett hang vi berre på Facehunter sin blogg for å finne ut kva klede vi skulle ha på oss på neste Justice-konsert.

Ingenting varer evig, og den rause stemninga vert avløyst av at ein fyr i salen anklagar forfattaren for å ha publisert private samtalar. «Herregud, du har skrevet om meg! Maria voldtok meg og du har skrevet om det!» Stemninga vert amper og stressa. Musikken kjem på. No forstår eg at dette sjølvsagt er ein del av greia. Dei dreg det likevel lenger ved å bryte inn i programmet ved å lese opp ei direkte nyhetsmelding frå NRK om ei rekkje terrorangrep utført med kvite varebilar i Oslo sentrum.

Publikum er tilsynelatande med på ideen. Dette leier til eit ordskifte om terror, generalisering av muslimar og framandfrykt. Det er særleg ein fyr som dominerer samtalen. Dette er han som møtte oss i døra og delte ut kveldens program for den fiktive boklanseringa. Han går til frontalangrep på den einaste hijab-kledde kvinna i publikum ved å hevde at statistikk viser at muslimer oftare tyr til radikale grep enn andre religionar. «Det er fakta og vi må tørre å snakke mer om det!»

Rollefiguren hans er høgst aktuell. Me har alle møtt han. Han er ein frustrert, redd og bitter fyr som kjenner på at han ikkje strekk til. Han klamrar seg til kjepphesten sin, islamkritikkfrykt på den politiske venstresida. Idet han stiller heile forsamlinga til veggs for å berre sitje å halde kjeft, vert han sjølv stilt til veggs av ein av tilskodarane som har fått nok av rollefiguren hans.

«Kanskje det er skuffa menn med store drømmer som er problemet? De som kjenner på at samfunnet skylder de noe?»

Idet denne konfrontasjonen når toppen har vi også nådd det dramaturgiske klimakset og framsyninga vert avslutta med ein truande, kvit varebil som rullar opp utanfor døra. Den viser seg å innehalde ei discokule og ein minnepenn med ein epilog opplest av ei myndig kvinnestemme. Me vert oppfordra til å ha medkjensle og tolmod med dei utilstrekkelege og sårbare idiotane som me ser omkring oss kvar dag. Det heile vert avrunda med ein song av 70-talets svar på Peer Gynt, riksidioten Marve Fleksnes.

Eg sit å kjenner på at eg trivs i dette rommet. Regissør Simen Formo Hay har laga ei framsyning som er original i formen. Kaos er eit bærande element i stykket, noko som er vanskeleg å iscenesetje på ein naturleg og spontan måte. Dette fungerer best når skodespelarane gjev plass til det trivielle i situasjonane som oppstår. Såleis kunne framsyninga kanskje kome styrka ut av å tone ned tematikken omkring eksplisitte motiv som terror og valdtekt, nettopp fordi grunnidéen er såpass god og godt utført.

Ting tyder på at det er plass til denne type teater i ein by der kunsten vert stadig meir profesjonalisert og institusjonell. Fulle hus på dei raraste krypinn med uetablerte aktørar kan jo tale for det. Dessutan bur det ein trassig 14-åring i mange av oss. I det ein blir fortalt av marknadsføringskanalane kva ein skal sjå, går me og ser noko heilt anna. Antiteateret, til dømes.​

The post – Herregud, du har skrevet om meg! Maria voldtok meg og du har skrevet om det! appeared first on NATT&DAG.

Viewing all 4879 articles
Browse latest View live