Det er fredag, klokka er litt over fire og vi sitter rundt et kafébord på klubbastionen Landmark i Bergen med den inntil nylig hemmelige duoen Lekende Lett. Den mangeårige musikeren og produsenten Kristian Stockhaus, blant annet kjente fra Ungdomskulen og samarbeid med Vilde Tuv, har solbriller på og mener at N&D ikke skal gjøre en greie ut av det.
Saklig.
– Du må ikke åpne intervjuet med at jeg har på meg solbriller inne, det er styrke i de. Det er noe suspekt med å bruke solbriller på steder man ikke skal og jeg har ikke lyst til å være suspekt. Noen er jo ømfintlige for lys, men når folk sitter på Skavlan med solbriller på tenker jeg bare at de har angst, sier Kristian.
Lekende Lett, som lager låter i skjæringspunktene mellom hiphop, pop, Miami bass og baile funk, har kanskje ikke angst, men de har erfaring med å gjemme seg: Før identiteten til Stockhaus og vokalist Synne Bønes ble kjent i august under nabolagsfestivalen Dragefjellet minifestival gikk det sport i å gjette hvem som sto bak de fire låtene Lekende Lett har laget.
Kristian: Det har vært verst for Synne, hun synger og er på coverne uten at du ser ansiktet. Kanskje noen kjente igjen hendene hennes?
Synne: Ja, jeg har en veldig karakteristisk føflekk.
K: Det har gått veldig greit for min del. Men det har vært rart å bli busta.
S: Du føler deg helt naken.
K: Vi anstrengte oss ikke med å vrenge stemmen til Synne, om folk oppdaget det var det greit, men vi la ikke ut noen hint for at de skulle forstå det heller. Vi har holdt på i ett og et halvt år. Det var deilig å holde det hemmelig. Det er som å komme til en ny by hvor du ikke kjenner noen, og så må du finne ut av alt på nytt. Når du hele tiden får folks feedback og respons på ting blir du preget av det. Etter første dag i studio tenkte vi at det var kult og at vi måtte gjøre noe mer, uten at vi hadde ikke noe behov for å si det til venner eller på Facebook.
S: Det var vår verden. Det som var vanskelig var når venner hadde skjønt at det var oss. De kom bort å sa «eg har skjønt at du er Lekende Lett» og jeg bare nei, nei, det er bare jeg som mekker coverne, jeg har ikke sjekket ut musikken ordentlig en gang.
Var hemmeligheten forfengelighet?
K: Jeg har min arv og min CV og Synne har en CV fra foto, modellting og fra å lage musikkvideoer. Om vi hadde gått inn med alt det vi var hadde vi antagelig fått til mye mer på enda kortere tid, men det som til slutt ble konserten på Dragefjellet gjorde vi uten noe av det. Musikken snakket for seg selv og banet vei for der vi er nå. Det er sånn det egentlig bør være.
![]()
Kvelden før NATT&DAG møter duoen spilte Lekende Lett sin andre konsert noensinne på utestedet Østre under Vill Vill Vest, Bergens svar på by:Larm. Det var stinn brakke, og både den ordinære- og bransjekøen gikk langt ut i den brosteinsbelagte gaten i Skostredet. Det hjalp lite om du for eksempel var Cezinando og Sushi (uten Kobe) og forsøkte å skippe køen med klikken på slep, eller om du var P3s Ruben Gran: Østre har en kapasitet på 250, og Lekende Lett hadde ingen problemer med å fylle stedet lenge før konsertstart.
S: Jeg tenkte at enten så kommer det nesten ingen eller så er det så er det stappfullt. Jeg satt på jobb og talte over hvor mange jeg viste som kom til å komme og da kom jeg opp i 16 og det var greit, sier Bønes.
Hvem er de 16?
S: Mamma, pappa, broren min, kjæresten min…
K: … Og de der, hva heter de … Snøhvit og de tolv dvergene!
S: Selv om det var kjipt, var det litt gøy at det var masse venner som ikke slapp inn. «Sorry, vi slapp ikke inn, men jeg hørte at det var jævlig bra».
K: Om man ikke kommer inn har man på en måte vært der uten at man får noe igjen. Det er et minne det også.
Les også: 612 stjeler livet du drømmer om
Nå som vi vet hvem dere to er, hvem er Lekende Lett?
K: Lett er en person. Det er en stemme som vi prøver å finne. Lekende lett er mer Synnes univers enn mitt, hennes hverdag, verden sett gjennom hennes øyne. Vi hadde en tanke om at vi ville gjøre klubbmusikk.
S: Ja, og gjøre den hverdagslig. Ikke så mye glitter og glam.
K: Vi vil gjøre vanlige ting fete istedenfor å gjøre fete ting vanlige. Det er ærlig. Det høres nesten karikert ut, men alt i tekstene, om det er noe humor eller referanser der, kommer fra en plass man ikke trenger å tulle vekk. Det er ingen fasade der.
S: Målet er at vi skal høre folk spille musikken vår på vorspiel når vi går gjennom gatene. Om de kler seg til fest eller skal på date, eller hva faen.
Synne snur seg mot Kristian og spør ham om de skal fortelle «den greien» bak låta «Bli hos meg»?
S: Lengden på «Bli hos meg» er samme lengde som et gjennomsnittlig samleie.
K: Det er flaut, på vegne av menn og kvinner, kanskje spesielt menn … Det er beklagelig kort, fem minutter. Tanken er at sangen skal vare fra første penetrering til avslutning, at man skal klare det i løpet av sangens lengde. Den er litt dirty, uten at det er eksplisitt i teksten.
S: Det er en fin klinelåt.
Hva med ny låt som heter «Bli i meg»?
K: Bli i meg fem minutter til? Vi skal jobbe for å øke gjennomsnittstiden. Man burde kunne høre låten to ganger.
S: Det er bare å ta den på repeat liksom og se hvor lenge man holder.
Les også: Hva er GREIA med fransk hiphop?
![]()
Synne, du har fotografert mer eller mindre alle band i Bergen og kjenner miljøet godt. Gjorde det at det var vanskelig for deg debutere i eget navn?
S: Ja, jeg var redd for hva kompisene mine som driver med musikk skulle si. Enten synes de det er dritteit og ler av meg, eller så synes de det er dødsfett at jeg gjør det. Jeg var redd for at de skulle bli sur for at jeg gjør deres ting, at de syns jeg burde holde meg til mitt. Men jeg har bare fått god respons.
Det er mye god respons i musikkmiljøet i Bergen! Alle musikere fusjoneres inn i hverandres greier og er er i 10 band hver? Det er flere folk på Vill Vill Vest-plakaten som spiller i 3-4 band under festivalen.
S: Jeg tror det er sunt og bra. De lærer av hverandre. I Bergen kommer folk med tøffe låter og grinelåter sammen og gjør ting.
K: De folka henger sammen uansett, og om de skal henge sammen kan de like gjerne lage musikk fremfor å spille rollespill. Det å lage musikk har blitt en litt avslappet ting. Man branch-er ut fra sin egen lille klikk.
Men får man øvd da? Hva skjedd med å reindyrke en greie? Er det egentlig noen i Bergen som faktisk øver, eller lager dere bare nye band og pilser på Legal?
S: Vi øver, men vi er etablerte mennesker, da. Før konserten på Østre har vi øvd masse. Etter jobb en time hver dag. Kjapt og enkelt for å få det inn.
K: Det er viktig å øve, der får man muligheten til å oppdage nye ting i musikken man har laget. Rette opp i ting i miksen, så låtene blir best mulig.
S: Eller om du finner ut at verset høres fetere ut med en annen flow.
K: Vi har laget mye rart, ting som bare et laget for å bli laget. Noen av låtene har har tre-fire refrenger hver som aldri ble brukt.
S: Det som var gøy med «Nike» for eksempel var at vi begynte helt på nytt. Vi tok vekk all vokal vi hadde lagt på etter at Kristian hadde vært på løpetur og lagde ny tekst. Jeg er veldig fan av The Office, og der sier Michael Scott «Nike, just do it» og jeg tenkte faen, det høres fett ut på norsk også. Låten fungerer bra som motivasjon. Jeg sier daglig til meg selv bare gjør det som Nike. Når du ikke vil stå opp eller støvsuge, bare gjør det som Nike.
Et ekte motto?
S: Det skjer ikke om du ikke gjør det.
Hvordan begynte dere å jobbe sammen?
S: Vi møtes på et gatehjørne på Møhlenpris, Kristian skulle spille med Peder Niilas (DJ) på Østre, og så kom jeg gående forbi og sa at jeg skulle på giggen, og at jeg burde få betalt av utestedene fordi jeg alltid lager så god stemning. Før var det alltid jeg som lagde god stemning, det var jeg som startet dansegulv og sånt. Nå har jeg blitt litt mer sjenert, nå sitter jeg mer i baren egentlig. Kristian hevder uansett at han ikke viste hvem jeg var, da …
Hvorfor skulle han vite hvem du var?
S: Jeg er en jævla fet fotograf, hallo, og jeg har vært fan av ham i flere år.
K: Jeg kan ikke kjenne alle mine fans, det er så mange. Jo, men, jeg hadde sett deg før, men jeg viste ikke om hvem du var. Jeg viste ikke om du kunne synge, rappe eller lage musikk eller noe. Jeg fant ut hva hun het og spurte henne på Facebook om hun kunne synge.
S: Jeg fikk melding på Facebook hvor det sto «Kan du synge?». Og jeg svarte bare «nei».
The post Lekende Lett: – Vi vil gjøre vanlige ting fete, istedenfor å gjøre fete ting vanlige appeared first on NATT&DAG.
![]()
USA sender raketter mot Nord-Korea i håp om at Kina feiger ut. Beijing velger derimot å følge protokoll og avfyrer alt de har av atomvåpen i USAs retning. Satellitt-bilder varsler USA om deres skjebne og atomubåter utenfor Kina legger landet øde. Russland slenger seg med i valsen og verden får oppleve total krig.
Hvorfor startet dere antologien Mennesker Med Håp For Fremtiden (MMHFF)?
Låten er en samtale mellom en mann og en kvinne på by’n? Eller at man har slått opp med sin kjære? Luv song.
