Finnes det grumsete kommentarfeltfolket? NATT&DAG tok med meningseliten på befaring i kloakken.
I et rør under Oslo, 20. oktober 2013: Bæsjelukten er intens. Ikke at det spiller noen rolle, den er uansett langt mindre plagsom enn passasjerenes munndiaré. Smilegubben & Gifttrynet står i baugen på en åpen elvebåt, fylt til randen av profesjonelle meningsmaskiner, drivende på en flod av kloakk. Foranledningen er like enkel som den er masochistisk: Vi ønsket å utfordre kommentariatets selvbilde. Er det virkelig slik at de som kritiserer artiklene deres på internett tilhører en helt egen rase undermennesker fra en annen og dyster verden? Begynner mørket der bylinen slutter?
[6] Hei, og hjertelig velkommentarfelt til NATT&DAGs kommentarfeltekspedisjon AKA kommentariatintrospeksjon. Vi er her for å avgjøre en gang for alle: Finnes egentlig det grumsete kommentarfeltfolket?
[1]Nok ordspill, la oss låne ordet til kronikksøpla: Hva forventer dere å se her nede, brilleslanger?
Andreas Wiese: Mangel på folkeskikk og empati! Ensomme menn som lirer av seg søppel under fullt navn! (Dagbladet, 08.02.13)
Kristin Clemet: Triste skjebner! Det kan være folk som er syke, psykisk ustabile eller som på andre måter har det veldig vondt. (Klassekampen, 09.02.13)
Lysbakken pouter intenst og feller en tåre over sin egen brutale ærlighet.
Aksel Kielland: Et tussmørkt underjordisk rike, befolket av intellektuelt og emosjonelt forkrøplede skyggevesener som spastisk vralter frem og tilbake mellom fjernsynsapparater og datamaskiner uten å noensinne stenge av flommen av indignasjon, vrede og knugende ensomhet som kontinuerlig spruter ut av munnene og fingertuppene deres. (NATT&DAG, mars 2013).
[6] …
[1] Håkei!
[6]Dette blir ensporet, folkens! SÅ ille er vel ikke nettdebatten?
Geir Ramnefjell: Forakten for kommentarfelt smaker av elitisme. (Dagbladet, 27.05.13)
Haugsgjerd/Bergrem: Mer enn å være et lavterskels debattforum, gir kommentarfeltet innsikt i andre menneskers tanker og følelser. Rettere sagt i andre menneskers hat. (Dagbladet 15.03.13)
[1]: Så modig av dere å stirre ned i avgrunnen! Veldig Nietzsche!
[6] Bruker dere kommentarfeltene selv?
[1] Bortsett fra til underklassesafari og kronikk-research, da.
Forsamlingen tier stille for første gang hittil på turen. Det plutselige fraværet av gnål avslører at vi ikke er alene i kloakken: En dobbeltsculler kyndig manøvrert av Fjordman og Eivind Berge glir lydløst forbi. Alle ombord er imidlertid for opptatt med å tweete om den kloke og viktige meningsbrytningen på #dialogmøte til å la seg affisere.
SV-leder Audun Lysbakken kremter og reiser seg høytidelig.
Audun Lysbakken: Jeg har lest kommentarfelt på dagbladet.no – det var en ubehagelig måte å starte dagen på. (Twitter 24.07.13)
Spredt klapping sprer seg på dekk. Noen roper “modig!” og “verdig!”, andre igjen hvisker noe om “skummel og høyrevridd oppførsel”. Lysbakken pouter intenst og feller en tåre over sin egen brutale ærlighet.
[1] Word! Arbeiderklassen er ubehagelig, ass!
Øyvind Steinklev: Jeg leser aldri kommentarfelt etter klokka 18. Da har FrP-naverne drukket seg fulle og aggressive, og hater alt til venstre for Fjordman. (Twitter, 18.07.13)
[1] Men så er dere jo faktisk ganske dølle der borte, da! Personlig har jeg ingen venner til venstre for @PepsiGro.
Robert Fisk: Nettsider, blogger og chatterom var aldri ment for å gi plass til disse syke menneskenes Breivik-aktige grusomheter. (Klassekampen 19.02.13)
[1]Jasså, reductio ad breivikum?
Med ett skimtes et lys i enden av tunnelen, uten at det på noen måte kan tolkes metaforisk om samtalen om bord.
[6] Ser dere, det er ingen her nede! Grumset fra kloakken eksisterer ikke utenfor deres elitistiske hoder. Det forestilte kommentarfeltfolket er som dere: Individer med ulik bakgrunn og meninger. Selvsagt finnes grumsete holdninger på nett, akkurat som overalt ellers i samfunnet. Det betyr likevel ikke at det finnes et eget kommetarfeltfo …
Talen avbrytes av kanondrønn. I diskusjonens hete har alle glemt å følge med på hva som foregår utenfor ripa. Elvebåten er omringet av noen titalls små motorbåter. Opp fra dem klatrer hundrevis av piratkledde rotter, troll og kakerlakker. Noen kaotiske sekunder senere er kapringen en realitet, og kommentarpiratflagget – en hodeskalle med firkantede øyne – heises til topps i masten. Kaprerne omringer passasjerene og en forvokst rotte trer frem fra rekkene. Han introduserer seg triumferende som kommentarfeltfolkets leder, Kaptein Rottebyll.
Kaptein Rottebyll: Hehe, dete er hélt latis. I sta hvar dere ike fanga, nå er dere dt! Vèm ar den dume av oSs nå egnelti? Ike spel rasistkortee!
Erik Newth: Vend ryggen til kommentarfeltene. De fortjener ikke bedre. (newth.net, 11.05.12)
Halvparten følger Newths oppfordring og blir straks skutt i bakhodet. Resten står stive av skrekk mens sjefsrotta spaserer triumferende frem og tilbake på dekk. En entusiastisk kakerlakk fra Dagbladet Debatt-fløyen hever stemmen.
Ronmansen: Her sitter altså en gjeng selvhøytidelige og nedlatende noksagter og kritiserer andres rett til å kunne uttale seg om stort sett helt uvesentlig piss i avisens kommentarfelt, mens de selv søpler til side opp og side ned med sine egne supersmale oppfatninger i det de kaller noe så fancy som en “kronikk”. Kronikkforfattere er noe av det mest meningsløse en avis kan finne plass til, spør du meg. (fra kommentarfeltet til saken “Kommentarfeltarbeiderklassen”, Dagbladet 15.03.13)
[1] WORD!
[6] Men uten kronikkforfatterne har dere jo ikke noe kommentarfelt å boltre dere i! Det er jo redaktørene her som åpner for nettdebatt. Vi kommer vel ikke utenom en viss dialektikk her?
Jeg er syntesen av nettavis og kommentarfelt. Jeg er troll 2.0.
Ordet “dialektikk” utløser voldsomt spontant raseri blant kommentarfeltfolket. Knut Olav Åmås forsøker å redde situasjonen.
Knut Olav Åmas: Jeg synes alle skal få komme til orde, jeg. Vi som avgjør hva mediene publiserer, må når som helst kunne svare på kritikk. (Aftenposten, 03.04.13)
Han blir straks imøtegått av en spesielt aggressiv rotte.
SirAlexFerguson87: Det skal være sikkert og relativisst, Åmås! Og nå: Sug negerkuk i helvete som den jødefitta du TROSS ALT er!
Kommentarfeltfolket svarer med latterbrøl. Kaptein Rottebyll gir ordre om å angripe. Rottene, trollene og kakerlakkene kaster seg mot det skrekkslagne kommentariatet.
Marianne Vikås: Troll sprekker når de kommer i lyset, sies det. La oss rette alle lyskilder mot disse onde lavmålsmenneskene og la dem sprekke en gang for alle! (VG, 04.08.13)
I et desperat forsøk på forsvar hever passasjerene alle tilgjengelige lyskilder – iPhones, iPads og Kindls – fremfor seg. Det elektroniske lyset er nettdebattantenes naturlige habitat og gjør dem kun sterkere og sintere. Med voldsom villskap kaster de seg inn i kampen. Idet kaptein Rottebyll skal til å gnage av hodet på Marie Simonsen, får han øye på noe.
Kaptein Rottebyll: STÅP!!
Plutselig står kommentarfeltfolket som frosset. Døren til toalettet har åpnet seg, Aftenpostens Joacim Lund stiger ut. Kommentarfelttrollene begynner å hviske opphisset “er det Ham? Det er Ham!”. De kaster seg ned på kne og begynner å tilbe ham.
[1] Jeg visste det! Du er en av dem! Du er et troll! Sjefstrollet!
[6] Hva? Troller du profesjonelt for Aftenposten, Lund?
Joachim Lund: Nei, jeg skriver faktisk kronikker om pesto og familiefrokoster på Nighthawk Diner. Hahaha, hva tror du, a?! Klart jeg er et troll. Jeg troller på fastlønn fra Norges største avis. Bare prøv å ikke la deg rive med av mine korte, indignerte selvfølgeligheter, skreddersydd for facebook-delinger og retweets. Du nevnte dialektikk, vel, JEG er syntesen av nettavis og kommentarfelt. Jeg er troll 2.0.
[1] Fy faen, det gir legendarisk mening!
Lund: Men jeg er ikke alene. Stå fram nå, folkens!
Og som sagt så gjort: Vidar Kvalshaug river av seg kulturdustmasken og flekker et tannløst trollglis. Marte Michelet napper en hale opp over skjørtekanten og griper Ali Esbatis påfallende hårete hånd. En etter en kommer trollene ut av kommentatorskinnet. Visst er de troll, hele bunten! Bortsett fra Stanghelle, da. Han er nørd. Bare nørd.
Elvebåten glir stille ut i Oslofjorden. Den sterke morgensolen treffer samtlige troll på dekk, men ingenting skjer. For én ting er i alle fall sikkert: I denne gjennomsubsidierte dinosaurbransjen vi kaller Medie-Norge, har absolutt alt blitt til gråstein for lengst.