Han var plassert øverst på listen over FBIs mest ettersøkte menn sammen med Osama bin Laden. Han var Jack Nicholsons inspirasjon for rollen som mafiaboss i Scorsese-filmen The Departed. Mens han styrte Bostons underverden, var lillebror William en av Massachusetts mektigste politikere. Kort fortalt: han var en av Amerikas mest hensynsløse gangstere og etter 16 år på rømmen fikk James “Whitey” Bulger i dag sin dom.
Les hele historien om hans liv her:
HAN FORTELLER AT verdens beste “sub sandwich” er å få hos Leone’s, en liten sjappe i Winter Hill, Somerville. En by litt nord for Boston, Massachusetts. Det er mulig han har rett. Han bestiller sin med ekstra paprika.
Martini, nå en middelaldrende mann som jobber for en fagforening, vokste opp i Somerville i de ulne 1970-årene. Faren hans jobbet i et bilverksted som var eid av en av lederne i Winter Hill-gjengen, som i store deler av forrige århundre var den mest berømte og fryktede gjengen i Boston. Martini har skrevet bok om gjengen han selv var en del av.
Bulger var plassert øverst på listen over FBIs mest ettersøkte sammen med Osama bin Laden.
Vi kjører rundt i hans gamle nabolag i en sølvfarget Lexus. Forbi bilverkstedet i Marshall Street. Forbi huset der Martini dumpet en jente to ganger i løpet av en og samme sommer.
“Jeg var kjekk da jeg var yngre” sier han.
Og forbi banken der svogeren hans, Brian “Balloonhead” Halloran, en gang forsøkte å rane en bank og truet de ansatte med en M-16. Halloran ble senere drept av en mann ved navn James “Whitey” Bulger. En seriemorder og svindler som terget på seg og terroriserte både Bostons nabolag og Bostons politimenn i flere tiår.
“Hvis det finnes en djevel på jorda, så er det Whitey Bulger” sier Martini.
FBI-FANTOMET.
James “Whitey” Bulger er kjent som mange ting: morder, millionær, tyv, narkotikasmugler, FBI-fantom og profesjonell tyster. Det er det siste som skiller 84-åringen fra hans “med-gangstere” og som plasserte han øverst på listen over FBIs mest ettersøkte, sammen med Osama bin Laden.
Bulger har overlevd og blomstret på de utroligste steder. I mange år var han både politiinformant og sjefsskurk. Han korrumperte FBI sitt Boston-kontor ved å bestikke og true politimenn, og sånn fikk han ikke bare tilgang til informasjon, han unngikk også å bli arrestert og tiltalt.
Hvis det finnes en djevel på jorda, så er det Whitey Bulger.
Der venner og fiender ble kastet i fengsel én etter én, smatt Bulger unna. Kontaktene hans hos det føderale amerikanske politiet gjorde det mulig for han å drepe, stjele, utpresse og deale dop uten synlige konsekvenser. Han holdt seg alltid et skritt foran de redelige politimennene, takket være deres korrupte kollegaer.
Bulger-rettssaken som pågikk i sommer var godt krydret med spenstige anekdoter om mannens tidligere forbrytelser og fungerte nærmest som en epilog for et halvt århundre med vold og korrupsjon. Han ble funnet skyldig på 31 punkter som inkluderer 11 drap. Straffeutmålingen fant sted i dag, 14. november: dobbel livstid. Pluss fem år.
MANNEN OG MYTEN.
Han var Jack Nicholsons inspirasjon for rollen som mafiaboss Frank Costello i filmen The Departedfra 2006, men Bulgers virkelighet er mye mer merkverdig enn Martin Scorseses fantasi.
Whitey Bulger, døpt James Joseph Bulger Jr., vokste opp i en irsk-katolsk storfamilie sør i Boston og begynte å flørte med gatekriminalitet som tenåring. Lokale politimenn ga ham kallenavnet “Whitey” på grunn av hans platinablonde hår. Han hatet kallenavnet. Han ville bli kalt Jimmy.
Før fylte 30 hadde han allerede tilbrakt mye tid i nasjonalt fengsel, for bankran. Senere sonet han også i det berømte Alcatrazfengselet i San Francisco-bukta, men slapp tidligere ut som belønning for å ha deltatt i prosjekt MKUltra. Dette var et prosjekt hvor CIA testet ulike narkotikum på folk og Bulger ble brukt som prøvekanin for blant annet LSD.
Han var Jack Nicholsons inspirasjon for rollen som mafiaboss Frank Costello.
Da FBI endelig kunne tiltale Bulger på midten av 90-tallet, ble han advart av en politimann ved navn John Connolly. For hvis Bulger er djevelen på jorda, er Connolly hans advokat. Bulger stakk av og levde på rømmen i 16 år.
Myten om Bulger som en slags bøllete Robin Hood som tok vare på sitt nabolag og holdt doptrafikken på avstand var populær i hjemtraktene. Men lasset av bøker om Whitey, samt havet av dokumenter lagt fram av myndighetene og utallige vitneforklaringer, har avkreftet myten. De som før så ham som en helt, har nå lagt Bulger for hat.
VI SKULLE ALDRI HA GJORT DET.
Dersom du vil gjøre et forsøk på å forstå omfanget av mannen som har blitt Amerikas mest kjente gangster det siste halve århundret, må du begynne med en stille sidegate i Somerville.
Det finnes ikke noe merkverdig ved nabolaget kalt Winter Hill. Og det finnes ikke noe merkverdig ved gaten kalt Snow Terrace. Det er en helt alminnelig gate i en helt alminnelig arbeiderklasseby nord for Boston. Men det var her, på 60-tallet, en mann ved navn James “Buddy” McLean fant en bombe i bilen sin. Dette skulle bli starten på den såkalte Irske gjengkrigen.
Winter Hill ble raskt den mest beryktede gjengen i Boston.
Bilbomben var et resultat av en tidligere hendelse hvor et medlem fra Charlestown-mafiaen, ledet av McLaughlin brødrene, antastet kjæresten til en mann ved navn Alex “Bobo” Petricone. Etter krangelen med Petricone ville McLaughlin-brødrene hevne seg og ville ha McLean til å hjelpe dem. Da McLean nektet, bestemte brødrene seg for å montere en bombe i bilen hans. Eksplosjonen ble heldigvis avverget, men hendelsen fikk McLean til å samle noen av Somervilles tøffeste karer og sammen formet de gjengen som senere skulle bli kjent som Winter Hill-gjengen.
Winter Hill ble raskt den mest beryktede gjengen i Boston, og tidlig på 1970-tallet var de blitt mektige nok til å kunne få slutt på andre gjengkriger. Heldigvis for Bulger, som var på den tapende siden av en slik krig, ble han tatt inn i varmen. En avgjørelse gjengen senere skulle komme til å angre på. Opp igjennom årene sørget Bulger for å flere av dem som hadde hjulpet ham fengslet.
“Vi skulle aldri ha sluppet ham inn i gjengen. Vi skulle aldri ha gjort det” sier Jimmy Martarano, tidligere Winter Hill-medlem.
Uten bilbomben ville det aldri ha vært noen gjengkrig, og kanskje heller ingen Winter Hill-gjeng. Og uten Winter Hill ville Bulger bare endt opp som nok en død gangster.
Vi skulle aldri ha sluppet Bulger inn i gjengen.
UTEN MULIGHETER.
Boston har vært preget av gjengmentalitet siden de store innvandringsstrømmene kom fra Europa til USA på slutten av 1800-tallet. Denne innvandringen førte til konkurranse både på arbeidsmarkedet og boligmarkedet. Barna til innvandrerne begynte å organisere seg i gjenger basert på nasjonalitet, de største var irske og italienske. Akkurat som dagens gjenger representerte disse ungdommene de vanskeligstilte i samfunnet.
De var tystere som drepte andre tystere for å ha tystet.
På begynnelsen av 1900-tallet ble den første nedgangen i gjengaktivitet registrert. På bakgrunn av dette, og senere registreringer av oppgang og nedgang, har forskere utformet en hypotese om at gjengaktivitet følger tiårige sykluser. Men gjengene forsvinner aldri helt.
Den seneste oppgangen startet i byer som Philadelphia og Detroit på 1980-tallet og spredte seg til andre amerikanske storbyer. Denne spredningen antar man at i stor grad kom av fremveksten av en urban underklasse med få, eller ingen, økonomiske muligheter.
Bulger
og Winter Hill-æraen er nå forbi og gjengens ledere er enten gamle, i fengsel
eller døde. Det pågår fremdeles gjengkriger i Boston, men disse blir lett
ignorerte: de har ikke samme underholdningsverdi som historiene om Bulger og
Bostons gjennomkorrupte system.
Skyteepiosoder i Bostons bakgater og et politi og rettsvesen som ikke lenger er
korrupte, bare ineffektive, vekker ikke folks interesse.
TYSTING - EN DØDSDOM.
Det er ikke meningen at menn som Bulger skal leve lenge nok til å få grå hår. Å tyste på mafiaen i Bostons underverden på 70- og 80-tallet var en livsfarlig jobb. Å få ryktet på seg som tyster, var det samme som å få en dødsdom. Jimmy Martarano, som har tilbrakt store deler av sitt liv i fengsel, har levd etter denne kodeksen hele sitt liv.
“Hvis man sladret fortjente man i det minste å bli skadet. Og det var sånn alle tenkte” sier Martarano. Med mindre du var Bulger eller hans tidligere medsammensvorne Stephen “The Rifleman” Flemmi. På tross av at tysting ikke var akseptert i gjengmiljøene, klarte Bulger å overleve i hvert fall i 15 år som tyster. Mange mener det var mer.
Hykleri beskriver, definerer og oppsummerer på mange måter Bulger og Flemmis liv: de var tystere som drepte andre tystere for å ha tystet.
Det er meningen at menn som Bulger skal ende opp som Richard Castucci, en annen mann med mafiaforbindelser som ble politiinformant. Han ble funnet død i bagasjerommet på en Cadillac sent på 70-tallet. Kroppen hans var pakket inn i et teppe, ansiktet var hovent og midt i pannen hadde han et stort kulehull.
Bulger var blant Winter Hill-medlemmene som deltok på møtet der det ble bestemt at Castucci måtte dø. Castucci var mistenkt for å ha gitt politiet informasjon om gjemmestedet til to Winter Hill-medlemmer på rømmen.
Ifølge rettsdokumenter satt Bulger også rett overfor Castucci da han ble drept av Johnny Martarano, Jimmys bror.
RED SOX OG GEITER.
I 1989 fikk en begravelsesbyråagent ved navn Robert Embry en telefon. I andre enden presenterte en mann seg som “James fra Boston”. Han forklarte at han var en venn av Clarence Carnes.
Clarence Carnes, bedre kjent som “The Choctaw Kid”, var en av Alcatrazfengselets mest berømte innsatte og på et tidspunkt Bulgers cellekamerat. Da Choctaw-indianeren døde i 1988 ble han begravet på en katolsk kirkegård.
Bulger behandlet sine venner pent. Om det så var etter deres død.
“James fra Boston” forklarte Embry at han ville betale for å få flyttet Carnes fra den katolske kirkegården til østre Oklahoma så han kunne hvile i indiansk jord. Han insisterte også på en tradisjonell indiansk begravelse ledet av en Choctaw-indianer med Choctaw-sangere.
Denne gesten kan tyde på at Bulger behandlet sine venner pent. Om det så var etter deres død. Men å nyansere bildet av Bulger er en utfordring. Ja, det finnes bilder av Whitey med pudler. Whitey i en Red Sox-caps. Whitey ved siden av Stanley Cup-pokalen. Whitey, som av en eller annen grunn, holder en geit. Men hvis du snakker med mennesker som har hatt med mannen å gjøre, er det vanskelig å komme utenom bildet av Bulger som en hensynsløs og utspekulert fyr.
Folk som kjente Whitey snakker vanligvis om at de visste at det var noe ved ham de ikke likte, de kunne bare ikke sette fingeren på hva. De kan ikke forstå at de ikke gjennomskuet ham tidligere. De snakker om hvor fokusert han var. Disiplinert.
SIN BRORS VOKTER.
Bulger var allerede som barn en urokråke og da han var 10 år gammel rømmet han hjemmefra for å oppfylle barndomsdrømmen: reise rundt med et sirkus. Første gang han ble arrestert var han 14 år gammel.
Bulgerfamilien bestod av mor, far og seks barn. Etter at faren til Bulger mistet armen i en industriell ulykke levde familien i fattigdom, men fattigdom er ikke nødvendigvis en hindring for suksess. Samtidig som Whitey styrte underverdenen var lillebror William en av Massachusetts mektigste politikere. Han var en å regne med blant styresmaktene på Beacon Hill.
Billy Bulger jobbet for statens lovgivende forsamling i over 30 år, men da han i 2003 ble grillet av kongressen med spørsmål om brorens kriminelle aktiviteter svarte han vagt og unnvikende: han hevdet at han ikke hadde kjennskap til Winter Hill-gjengen.
Mens Whitey styrte underverdenen, var lillebror William, en av Massachusetts mektigste politikere
“For å være ærlig, så har jeg i alle år vært ute av stand til å trenge gjennom det hemmelighetsfulle livet til min eldre bror” sa han.
Men folk som Paul Moran er av en annen oppfatning.
Han husker en episode hvor en politimann forsøkte å stoppe Bulger på Logan flyplass i Boston. Bulger ville forlate landet med kofferten full av penger. Moran forteller at Bulger moret seg over situasjonen.
Etter denne episoden ble tjenestemannen overført til en annen del av staten og druknet i reprimander. Moran mistenker at det var politisk press fra lillebror Bulger som ødela mannens karriere. Tjenestemannen begikk til slutt selvmord.
RESPEKT OG UTPRESSING.
Forestill deg en ung Henry Hill i Goodfellas. Det var Paul Moran i Winter Hill-gjengen. Han var fyren som hentet kaffe til de mange svindlerne og morderne som brukte bilverkstedet i Marshall Street som samlingspunkt. I dag ser han ut som en mann som har forstått at å overleve en livstid med kriminalitet også betyr at man må leve med en hel mengde anger.
“Jeg er ikke egentlig en religiøs mann, men jeg tror vi alle må betale for våre handlinger i livet,” sier Moran.
Han kjørte opp på siden av dem, ropte på Halloran ved navn og pepret deretter bilen med kuler.
Moran omtaler Bulger som en besynderlig type som alltid hadde på seg en blå diamantring han gjerne selv skulle hatt. Han husker at Bulger og Flemmi en gang banket opp en fyr med en rattlås i bilverkstedet. Og han husker spesielt godt at en New York-mafia en gang reiste hele veien til Boston bare for å gjøre opp med Winter Hill. En av Winter Hills bookmakere hadde svindlet New Yorkerne for flere tusen dollar. Så de troppet opp i verkstedet for å få hevn og penger. Etter en kort prat med Bulger, dro de uten å oppnå noen av delene.
Vi kommer inn på Stephen “Sippo” Rakes. Rakes har tidligere hevdet at Bulger, sammen med Weeks og Flemmi, truet han med pistol og tok et vinmonopol fra ham, rett foran øynene på hans unge datter. Men da Weeks vitnet i retten i sommer fortalte han en litt annen versjon.
Moran velger å tro Rakes.
“Det er noe du bare ikke gjorde. Du dro ikke hjem til folk for å ta deg av business,” sier Moran. “Rakes gikk til politiet, men de var ikke klar over at Connolly var korrupt. Det var ikke riktig.”
Bulger kvelte henne til døde fordi hennes livsstil ble en byrde.
Han snakker om noen av de andre ofrene. Han kjente Halloran. Moran syns ikke han fortjente å dø.
Det gjorde heller ikke Deborah Hussey, som Bulger ble funnet skyldig i drapet på. En av de mer obskure detaljene som kom fram i forbindelse med denne saken var at Flemmi, som var Hussey’s stefar, tilstod å ha mottatt oralsex av Hussey “i et svakt øyeblikk.” Da han vitnet fortalte han også at Bulger kvelte henne til døde i 1985 fordi hennes livsstil, som inkluderte stoffmisbruk, ble en byrde.
Dersom Hussey ennå hadde vært i live ville hun vært på hans egen alder, sier Moran. Han spør seg selv om Bulger og Flemmi direkte eller indirekte kunne ha vært skyld i at hun ble avhengig av stoffer i utgangspunktet.
Moran mener Bulger, og Flemmi, burde blitt bundet til et tre og steinet til døde av familiene til deres ofre.
MINNER OG BALLONGHODER.
Mer enn to tiår etter Brian “Balloonhead” Hallorans død, parkerer en sølvfarget Lexus i en stille gate i Somerville. Bak rattet sitter Hallorans svoger, Bobby Martini. Han forteller at Halloran forseglet sin egen skjebne da han tystet på Bulger til myndighetene uten å få vitnebeskyttelse.
En kveld i 1982, etter å ha spist middag på Anthony’s Pier 4 Restaurant, fikk Halloran skyss hjem av Michael Donahue, en venn som ikke var involvert i organisert kriminalitet.
Bulger flyktet i en 1975 Chevrolet Impala preppet for å slippe ut et røykteppe eller oljesøl.
Bulger, forkledd med parykk og bart, skal ha ventet på Halloran. Han kjørte opp på siden, ropte på Halloran ved navn og pepret deretter bilen med kuler. Donahue døde momentant. Halloran like etter.
Bulger flyktet i en 1975 Chevrolet Impala preppet for å slippe ut et røykteppe eller oljesøl.
Mange har i flere år trodd at Winter Hill og Bulger var en og samme ting, men dette stemmer ikke, sier Martini.
Bulger var en inntrenger fra Sør Boston som ble reddet av Winter Hill. Han var ikke en faktisk del av gjengen. For folk som ikke er fra Massachusetts er dette en øvelse i smålig semantikk, men for et produkt av Bostons underverden som Martini, finnes det et betydelig skille.
“Ikke gå rundt å si at han var Winter Hill, for det var han ikke”, sier han.
“Han var en drittsekk.”
