– HVIS MAN GIKK gjennom Torggata for to år siden stod det seks eller sju «team» og solgte dop. Det var basert på akkurat det samme som er grunnlaget for at Burger King kommer hit nå: tilbud og etterspørsel, sier utelivsgründer Runar Eggesvik.
Eggesvik har vært med å starte opp flere steder rundt Youngstorget, og må holdes medansvarlig for at torget nå forbindes mer med shuffleboard og Bulmers enn stripping og bordeller, som preget området midt på 90-tallet.
Det samme har skjedd med Torggata, eller nærmere bestemt den østlige delen av den, som går fra Youngstorget mot Grünerløkka.
Torggata har gått fra å være gata for kvalitetskebab og dårlig dop, et sted man gikk innom på vei hjem fra byen, til å være et sted man går på byen. Som Thon Eiendom, som eier mellom 70 og 75 prosent av gata, selv sier det i en lystig promoteringsvideo: «Torggata har gått fra shady til trendy!»
Starbucks har allerede vært på plass en stund. Og nå kommer altså Burger King.
– Illegal Burger, Munchies og Burger Bar finnes her allerede, vi trenger ikke søppel fra Amerika i tillegg, sier Runar Eggesvik.
Han har selv vært med å starte Peloton, en kombinert bar og sykkelverksted som åpnet for et år siden. Stedet er et av mange som har overtatt lokaler tidligere drevet av innvandrere.
Hvem sin plan er det egentlig som har blitt realisert når Torggata i løpet av få år har forandret seg til det nærmest ugjenkjennelige? Er det byråder for miljø, trivsel eller bilfri livsstil som litt etter litt har gjort kollektiv våt hipsterdrøm til virkelighet? Hvorfor bikker det da over i konsepter som Burger King og Starbucks – konsepter som ingen vil være bekjent av?
«Det som er litt kult med at markedet bestemmer i Oslo, er at markedet ofte velger kule ting.
KOM DU TIL Torggata på jakt etter et kombinert bar og sykkelverksted for fem år siden, måtte du dra hjem igjen med uforrettet sak. Det som derimot fantes, klemt mellom alle kebabsjappene, var en femti kvadratmeter liten klubb. Turkish Delight var ikke gatas første utested – Cafe Sara og Cacadou fantes fra før – men de hadde liksom alltid vært der (Cacadou åpnet i 1880).
Turkish Delight representerte noe nytt. Klubben stengte etter et par år, men da hadde nye utesteder, som den midlertidige suksessen Badstugata, rukket å etablere seg. Dessuten hadde Taco Republica åpnet som taconasjonen Norges første ordentlige tacorestaurant. Uten bordbestilling var ventetiden opp mot to timer for å endelig finne ut av hvordan fredagstacoen smaker i Mexico.
Sommeren 2013 begynte arbeidet med å totalrenovere Torggata, et samarbeidsprosjekt mellom Thon Eiendom og kommunen. Med nytt veidekke, bredere fortau, flere benker og sykkelparkeringer skulle Torggata bli en såkalt miljøprioritert gate, etter nederlandsk modell.
Etter utsettelser som følge av entreprenørkonkurser og et mannevondt og tyskfinansiert veidekke beregnet på tanks, gjenåpnet Torggata endelig i august 2014. Fabian Stang holder tale og Tommy Tee opptrer.
I løpet av 2015 så den florale cocktailbaren Torggata Botaniske (vinner av NATT&DAGs Osloprisen 2015), det kombinerte bar- og sykkelverkstedet Peloton, det franske rotisseriet Rotesserie, vintage gitar-butikken Vintage Gitar og det som føles som en haug av andre steder dagsens lys. Forvandlingen var total.
Trykk på bildet for forsørret versjon.
I DET STILLE har Olav Thon kjøpt opp mesteparten av eiendommene i Torggata. I dag eier han mellom 70 og 75 prosent av gårdene. Det finnes estetiske føringer for byens utseende, men i praksis er det lite det offentlige skulle ha sagt. Det som endres i Torggata er hovedsakelig et resultat av beslutninger tatt i styrerommet til Thon næringseiendom.
– Det er greit fordi Thon driver med og kan byutvikling bedre enn oss, sier Yngvar Hegrenes.
Han er prosjektleder for «Levende Oslo» – et offentlig-privat samarbeid om å utvikle Oslo sentrum til en «levende, attraktivt og tilgjengelig bykjerne». Prosjektet er basert på at de private skal yte finansielle bidrag til opprustningen av det offentlige rom.
– I 2006 var for eksempel de fleste gatene dekket med asfalt og betong. Gårdeierne var villige til å bidra med penger for å finansiere brostein, sier Hegrenes.
Han påpeker at byutvkling ikke er noe som skjer av seg selv, og bruker Egertorget, med butikker som Høyer og Mikael Kors, som eksempel.
– Der har investorer kjøpt opp en klynge av eiendom. De har invitert utenlandske eiere av eksklusive klesmerker inn i en eiendomsmiks som passer dem. Dette er en jobb som tar tid, og som krever mye strategisk tenkning.
LES OGSÅ: – Slipp kebaben fri fra myndighetenes åpningstidstyranni
Også Halvor Østerli, sjef for Thon næringseiendom, mener Olav Thon er «drivende flink» på byutvikling.
– Vi har kontakter både i servering, handel og næring. Kommunen sitter ikke på noe tilsvarende nettverk. De eier heller ikke særlig mye, og kan derfor ikke påvirke et område på samme måte som vi kan.
Thon-gruppen var blant hovedaktørene i samarbeidsprosjektet med kommunen om å legge brostein og varmekabler i Torggata rundt 2006. Østerli forteller at Thon lenge har sett på Torggata som et interessant område med potensiale.
– Torggata er hovedåren fra Grünerløkka til sentrum. Det er et høyt antall personer som passerer hver dag, og vi ville få det til å bli et sted hvor folk ønsket å stoppe og tilbringe tid.
NATT&DAG har tidligere skrevet om «kebabdøden i Torggata». Før kunne kebabsjappene holde åpent utover natta til kundetrykket dabbet av. Nå må de stenge dørene 03.30, i tråd med forskriftene. Det har ført til at flere av kebabstedene sliter økonomisk. Flere har også måttet stenge dørene for godt.
«Poenget er at området allerede er gentrifisert.
– DET ER NESTEN bare folk i Torggata fredager og lørdager. Folk som bor på Grunerløkka som går litt frem og tilbake. Ellers er det like dødt som før, sier «Mohammed».
Han vil ikke ha navnet sitt eller navnet på stedet han driver på trykk, i frykt for ikke å få fornyet leiekontrakten.
Mohammed er en av få innvandrere som fortsatt driver serveringssted i Torggata. Før dominerte de gata fullstendig.
– Det er veldig vanskelig nå. Leia gikk plutselig opp nesten 10 000 kroner. Utleieren skylder på brosteinen, at det har blitt så fint. Men det er ikke akkurat Champs-Élysées?
Han har bodd i Oslo i over 30 år, drevet stedet i syv. Nå orker han ikke mer.
– Jeg må jobbe døgnet rundt for å overleve. Får ikke tid til noe annet. Jeg gir det ut året, så gir jeg opp.
Han er bekymret for kjedeforretningene som dukker opp i Torggata.
– Starbucks, Burger King. Det er kjeder med masse penger. Om det koster 150 000 i måneden, så klarer de det. De små kjedene kommer til å bli lagt ned. Det er bare et spørsmål om tid. Om ett eller to år må jeg og alle de andre små butikkene finne noe annet. Dette går ikke, sier han.
En annen innehaver, som heller ikke vil ha navnet sitt på trykk, er også fortvilet.
– Det har gått fra 14 til fire steder på bare noen år! Thon liker ikke kebabsjapper, sier han.
Østerli legger ikke skjul på at Thon har foretatt bevisste utskiftninger av leietakerne i området. Men det var på bakgrunn av at man hadde for mange like konsepter tett sentrert i et område.
– Vi har latt være å fornye kontrakter når de eksisterende leiekontraktene utløp. Vi har fått inn nye serveringskonsepter som har blitt veldig etablerte. Ta Crowbar, for eksempel. Det har vært kjempepopulært fra dag én. Det samme gjelder uavhengige nisjebutikker som Vintage Guitar og Hevn. Dette er butikker du ikke finner overalt.
«Det er nok av burgere i Torggata
DA DET BLE kjent at grønnsakshandelen Sultan i Thorvald Meyers gate på Grünerløkka må legge ned til fordel for Espresso House, var det mange som reagerte sterkt. Det ble nedlagt blomster utenfor butikken, og oppropet «Nei til Snik-Espresso House-iseringen i Oslo!» har i skrivende stund 2171 underskrifter.
– Jeg tenker at den beste måten å holde kjedene unna på er ved å gjøre noe selv, sier Jan Vardøen, restaurantgründer og innehaver av steder som Villa Paradiso, The Nighthawk Diner og Grünerløkka Brygghus. Til Aftenposten sa Vardøen at det var en «trist dag» da han mottok nyheten om Sultan-nedleggelsen.
Selv om Vardøen eier en kjede av restauranter er han opptatt av å gjøre sine serveringssteder så sympatiske som mulig. Han mener også at hans tilstedeværelse på Grünerløkka sender signaler til de virkelig store kjedene om at de bør holde seg unna.
– Hele poenget med kjeder som Espresso House er at det er monopolspill for voksne. De investerer tungt i starten, og når de har kommet opp i hundre filialer så selger de hele greia. Det er kortsiktig og innbringende. Det er det motsatte av lokalsamfunn.
– DET ER FORT gjort å bli blind for egen rolle i dette, sier Aleksander Bern, stipendiat i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Han mener det positive ved byfornyelse som Vardøen driver med, er at området virker mer dynamisk og levende.
– Det fremstår tryggere og mer attraktivt, men spørsmålet er for hvem. For mainstream middelklasse oppfattes det mer attraktivt. På den andre siden blir det sosiale miljøet som eksisterte i området ødelagt. Folk får sine liv litt forstyrret, eller ødelagt, av denne prosessen. Og gruppene som blir utsatt for dette, er de som gjerne stiller svakere i utgangspunktet.
Mener du at Vardøen og de andre hvite, kjøpesterke folka som flyttet til Grünerløkka da det var kult og som nå raser i sosiale medier selv har skyld i Sultans død?
– At folk kritiserer kjedene som kommer, blir en autentisitetsdebatt. Poenget er at området allerede er gentrifisert. Det er en prosess som går flere runder. Man hadde den samme debatten da Deli de Luca og sånn kom til Grünerløkka for ti år siden, sier Bern.
RUNAR EGGESVIK DRIVER gjennom prosjektbyrået Trøbbelskyter byutvikling på konsulentnivå. Åpner det et nytt utested rundt Torggata eller på Tøyen, gjerne med konsept, er oddsen lav for at Trøbbelskyter har hatt en finger med i spillet. For eksempel ble de nylig spurt av Aschehoug om å hjelpe dem med å åpne en bokbar. Ikke noe problem, Trøbbelskyter fikser bokbarbiffen!
Har ikke aktører som Vardøen og Trøbbelskyter bidratt til utviklingen som nå sørger for at kjedene kommer?
– Å si at enkeltpersoners entreprenørskap har skylden, er å snu det på hodet. I alle byer, fra Sandnessjøen til Haugesund, er det kjedene som eier sentrum. Heldigvis er det ikke sånn i Oslo. Ta en tur i Karenslyst allé (Gate på Skøyen, journ. anm.), så kan du se hvor spennende dét er. Men jeg har ikke hørt den innfallsvinkelen før, og synes den er interessant. Hvis man bidrar til å gjøre et området attraktivt, så vil penga komme etter.
Er ikke det definisjonen på gentrifisering?
– Jo, det er jo det. All morsom byutvikling starter med billig husleie, også i Oslo.
– Markedet bestemmer, dessverre. Men det som er litt kult med at markedet bestemmer i Oslo, er at markedet ofte velger kule ting. Det er en grunn til at Munchies starter i Fredrikstad nå.
Hvorfor er Burger King så ille?
– Det handler om en forsimpling av en gate som er bygd opp over tid. Olav Thon skal ha skryt for å ha latt entreprenørene satse. Det er ikke Innovasjon Norge som har skapt det her, det er unge folk. Så kommer Burger King og skummer fløten.
– Fortjener Torggata en Burger King? Jeg synes ikke det. Fortjener Grunerløkka en Espresso House? Kanskje.
Hvorfor det?
– Fordi Espresso House er et bra møtested. Det er trygt og stabilt for småbarnsfamilier. Og det trengs på Grünerløkka, fordi det er mange småbarnsfamilier som bor der. Men det er nok av burgere i Torggata, vi trenger ikke en pappburger i tillegg.
– Folk prater om at alt var bedre før. Ta Grünerløkka, allerede på 90-tallet var det blitt for hipt. Å klage på at ting har blitt bedre er noe hvite mennesker gjør. Enten var de for unge eller for dopa når andre mennesker var ute og skapte noe.
Karl Fredrik Tangen er samfunnsgeograf og lærer på Markedshøyskolen i Oslo. Han bodde selv i Torggata tidlig på 90-tallet.
– Da var det røffere. En sentrumsgate med asiatisk preg. Sørøstasia og vietnam. Cacadou! Tøyen og Grønland mer pakistanske, mens bakgatene afrikanske.
Tangen mener det å gremmes over Burger King er en form for proteksjonisme, drevet frem av en elite som liksom har oppdaget noe.
– Hvis du ikke stemte Rødt så kan du ikke sutre over Sultan. Kapitalismen og det folk vil jobber jo ikke sammen på den måten.
The post Kjedelig utvikling? Espresso House overtar for Grünerløkkas mest kjente matbutikk, og Burger King åpner i Torggata appeared first on NATT&DAG.