– Jeg elsker løkringer! Jeg elsker løkringer!
Kjærlighetserklæringen til det forjettede, friterte snacksproduktet runger og ljomer utover den tradisjonelle skotske hamburgerrestauranten. Det er ikke Store P som roper dette, han bestiller sobert en takeaway-cheeseburgerfrokost. Vi befinner oss på Oasen-kjøpesenteret i Fyllingsdalen – en oase kun i navnet – den minst Xanaduaktige lokasjonen i det minst konstruktive drabantbystrøket i Bergen-omkretsen. Siden den opprinnelige oppføringen i 1973 har senteret vært under en nærmest kontinuerlig oppgradering. Nye fløyer og både vest- og østibyler har blitt ført opp med jevne mellomrom. En gang drev Olav Thon et diskotek her, visstnok det første i Norge med laserstråle. I dag er senteret eid av en annen hotellmagnat, nulltipseren Petter Stordalen, og det jobbes både jevnt og trofast med å videre utvide. Publikumet, oasebeboerne, sitter spredt på kaféene, bakeriene og i skranken i skomakerboden og skuler tomt utover. Den stadige utviklingen av de grå kulissene gir dem i det minste noe å se på. Pensjonistene, NAV-røverne, drøyt skoleleie skulkekids, lokale gangstere som gjennom årelangt troskap til senteret har sikret seg lukrative vekterjobber.
– De kan bygge ut og forandre så mye de vil, sier P. – Men folkene forblir de samme.
Listen over viktige kulturpersonligheter Fyllingsdalen har gitt oss, den er kort. Du kan fint telle de få på en pommes frites-gaffel eller en neve som bestiller to øl – de har tross alt fått alkoholservering på den ene Oasen-kaféen nå i senere tid. Følgelig kunne du nok blitt tilgitt om du ikke forventet at Store P fra A-Laget, utropt som Norges beste rapper av omtrent alle som bryr seg, har vokst opp i gangavstand fra dette ekstra kommunegrå, nedrige senteret.
Men han sitter ikke på senterets Solbrød- bakeri og drikker kaffe.
– Nei, jeg har aldri hengt på Oasen. Jeg tror det er det siste steget til å være 100% slaur. 100% Fyllingen-slaur. Da går du og røyker noe g, og henger på Oasen. Eller bare røyker sigg. Enda verre! Kanskje du stikker og prøver å stjele en CD, og en New Energy-sjokolade, og blir tatt. Og utestengt.
I en uke! På «Vikje være i din verden»-singelen snakker du om å sitte under dynen med lommelykt. Er det mer naturlig enn New Energy-tyveri?
– Ja, det vil jeg tro. Jeg var en flittig bruker av lommelykten. Jeg hadde en sånn jævlig fet greie som jeg fikk av … min far sin halvbror eller noe. En lommelykt som hadde ett langt lys der, et blinkende oransje sirenelys der, og en lommelykt på den siden. Det var jævlig mange forskjellige lys! Du kunne sitte under dynen med oransje lys og mekke litt stemning.
Du trengte ikke noe å lyse på engang!
– Nei! Det er fett, det er noe av det feteste jeg husker fra da jeg var liten. Mekke en liten hytte under dynen. Sette opp en liten stang, så det ble et lite telt. Sitte der og lese Donald-pocket og «Hodja fra Pjort». Det er fett, det. Det skal jeg faen begynne med igjen. Bygge fort og sånt, det er digg.
Den introverte greien, er det noe du spiller opp på «Regnmannen» eller er det sånn?
– Det er veldig ekte. Det har ikke vært helt plass til det i A-Laget, men nå som det er bare meg blir det litt slik jeg er. Jeg er kanskje litt hypp på å bli tatt litt mer alvorlig, og samtidig ikke. Alt det fittepreiket, det har jeg styrt litt unna med vilje. Mye av de greiene er jo laget klokken fem om natten når det bare er meg, og man blir litt sånn av å drive på med en ting for deg sjøl hele tiden, og ikke er så glad i folk.
«Vi har sagt nei til alle, egentlig.»
Men FOLK er glade i folk. Lommelykten er vel på vei ut, folk sitter med telefon under dynen, og styrer på sosiale medier.
– Det er bare kjipt. Det gir deg bare nedsig.
Du er ikke aktiv på sosiale medier?
– Det kjedeligste jeg vet, det er å opprette en profil. Jeg kan ikke tenke meg noe som er kjedeligere enn å opprette en profil. Det er så forferdelig kjedelig å sitte og fortelle om seg sjøl til et forbanna internettsamfunn. Jeg kan ikke forklare min avsky godt nok.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Apropos profil: Du sier ikke «fitte» en eneste gang på «Regnmannen».
– Nei. Jeg sier «mus» én gang, men det er jo når jeg snakker om katter. Det må være lov.
INGEN sier jo «mus», det må tas tilbake! Er tilbakerullingen av fitte- og LOL-opplegget en reaksjon på at Yoguttene har kjøpt seg inn i den tematikken?
– Nei, for å være helt ærlig… Jeg tror jeg har hørt én Yoguttene-sang, og det var nå nylig. Første gang jeg hørte dem hørte jeg ti sekunder av en låt, og da hørte jeg bare «Wæh, wæh, wæh» og tenkte «Hæ? Ka faen?!» og skrudde av. Jeg har ikke blitt påvirket av det, jeg har ikke hørt på det, så jeg kan ikke si det er en reaksjon. Men det er ikke bare de som låner. Det er flere, så jeg må bytte om. Jeg gidder ikke gjøre det samme som de andre gjør, selv om jeg gjorde det før. Jeg må videre.
Responsen på «Regnmannen» har vært god?
– Det er noen på YouTube og sånne kommentarfelt som mener jeg skal kutte pulsårene mine og noe greier. Min mor syntes ikke det var så fett. Men når noen skriver sånne ting så har det jo funket.
Er det noen fra bransjen som IKKE har ringt og viftet med fete kontrakter?
– De ringer jo ikke mest til meg, de ringer til Leo (Ajkic, Ps manager, red. anm.), så ringer han og sier «Fuck de, mann! Fuck de!» Han er et veldig bra filter.
«Jeg sier ‘mus’ én gang, men det er når jeg snakker om katter. Det må være lov.»
Han ringer deg og gir beskjed om hvem han har bedt dra til helvete?
– Ja! Jeg er veldig glad i ordet «nei», og han vet det. Vi har sagt nei til alle, egentlig. Alle er hyppe når du har noe på gang, når du har moment. Kontrakter i dagens musikkbransje, det er helt uakseptabelt. Du kan ikke binde deg til folk som skal sitte og holde på deg. Det gjelder A-Laget òg, vi sa opp det greiene etter tre måneder og sa at det der funker ikke. Klarer det ikke, klarer ikke lage musikk når vi må forholde oss til folk på kontorer i Oslo.
Dere har snekret «Regnmannen» helt alene?
– 100 prosent dugnad. Jeg har bare brukt penger på mastring, slik vitenskap jeg ikke har peiling på. Folk tror man må ha budsjett til alt, men … du kan bare google ting så finner du ut av det. Gå på YouTube og sjekk «how to make a record» og se der. «Åja! Du trenger ikke plateselskap!» Du kan gjøre alt sjøl.
Du har kun ett gjestevers på «Regnmannen». Er det en egogreie?
– Jeg tenkte at når det først kom et Store P-album så vil folk sikkert høre Store P. Jeg gidder ikke fylle ut med gjestevers bare for å ha gjestevers.
Er det noen du skulle likt å gjeste hos?
– Sissel Kyrkjebø kanskje, eller Åge Aleksandersen. Det er ingen rappere jeg har lyst til å jobbe med, bortsett fra sånn … Mae. Har dere hørt om Emile the Duke? Han sendte meg en mail og spurte om jeg ville kore på en av sangene hans, på engelsk. Han er den eneste jeg kunne tenke meg å gjøre det for. Han er jævlig speis. Han lager videoer som har sånn 200 hits på YouTube, 240 folk som sjekker ut, men det er jævlig fett. Han lager alle videoene sine sjøl og ser ut som Christopher Walken, bare førti år yngre.
Ser han ikke litt ut som en pappagutt?
– Det er bare bakoversveisen. Resten av ham er ganske street. Med frakk, liksom. Veldig merkelig.
Apropos street. Vi må snakke litt om Fyllingsdalen. Tror du hiphopen trives i drabanten?
– Ja, men den lengter veldig, etter en tilhørighet.
Inn til storbyen?
– Ja, på en måte. Den vil sikkert bli akseptert av de inne i byen. Da jeg drev og syslet med mine små rappevers hadde jeg noen tjommier i dalen, men det var inne i byen det skjedde.
Jobber man litt hardere for å overkomme det geografiske handicappet?
– Jeg var i hvert fall nøye på at mine ting var bra nok før jeg tok det videre, og ut av dalen.
Det er lite å slekte på fra Fyllingsdalen. Per Ove Ludvigsen, liksom? (Legendarisk fotballspiller fra Ortuflaten, spilte på Fyllingen og Brann på nittitallet, red. anm.)
– Det var ingenting å følge. Det var Ludvigsen, og Stig van Eijk. Men du kan ikke følge opp ham. Null poeng i Grand Prix? Det funker ikke.
Jeg gikk i parallellklasse med ham på videregående.
– Vi trenger ikke trekke det frem i lyset.
Du spilte fotball for Fyllingen sammen med Erik Huseklepp. Hilser du fortsatt på ham?
– Jada! Sist jeg traff ham var på Torgalmenningen, han sto i minibanken og tok ut hundre kroner! Jeg bare «Tjener du ikke femti millioner i året? Hva faen, du tar ut ut en hundrelapp?»
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Haha! Men apropos papir: Hva skjer på koveret til albumet, hvem har laget det?
– Kyrre Møgster har tegnet han fyren med paraplyen, og Kjartan Forthun har tegnet resten, bakgrunnen og tittelen. Jeg hadde en idé, og så jobbet de det frem. Han som tegnet bakgrunnen gjorde alt på en time. Jeg tror han har et lite snev av Aspergers. Tegnet det for hånd på en time.
Har du et No Limit-favorittplatekover? (Legendarisk amerikansk hiphopselskap kjent for avsindig overdådige Photoshop 4-kover, red. anm.)
– Å helvete! Det er så mye bra å ta av. Jeg må gå for det dårligste albumet de noengang har gitt ut, det må være et av soloalbumene til Silkk the Shocker, verdens dårligste rapper. Den mest ubrukelige personen jeg noengang har hørt om.
LES OGSÅ: Fire ting du kanskje ikke vet om Store P
Og koverne er like jævlige?
– Jeg tror han har sånn fire forskjellige album, du kan bare velge et. Et av mine favorittkover er «Sailin’ da South» av en fyr som heter ESG. Der sitter de … de sitter i en bil og har flyttet den ut på havet … Det er det verste koveret du kan tenke deg. Fra nittitallet da de skulle gjøre Photoshop-ting, manuelt sikkert. Helt gull. Men det albumet er jævlig fett.
Man ser gjerne bra plater med ræva kover, men sjelden motsatt.
– Jeg er med på den. I A-Laget, hver gang vi har vært ferdig med noe, har vi tenkt «Å faen i helvete, vi må ha et jævla forbanna fittekover». Det forrige tror jeg Vågard tegnet på noe papir fra en CDR-plate, og skrev «Nokke feita 3» eller hva faen det er, og det er koveret. Det er streit nok det, det er tross alt musikken vi jobber med. Jeg var egentlig klar til å sende inn første skissen Kyrre mekket til «Regnmannen», uten bakgrunn, bare svart-hvitt. Fyren som satt der, helt alene. Men det er bra at noen kan det der, så vi slipper å gjøre det.
Da jeg så koveret tenkte jeg med én gang på «Painting»-maleriet til Francis Bacon fra 1946. Er det en tilsiktet referanse?
– Nei, men om jeg hadde visst det så skulle jeg gjerne ha tenkt det. Men apropos han andre Francis Bacon, er dere inne i de derre Shakespeare-manuskriptgreiene? Det ligger noe greier nedi et vann på en øy utenfor Canada, «Oak Island». Noen lysestaker som ble stjålet i Jerusalem og noe greier. Jeg har en kompis som driver og sender meg meldinger om det der, og om pyramider. Jeg har hørt at da de bygget Kheops-pyramiden var den glinsende hvit, belagt med sink.
JÆVLIG mye sink, da! For at folk IKKE skal se på den, eller?
– Jeg vet ikke, kanskje for at de skulle se den fra verdensrommet når de kom tilbake?
Hva tenker du om krystallpyramidene i Bermuda-triangelen? Det ser jævlig sketchy ut, men det fins noen slags bilder av det. HVIS de virkelig fins er det jo knallbra.
– Det hadde vært sykt fett. «Huge discovery: crystal pyramids in Bermuda triangle!» Jeg og en tjommi satt i sikkert tre år og så på dokumentarer om de tingene der. «De har funnet en landingsstripe i fjellene i Peru, woooow!» Til og med Stonehenge, du kan ikke si at folk har laget det. De steinene veier jo tjue tonn hver, så skal de bare slepe dem? De hadde jo ikke slaver på den tiden, de hadde druider!
Vi må finne ut mer om disse pyramidene!
– Folk må komme seg til helvete ned til Giza, og få seg noe sannhet i livet.
Sjekk ut fire ting Store P’s favorittpyramider, platekover og hans oppskrift på oksegryte.
The post Store P er veldig glad i ordet nei. Og pyramider. appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.