Lei av julekalendere allerede? Kanskje det blir litt mye med en liten greie HVER dag? Hva med én litt større greie hver fredag? Måtehold, adekvat belønning og forventning er tross alt tre av de fire adventsstakene i visse utbrytergrupper av Human-etisk forbund. Sondre Lerche vet selvsagt det, og nå kommer det ukentlig en ny remix fra sistealbumet Please.

Adventskalender! Fortell.

– Please-låtene viser seg å vœre ganske remix-vennlige, og jeg har mange flinke venner som har hatt lyst å fucke med sporene, så jeg tenkte vi kunne dele en remix hver fredag frem til jul. En slags latmanns julekalender med bare tre luker, men likevel, låtene kan du jo lukke opp så mange ganger du bare vil. Tidligere i sommer hadde vi en Bad Law remix-konkurranse, og de ti beste ligger ute på Soundclouden min. Her kommer altså en til, av Nashville-bandet Wild Cub, som er venner av meg, og veldig i skuddet om dagen. Neste uke kommer det en nydelig Stockhaus-remix av Legends.

Hvordan er det å være stor i Indonesia? Hvor STOR er du egentlig der borte?

– Hah – du, det er et merkelig sted å spille, for det fins ingen parametere eller sammenligningsgrunnlag til den verden jeg lever i. Og det er en voldsom kulturforskjell. Mange lost in translation-øyeblikk. Jeg har en ganske stor, uoversiktlig fanskare der, men ikke større enn Kings of Convenience. Ingen slår KOC i sørøst Asia. 

Vi har nominert Real Ones, Kakkmaddafakka og Chain Wallet til Årets beste konsert i Bergen dette året; band med henholdsvis 20, 10 og 1 år som band. Du ligger vel midt mellom de to førstnevnte med dine snart 15 år siden debuten. Vi kalte deg «verdens yngste gamle mann» i et intervju fra 2007, og remixer er jo ganske «ungdommelige» greier, så: Fornøyd med det kallenavnet, eller vil du helst være ung og frisk/gammel og moden? 

– Tanken om at remixer er en ungdommelig greie er jo veldig gamlis, da. Litt ala når du ser filmer fra ca 2001 og de har malplassert en DJ i det kule rockebandet som opptrer, sånn bare for å vise at de følger med i tiden. Jeg var en veldig voksen ungdom, nå er jeg nok en ganske ungdommelig voksen. Jeg vet ikke hva som er verst.

Hvis du MÅTTE synge en versjon av «Fairytale in New York» sammen med en norsk artist, hvem ville du hatt med deg? Du kan velge mellom Bjørn Eidsvåg, Maria Arredondo, Bjarte Hjelmeland eller en selvvalgt artist.

– For et grusomt scenario. Jeg lover å aldri gjøre dette. Ikke en gang om Karin Krogh hadde spurt meg. 

I samme intervju fra 2007 snakket vi med deg om blant annet Myspace-en din og MSN. Denne gangen om remixer! Tiden går. Hva skal vi snakke om neste gang?

– En utstilling av intime Snapchat-bilder som jeg kanskje har sendt en gang og som har kommet på avveie, men nå er samlet, forstørret opp og vises som digitalt lysbildesshow på en tom hvit vegg på Whitney museet i New York. 

I mellomtiden anbefaler remixen under, og NATT&DAGs anmeldelse av Sondre Lerches Please: Arbeider seg fremover ved å se seg tilbake, og resultatet er skjellsettende.

The post Sondre Lerche-julekalender: Slipper en ny remix fra Please hver fredag appeared first on NATT&DAG.

Vi lanserte Årets Beste Utgave fredag kveld på Torggata Kennel Klubb. Masse fine mennesker dukket opp!

Niels Theissen (Mandagsklubben), Karim (Retro/NATT&DAG) og Seth Skizzo (Kids Love Bass) spilte musikk!

I Årets beste-utgaven offentliggjør vi de nominerte til Osloprisen, Bergenprisen, Trondheimprisen og Stavangerprisen: De beste artistene, klubbene, utestedene, bøkene, filmene, stemmene, festivalene, restaurantene, kunstnerne og sceneoppsetningene, samt vinneren av den gjeveste prisen av dem alle, Årets Navn, for lang og tro tjeneste. Stem frem dine favoritter HER.

Sjekk ut en masse bilder:

Lanseringsfest for Årets Beste Utgave

70 bilder

The post Bildeserie: Lanseringsfest for Årets Beste Utgave appeared first on NATT&DAG.

Ukas betimelige:

(faksimile: metro.se)

DER var de, ja. På tide.

Ukas kulturdebatt:

Ikke akkurat en ræva start på hælja, det!

Ukas oppgjør: Tore Renberg har fått en dårlig anmeldelse av Bernhard Ellefsen i Morgenbladet, og han er mildt sagt ikke blid. Det lar han oss vite i et svar med tittelen “Så fattig, Bernhard Ellefsen! Ingenting vet du.” Og joda, det er visstnok opplest og vedtatt at forfattere ikke skal svare sine kritikere, men Renberg vet råd: Ved å bruke halve teksten til å etablere karakteren Tore Renberg (24), som også hadde denne oppfatningen, hever han seg over denne skråsikre, smålige holdningen. Nå vet han selvsagt bedre. Hele 42 år har han blitt, 12 år har han på sin kritiker, og det bør offentligheten merke seg. I en tekst hvor han opererer med to ulike versjoner av seg selv i tredjeperson, forklarer Renberg (42) at han – i motsetning til Ellefsen – ikke lenger er tynget av fenomener som ideologi, smak og tradisjoner. Han driver nemlig med sann kritisk tenkning, han, Renberg (42). Og for en sann kritisk tenker er det selvsagt pinlig når kritikeren ikke evner å se at, HALLO, Renberg (42) refererer til tv-serier og Tarantino-filmer. Eller unlater å opplyse om at selveste utlandet liker boka. Hallo. Det er “superteit” at Renberg (42) selv må opplyse om dette, skriver Renberg (42), og avslutter med oppfordringen: “Du må ta meg hardere, Bernhard!”

For øvrig registerer vi at Ellefsens i sin kritikk siterer følgende replikk fra Renberg (42) sin roman: «Kom igjen, rompeslikker, få fram saksa og gi denne gamle metal-studen en real omgang».

Ukas one night stand: Søndag morra blues.

(faksimile: VG.no)

Ukas humor: Daniel Pantaleo, en politimann fra New York, ble denne uken frikjent på tross av at han åpenbart drepte den afroamerikanske barnsfaren Eric Garner uten noe særlig god grunn i juli. NRKs Gro Holm rapporterer fra de påfølgende opptøyene i New York, og forklarer at New Yorks svarte befolkning reagerer med «svart humor». Ok, så du mener sånn Dave Chappelle-, Bill Cosby-, Arsenio Hall-aktig humor? Sånn “You’ll be walking down the street and you’ll see a bunch of black dudes walking, not just any old black dudes, we’re talking thugs. And in the group, they got one or two white guys with them, you ever seen that shit? Well, let me tell you something about those white guys. Those white guys are the most dangerous motherfuckers in them groups”?

Ukas unødvendige voldsutøvelse: Radioresepsjonen vitset om at folk med Downs syndrom har større sexlyst enn andre, en downsfar klikket, og det ble ørlitt ståhei. Men hvem ender opp med svarteper? Et forsvarsløst tastatur:

(faksimile: DB.no)

Ukas sms: Kongsvinger Taxi vil ikke ansette tatere og er ærlige om det. Ryddig!

(faksimile: vg.no)

:-)

Ukas utrendy: Nå er det utrendy med bokhyller i stua, skriver NRK. Fysiske bøker tar nemlig opp fysisk plass i hjemmet, plass som kunne blitt brukt på minimalisme. Dessuten leser flere og flere bøker digitalt, påstås det. Jøss. «I dag lagrer folk ting digitalt. En internasjonal trend er at folk leser bøker på brett. Dermed er boka kanskje i ferd med å bli umoderne, det å ha ei bok fysisk er nesten litt ut» trendanalyserer trendanalytiker Ståle Økland, som også benytter anledningen til å opplyse om at trender går i bølger. Konge trendanalyse, mann! Idét vi leste artikkelen ringte vi Mathias Faldbakken og fikk ham til å komme bort for å rive ut bøker fra bokhyllene i våre redaksjonslokaler på Tjuvholmen. Kan tro det ble trendy og hipster steming i leier’n! Vasser rundt i krimpocket til knærne! Anbefales!

Ukas asian:

(faksimile: VG.no)

DERFOR ‘a smiler så lurt, ja? Har vært kinneser hele tia?! Du ass, Mona!

Ukas beskjedne forslag: Britenes liberale fyrtårn The Guardian kom denne uka med knallforslaget “hva med å flytte fotball-VM fra Quatar til Gaza?” Ah, venstresideeen<3 Stedet hvor forslag ikke trenger å drøftes mer enn én gang før man går inn for de i fullt alvor, og hvor fristelsen for å slå to fluer i en smekk av og til kan bli VEL stor. Tenk på dette: beboerne i Gaza LIKER fotball. Hvordan skal Vesten ellers oppnå målet om å, fakta ekte sitat faen, “gjøre Gazastripen om til en Middelhavs turistby?” – den hemmelige drømmen til islamister verden over.

Ukas menneskevenn: Olav Thon er i krig med Drøbak kommune!

Det skjønner vi godt Olav, dette var helt jævlig. Håper du får bygget hotellet ditt sånn at den gjengen her gir seg. Dette handler ikke om ytringsfrihet, det handler om livskvalitet.

Då var alt me rakk. Ha en viktig og riktig god søndag!

The post Søndag Summarum: Pul meg hardere, litteraturkritiker! appeared first on NATT&DAG.

Med ny regjering har Politiet endelig fått sin vilje, og er nå bevæpnet. Mange er bekymret for at et bevæpnet politi vil føre til at uskyldige mennesker blir skutt, slik man ser støtt og stadig i det store utland.

For det norske våpenkappløpet er i gang for fullt. I Oslos kriminelle miljøer er de sikkert glade for å se hverandre, men de har også en pistol i lommen. Militærmønstrede klesplagg har blitt populært av ikke-moterelaterte årsaker, og den tragikomiske Sagaen om Blåblå Regjering har endelig fått ingrediensen den trengte for også å kunne kalles en action-thriller. Gønnere!

Det er forståelig at du nå er redd. Men slapp av! Det er ingen grunn til bekymring. For når Politiet kommer for å skyte ubevæpnet sivilbefolkning, er sjansen stor for de blir stående med lua i hånda når de famler etter «verktøyet».

Politiet har nemlig en lei tendens til å glemme våpen…

…På biltak

(Faksimile: nrk.no)

…I ulåst forlatt politibil

(Faksimile: nrk.no)

…På biltak igjen

(Faksimile: tv2.no)

…Når politiblæren skal tømmes

(Faksimile: vg.no)

(Jada, han er svensk, men det er jo du også.)

Hvis du blir provosert av slik idioti kan du fortsatt ta det med ro. Tjenestemenn som gjør slike tabber blir selvsagt straffet:

Når en offentlig tjenestemann glemmer dødelige våpen på biltak og kjører, er det godt å vite at han får høre det fra kollegaer på neste julebord!

Vi gleder oss til å se fortsettelsen!

The post Pelle Politiglock: Kanskje er ikke bevæpnet politi så farlig likevel appeared first on NATT&DAG.

MERK: DETTE ER EN ANNONSE FOR HBO NORDIC.

NOAH SOLLOWAY, SPILT av Dominic West («The Wire», «The Hour»), er lærer og deltidsforfatter, bosatt i Brooklyn med fire barn og kona Helen, som han elsker, men som han i sitt stille sinn også tenker at han med fordel «kunne forpliktet seg til litt senere», for Noah har bare hatt tre seksualpartnere i sitt liv, og det er jo altfor lite.

Med sin, som amerikanerne sier, approachable handsomeness (kjekk, men ikke for kjekk) har Noah god trening i å diskré vise gifteringen overfor kvinnelige interessenter som blir for nærgående, men slike prinsipper modifiseres da servitrisen Alison Bailey, spilt av Ruth Wilson («Luther»), en feriedag kommer inn i hans liv, i sitt lårkorte arbeidsantrekk. Eller var hun mer tildekket?

Hvorom allting er, sidespranget kan begynne.

«The Affair» er skapt av Sarah Treem og Hagai Levi, to av hjernene bak HBOs notorisk undervurderte «In Treatment», der vi fikk plass i sjeselongen til psykolog Dr. Paul Weston og hans knippe faste klienter, én for hver dag. Slik ble vi ikke minst kjent med Weston himself – sett fra arbeidsukens fem forskjellige perspektiv: mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag.

Dette perspektivtilfanget er også tilstede i «The Affair». For serien har, som tittelen hentyder, også et kriminelt aspekt, og, på nøyaktig samme vis som i en annen moderne HBO-klassiker, «True Detective», blir den skjebnesvangre sommeren forsøkt rekonstruert på et politikammer flere år senere.

Hver episode er delt i to, og stilt overfor den samme etterforskeren må Noah og Alison i tur og orden rekapitulere historien etter «beste» evne.

«Utroskap kan, på sitt vis, være både vakkert, skjønt og godt. Og rett. Det er ingen grunn til å være kategorisk heller.»

For uoverensstemmelsene er påtagelige. Hvem initierte kontakten? Hvem forførte hvem? Begge skyver ansvaret over på den andre. I dette avviket ligger mye av seriens appell. Hvem kan vi stole på?

«The Affair» er i denne sammenhengen et symptom på en større trend. Historien er ved veis ende, og Den store fortellingen er erstattet av et konglomerat minifortellinger. Det finnes ingen sannhet med stor S, eller et perspektiv med stor P. Vi må i stedet avfinne oss med frenetisk å veksle mellom ulike perspektiver, ulike delsannheter. Det er ikke tilfeldig at Regjeringen styrer etter noe de kaller «perspektivmeldingen». Populærkulturen gjennomsyres av det samme motivet: Et skjematisk oppsett perspektiver som innbyrdes korrigerer hverandre.

Ta for eksempel «Gone Girl», bokfenomenet som ble høstens største kinofilm. Rent strukturelt er den organisert akkurat som «The Affair»: Først mannens perspektiv, så konas. Ingen av dem er helt pålitelige, men holdt mot hverandre får vi iallfall en slags idé om deres stadig mer dysfunksjonelle ekteskap. Boka «Olive Kitteridge», som nå er omskrevet til en bejublet miniserie på HBO, kan også oppsummeres som et perspektivstudium.

Samme metode finner vi i krimsuksessen «The Silent Wife», som gjerne omtales som «Gone Girl» sin storesøster eller lillesøster, alt ettersom. Historien er fortalt fra to tredjepersonsperspektiv – ekteparet Jodi og Todd som sklir fra hverandre. De ulike perspektivene både utfyller hverandre – og kolliderer med hverandre.

Dette gjenkjenner vi også hos dem som intervjues i podcast-fenomenet «The Serial». Folk husker forskjellig. Og gjennom disse erindringsforskyvningene kommer deres ulike perspektiv til uttrykk. Og til sammen skyver disse perspektivene oss videre, om ikke akkurat frem.

Tilsvarende i «The Affair». Både Alison og Noah hjelper oss med noen av puslespillbitene, om så etterforsker Jeffries må hale dem ut for oss, men vi kommer aldri i mål. Affæren, både sidespranget og seriens kriminelle aspekt, forblir gåtefullt og underbelyst. Hvorfor? Vel, fordi det er slik virkeligheten også er.

Og hva er greia med detective Jeffries? Til Noah forteller han at kona har tatt fra ham omsorgsretten til deres felles barn etter det som må ha vært en uvanlig bitter skilsmisse. Når han snakker med Alison, er han og kona «still acting like newlyweds», selv etter 25 års samboerskap.

Slik har det altså blitt. Vi kan ikke engang stole på dem som jobber med å avdekke sannheten.

Hva skjer når forestillingen om Sannheten veksles inn og oppløses i individuelle «perspektiver»? Eller som tenåringsdatteren Whitney i «The Affair» skriker til moren: «Why do you deny me my reality?». Det samme utforskes i Ruben Östlund-filmen «Turist». «Alle har rett til sin forståelse og tolkning av et hendelsesforløp», insisterer barnefaren, når han løpt fra familien sin i et kritisk øyeblikk, men halsstarrig nekter for at det skjedde. Han har nemlig et helt annet perspektiv på saken.

Kona følger ham til dels, men hun holder også noe igjen. Mannen kan vær så god å holde fast ved sin «tolkning», men det er også viktig at de formulerer en felles opplevelse av det som skjedde, insisterer hun. Det trenger ikke være mye, men det må være noe. Likevel, i den påfølgende dragkampen ender ekteparet bare opp med en steril ikke-historie skrubbet fri for all lærdom og all moral. En godnatthistorie som gjør alle til lags, og derfor gjør ingen til lags. Etter hvert slår derfor virkeligheten tilbake. Med full kraft.

Det gjør den også i «The Affair». Som serien demonstrerer: Et utroskap kan, på sitt vis, være både vakkert, skjønt og godt. Og rett. Det er ingen grunn til å være kategorisk heller.

Men den stjålne lykken på utsiden av ekteskapet har uvegerlig også sine konsekvenser. Noe skjer med de involverte. Et regnskap må gjøres opp. Uansett hva slags perspektiv man har på saken.

Første sesong av The Affair vises på HBO Nordic nå. HBO Nordic kan prøves gratis i 14 dager på hbonordic.com.

MERK: DETTE ER EN ANNONSE FOR HBO NORDIC.

The post The Affair: Uoverensstemmelsens tiltrekningskraft appeared first on NATT&DAG.

Etter at sorgløse landeplager som «Spinnvill» og «Snakke Litt» har sørget for Allsang på grensen til galskap, er den norsk-afrikanske reggae-på-norsk-stjernen Philip «Admiral P» Boardman endelig i mål med sin første fullengder Selvtillit & Tro. Og hva gjør vel mer gøtt i den mørke og tunge julestria enn litt vibes fra en som vet å konse på livets LYSE sider? Sånn cirka ingenting, vel! Vi slo av en munter prat om skiveslipp og bærekraftige nyttårsforsetter med den albumaktuelle admiralen.

NB: Husk å putte dritlættis «snakke litt med Admiral P»-pun i ingressen

Hvor digg føles det å ENDELIG slippe album? På en skala fra 1 til 10.

- 11! Det føles godt. Plata tok litt lengre tid enn planlagt, men det er nice å endelig ha et helt album ute.

Hva er lyden av Selvtillit & Tro for deg?

- Jeg føler vi har ønsket (og klart) å lage et variert album, med en god blanding av elementer fra de forskjellige avartene innen reggae. Litt roots, litt rocksteady, litt ska, rub-a-dub og one drop.

Har du noen favorittlåter på plata?

- Jeg liker alle låtene veldig godt, men kanskje «En ting»? Liker budskapet og feelingen der veldig godt. Det samme med «Hodet kaldt», egentlig.

Kewl. Har du noen gode tips til hvordan norske folk kan få litt bedre selvtillit?

- Man må finne ut hva man vil gjøre, så må man jobbe hardt for det man bestemmer seg for. Og hele tiden tenke at det ordner seg, så lenge man gjør så godt man kan.

Hva vil det si for deg å ha tro?

- Å kjenne seg selv, slik at man slutter å tro og heller begynner å vite.

Hva er det døveste med å være kjent artist i Norge?

- Spørsmål som dette….

Foretrekker du folk som snakker litt eller som snakker mye?

- Foretrekker en kombinasjon av det. Spesielt de som tenker seg om før de snakker.

Hvis du kunne forandre tre ting med verden i dag, hva hadde det vært?

- Folks holdning og grådighet. Og jeg ville blant annet hjulpet mot sult og forsøpling.

Ok, vi nevner 4 ting som begynner med bokstaven P, og du sier det første du tenker på. 

Positivitet:

- En meget viktig ingrediens i livet.

Penger:

- Ikke så viktig, og roten til mye ondskap og problemer her i verden.

Party:

- Whiiiiioooo!

Politi:

- Can’t live with them, can’t live without them.

Hah! Ok, hvis du skulle velge et nyttårsforsett på vegne av det norske folk, hva bør vi alle gå for f.o.m. 1. januar 2015?

- Smile mer, gi mer og tenke mer positivt.

Admiral Ps debutalbum «Selvtillit & Tro» er ute nå. Kjøp skiva via I&Itunes, da vel!

The post - Positivitet er en viktig ingrediens i livet appeared first on NATT&DAG.

Årets flopp

Det ferskeste tilskuddet på SoMe-treet, Ello, gjorde lurt i å gjøre seg utilgjengelig gjennom invitations only-systemet. For det var jo ikke før man omsider fikk bli medlem at man forsto hvor ufattelig døvt opplegget var. Et sosialt medium uten mulighet for å få bekreftelse gjennom likes? Trokke det, Ello.

Årets verste støttespiller

Når beskyldningene om antisemittisme hagler som verst kan selv en selverklært African queen trenge all den støtten hun kan få. Det er dog litt usikkert om støtten fra Vigrid-grunnlegger Tore Tvedt var særlig til hjelp i forsøket på å renvaske seg som jødehater.

Årets budsjettvinner

Årets mindreverdighetskompleks

Neida, dere i GAFFA trenger strengt tatt ikke å gjøre noe som helst for å poengtere noen grep dere tar i magasinet, all den tid dere ikke har gjort noe bra for norsk musikkjournalistikk. Vel, bortsett fra å gi folk i musikkbransjen et par ekstra mailadresser på promo-lista, da  …

Årets verste idé fra en påtroppende partipolitiker

Den nye SU-lederen Nicholas Wilkinson ser nesten urovekkende snill og koselig ut. Politisk er han imidlertid en friskus, og starter sin ledergjerning med en slags dobbelpopulistisk-sklitakling mot Per Sandberg. Sistnevnte anmodet nemlig i sommer vår hjemlige ekstrem-islamist, Ubaydullah Hussain, om å komme seg ut av landet. Kanskje mest for å tøffe seg litt for Islam-skeptiske velgere? SU lot seg imidlertid ikke male opp i noe snillismehjørne, og fulgte alt samme kveld opp med å si at de ikke bare ønsker Hussain ut av Europa, de betaler flybilletten! Det har seg nemlig slik, mener Wilkinson, at Hussains tilstedeværelse gjør at FrP sprer antimuslimsk propaganda. Og denne antimuslimske stemningen vil SU bekjempe ved å deportere en muslim. Niiiice! Velkommen til offentligheten, kompis. PS: Ja, også er det jo litt gøyalt at den unge venstresiden mener man bør sende nordmenn med ekstreme, importerte ideologier dit ideologien hører hjemme. Det kan jo minne LITT om den gangen en og annen i den leiren stadig fikk beskjed om å pelle seg til Kina om de digga Mao så mye.

Årets demokratiske utsagn

«Jeg er imponert over at så mange politikere er positive (til OL i Oslo 2022, red. anm.) når vi vet hvor stor motstanden i folket er» – Fabian Stang.

Årets verste kronikk

I Bergens Tidende-kronikken «Krampe i livets høst» av Lene Wikander, hvis eneste mål så ut til å være å fortelle omverdenen at hun var kulere enn Knausgård en eller annen gang på 60-tallet, kan man finne følgende sitat: «Let’s face it: Rocken er ekstrovert. Den er potent, ung, aggressiv og har veldig ofte ståpikk. Og har den ikke ståpikk så har den ståklitt». La det være sagt: Dersom vi noensinne må lese denne setningen igjen, ser vi oss nødt til å etse bort både Lene Wikanders pekefinger og våre egne øyne.

Årets verste «kunstprosjekt»

Han som spiste hofta si med fløtegratinerte poteter.

Årets beste verste «kunstprosjekt»

Kunstner Martin Slaatto er mannen som opprettet et senter for «Transporteringsdans». Transporteringsdans er at man beveger seg fucka i stedet for å gå. Opplegget fungerer som en slags kulturpolitisk propagandavideo i FrPs favør, og en wake up call for alle som blindt støtter statlig subsidiering av kunst og kultur. DETTE ER RESULTATET: At virkeligheten imiterer Uti Vår Hage-sketsjer. Hele seansen får et sladrehjerte-aktig preg: Uansett hvor høyt det snakkes entusiastisk om «hopsing» og «transporteringsdans», klarer man ikke overdøve messingen fra byråkratene som sitter i transe i kulturrådets lokaler: «Subsidiere! Irritere! Transportere!». Herregud, nå blir Bjørn Visvassnes viktigere enn noen sinne.

Årets verste tweet #1

Årets verste tweet #2

Årets verste overskrift

Faksimile: DB.no

Årets verste artikkel

Nettavisens lille hjørne for tekstreklame og misogyni, Side 3, ladet opp til «biff- og blowjobdagen» med en artikkel de lovet du «for all framtid vil være glad du leste.»  Side 3s sexspaltist skrev: «Menn må kreve det, akkurat slik som dama krever kort, blomster og middag ute på Valentin-dagen. Sett det på kalenderen først som sist. Eventuelt handle inn det nødvendige på forhånd (kjøtt og øl) så har hun ingen unnskyldninger der heller – da er saken biff, hehe.» Gooood stemning i menneskeheten.

Årets verste forsøk på å melde overgang fra komiker til kunstner

Forgjengeren til Anders Nilsen i God kveld fra Nydalen har gitt ut en uleselig bok med slappe puletweets han skrev etter at han ikke lenger kunne spille «edgy» på Facebook da besteforeldrene hans meldte seg inn. Vi blir mattere enn det demonstrativt svarte papiret  og den uleselige typografien (designerne fra Anti har nemlig tolket det «mørke» og «utilgjengelige» prosjektet bokstavelig). Man tenker umiddelbart at Mordknull må være en spøk, men det er umulig å renvaske prosjektet for kunstneriske ambisjoner. En liten upside fins derimot ved boka – den funker utmerket som ølbrikke og til å fange opp slark, søl og grums du vil ha unna teak-trancherbordet. Tenk om Odd Magnus Williamson hadde hatt noe lignende til å fange opp dårlige idéer før de rant ut i offentligheten.

Årets verste tv-konsept

Det var en tid da man kunne leve i troen om at spørsmålene «Dere ser alltid så kule og avslappet ut på en uanstrengt måte. Hvordan får dere det til?» og «Hva er viktigst: Å være varm eller se kul ut?»  aldri kom til å bli stilt. Men det var før Andreas Holzweiler og Maria Skappel, også kjent som «et av Norges best kledde motepar», ble intervjuet av Min Mote-Sonia for VGTVs Trendguiden. Vi følger opp med spørsmålet «Hvor mange ganger i løpet av åtte minutter rekker man bruke engelske ord for å beskrive ting man har dekkende norske begreper for ‘a, Andreas «wrap it around» Holzweiler?.

Årets verste øl

Hjelper ikke at det faktisk smaker helt greit, navnet «Punk IPA Post Modern Classic» er det verste produktnavnet en markedsavdeling har kommet opp med på en god stund. Og det stopper ikke der, ølet frontes med utsagn som «Welcome to a post Punk apocalyptic mother of an ale.» og «This is quintessential Empire with an anarchic twist. Turn up the volume. Pay the man.» Med andre ord: De har eltet sammen en masse teoretiske begreper og håpet på det beste, men ingenting, virkelig ingenting, henger på greip. Vi håper dette er et tegn på at snobbeøl-trenden begynner å bli virkelig dekadent og snart er klar for å dø.

Årets beste ord for årets verste folk 

«Douche.»

Årets minst likte

Kulturhuset. Alle går der. Ingen liker det egentlig noe særlig.

Årets verste konsert

Neutral Milk Hotel på Øya. Kan ikke spille, kan ikke synge. Enda verre: Det bunnservile publikummet som sto og lallet med til en gjeng washed-up nørds som rekordåpenbart kun var der for spenna. Reunion-ukulturen oppsummert i alle bauger og kanter, follkents!

Årets verste oppgjør

«Oppgjøret» med kroppshysteriet i VG-serien «Kroppen min.»

Årets verste intervju

Aftenposten-journalist intervjuer Ozzy Osbourne:

Siste spørsmål, sier damen fra plateselskapet, fem minutter før tiden.

– Kjenner dere til det norske bandet Black Debbath?

– Nei. Debbath? Hva i helvete betyr det? spør Ozzy.

– Debatt. Politiske tekster. Akademisk stoner-rock, kaller de det.

– Ait.

Årets verste trikk

Bernhoft-trikken.

Årets verste tendens

Standupkomikere som hyller og promoterer hverandre, selv om de egentlig ikke liker vitsene til sine tragikomiske kolleger. Omtrent like «flott» som Anita Krohn Traaseth og andre «sterke kvinner» som «heier hverandre frem i sosiale medier.»

Årets verste musikkvideo-promo

Akkurat da vi var i ferd med å lege traumene etter Hank von Husbys webinar om hvordan man skal gå ned i vekt uten å sulte, dukket DETTE bildet opp i vår Instagram-feed – en advarsel om at Hank von HipHop var i ferd med å bli et faktum. På tampen av Den naturlige kroppens år, var den hårete vommen til en The Joker-sminket Hans Erik Huseby i fri utfoldelse det aller, aller siste vi trengte å se.

Årets verste resirkulasjon

Calvin Harris sitt forsøk på å lage acid house.

Årets verste musikkvideo-idé

#selfiecypher: Fire minutter og førtitre sekunders genistrek! André Jensen, Smart 9000, Andreas Delario og Nils m/ Skills filmer seg selv mens de fremfører låta med samme navn som konseptet. De er faktisk de første i verden som gjør dette. Hvorfor har ingen tenkt på det før?! Lanseringsstrategien innebar selvsagt en videoinnspilt «presse-selfie» fra mannen med planen, den mystiske «regissøren» Mr. Tovanskï.

Årets matmas

Kvalitetshamburger-MASET med påfølgende parodiske PØLSE-fokus.

Årets dummeste businessidé

Yogamatte for katter.

Årets verste feminisme

Blåstrømpene representerer en «ny form for feminisme», nemlig den samme feminismen som deres mannlige liberalistkollegaer også har kjempet for i alle år. Fritt valg og fri vilje – og ingen av de lovfestede og «mannediskriminerende» rettighetene venstresidefeministene med «foreldet tankegods» har karret seg til. Bortsett fra abortloven da, den vil selvsagt også disse unge karrierefeministene beholde.

Årets verste trend

Hypp på å se noe bra istedet? Sjekk ut de nominerte til Bergenprisen, Trondheimprisen, Stavangerprisen og Osloprisen!

The post Årets verste ting, personer og hendelser appeared first on NATT&DAG.

Les begrunnelsen for nominasjonen og stem på din favoritt til Årets scenekunst her.

Hvorfor er La Substance nominert til årets scenekunst?

– Noen må jo ha lobbyert for oss! Nei, men La Substance kicks ass. Det er sexy, fullt av vakre folk, har et sweet soundtrack og major integrity. Det er bra kunst og en fullstendig samtidsopplevelse.

Stykket varer fire og en halv time og blir kalt en «hyllest til kapitalismen»? Er det blitt ok for kunstnere å eeeelske kapitalismen nå?

–Det var ikke så spennende for oss å skulle lage nok et koselig venstreorientert antikapitalistisk show. Det hadde vært mer normcore enn svarte five-O-ones. Å ikke elske kapitalismen er jo som å ikke elske life og death på samme tid. Vi kan ikke ikke elske kapitalismen heller. La Substance er en slags homeopatisk krigføring. Fight capital with capital, hvis du skjønner? La substance hyller kapitalismen, men det er ikke akkurat sånn at vi er invitert til Donald Trumps kick-off-party heller. Så da må det vel egentlig være noe galt med forestillingen? Shit…

Å ikke elske kapitalismen er jo som å ikke elske life og death på samme tid.

Hva er det beste og det verste med teater i Oslo?

– Det beste er at vi komme tilbake til våren med The Internet, en ny piece. Hvis La Substance var Gucci kommer The Internet til å bli Kardashian. Det verste er at jeg ikke har gjort noe på Nationaltheatret ennå. For meg er det drømmen å sette opp teater for serious der. Endelig kunne Jon Fosse blitt awesome. Wow…

Vi har også nominert Aleksander Mørk-Eidems Peer Gynt og Lars Øynos Svanhild i samme kategori. Hvem av disse burde ikke vært nominert?

– Alle tre, for å være helt ærlig. Vi er hvite menn med svære ego og middelklassebakgrunn. Fortjener vi en pris for det, liksom?

Hvem har vi glemt? Hvem BURDE vært nominert til årets scenekunst, og hvorfor?

– Maria Nikazm. Hun er teaterets framtid. Hun er faktisk hele verdens framtid, ikke bare teaterets.

Vi er hvite menn med svære ego og middelklassebakgrunn.

Hvem har imponert deg mest i 2014?

– Vennene mine.

Og hvem bør skjerpe seg i 2015?

– Nöjesguiden som ikke nominerte meg til årets scenekunst i Stockholm. Jezuz!

Du har vært flink i 2014. Hva skal du gjøre i 2015?

– Ikke bare være flink, men også være flink med penger. Jeg er fuckings blakk…

Hva var årets beste…

…Fest?

– Hver dag.

…Låt?

– itunes.

…Måltid?

– Drew Barrymore, i kategorien for beste kvinnelige skuespiller. 50 first dates. Så rett.

…Lesning?

– Žižeks nye er bra, men altså.. Stryk det.

…Investering?

– Makin it happen in Oslo. Totally.

Til sist: Et aldri så lite kunst-O-lemma til drøfting: Forestilling med La Substance hver helg, men uten publikum, eller forestilling én gang i året, med masse publikum?

– Et dilemma er bare stress hvis du gir etter for konvensjoner. Jeg tror faktisk dilemma er det ordet triste folk bruker for utfordring. Men ok, jeg tror det ville vært gøy å ha forestilling for 50 000 på en stadion. Chill.

Hvem mener du bør få Osloprisen for årets beste scenekunst? Stem på din favoritt her.

Se også: De nominerte til Bergenprisen, Trondheimprisen og Stavangerprisen.

The post Mårten Spångberg: – Jeg driver med homeopatisk krigføring som hyller kapitalismen appeared first on NATT&DAG.

Les begrunnelsen for nominasjonen og stem på din favoritt til Årets konsert her.

Hvorfor har NATT&DAG nominert Kakkmaddafakka til årets beste Bergens-konsert?

– Kanskje fordi vi har gjort de beste konsertene i byen i 10 år?

Hvorfor fortjener dere å vinne?

– Fordi vi ikke vinner noe annet enn NATT&DAG-priser. Tusen takk!

Dere har vært flinke i 2014, hva skal dere gjøre i 2015?

– Vi skal gi ut nytt materiale og turnere videre verden rundt. Vi har planer om 10 nye år!

Hva er det dårligste dere har hørt i år?

– Det må være noe av Snill Pose! Den der Gledens Tid er noe av det dårligste vi har hørt.

Hva vil dere huske 2014 for?

– Vi vil huske 2014 som året vi dro til Sør-Amerika for første gang av mange.

Hvordan var deres første gig?

– Vår første konsert var på undomshuset 1880. Vi spilte dobbel gig med legendariske Brostein! Det kostet 25 spenn og det kom 500 stykk uten at noen hadde hørt noe av musikken vår. En minneverdig kveld!

Hvilken konsert husker dere best fra 2014?

– Det må være Die Antworde på Dokville festivalen i Hamburg. Syk stemning! Fett show! Fete låter!

Hvordan tror dere det er å være på konsert med Kakkmaddafakka?

– Det er nok meget gøy å være på konsert med Kakkmaddafakka. Bare se:

Hvordan ser raideren deres ut?

– Den ser ganske grei ut: To kasser øl, to flasker tørr sprudlevin, to flasker rødvin, vann, frukt og noe brus!

Hvem av de andre burde ikke vært nominert til årets konsert i Bergen (Chain Wallet eller The Real Ones)?

– Vi var på Real Ones sin konsert! Den var fantastisk! Vi var dessverre vekke under Den Elleville Festen, så for oss har ikke Chain Wallet spilt konsert ennå, så vi må si de!

Vi trenger et dilemma på tampen her: Bli husband på «Dritseint med Edel» eller bytte navn til «Lakksvartinatta»?

– Bli husband. Det har vi prøvd før.

Hvem mener du bør få prisen for årets beste Bergens-konsert? Stem på din konsertfavoritt her! 

Se også de nominerte til Osloprisen, Trondheimprisen og Stavangerprisen.

The post Kakkmaddafakka: – Vi har planer om 10 nye år! appeared first on NATT&DAG.

Les begrunnelsen for nominasjonen og stem på din favoritt her.

Hvorfor tror du vi har nominert deg til Årets Navn?

– Jeg håper det er fordi jeg og min bedrift fremmer gode verdier i en bransje som ofte er svært lite bærekraftig. Fordi vi fremmer kvalitet, lokal næring, håndtverk og ikke minst at alle i vår verdikjede er minst like viktige som våre kunder.

Hvorfor fortjener du å vinne?

– Jeg prøver alltid å være så lite selvhøytidelig som mulig, og synes i utgangspunktet at både Studentmediene og Feminalen er like, om ikke bedre, fortjent årets navn. Jeg er likevel vanvittig glad for å bli nominert til en slik pris.

Hvem har vi glemt? Hvem BURDE vært nominert til årets navn, og hvorfor?

– Folkene bak Digs for å ha skapt tidenes co-working space midt i Trondheim. For å samle unge entreprenører på ett og samme sted og vise at Trondheim likeså godt som Oslo kan være en samlingsarena for nyskaping, innovasjon og entreprenørskap også etter endt utdanning. Vi er avhengige av at flinke folk blir i byen og skaper verdi for felleskapet, uansett bransje. Digs har også for øvrig nettopp åpnet sin egen gründer-kafé rett bort i gata. Så må jo man nevne Tony Jacobsen for å lage fantastisk kaffe, og gjengen bak Austmann for sin fantastiske øl. Det skjer ting i byen om dagen!

Hvem er din favoritt blant de andre nominerte?

– Moskus og Jabb.

Hva er det dummeste du har gjort i år?

– Jeg har brukt altfor mye tid inne på jobb og altfor lite tid ute og opplevd kulturlivet i Trondheim.

Kjenner du en real kølle?

– Alle er en real kølle fra tid til annen.

Hva vil du huske 2014 for?

– Først og fremst vil jeg nok huske året for alle milepælene vi har nådd som bedrift. At vi har åpnet butikk og skapt nye arbeidsplasser. Så vil jeg huske det som året da Brukbar og Blæst ble til ett, da Digs åpnet kafeen sin, da jeg oppdaget Moskus og da vi gjennomførte vår første intim-konsert i butikken med Johndoe.

– Ønsker man lokale nisjer må man påse at man faktisk er innom og støtter disse nisjene.

Led oss gjennom en perfekt Trondheims-dag, fra morgen til kveld.

– En god Trondheims-dag for meg starter tidlig med en god frokost og en morgenkaffe i leiligheten på flotte Møllenberg. Etterfulgt av en liten treningsøkt med bikkja, Ludvig, på vei til butikken i sentrum. En innholdsrik og effektiv arbeidsdag med ansatte, kunder og bekjente, og lunsjen satt hos Godt Brød i Thomas Angellsgate. Etter jobb ville jeg dratt en tur på Moskus eller Diskoteket og drukket en god øl med venner og videre avsluttet kvelden med konsert på en av byens livescener.

Hvordan kan man bidra til å gjøre byen sin bedre?

– Alle monner drar. Ønsker man noe, må man bidra med sitt for at det skal kunne bli gjennomførbart. Ønsker man lokale nisjer må man påse at man faktisk er innom og støtter disse nisjene, og ønsker man flere konserter må man dra på konsert.

– Trondheim og folkene her har en evig tendens til å knytte til seg joviale og flotte mennesker.

Hvordan håper du Trondheim har forandret seg om 20 år?

– Nedgangstider gir muligheter for blomstring. I kjølevannet av masse-åpning av kjøpesenterer, håper jeg at midtbyen fylles av lokale og spennende nisjer, at vi starter å bruke alle de flotte bryggene våre til noe som skaper verdi for alle og at vi igjen ønsker å oppleve de flotte kontrastene som midtbyen har å tilby.

Hvordan skiller Trondheim seg fra andre byer?

– Selv er jeg fra en flott liten bygd på Sunnmøre som heter Volda, men etter nærmere åtte år i Trondheim nærmer jeg meg vel mer og mer en skaptrønder. Jeg har alltid vært glad i størrelsen på Trondheim by, ettersom den gir meg både følelsen av å bo i en by samtidig som at den har nærheten og personligheten til en liten bygd. Samtidig har Trondheim og folkene her en evig tendens til å knytte til seg joviale og flotte mennesker.

Hva er det beste med Trondheim?

– Den fine lille byen med alle de flotte menneskene i.

Og det verste?

– At den ofte ender opp som en mellomstasjon.

Hva var årets beste…

…fest?

– Spidergawd på Moskus.

…låt?
– Isbells – Reunite.

…måltid?

– Lunsjen på Godt Brød.

…lesning?

– True Fit av Viktor Fredbäck.

…kjøp?

– Symaskin til fabrikken. En gammel Singer Industrisymaskin fra 50-tallet.

Til slutt, et motedilemma: Joggebukse eller fedora hver dag i resten av ditt liv?

– Det må nok bli fedora.

Synes du Jens Olav Dankertsen bør få Trondheimprisen for Årets Navn? Stem på din favoritt her.

Se også de nominerte til Bergenprisen, Osloprisen og Stavangerprisen.

The post Jens Olav Dankertsen: – Nedgangstider gir muligheter for blomstring appeared first on NATT&DAG.

Morten Ramm åpner torsdag humornettsiden humornieu.no sammen med Bjørn Asgeirsson. Nettstedet skal være «en tumleplass for morsomme folk, nye som gamle», og har som mål i finne ny, smal humor. N&D har snakket med Morten Ramm om nettstedet, Asgeirsson og 50.000-kroners konkurransen «Norges beste sketsj», og her er noen av videoene du kan se i dagene fremover på den nye nettsiden:

Morten Ramm sammen med Elisabeth Carew og tre trivelig statister i den Lonely Islands-aktige «Brothers in a Haystack»:

Cowboy og verdens underligste programvert viser rundt i sjakkens vidunderlige verden. Bonus: Cameo fra hovedrolleinnehaver i den siste filmen til Kristoffer Borgli. Stas!

OnklP gjenskaper et av Norges beste TV-øyeblikk: Storms battlerap på Hotel Cæsar. Verden-er-liten-sammentreff: Ramm «leverer ut en høy femmer til OnklP» i starten av klippet, og N&D leverte to høye hender til Ramm her!

The post OnklP battler Hotel Cæsar-Storm på Morten Ramms nye humornettsted appeared first on NATT&DAG.

Hver uke high fiver vi noen som fortjener det – og spør om det du ikke visste du lurte på.

I dag: Morten Ramm
Hvem: Best kjent for mannen bak «Ramm-pasningen» på bronsjelaget til Flint Tønsberg, men også som profilert komiker og gladgutt.
Hvorfor? Åpner torsdag humornettsiden humornieu.no sammen med tidligere TVNorge-fjes og #hvaerdet-profil Bjørn Asgeirsson.

Morten Ramm skal fremme ny, smal humor med den nye nettsiden Humornieu. Skal virkelig mannen som er blitt kalt «the king of slapstick comedy», står bak folkekjære karakterer som DJ Dan og som fylte Spektrum til randen søke seg frem til den nye, smale humorvinen? Og hvordan?

Kanskje vil onde tunger i onde munner i onde hoder som rister megetsigende fra side til side rynke på nesen, men idéen er god: Ifølge Ramm og Asgeirsson er poenget at det skal være en tumleplass for morsomme folk, nye som gamle, og at hvem som helst skal kunne sende inn sketsjeideer eller videoer.

Ramm mener det er en måte å forbedre og beholde humoren i idéen:

– Når man har jobbet i TV-programmer og lignende hvor man har en redaksjon, er det er ofte en lang vei fra din idé til TV: sketsjen skal innom flere steder, skribenter, produksjonselskap og sensur på hva som skal bli vist, og da er det ofte humoren i bunn, din egen humor, blir borte på veien. Vi vil vise frem folk som er bra, og de som bidrar skal få lov til å vise frem sin egen humor. Flere skal frem!

Humornieu.no åpner latterdørene i dag. Blir det lanseringsfest på Latter og spot i soafen til Else?

– Vi er i startfasen, så vi tar det litt pø om pø, men i morgen legger vi ut flere videoer og litt annet på nettsiden, blant annet en hjelp for bedrifter som sliter med å finne et passende navn, hvor de i tillegg til navn får en logo og kopp. En nybegynnerpakke! Vi starter også konkurransen «Norges beste sketsj», hvor alle kan være med, i alle sjangre og med alle virkemidler – GoPro-kamera, mobilkamera, dubbing av en tegneserie – og man kan vinne 50 000 kroner. Førstepremien er enn så lenge finansiert av min hverdagsøkonomi. Barnematen til unga.

Du starter siden sammen med Bjørn Asgeirsson, en delvis skjult humorprins på diverse #some-sider de siste årene. Får vi se mer av ham, eller er du ansikt utad?

– I starten har jeg lagd mange av av innslagene, men det er også flere ting. Blant annet har Bjørn laget en #hvaerdet-serie, og Vegar Tryggeseid har laget et slags sportshjørne (og OnklP har laget Hotell Cæsar-rap, red. anm). Det blir litt overvekt av meg, men sånn er det når man har dytta trynet sitt frem i flere år, da blir det naturlig. Så jeg tar en for laget og er gallionsfigur, og regner med at crewet kommer på når vi er oppe i 20 knop. Tryggeseid og jeg ligner jo for så vidt litt i utseende, men er ganske forskjellig humormessig.

Noen kan tenke at det kan være skremmende å sende inn sketsjeforslag til Morten «DJ Dan» Ramm?

– Folk må ikke være redde for å melde seg på eller sende mail. Hvis ideen er dårlig, sier vi at det er dårlig, og så kan vi finne ut av noe. Det er rom for både bra og dårlig humor på Humornieu. Man må lage dårlig humor for å vite at noe er bra.

… Men dere håper vel først og fremst å finne frem til god humor?

– Joda. Hvis ikke ringer vi Dagfinn Norbø og ber ham fortelle oss hva som er bra!

Lykke til. Til sist: Du kaller deg @rammnieu på Instagram, og nettstedet heter humornieu.no. Er det riktig å uttale det på fransk manér, og hvorfor -nieu?

– Riktig uttale! Lillebroren min og jeg har holdt på med det der i noen år, for vi tenkte at ungdommen ville gå vekk fra engelsk slang og over mot det franske, siden folk var mer frankofile enn anglofile. Vi har holdt på med det der i seks-syv år. Har ikke slått helt an ennå.

Vil humornieu.no slå an og bli un succès? Se noen utvalgte videoer fra hjemmesiden her.

The post Ukas High Five: Morten Ramm lanserer nytt humornettsted appeared first on NATT&DAG.

Les begrunnelsen for nominasjonen og stem på din favoritt til Årets Navn i Bergen her.

Hvorfor tror du vi har nominert deg? 

– Det må kanskje være fordi dere har lest den siste årgangen av ENO? Altså at det er derfra, i tillegg til alt arbeidet vi har lagt ned i magasinet gjennom fire og et halvt år, nominasjonen kommer. Akkurat det er jo noe 120 stykker har vært med på, så føles litt rart at jeg er nominert. Men leste at det også var noe med huden rundt øynene mine som var av betydning? Uansett: tusen takk for nominasjonen, det er veldig hyggelig!

Hvorfor fortjener du å vinne?

– Jeg vet egentlig ikke om jeg fortjener det. Altså, det er utrolig mange folk som helt direkte gjør en enorm innsats for det bergenske kultur- og uteliv: konsertarrangører, utesteder, festivaler, alle mulige småaktører, gallerier, kunstnere, forfattere og DJ-er. Så da jeg fikk den overraskende beskjeden om nominasjonen, satte jeg meg ned på puffen hjemme i stua, drakk Farris og tenkte litt over dette. Og joa, jeg kom etter hvert frem til at det er viktig for et rikt, variert og levende kulturliv med en rik, variert og levende kulturkritikk. At det er viktig at noen legger litt ekstra innsats ned i å forvalte «Den store samtalen om musikk», og jobber for at det skal finnes et ambisiøst miljø med skribenter, illustratører, fotografer og kreative surrehuer som tenker interessante tanker om musikk. Så om ENO har lykkes med dette, kan nok en nominasjon forsvares. Men det handler altså ikke om meg, men om tidsskriftet ENO. Skål!

 Hva skal du gjøre med prisen når du vinner?

– Jeg vet ikke hva gevinsten er, så vanskelig å svare på? Er det en blomst? Et headset? Penger?

Hvem har imponert deg mest i 2014?

– Rich Gang, plateselskapet Hubro, Damon Albarn, Harry Kane, Erlend O. Nødtvedt, Synne Øverland Knudsen og Fanfare, Nils Bech, Bien på Danmarksplass, Danmarksplass, Hilde Sofie Pettersen og Fett, Lasse Fløde, Kaffekjele og Beastie Joyce, Tyler Seguin, Oda Faremo Lindholm, Svein Strømmen, Josimar, Charlotte Myrbråtens innsats for Bergen Offentlige Bibliotek, alle verdens brannmenn og jordmødre, det stadige tilfanget av konsert- og klubbarrangører i Bergen, og Yngvil Husum.

Hvem bør skjerpe seg til neste år?

– Alle egoister.

Du har vært flink i 2014. Hva skal du gjøre i 2015?

– Jeg aner ikke. Gå mer på skøyter? Ja, alltid gå mer på skøyter.

 Hvem har vi glemt? Hvem BURDE vært nominert til årets navn og hvorfor?

– I Bergen? Nå har ikke jeg oversikt over hvem som har vunnet tidligere, men på utpust kommer jeg på en rekke folk som åpenbart har gjort Bergen til en bedre by i 2014: Henrik Svanevik, Christopher Haatuft, Joar Nicolaysen, Line Ira og Espen Overskeid, Petter Beyer, Karen Sofie Sørensen. Alwynne Pritchard, Admir Korjenic, Emilio Sanhueza og så videre, og så videre!

«Fremmedkriger» er nominert til årets ord, men hva mener du bør være årets ord?

– Et vakkert nyord er såkalt «notisros», en utrolig viktig, men likevel diffus valuta i tidsskriftbransjen.

Hva er det dummeste du har gjort i år?

– Noen vil nok hevde det var dumt å legge ned Årets tidsskrift, men noen ganger er det dummeste kanskje det smarteste man kan gjøre.

Til slutt, et lite ENO-lemma: Starte opp ENO igjen med Gunnar Greve som medredaktør eller gå med sko som knirker resten av livet?

– Skoene mine knirker allerede, så skjebnen har tydeligvis ledet meg i den retning. I retning av et liv i knirkende sko som knirker og knirker og knirker.

Hvem mener DU bør få Bergenprisen for Årets Navn? Stem på dine favoritter her.

Se også de nominerte til Osloprisen, Trondheimprisen og Stavangerprisen.

The post Eirik Kydland: – Noen ganger er det dummeste kanskje det smarteste man kan gjøre appeared first on NATT&DAG.

Det er kjipt å måtte tilbringe julaften med folk man ikke liker, og det er enda kjipere å se vedkommende kooose seg med presangene man har følt seg forpliktet til å gi dem. Ensomhet i jula er forstemmende, men «sammen er vi mer alene», som Jon Niklas Rønning en gang sa.

Hvordan kan man stagge mismotet og si «gratulerer med juledagen!» med rak rygg og svai mine? Vårt beste tips er en dum gave, slik at både du og vedkommende som får gaven på en måte redder ansikt, men ditt ansikt reddes best og mest. Her er et knippe forslag:

Skjemdump: enklereliv.no

«Endelig en lue innebygd hodelykt!» Endelig! Perfekt for den mørke, mørke (sam)tida vi er inne i.

Skjemdump: enklereliv.no

Nettsiden som selger dette påstår at «dette produktet virker litt for godt til å være sant». Lover godt! Dette er altså en liten boks som lager «en jevn ”swooshende” lyd av luft som suser» når du skal sove. En liten bråkeboks du kan sette på nattbordet, altså. Perfekt.

Skjermdump: Finn.no

Har du en dekorinteressert slektning? Velg mellom en Dolk-stensil og dette kreative pyntepåfunnet.

Skjermdump: rockdenim.no

Det fine med å gi klær er at de alltid må prøves med en gang. Uansett.

Skjermdump: Ebay.com

En gitar signert av Chad Kroeger fra Nickelback er litt dyrt med frakt og alt det der, men det skal være dyrt å gi fæle ting til fæle folk.

Det lure med å gi Paulo Coelhos årskalender er at du kan gi en ny utgave av den hvert år,  og hvis du begynner med fjorårets er du på en måte et år foran, noe som sikkert strider mot vær i nuet-tankegangen til Coelho, men som er midt i blinken for vær et år foran-tankegangen til Coelho.

Høye valutakurser og økte avgifter fra regjeringen i 2015! Gjør en du hater en bjørnetjeneste: Kjøp hårnett, klistremerker og div. plastkopper NÅ!

Boblere: Gavekort på Gunerius, gavekort på Sats, abonnement på Ny Tid, gaveabonnement på Ny Tid,  kort med Gunerius-bygget på, hårvann, munnvann, vann, vanter med Ny Tid-logoen, sats (altså råstoffene man blander sammen med brennevinsbrenning), små lys formet som griser, Jo Nesbø.

Fant du ikke noe du hatet? Sjekk vår guide til metafysiske julergaver, da.

The post Guide: Julegavetips til den du hater appeared first on NATT&DAG.

Gledelig nyhet: Ut desember kan du kjøpe earlybird-billetter til Årets Beste Fest til kun 100,-  på Billettservice!

Osloprisen er NATT&DAGs årlige prisutdeling og går av stabelen for tjuetredje gang i 2015. De beste artistene, klubbene, utestedene, bøkene, filmene, stemmene, festivalene, restaurantene, kunstnerne og sceneoppsetningene skal opp på scenen for å hedres. I tillegg utdeles den gjeveste prisen av dem alle, Årets Navn, for lang og tro tjeneste.

Etter prisutdelingen åpnes dørene for alle og det er duket for Årets Beste Fest. I to år på rad har NATT&DAG fylt Rockefeller til randen med over 1000 gjester.

Stem på dine favoritter her!

Etter prisutdelingen åpnes dørene for alle og det er duket for Årets Beste Fest. I to år på rad har NATT&DAG fylt Rockefeller til randen med over 1000 gjester. I år spiller blant annet disse:

Loveless
Olefonken
Omar

… og flere kommer etter hvert!

Rask til deg rabatterte billetter til Årets Beste Fest til kun 100,-  på Billettservice, før julestria setter inn.

The post Årets beste julepresang: Rabatterte billetter til Osloprisen! appeared first on NATT&DAG.

NATT&DAG har hatt medienorges tetteste dekning av hipsterskjegg det siste året, og skrevet om fenomener som «peak beard», #beardgate og skjeggtransplantasjon.

Nå må det snart være nok, men det er vanskelig å gi seg i kalde, julenisse-fikserte desember. Skjeggets måned. Månedens skjegg på jobben. Skjegg.

Hvis du som oss er lei av det konstante skjegg- og ansiktshårmaset, hvorfor ikke gå ut med et bang og pynte det litt før du raker det av deg 1. januar? Ifølge den mer-eller-mindre trendbevisste avisa Daily Mail er hipsterens nye dille nemlig julekuler i skjegget. Mon det!

Ifølge det britiske selskapet som selger tilbehÅret – kalt Yuletide – er første opplag allerede solgt ut, først og fremst til briter, men skjeggkulene skal også ha solgt godt i Australia, USA, New Zealand, Tyskland og Frankrike. Det betyr at én heldig trendnisse kan ha juleklokker i skjegget sitt allerede i førjulsstria!

Alle inntekter går til Beardseason, skjeggversjonen av Movember, som oppfordrer menn til å anlegge skjegg for å rette oppmerksomhet mot føflekkreft.

Om du mangler skjegg, men er lidenskapelig opptatt av enten kampen mot føflekkreft eller julekuler har du flaks: Det selges avtagbare lue-skjegg på Internett.

Mer interessert i bart og Movember? Les hva tre rimelig hårløse kjendiser har å si om bartens måned.

The post Trendalarm: Julekuler i skjegget appeared first on NATT&DAG.

Den greske filosofen Plato sa en gang at «musikk finner veien til hemmelige steder» – sannelig fikk han rett, når Freudian Kicks nå skal presentere månedlige mixtapes. Det første samarbeidet ble sluppet tidligere denne måneden, med DJ Bonjour Tristesses miks fylt av R&B og house.

Klesbutikken og agenturet har hatt et hektisk år, med flere nye merker og åpning av pop-up butikk på nyoppussede Steen & Strøm. At musikk og mote går som hånd i hanske er ingen hemmelighet, likevel er samarbeider på tvers av bransjer sjelden kost i vårt lille land. Freudian Kicks bruker musikken som identitetsmarkør og viser med dét moten som noe mer enn klær.

Miksene slippes via butikkens SoundCloud

The post Mote + musikk = Freudian Mix appeared first on NATT&DAG.

Hva tenker du om at dama di kaller Kenneth Engebretsen for «Norges eneste ekte rapper»?

– Det er jo på en måte jobben hennes. Hun er ute etter de ekte folkene.

 Og du er tydeligvis ikke en av dem.

– Jeg er mer en stjerne. Jeg er Norges eneste ekte rapstjerne. Du har folk som selger mer og sånn, men de har ikke min bakgrunn, de har ikke klærne mine, de har ikke accessoirene mine, utstyret mitt, mine rapferdigheter, intervjuteknikk, flow, katalog, priser, min kommersielle appell … De er ikke meg, da.

 Apropos utstyr, så har du jo ligget deg til dette intervjuet.

– Jeg har jo det. Utstyret er upåklagelig.

 Da du vant NATT&DAG-prisen for Årets Skive i fjor sa du at «all god sex er litt suspekt». Hva er den mest suspekte sexen du har hatt i år?

– Det er introduksjonen av Tyrannosaurus Sex. Det er det som har vært den store seksuelle revolusjonen.

 «Personlig har jeg mer til overs for groupies enn svette breakere», har du sagt. Hvordan ser den typiske Vaular-groupien ut? Er det mye gamle tanter?

– Groupie-målgruppen min er veldig variert. Det er alt fra kulturkjerringer til barn.

 Er det noen steder i Norge som leverer bra på barnegroupies? Vågå? Bjugn? Alvdal?

– Jeg kjenner mest til Hordaland, men kan si at Modalen ikke er særlig bra.

 Ikke bra unger?

– Nei, de var litt stive.

 Blir vel uansett lite groupies nå som du skal gifte deg?

– Nei, groupiesene blir jo ikke prøvd ut. Men de finnes for det. Du må ikke alltid fullbyrde.

 Du kan gå halvveis inn, som Jan Eggum minnet om på Twitter forleden.

– Ja, du kan det. Du kan også bare stå og se på.

 Det tror vi Jan Eggum gjør mye.

– Han er The Watcher, som Dr. Dre sier.

Jeg trodde jeg pisset på meg selv eller noe, at jeg ikke taklet å ta disse psykedeliske drugsa.

 «Hva er egentlig en god oppvekst uten sex og rus?» har du uttalt. Hvordan skal du sørge for dette hos din egen sønn?

– Vi har internett da, men han ser mest på barnenyheter. Det er vanvittig bra, jeg ser en del på det selv egentlig. De forklarer nyhetene på en grei måte.

 Er det mye sexfester i rekkehuset oppe på Hasle?

– Nei, det er det ikke.

 Hva er det minste toalettet du har pult på?

– Exodus? (Utested i Bergen, red.anm.)

(Intervjuet forsetter under bildet)

 Du twitrer mye om Nygårdsparken om dagen. Hvorfor bryr du deg så mye om narkisene på andre siden av fjellet?

– Fordi ruspolitikken i Norge er grunnleggende umenneskelig og uverdig. Man har en situasjon med problemer man ikke forstår, og så velger man å forby og fordømme og forfølge folk som har disse problemene man ikke forstår. Det er merkelig. Det er vanskelig så klart, men herregud.

 Har du noen tips til hva Eiler Macody Lund kunne gjort bedre?

– Få sprøyterom, møt brukerne der de er, ikke prøv å spre dem utover alle bydelene.

 Hvis noen hadde sagt til byrådet i Bergen at de driver med en Oslo-taktikk så ville de ikke gjort det!

– Det er som med den saken om hun dama som falt og slo seg. Så var det noen som hjalp henne, også ble vinklingen «dette ville aldri skjedd i Oslo!»

 Tror du Bergen hadde hatt godt av mer rus, for å døyve mindreverdighetskompleksene?

– Nei, jeg tror at … Jo, fuck it, folk kunne gjerne drukket mindre og røyket mer. Jeg tror ikke det er noe farlig.

 «Drikke litt mindre, røyke litt mer» høres ut som en Admiral P-låt. Er det ikke en Admiral P-låt?

– Snakke litt! Mer dialog! Folk må innse at det å forby ting ikke har noen god effekt på mennesker. Det som blir tatt tak i er symptomer på et problem, de går aldri til kjernen av problemet. Folk ruser seg fordi de har noe de ikke greier å ordne opp i. Når det går over styr, så er det ikke fordi folk er undermennesker. Det er bare det at de ikke finner ut av hva de skal gjøre med problemet sitt.

Groupie-målgruppen min er veldig variert. Det er alt fra kulturkjerringer til barn.

 Vi hørte om en litt ugrei salviaepisode i Sandviken der du flippet dårlig ut, og sa «hold om meg» minst tre ganger og «ikke ta på meg» minst én gang. Hva skjedde?

– Jeg friket helt totalt ut. Jeg trodde at jeg lå og pisset på meg selv eller noe, at jeg ikke taklet å ta disse psykedeliske drugsa. Jeg kom i kontakt med en av mine største frykter: å dumme meg ut foran vennene mine. De synes det var jævlig morsomt da. Så gikk de femten minuttene over, og etter tre dager i hodet mitt så gikk det fint. Men jeg skal aldri gjøre dét igjen. Du lærer.

 Trenger vi en sånn stemme i Hege Grostad/psykedelia-debatten? En som kan si «det var ikke noe hyggelig! Jeg hadde det ikke noe kos!» Har du lyst til å ta det ansvaret?

– Nei, men man trenger å bli gjort oppmerksom på at alles kropper er forskjellige. Noen som drikker alkohol blir jo helt idioter, mens andre klarer seg fint. Mitt viktigste råd når du tar noe er å ikke tro at det ikke virker, for så ta dobbelt så mye. Vent.

 Vi har blitt fortalt at du ikke hører på R. Kelly, og at det ikke har noe med musikken hans å gjøre?
– Min samvittighet kicker inn. Det er ikke sånn at jeg aktivt motarbeider R. Kelly, jeg har veldig stor respekt for hans kunstneriske virke, men etter å ha lest om alle voldtektssakene og hvordan han systematisk har betalt vitner og familier av ofre, ble det jævlig vanskelig for meg. Det er en stor maskin som jobber mot at han skal bli avslørt som pedofil voldtektsmann. Da blir det veldig vanskelig for meg å høre på musikk som handler om at han er en forfører, når jeg vet at han er en seksuell predator. Det gjør ikke musikken noe dårligere, men det gjør det vanskeligere for meg å komme i den stemningen.

 Brenner du Hamsun-bøker også?

– Jeg har ikke lest Hamsun, eller vet hva galt han har gjort utenom å være nazisympatisør. Men hvor langt gikk det, liksom? Det er en forskjell på å voldta barn og tenke at Hitler var inne på noe. Da er du bare litt tett, liksom. Hvor mye er forfatterskapet hans linket til meningene og tankesettet hans? Det vesentlige med R. Kelly er jo at musikken er linket så tett opp mot det onde i ham. Jeg hører jo på kjempemange artister som er umoralske, og synes det er veldig spennende.

 Hvilke artister? A-Laget?

– Haha. Ja, for eksempel. Nye A-Laget-demoer. Men det finnes andre artister jeg hører på som har gjort et par fucked up ting, liksom.

 Men du har jo ikke stereoanlegg hjemme? Det er ikke stereoanlegg på NATT&DAG-kontoret heller, hvilket betyr at hverken du eller Malin Kulseth, som er musikkredaktør, hører på musikk noensinne. Er ikke det litt merkelig?

– Haha. Jeg vet det. Men Eduardo «Doddo» Andersen har hatt en spalte om Brann i Bergens Tidende i flere år! Dette får dere ta på internmøtene. Det er betenkelig at musikkredaktøren bare hører på musikk på Mac.

 Du foreleste om 2Pac på Blindern her forleden, han er jo også seksualforbryter. Snakket du om det?

– Det ble nevnt i en bisetning. Vi vet jo ikke hva som har skjedd, i de fleste gjenfortellinger ble visstnok 2Pac framet, men jeg har ofte tenkt på det: Er dette en kul ting å være i fengsel for? Det er alltid kult å være i fengsel, utenom hvis du voldtar barn eller andre ting.

Vet du hvem som ville VÆRT en fet rapper? Kurt Nilsen.

 Kan du se for deg en fremtid som akademiker? Når du ikke har flere dinosaurer igjen å rappe om?

– Etter jeg holdt forelesningen skrev folk på Twitter sånn «var på forelesning med Lars Vaular. Har ikke hørt musikken hans siden». Det er jo en jævlig kjip tilbakemelding å få.

 Apropos karriere: Hvor mange ganger har du takket nei til å være Idol-dommer?

– Jeg har takket nei til å komme på sånn dommer-audition.

 Har dommerne også audition?! Hvem dømmer dommerne?!

– Han fra første sesong, som ingen har sett siden. Thomas Skjelettski.

 Når du omsider takker ja til å delta på «Hver gang vi møtes», hvilke andre artister vil du ha med? Vil du rappe Sissel Kyrkjebøs «Kjærlighet», se Jan Eggum gaule «Solbriller på» eller kanskje Stian Blipp kan beatboxe om dinosaurer? Og så må du rappe hans beatboxing!

– Jeg vet ikke om jeg er så hypp på det, men Sissel Kyrkjebø er jeg VELDIG hypp på å være på et program med! Og Inger Lise Rypdal. Jeg trives jo best med kvinner.

 Hva med kvinnelige rappere? Ville du stilt på Hver gang vi møtes med Christine Dancke?

– Ja, lett. Jeg elsker Christine Dancke.

 Hva med KUUK?

– Jeg liker ikke musikken, men jeg liker godt kuk fra før av, så … Jeg liker musikkvideoene deres, attituden. Men jeg synes ikke de høres så bra ut, for å være helt ærlig.

 Hvem er den beste norske kvinnelige rapperen?

– En jente fra Bergen som heter … Johanne tror jeg. Hun er den beste rapperen jeg har hørt.

 Johanne?

– Hun var på en Mac på et nachspiel oppi Namsos. Hørte en jævlig fet låt. Jeg tror hun heter Johanne. Driver med hester og sånn.

 Dette er ikke troverdig, du vet ikke om noen bra kvinnelige rappere!

 Hva tenker du om den «Kollektivet»-parodien?

– Det er vanskelig å lage en sketsj som skal ta rapmusikk på kornet når de skal ta noen som tar rapmusikk på kornet på kornet.

 Det er nesten ikke en parodi.

– Det er mer en coverlåt enn en parodi. Jeg synes ikke det er så morsomt, jeg er bare imponert over at de har fått det til å høres så likt ut.

 Hvor var du da Store P ble Norges beste rapper?

– Jeg trykket like! Bestilte noen nye Christian Dior-gensere på eBay …

 Kinesiske eBay? Christian DiOOR med to o-er?

– Nei, det er ekte shit, mann!

 Apropos klær på internett, vi fant noen rosa «Tyrannosaurus sex»-tank tops til salgs …

– Ja, jeg lurer på om det er en gay ting …

 Det ER en gay ting, på gaytanks.com.

– Jeg er interseksuell! Jeg sier «more power to ya»! Kjør på!

 Hva har du egentlig gjort i 2014?

– Jeg har vært i studio og laget 50-60 sanger … Jeg har ikke tenkt så mye på hva de andre har holdt på med. Jeg tror at hvis du skal bli god i noe må du konsentrere deg om det du gjør. Jeg har en regel: Fra januar til juli tenker jeg på hva jeg skal gjøre, og fra juli konsentrerer jeg meg om å ikke tenke på hva de andre gjør. I løpet av året har jeg fått gjort mitt og ikke brydd meg.

 Hvem i norsk offentlighet burde lansere seg som hiphoppere i 2015? Hvem har nok swagger og er kjapp nok i kjeften?

– Det er jo Davy. Davy Dobbel!

  Davy Davy!

– Davy x 2! Davy Dubs! Dan Børge Akerø og Danby Choi! Tande P, så klart …

 Han har navnet klart allerede.

– Jeg tror det holder.

 Knut Borge?

 Er han i live?

– Men vet du hvem som ville VÆRT en fet rapper? Kurt Nilsen. Han er gangster. Han har godt image, han er en folkekjær artist. Men om du slår av en prat med ham i fem minutter … Han har et vokabular! Han er straight from the streets!

 Han er jo rørlegger!

–  Han gikk på Bergen yrkesskole og koste seg der …

 Vi har hørt at Bjørn Eidsvåg ikke gidder henge med Kurt fordi han er så slitsom.

– Det blir clash of the titans!

 Det blir for mye! For mye mat på samme fat!

– Store B og Tunge K!

 Hva om Vågard slår seg sammen med Eidsvåg og de kaller seg Våg & Våg?

– Våg &!

 Vågå!

 Over til noe annet, her har du et GREV-o-lemma: Drikke glasscola i gamle tyskerbunkere på Os sammen med Varg Vikernes eller henge i Fjellveien og tylle innpå Chivas Regal og mimre om hanseatene med Gunnar Greve?

– Varg Vikernes any day.

 Henger du mye med Gunnar Greve om dagen? Har du prøvd det motivasjonsforedraget hans?

 Vi har hørt det er JÆVLIG bra!

– Haha. Nei, jeg har ikke vært på motivasjonsforedraget til Gunnar Greve.

 Ikke ennå? Hvis det begynner å gå dårlig … Hva hvis du tar dobbel dose psykedelia igjen og ting begynner å bli litt ræva, da kan du ringe Gunnar Greve og si «hold rundt meg, Gunnar Greve?»

– Nei.

 Hvem tror du han sier det til?

– Seg selv. Det er jo teit hvis han kaller noen andre for Gunnar Greve.

 Har du prøvd den pizzaovnen han og Sandra Lyng reklamerer for på YouTube?

– Nei, jeg har pizzaSTÅL! Det er mye heftigere. Det de driver med er TV-Shop-shit i forhold.

 Forresten, da han skrev den låta «S rokkar P rokkar E rokkar…», tror du han skrev den for å lære seg selv å stave «Spetakkel»?

– Ja.

Mer Lars? NATT&DAG snakket med ham og Store P under Hove i år, om fotball-VM, dårlige egenskaper og hvem de liker best av Chirag og Magdi.

The post Smil & Gift møter Lars Vaular appeared first on NATT&DAG.

Brukbar har flyttet fra Leütenhaven til Solsiden, og etter et år fullspekket av events er de nominert til Trondheimprisen i kategorien Årets Utested.

Les begrunnelsen for nominasjonen og stem på din favoritt her.

Hvorfor fortjener dere å vinne?

– Fordi vi har bidratt til å gjøre Trondheim til en mer spennende by å bo i.

Hva er det beste med Trondheim?

– Folkene.

Og det verste?

– Folkene.

Led oss gjennom en perfekt Trondheims-dag, fra morgen til kveld.

– Svart kaffe, strålende sol, bading på Munkholmen, reker og majones på ei gressplen, en hyggelig fest med fine folk ut i de sene nattetimer før man danser litt på Supa.

– Kan Trondheim være noe mer?

Hvordan kan man bidra til å gjøre byen sin bedre?

– Ved å våge å gjøre ting som er personlig, ektefølt og derfor sårbart.

Hvem bør skjerpe seg til neste år?

– De aller fleste.

«Fremmedkriger» er kåret til årets ord, men hva mener du bør være årets ord?

– Frihetskjemper.

Du får en times taletid i Trondheim bystyre: Hva snakker du om?

– Hva slags by vi ønsker Trondheim skal være i 2025. Har ikke noen fasit der, men tror det hadde vært en artig diskusjon. Historisk sett er Trondheim et handelssentrum og en kremmerby. Kan Trondheim være noe mer?

Hvordan vil dere at folk skal oppføre seg når de fester hos dere?

– Brukbart.

Hva er det døveste sjekketrikset du har observert i år?

– Sjekketriks er aldri døvt, alt er sex.

Hva vil du huske 2014 for?

– Et år med mange forandringer, utfordringer og en fantastisk sommer.

Hva var årets beste…

…fest?
– Avslutningsfesten for Supa (RIP!), september 2014.

…låt?
– Wilkinson feat. Tom Cane – Half light

…måltid?
– Den siste kreolske pastaen (RIP!) som ble laget på Leütenhaven.

…lesning?

– Vårprogrammet for klubb og konsert på BrukBar/Blæst aka <hva skal stedet hete egentlig> for våren 2015.

…kjøp?
– 5-retter med drikke på Emilies.

Dilemma: Alltid tom for Ratzeputz i baren eller aldri mer spille bassmusikk?

– Musikk med bass, alltid.

Hvem mener du bør få Trondheimprisen for Årets Navn? Stem på dine favoritter her.

Se også de nominerte til Bergenprisen, Osloprisen og Stavangerprisen.

The post BRUKBAR: – Alt er sex appeared first on NATT&DAG.

Pels er i vinden, ‘a gitt. Igjen. Det viser seg at norske pelsdyrfarmer forsømmer dyrene sine. Igjen. Et flertall av den norske befolkningen ønsker visst å legge ned subsidieringen av industrien. Igjen.

Og: Den minst interessante politikeren i Norge, tidligere Senterungdommen-leder Sandra Borch, får brisket seg i media med en snasen pels-selfie og en rekke lavpannede uttalelser om pelsens fortreffelighet. Igjen!

Og ikke minst: et velkjent scenario utspiller seg. Sandra Borch skriver et panisk blogginnlegg hvor hun messer i vei om hvordan hun elsker å kle seg i døde dyr. Knapt noenting er gøyere enn å drapere seg i døde dyr om du er Sandra Borch. «Finnes det noe vakrere enn en nyrik russer?» sier hun, SÅVIDT mellom linjene. Og hun får vist frem et grelt mink-kitschkostyme og holdt et lite foredrag om hvilke andre pels- og skinnprodukter hun har i samlingen.

Hva om du tar og henger deg opp i akkurat det siste der litt: Sandra Borch fikk publisert hos NRK Ytring en liste over pels- og skinnprodukter hun eier, som om dette var et argument for eller mot noe som helst.

Alle blir kok forbanna. Alle hater Sandra Borch nå.

Men det er det jo ikke. Det er et argument for Sandra Borchs mediastrategi. Hun fokuserer på sitt eget pelsforbruk, hun kjører et oppfølgingsintervju og anklager nordmenn for å oppfatte naturen som et Disney-scenario, hun snakker om at folk ikke skjønner hvor kjøttet de spiser kommer fra. (Et tips i tilfelle du ikke visste dette, sånn helt seriøst: Kjøttet du spiser kommer fra dyr som avles opp for å slaktes.) Hun ordlegger seg rett fra blogg.no-malen hvor den minst fantasifulle appellen til et minste felles multiplum nødvendigvis resulterer i et skred av ubrukelige kommentarer og indignert deling i sosiale medier. Alle blir kok forbanna. Alle hater Sandra Borch nå.

Kort oppsummert: Hun snakker om en hel haug ting som er designet til å fremprovosere en respons hos mottakeren som ikke handler om pelsdrift, men om at Sandra Borch er en skikkelig kjerring.

Og den responsen får hun.

Nå er vi altså godt i gang med å tildele en plass i offentligheten til en fullstendig irrelevant tidligere Senterungdommen-leder som hovedsakelig er kjent for:

a) å opptre i pels i media når pels er omdiskutert for å si «se her, jeg går i pels»

b) å ha stilt opp halvnaken i en kalender og c) å bli sjikanert i offentligheten.

Hva om vi stopper opp og spør oss sjøl: «Ønsker jeg at dette skal være min motdebattant?»

Kort tid etter, fullstendig etter malen, ruller det inn en drapstrussel fra et eller annet kjøtthue. Sandra Borch avlyser debattoptredner – naturlig nok – og kan lene seg tilbake på at strategien fungerer. Dette har vi lært: uttal deg om pels i offentligheten og du blir sjikanert og drapstruet.

Slik får hun røykt ut pelsmotstanderne som en gjeng forvirrede følelsesmennesker som hater mennesker, og Sandra Borch vinner igjen.

Greia er den at det finnes INGEN argumenter for å opprettholde pelsdriften verken i Norge eller andre steder.

Samtidig sitter pelsdyra og gnager skallene av hverandre i «to rom og kjøkken»-burene sine, mens vi sitter her og later som om vi har en «pelsdebatt» hvor «He he, pels er fett og fint» og å fortelle kortvokste folk at de er kortvokste tar over for eventuelle konstruktive innspill, og avlysninger av debattopptredner understreker det fullstendig inkorrekte og tullete sentimentet at pelsmotstand er synonymt med idioti, misantropi og voldsfantasier.

Greia er den at det finnes INGEN argumenter for å opprettholde pelsdriften verken i Norge eller andre steder. Å avle opp dyr i bur for å kakke dem i skallen og flå dem og sy dem om til grelle luksusartikler for stilmessig utfordrede russere og Senterpartiet-alumni er ikke forsvarlig under noen omstendigheter.

De som forsøker å forsvare videre drift vet dette, så de prøver heller ikke levere noen vettuge argumenter. Det store argumentet fra informasjonssjef i Norsk pelsdyralslag, Guri Wormdahl, under «Debatten» på NRK hin kvelden var at dette er en næring folk tjener penger på. Sandra Borchs store argument er at pelsjakker er varme og at vi har en tradisjon for å bruke pels. Helt seriøst. Ta deg to skritt tilbake og forsøk å abstrahere disse innspillene et par runder, og sammenlign dem med f.eks disse:

1) Slaveri er forsvarlig fordi det er lønnsomt, det gir oss mye flott bomull og det er tross alt en virksomhet med lange tradisjoner.

2) Tortur er forsvarlig fordi det gir oss informasjon vi ellers ikke ville fått tak i, og det er tross alt en virksomhet med lange tradisjoner.

Helt seriøst:  Dette er en debatt ingen trenger å ta, for svaret er lysende åpenbart. Du trenger ikke fortelle Sandra Borch i et kommentarfelt at hun tar feil eller i en SMS at du håper hun dauer, og du trenger I HVERT FALL ikke informere henne om at hun er kortvokst. Hvem her tror du kan flest dvergvitser, egentlig? Du som har tenkt ut noen flotte jokes over lunsjbuffeten denne ettermiddagen, eller en som har hørt dem hver dag hele livet?

Til syvende og sist og ikke minst: Vi trenger ikke innlemme Sandra Borchs klikkstrategier i en debatt hvor hun ikke evner – eller er interessert i – å tilføye noe som helst av verdi. Hun snakker ikke om sak, og vi trenger ikke følge opp vrøvlet hennes med ytterligere vrøvl. Vi kan helt fint velge å ikke delta i denne karusellen. Hva om vi tar og gjør det neste gang hun stiller med en snedig pels-selfie? Det er mitt tips.

The post Kommentar: Drapet på Sandra Borch appeared first on NATT&DAG.