Partyprinsen Patski Love fra Juicy tok nettopp over jobben som booking- og markedsføringsansvarlig på Blå etter klubbdronninga Christine Dancke. Vi er ikke helt gærne om vi velger å krysse fingrene for noen sterke hiphopbookinger fremover, vel? Akkurat nå er det i midlertid andre deler av programmet som gjør at vi setter kryss i taket. Sten Ove Toft tar seg av det Blå man ikke kan danse til, og våren 2014 har såpass mange gullkorn av det bråkete og eklektiske slaget at vi ble nødt til å slå av en prat med rogalendingen over en matbit og noe rødt i glasset.
Halla, Sten Ove, hva faen er det dere tyller i dere der nede i Brenneriveien om dagen?
– Hey! Ja, det vet jeg ikke om jeg har lov til å si, men om vi nevner treenigheten skremmende mengder kaffe, Vossafår og fredagspils som blir balansert ut med en dartturnering her og der, så har vi dekket det meste.
Det er litt av et program dere har satt sammen for fans av den støyete delen av rocken. Psychic TV, Michael Gira, Corrosion of Conformity, The Crazy World of Arthur Brown, Lee Ranaldo and the Dust, Goblin, Blood Ceremony, har jeg missa noe eller?
– Trenger man egentlig mer? Det ser fullendt ut det der, men når vi først er i gang så kan vi plusse på Truckfighters, Norma Jean, klubbdagen på Inferno og «Andreas Dahl-godkjente» (N&D-skribent, red. anm.) Tim Hecker. Ja, og shoegazebråkmakerene i Die!Die!Die! så klart. Det verste er at det kommer mer også.
Psychic TV, Michael Gira (som vi kjenner som frontmannen i Swans), Lee Ranaldo fra Sonic Youth. Hva er det med støy og no wave-musikken fra 80-tallet? Dette er ikke akkurat noe som er i tiden, eller er det?
–Er det ikke deres jobb å ha kontroll på sånt? Jeg har ingen anelse, og jeg vil ikke sementrere alle artistene til dette forgjettede tiåret, men når vi først er inne på det så har vi vel to faktorer som slår seg sammen. 80-tallet befinner seg på en hipsterbølgetopp samtidig som man i undergrunnen finner de som aldri ville eller klarte å komme seg ut av 80-tallet. De lærde strides om akkurat dette. Uansett så vil bra band tiltrekke seg nye generasjoner med fans. Se deg rundt, det blir ikke akkurat færre av oss heller.
Hvilken booking fremover er du aller mest stoka på?
– Er det lov å si ekstrakonserten til Michael Gira vi fikk til på Emanuel Vigelandsmausoleet med plass til kun 30 personer? Sjukt utsolgt så klart. Det var ikke på Blå heller, men det viser vel brunsten i bookingene at det ikke er nok med å holde seg her nede i Brenneriveien. Men rent egoistisk så må det bli Psychic TV som jeg alltid vender tilbake til. Jeg kan dog stå over å få lov til å ta på (ikke mine ord) silikontitsa til Genesis P. Orridge denne gangen (se bilde). Tits aside: Det må også nevnes at Lee Ranaldo er en av de hyggeligste artistene jeg har truffet på. Bra musikk lager han også!
Kan vi forvente oss flere gullkorn fremover?
– Det er mye som er satt i programmet allerede, men vi har en god del flere bookinger som godt kan overgå det vi allerede har presentert. Når kontraktene er signert så skal jeg stå der som presten under nattverden og si «kom, for alt er ferdig», etter jeg har trykket Invite All på facebook så klart.
Arthur Brown er noe utenom det vanlige. Er han The God of Hellfire enda?
– Helt klart! Det er jo ren galskap at han skal stå på scenen på Blå 46 år etter at han slapp den legendariske singelen «Fire». For noen er han desverre mest kjent som han som skriker introen til Prodigys «Hellfire». Men han gamlingen her har headlina første Glastonbury noensinne, Pete Townsend ordnet han platekontrakt og folk som Alice Cooper og Peter Gabriel namedropper Arthur Brown som sin viktigste inspirasjonskilde. Phew. Og det fortsetter. Uansett. Ryktene sier at han og bandet leverer som bare faen fremdeles, ikke det at kjernefansen hadde brydd seg så mye fra eller til uansett. Jeg skal ihvertfall dit, merker jeg gleder meg som en snørrunge.
Nå har jo Blå fått ny bookingsjef i form av Juicygutt Patski Love. Har dere kokt i hop en slagplan fremover, kommer Blå til å gå gjennom noe drastisk forandring?
– Patskigutten er godt i gang han, skremmende husvarm type! Det blir ikke noen enorme forandringer, men man setter alltid sitt personlige preg på ting, bevisst eller ubevisst. Se heller på det som en perfekt crossfade fra en kremlåt til en annen. Nå har fordelingen blitt slik at Patrick er kronet som Klubb- og Markedsføringsansvarlig og jeg har tatt over konsertansvaret. Men det flyter bra inn i hverandre. Musikknorges rareste symbiose, men den honningen vi mekker her er digg azz!
PS 1: Få for all del med deg canadiske Blood Ceremony (23.5), som spiller en Jethro Tullete avart av nysatanrock. Doomete, psykedelisk og vakkert.
Ps 2: Corrosion Of Conformity (26.3). Fra starten som et av de originale crossoverbandene (altså crossover mellom hardcore og metal), via sørstatsmetal på 90-tallet og frem i dag, et band uten like.
Se full oversikt over konsertene på www.blaaoslo.no
The post Blå ypper til bråk appeared first on NATT&DAG.