Erik Sæter Jørgensen, Stavanger:
1. Purified in Blood
Hvorfor ikke Purified er Norges største band kommer jeg aldri til å
forstå. Ingen kommer i nærheten live, og de har levert legendariske
skiver over lang tid nå. Flight of a Dying Sun er med klar margin den
norske skiva jeg har spilt mest siden den kom ut. Universet, historien
og galskapen den gjengen tar med seg på tur har ikke noe sidestykke.
De kom ikke ut med noen ny skive i år, men er i hvert fall godt i gang
med nytt låtmateriale. Ikke gå glipp av gigen deres under Hostile
Territory i januar.
2. Jagged Vision
Hvis ikke Jagged Vision blir Norges nye metalhype da skiva Harvest
Earth kommer ut i februar blir jeg sjokkert. Sludge/stonergutta har i
løpet av de siste årene bytta litt på både stil og bandmedlemmer, men
nå begynner de endelig å finne formen. Skiva, som er produsert av
Phillip Cope fra Kylesa, høres fjellstø ut. De har alltid hatt nok av
energi å by på live, men nå begynner rutinen også å sette seg
skikkelig. Europeturné med Kylesa står nå på programmet, og jeg spår
at det bandet som kommer tilbake igjen til Norge kan hamle opp med de
fleste.
3. Hovering Orville
Ga ut ei jævlig solid rockeskive i høst, som høstet bra kritikker, men ikke så mye oppmerksomhet utenfor Rogaland. Trioen har brukt god tid på å følge opp debuten «Silverlines», og har blitt et tight og støyende liveorkester på veien. Sjangermessig kan du fortsatt høre Neil Young surre rundt i bakgrunnen, men 90-tallet presser på mer på enn før. I stedet for å være puritanere utforsker trioen både lyder, støy og innspillingsteknikk. Releasekonserten på Martinique var flott, og radiolegenden Harald Are Lund fant tidligere i år låta Der Hund radioverdig.
Håvard Nyhus, Bergen:
1. Chris Holm
Notorisk undervurdert artist som er involvert i alt som er bra i Bergen (Bloody Beach, Young Dreams, bandet til Sondre Lerche). Endelig kom soloplata, men til altfor lite bejubling. Ingen Skavlan-opptreden. Ingenting. Selv ikke Anne Lindmo ringte. Hva er det man sier? Utakk er verdens lønn. Fun fact: Chris Holm har spilt på landslaget i sand-fotball eller beach-fotball eller hva man kaller det.
Beste låt: When I Die
2. Alexander von Mehren
Kunstlete «bibliotekmusikk» med innslag av fransk chambre pop og italiensk filmscore; prunkløs og hjemmeavlet omgang med NATT&DAG-helter som High Llamas og Stereolab, alt sammen orkestrert i et på samme tid yndig og storslagent lydbilde. For en mann. For en plate. Den tok ti år å ferdigstille, men fy fasan, det er den verdt.
Beste låt: Winter Comes
3. Jørn Åleskjær
OK, denne kom i 2012, men pokker heller. Hører non-stop på den ennå. Og siden det sikkert bare er jeg og hans aller nærmeste familie som gjør det, er det ingen vanskelig sak å erklære: Jørn Åleskjær fra Aurskog i Høland er Norges mest undervurderte artist. Ferdig snakka. Gi ham litt kjærlighet, da! Stikkord: Exile-Stones, kristen-Dylan og lave skuldre-Steely Dan.
Beste låt: Straws in the Wind
Martin T. Johannessen, Trondheim
1. Jonas V
Mixtapen «21 dager seinere» er deilig melankolsk og deilig gangster. Dessverre for Jonasen lever han i skyggen av Vaular, og per dags dato kan det virke som om kongerike Norge kun aksepterer en stk rapper fra Bergen. Med låter som «Hvite løgner», «Våknet Nettopp Opp» og «Hon ville ha en rapper» demonstrerer Jonas V hvorfor det bør være plass til flere.
2. Sigurd Julius
Den selvtitulerte skiva «Sigurd Julius» er en aldri så liten perle. Hvorfor Sigurd Julius ikke har truffet en nerve hos langt flere er for meg uforståelig. Forestill deg en trøndersk Nick Drake, mannen burde vært hypet som fy. Trønderske viser som appellerer langt bredere enn det mannen i gata assosierer med trøndersk musikk.
3. Soup
Gjengen i Soup slapp sitt fjerde album «The Beauty of Our Youth» i slutten av september. Majestetiske låter som minner om noe midt i mellom Fleet Foxes og Mew, bare med mykere vokal og flere strykere. Hypnotisk og svevende, et band vel verdt å bruke et par minutter på.
The post Årets mest undervurderte artister appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.