I Ben Stillers selvhjelpsodyssé om Walter Mitty er det heldigvis beina på bakken mer enn det er fingra i halsen.
Vanligvis er det grunn til bekymring når hele Tigerstaden plastres ned av filmplakater for én og samme film, og satsingen tilsynelatende er at flest mulig skal se filmen premierehelga før ordet får spredt seg om den elendige kvaliteten. Det er heldigvis ikke tilfelle med The Secret Life of Walter Mitty, hvis plakat du bør ha sett en tre-fire ganger allerede, om du ikke har vært kontinuerlig julebord-sveiseblind-kanakkas siden desembers opprinnelse og/eller opererer med minus sju på begge øya og brilleglass uten styrke.
Uansett:
Walter Mitty er en lite verdsatt og dagdrømdyrkende negativfremkaller i det prestisjetunget magasinet LIFE. Siden farens død har Walter vært fanget i hverdagens rutiner, uten mot eller tiltak til å forfølge drømmene han engang satte så høyt. En dag ruller ondskapsfulle markedskrefter inn på arbeidsplassen. De skal legge ned det gamle. Og det nye? Det ska værra online. Samtidig sender superfotograf Sean O'Connell en filmrull med sitt nøkkelverk, selve kvintessensen av livet. Det skal være LIFE siste forside. Når det går opp for Walter at negativet til kvintessensen mangler, må han jakte ned O'Connell, en sånn himalayaklatrende, vulkanutbruddoppsøkende, snøleopardobserverende jævel av en mann uten mobiltelefon og fast adresse. Adjø da, komfortsone!
La meg begynne med det i-øre-fallende: The Secret Life of Walter Mitty våger å stole på at storyen holder, at spillet holder og at dialogen holder - og være en hel del stille. Splitte mine bramseil, hvor godt det er å lytte til en "grip dagen"-film fra "la-la-land" som ikke er druknet i musikk. Et sitat av Coen-brødrenes komponist Carter Burwell dukker opp i bevisstheten: “If you ask film composers — and I have — whether they feel there’s too much or too little music in the average film, they will all say too much”. Når musikkbruken økes utover i filmen, er det smakfulle valg av sanger som naturlig hører hjemme i fiksjonsuniverset. Ta for eksempel David Bowies “Space Oddity”, som sniker seg umerkelig inn og akkompagnerer når kontorforelskelsen til Walter begynner å synge den.
Så til det iøynefallende:Walter Mitty er nydelig skutt, verken mer eller mindre. Ikke på bildejokkete "se hva vi kan"-vis, men med følelse for historien og hovedkarakteren. Kjipe hverdags-Walter skytes i grå, symmetriske og stramt scenograferte utsnitt, og vi føler virkelig dagdrømmene hans hver gang en scene eksploderer i kamerasveip og/eller farger og/eller VFX. Etter hvert som Walter vekkes til liv, vingles det også liv i kameraet. Å få være med på vekkelsen i Walter, i billedruten og i lydbildet når han i essens fremkaller latente dagdrømmer, er en så tilfredsstillende reise at det grenser til å ikke være greit.
Vi har jo visst at han har det i seg siden Greenberg, men Ben Stiller i semi-seriøs modus er slett ikke å forakte, spesielt når han - som i tilfellet Walter Mitty - evner å utløse mer moro med dempet spill enn han gjør i bananas Kanonball-modus. Kristen Wiig får dessverre lite albuerom i sin plakatete kjærlighetsinteresserolle, og det er derfor litt besværlig å kjøpe kjærlighetsbiten (se Marc Forsters Stranger Than Fiction for "grip dagen"-film med bedre fundert kjærlighetsbit). Trøsten er en rekke andre fornøyelige bikarakterer. Adam Scott klarer på imponerende vis å gjøre en legendarisk karikatur av en drittsekksjef troverdig, islendingen Olafúr Olafsson (Dypet) gjør en perfekt forfyllet helikoptør og Sean Penn, sukk… hvem kunne vel være bedre enn Sean Penn til en vulkanoppsøkende villmarksjævel med kunstnersjel?
Den har en godt timet lansering, denne filmen. Nå kan vi entre et nytt år ikke bare med en endelig bekreftelse på at Ben Stiller hører hjemme også i registolen, men med fersk ammunisjon til den årlige livsløgnen om at "neste år… neste år… skal jeg begynne å leve livet slik det skal leves."
Martin Øsmundset
Ps. Ikke reis deg på automatikk som ei annen lubbesild ved første antydning til rulletekst. Stiller kjører slideshow, og det er egentlig ganske ålreit.