ER DETTE RETT anledning til å begynne på en rant om alt jeg ikke kan fordra ved Spania? Antageligvis ikke, men Snøhvit fra Andalucia gjør i alle fall ingenting for å overbevise meg om at jeg ser for lite spansk film. Én ting er sikkert – om du har gått og ventet på å få se Snøhvit og de syv dvergene som tyrefektere i en sorthvit stumfilm, da er du i målgruppa for denne filmen, for om ingenting annet så er det definitivt en sorthvit stumfilm med Snøhvit og de syv dvergene som tyrefektere. Nevnte jeg at Snøhvit fra Andalucia er historien om Snøhvit og de syv dvergene som tyrefektere i Andalucia, laget som sorthvit stumfilm?
Om jeg repeterer meg selv, så er det kun fordi premisset filmen baserer seg på også er alt filmen baserer seg på. Om du er med så langt og synes dette høres bra ut, da er det en god mulighet for at du vil like filmen. For all del, den er godt laget. Man forlater ikke salen skuffet og med en følelse av at dette kunne vært bedre utført. Does exactly what it says on the tin, og så videre. Snøhvit er sjarmerende nok, stemoren likeledes karikert ondskapsfull, dvergene morsomme – de er jo dverger, tross alt. Snøhvit fra Andalucia er ren kitsch og stolt av det. Slik sett er det god nok romjuls-underholdning for hele familien, men mer egnet for tv-en hjemme i egen stue heller enn kinomørket, så kan man kanskje gjøre noe nyttig mens filmen står på – det er tross alt ikke nødvendig å faktisk følge med.
Tar man filmen for hva den er så virker det med ett litt urimelig å skulle være så kritisk, men så ser man noen beskrive den som “original”. Kanskje er det dette som passerer for originalitet enkelte steder, men fanden ta meg om jeg skal la slikt stå uimotsagt. Jeg skylder på Spania, men det poenget skal jeg ikke utdype her.
Trond Gausdal
Premiere 25. desember