Clik here to view.
SHIIIIIIT, det er femti år siden John “F.” Kennedy ble skutt! KANSKJE du har lest om det i media! Han Kennedy, vettu, han kjekkeste amerikanske presidenten! Han ble rett og slett skutt i skallen med riflegevær i 1963, og jaggu hører vi ikke fortsatt ekkoet etter skuddene som falt. Ikke minst i musikkhistorien!
Vi hyller hans ettermæle med en liste over tiiiiidenes 6 beste låter om å drepe politikere. SNURR FILM!
embed:http://www.youtube.com/watch?v=NwbWjLBH0cE
6) De Lyckliga Kompisarna, "Röd fredag"
Vi kan starte lokalt, med dette forsvarsskriftet for Christer Pettersson, knarkoholikeren som ble dømt, fengslet, frikjent og løslatt for drapet på den svenske statsministeren Olof Palme i 1986, UTVILSOMT en av de mest karismatiske og interessante alkoholikerne “söta bror” kunne by på i løpet av hele åttitallet.
embed:http://www.youtube.com/watch?v=smzsIONNh0w
5) Morrissey, "Margaret on the guillotine"
Bokaktuelle, eller egentlig EVIG aktuelle Morrissey, den vakreste mannen det engelske folk noensinne klarte fostre fram, tyr ikke til sin sedvanlig ambiguøse stil når han fantaserer høylytt om dagen Thatcher endelig havnet på hoggestabben. Ekstra aktuell nå i år etter at tidenes mest forhatte brite (Thatcher, ikke Morrissey!) faktisk gikk i døden - riktignok ikke via giljotinen akkurat.
embed:http://www.youtube.com/watch?v=9dB_ubVAnGw
4) Dead Kennedys, "I fought the law"
En sju års tid etter at det svakeste rockebandet i moderne tid leverte versjonen du antakelig kjenner best oppdaterte Dead Kennedys denne gamle sekstitallsperlen til den KLART, KLART beste versjonen, med en fresk story om da politimannen og branmannen Dan White skjøt San Francisco-politikerne George Moscone og Harvey Milk (sistnevnte senere spilt i film av broren til Chris Penn!) og slapp forholdsvis billig unna med det etter å ha skyldt på å ha spist for mye sukker den dagen. The Clash slåss mot loven og tapte, men Dan White var loven og klarte seg fint. Sånn kan det gå!
embed:http://www.youtube.com/watch?v=O1fHxPY3TJo
3) Guns n Roses, "Civil war"
Åpneren på det som nødvendigvis er en av musikkhistoriens sterkeste A-sider, fulgt opp av “14 years”, “Yesterdays” og den eneste versjonen av "Knockin' on heaven's door" som NOENSINNE vil være relevant. Axls politiske analyse - "What's so civil about war anyway?" - er kanskje tynnere enn en Mariekjeks, og det er ikke lett å navigere seg frem til hva den plagede skalden EGENTLIG prøver å si her, men når han leverer på et så høyt nivå kan vi takle at han blir ambiguøs. Han ramler i hvert fall innom drapene på både JFK og Martin Luther King, så ET ELLER ANNET prøver han å fortelle oss.
embed:http://www.youtube.com/watch?v=gLcnFVpuGyM
2) Suicidal Tendencies, "I shot the devil"
Mindre ambiguøst blir det i denne låten, som opprinnelig hadde tittelen “I shot Reagan”. I en oppsummering av folk som ble skutt helt i starten av åttitallet tar Suicidal for seg drapsforsøkene på paven og Ronnie R., det vellykkede attentatet mot den egyptiske presidenten Anwar El Sadat og ikke minst drapet på den dritkjipe brillejesusen John Lennon utenfor huset hvor handlingen i "Rosemary's Baby" utspiltes i 1968. (BOBLER: Problemet med at Reagan ikke nødvendigvis dauer når man skyter ham ble også tatt opp her til lands av Wannskrækk på "Faen kuler treffer aldri riktig"-sjutommeren i 1981.)
embed:http://www.youtube.com/watch?v=-T5qeByAfA8
1) Misfits, "Bullet"
Et billig valg muligens, men like fullt tidenes største låt som detaljbeskriver JFKs sønderskutte skalle i møte med asfalten og deretter sømløst glir over i en ronketurfantasi om enkefru Jackie O. Kombineret (som det heter på dansk) med det som garantert er Glenn Danzigs mektigste vokalprestasjon - antakelig dro den lille mannen med det store hatet ekstra på for et tema han brydde seg om - ender vi opp med Misfits' beste låt, et av høydepunktene i 1978 helt generelt og en MILEPÆL i sexnovellesjangeren. Alt dette på under to minutter! En lystig Danzig (litt lystigere enn vi egentlig ønsker å se ham) fremførte låten sammen med tidligere Misfits-gitarist Doyle på Sentrum Scene tidligere i år, og forsøkte seg på en intro om at man finner på mye rart når man er ung. Dropp den stilen, Danzig. Det er ingenting i veien med å være stolt av en låt om hvordan Jackie O tørker inn som en ørken uten… kontinuerlig tilførsel av sæd, eh?
Clik here to view.
