Clik here to view.
Spørsmålet gjenstår allikevel om ikke Hannah Arendt tar litt lett på filmmediets egenskaper som formidler.
HANNAH ARENDTS TANKER om ondskapens natur er like aktuelle i dag som de var for et halvt århundre siden. Å nekte å umenneskeliggjøre ondskapen, å insistere på det menneskelige og slik hevde at de som begår grusomheter ikke er noe annerledes enn deg og meg, er fortsatt en radikal politisk påstand som vil møte motstand hos både politikere og i media.
Når filmen Hannah Arendt da lykkes godt med å fremstille hennes idéer på en engasjerende og samtidig edruelig måte, er det lett å konkludere med at filmen har utført sin oppgave. Bra jobba og alt det der.
Spørsmålet gjenstår allikevel om ikke Hannah Arendt tar litt lett på filmmediets egenskaper som formidler.
Ifølge filmen Hannah Arendt var personen Hannah Arendt glad i en krangel. Det samme kan ikke sies om filmen selv. At den kun viser Arendts perspektiv i kontroversene som fulgte publiseringen av hennes artikler om rettssaken mot Adolf Eichmann, er hverken oppsiktsvekkende eller unaturlig all den tid det er en film om Hannah Arendt, med tittelen Hannah Arendt.
Men det er ikke til å komme unna at filmen også er en formidler av Arendts fortsatt kontroversielle tanker. Nettopp fordi det er en biografisk film om en historisk person og hendelse, kan den fremvise et slikt ensidig perspektiv uten at det er noe å reagere på. Problemet oppstår i den selektive utvelgelsen og fremstillingen av meningsmotstandere. Alle Arendts kritikere i filmen fremstår som enten hysteriske, indignerte og irrasjonelle, mot Arendts kalde og objektive rasjonalitet, eller de er gamle og nære venner – disse som tidligere kunne krangle så busta føyk, nå så skuffet og såret at de ikke lenger tar til motmæle og kun vender henne ryggen.
I filmen forblir de stumme i deres motforestillinger. De gis ingen stemme. Slik utviskes skillet mellom biografisk film og politisk propaganda på en diskutabelt uheldig måte.
Propaganda eller ei, filmteknisk sett innehar Hannah Arendt kvalitet i alle ledd, og forblir dermed en tankevekkende og engasjerende film. Bra jobba.
Trond Gausdal
Premiere 20. september
Clik here to view.
