Etter forrige kamp var jeg nede i garderoben og grein. Jeg var så fornøyd.
NATT&DAG har tatt seg inn på Fitness First MMA, rett ovenfor Bystasjonen. Vi skal møte Bergen Cagefighters. Svetten ligger tett i lufta og danner et tåkelag i rommet. Litt som det er utendørs faktisk. Vi overdriver ikke når vi sier at svetten henger i rommet. Lukten er deretter – gymsokk og testosteron.
* MMA står for Mixed Martial Arts. Her er slag, spark og grappling, både stående og på bakken lov. * Historisk sett kan idretten spores tilbake til Hellas rundt 600 år f. Kr. i sporten Pankration som også spartanske soldater tok i bruk. * I Bergen finnes det en gruppe semiprofesjonelle utøvere som går under navnet Bergen Cagefighters. * Ettersom konkurrering i cagefighting er ulovlig i Norge må utøvere til England for å konkurrere. * På Englands-turene til utøverne fra Bergen gås det normalt kun en kamp av gangen for å unngå skader.
– Hvem vil dere snakke med? spør instruktør Matthew Turner.
– En stereotypisk cagefighter eller en som er mest mulig interessant?
– Det siste, svarer vi.
– OK. Let’s put on a show for the newspaper, roper trener Matthew Turner på erkebritisk.
– Don’t hold back. Fingers in the eye and thumbs up the butt!
Don’t hold back. Fingers in the eye and thumbs up the butt!
Etter treningsseansen presenteres vi for Erik Unneland.
– Jeg er veldig religiøs, sier han. Han forteller at han studerer kristendom.
– Det er en styrke. Jesus er der jeg henter min styrke fra. Gjennom ham greier jeg alt.
MENN I BUR. Gulvet i lokalet er dekket med matter. Rommet er avlangt, smalt og intimt. Det ser litt improvisert ut ved første øyekast. Utøverne ser ut til å være klar over den manglende plassen og overdriver ikke bevegelsene. Treningen er kontrollert, behersket, men voldsom. Det er bare NATT&DAG som ikke er dyvåt av svette. Det er trangt her inne. Veldig trangt.
– Slåssing og krig appellerer mest til menn, sier Erik.
– Det ligger i vår natur å konkurrere på den måten. Menn har ikke noe morsinstinkt eller beskyttelsesinstinkt overfor folk som har det vondt på lik linje med kvinner. Det er ikke det at vi mangler empati, men vi er mer vant med å være jegere og krigere.
Er du her for å lære å banke noen du ikke liker, da når du ikke langt.
Hva med de to kvinnene som er her?
– Ja. Det er en idrett for alle. Men det er riktig å ha de rette grunnverdiene. Ingen av de som trener her på øverste nivå driver med dette for å banke folk. De liker å trene og liker idretten.
Noen som ikke børdrive med dette?
– Jeg kan ikke si til folk hva de skal og ikke skal drive med. Men la meg si det sånn: Det er ikke alle jeg vil skal drive med dette. Er du her for å lære å banke folk, for å banke noen du ikke liker, da når du heller ikke langt.
Har du møtt noen slike?
– Ja. De ser kanskje på TV og tenker: “Kunne ønske jeg kunne knekke nesen på noen på den måten”. Det finnes noen sånne. Jeg har møtt mange av dem. Men de gir seg tidlig i sporten. De ser det som vold og ikke som idrett.
Trener Matthew Turner bryter inn:
– Is he mad enough for you?
Is he mad enough for you?
Vi setter oss i treningsstudioet utenfor det trange svettetåkede rommet. Noen ville trene mer der inne. Finne ut om det gikk an å svette enda litt til.
Hvorfor spiller du ikke klarinett i stedet?
– Jeg spiller klarinett! Neida. Det var liksom kampsport jeg ble god i da jeg var liten. Da drev jeg med karate. Jeg og kompisen min gikk over til MMA fordi det var mer allsidig og realistisk.
Realistisk?
– Det er fullkontakt. Tradisjonell kampsport har veldig lite fysisk kontakt. Kampsport handler jo om den fysiske relasjonen du har med andre mennesker. Det blir litt tamt å slå ut i løse luften.