Flatbush Zombies - Better Off Dead
Terningkast: 3
embed:http://www.youtube.com/watch?v=AN6qnyU_vZA
A$AP Mobsin heller lunkne mixtape Lords Never Worry fra i fjor, gjorde kanskje ikke at verden gikk rundt og sitret i spenning etter mer, men den gjorde to ting. Via “Work” ble vi for alvor introdusert for A$AP Ferg. “Bath Salts” gjorde at Flatbush Zombies plutselig var en snakkis fra Oslo til Wisconsin. Før dette hadde vi kun klødd oss i hodet av “Thug Waffles”.
embed:http://www.youtube.com/watch?v=do9VLONS86Y
Ting går fort i internettalderen. Kanskje litt vel fort: Flatbush Zombies hadde ikke holdt på mer enn halvanna år før de fikk gjennombruddet sitt, noe man hører på den heller uferdige D.R.U.G.S.-tapen fra i fjor sommer. Den beviste i alle fall at zombiene ikke bare var enda et horrorcore-band, men heller en slags smørje med fakter hentet fra 90-tallets mer eklektiske hjørner, dratt igjennom Pusher Street i Christiania, med castet fra Kids i hovedrollene.
embed:http://www.youtube.com/watch?v=FaUyq18r_GI
90-tallshyllende og nihilistisk, gimmickbasert narkorap er ikke noe nytt i 2013–selv om Flatbush Zombies har prøvd å ta æren for narkodelen ved flere anledninger. De har ikke funnet opp kruttet, bare forsynt seg grådig av påsan. Og ender opp med en potensielt schizofrenifremkallende cocktail. Der A$AP Rocky og Odd Future kan sees som nesten reine tributeband til hver sin undersjanger, er Flatbush-zombiene høyt og lavt, på kryss og tvers. Visjonen er ikke akkurat krystallklar:
embed:http://www.youtube.com/watch?v=_seRcczguX0
Etter mange år med glitter og glamour er det ikke rart at kidsa lengter tilbake til skitne beats, hardcore spytting og arbeiderklassedop. Så selvhøytidelig hiphop har vært lenge, er det også befriende med humor og selvironi, skaterhumor og stunting. FB fyller denne rollen lett, men i likhet med Odd Future har de kanskje mere å by på i attitude og, ehm, swag, enn som et rapband som setter standarder med gjennomførte, helhetlige utgivelser. Men spørsmålet er jo: er det underholdende?
Svaret er nesten utelukkende positivt. Og da tenker jeg på selve musikken. Man hører liksom Meechy Darko, Zombie Juice og (produsent) Erick Arc Elliott vokse opp foran oss, der de snubler rundt, overivrige etter å by på alle inspirasjonskilder samtidig. Fra Three Six Mafia via Pharcyde og Dungeon Family til Gravediggaz på en låt, og tilbake igjen.
embed:http://www.youtube.com/watch?v=qpbLXGiANfE
Den Grateful Dead-dimensjonerte dopglorifiseringa virker desverre en smule påtatt. Likeledes sliter jeg med å kjøpe den iskalde psykopatstemninga de forsøker å skape innimellom. De virker rett og slett som et par smågutter som røyker hasj, rapper og koser seg. Kanskje avtar kjekkasbehovet etter hvert, for i bunnen av Better Off Dead har du et par skikkelig sultne rappere som har mulighet til å ta den til det neste nivået. Bare de ikke havner på en evigvarende bad trip eller blir testa av noen virkelig tøffe gutter.