NATT&DAG skrev nylig en betimelig sak om regjeringens kommende rusreform, hvor de går gjennom en del av historikken og snakker med ulike stemmer som er bekymret over utviklingen. Flere medier burde tatt seg bryet med å skrive slike saker om norsk ruspolitikk, for å utfylle de månedlige advarslene fra ulike politietater om at folk fortsatt(!) røyker cannabis. Flere aspekter av politikken som føres bør diskuteres mer enn den gjøres i dag.
Jeg har ved flere anledninger sagt at reformen vil koste mer penger enn enkelte kanskje tror. Således er jeg i denne saken på linje med SVs Sheida Sangtarash. Simen Grip er med god grunn bekymret for politiets praksis med førerkortinndragelse – det er ikke verdig en rettsstat, noe også Sivilombudsmannen har påpekt.
En ung gutt innrømmet til politiet å ha røykt en joint en tid tilbake og mistet førekortet sitt. Han tok senere livet sitt. Eksemplene på en lang og feilslått norsk ruspolitikk er mange, og Jan-Erik Tørres har rett når han sier at norsk rusbehandling er preget av forbudsregimet. Det har alltid vært gjennomsyret av mistenksomhet og moralisme over rusavhengige og folk som bruker rusmidler, fra behandlingssystemet til myndigheter og politikere.
Les også: Hvordan er formen, rusreformen?
Norge har i lang tid ført en moraliserende linje hvor folk skal straffes til de slutter med rus. Slik har det vært i alle år, og ingen har blitt mer vant til å bli ignorert og sett ned på enn rusavhengige. Jeg kan også legge til at vi ikke har et godt forvern for folk i perioden fra de får plass på behandling til de starter behandlingen. Politiet fortsetter stadig å arrestere frysende kvinner og ungdommer for besittelse lettere rusmidler, til tross for at de visstnok ikke bruker ressurser på det lenger. Vi har heller ikke et godt svar på hvordan håndtere salg av fentanyl-preparater på nett.
Det er en lang rekke utfordringer som skal løses, og selve grunnholdningen i norsk ruspolitikk må endres. Det blir en enorm oppgave, og for mange kan det virke nytteløst. Jeg mener det likevel det er grunn til optimisme.
Rusreformen er i gang
For det første fordi vi husker tilbake til 2007: Ola Elvestuen foreslår at Norge gjør som Tyskland og Sveits og tilby heroinassistert behandling (HAB). Det er et alternativ til metadon i LAR og er målrettet mot rusavhengige som andre typer behandling ikke fungerer for. Erfaringer fra andre land viser at bruken av ulovlig heroin reduseres sammenliknet med de som går i vanlig metadonbehandling. I tillegg holder disse ruspasientene lenger ut behandlingen, og har ofte bedre helse. At staten skulle dele ut heroin til rusavhengige, slik det ble fremstilt, ble selvsagt raskt skutt ned.
Les også: DEBATT: Ikke kupp rusreformen vår!
Det ble det også i 2009, i 2013 og de andre gangene Venstre har fremmet det. Da regjeringspartiene møttes på Granavolden i fjor lyktes det imidlertid å få HAB med i plattformen. I tillegg fikk vi gjennomslag for en rekke viktige tiltak som har blitt stemt ned de siste ti årene: endringer i sprøyteromsloven, som gjør at flere enn heroinbrukere kan sette skudd på sprøyterom, og åpning for røyking istedenfor injisering.
Regelverket har hittil vært at om du bruker noe annet enn heroin blir du henvist til et skittent fortau eller en park. Det blir også mer valgfrihet i LAR, som har vært etterspurt av brukere og helsepersonell på grunn av et alt for rigid system som praktiseres ulikt over hele landet. Nå skal folk kunne behandles med flere legemidler enn metadon og buprenorfin (Subutex eller Subuxone). Dette er viktig, fordi et legemiddel kan passe for enkelte, men ikke for alle.
Viktigst er likevel avkriminalisering av rusmidler etter Portugal-modellen – hjelp foran straff. Disse delene av reformen henger sammen. Hvis man på det ene siden sier at du skal få riktig helsehjelp fremfor straff, gir det lite mening å ville begrense hvilken hjelp du kan få. Norsk ruspolitikk har med andre ord tatt syvmilssteg framover. Mange er utålmodige når det kommer til rusreformutvalgets anbefalinger og hvor lang tid det vil ta. Det er jeg også, men husk at enkelte av tiltakene allerede er i gang. Hvordan HAB skal iverksettes i Norge er nå under utredning, og endringene i sprøyteromsloven trådde i kraft sist desember.
De gode stemmene er styrket
Bård Dyrdal sier at «de gode stemmene er svekket og pressen er generelt lite opptatt av annet enn konfliktpotensialet i saken.» Jeg kjenner Bård godt som leder av LEAP og som en tydelig stemme i rusdebatten. Jeg er helt enig med ham i at pressen er mest opptatt av konflikt og overskrifter i rusdebatten. Den debatten livnærer seg på frykt – frykt for at en oppmyket holdning til cannabis skal påføre ungdomsgenerasjonen psykoser, skolefravær, moralsk forfall og til slutt ende i en overdose i et portrom.
Hadde debatten dreid seg om verdier, ville temaet vært preget av tiltak for å redde livet til de nærmere tre hundre som hvert år dør i et overforbruk av illegale rusmidler, eller de mange elendige livene som skapes ved alle former for lovlig avhengighet – mat, alkohol, spille- galskap med mer. I stedet har den henfalt til en fryktretorikk og språklig stempling av motstanderne.
Les også: Bare SV vil åpne for rusmiddeltesting
Men Bård er selv et eksempel på at de gode stemmene ikke er svekket – han er jo en av dem. At han og flere andre politifolk har markert seg i rusdebatten betyr mer enn jeg tror han er klar over. Medier og politikere har i en årrekke vært vant til kun å høre fra Norsk Narkotikapolitiforening i «kampen mot narkotika».
Nåværende og tidligere politifolk som Bård, Knut Røneid og flere har nyansert debatten, og vist at det er ulike meninger innenfor politiet. Nyutdannede politifolk og politistudenter ser også ut til å ikke bite på den gamle propagandaen om straff som viktigste virkemiddel. I tillegg har stemmer på rusfeltet etter min mening aldri vært så sentrale som nå: Arild Knutsen og FHN, FTR, RIO, Rusfeltet, LEAP, Normal, ProLARnett og Skyggeutvalget med flere utfordrer hele tiden medier og samfunn – og passer på at politikerne gjør det de sier. Selv Actis og Blå Kors er nå enige i at det nok er lurest å ikke straffe rusavhengige, men tilby dem hjelp. Det var uventet, men desto gledeligere.
Les også: – At tollerne varsler politiet når de oppdager test-kits er veldig uheldig
Den offentlige debatten om rus har de siste to årene vært gjennom et kraftig paradigmeskifte. I 2016 sa helseminister Bent Høie at han ikke lenger ville straffe rusavhengige, men tilby behandling. Året etter gikk flertallet på Stortinget inn for det samme. Det ene partiet etter det andre har gått i en mer liberal retning på landsmøtene sine.
Jeg kan forstå at mange ble bekymret for rusreformen under de siste regjeringsforhandlingene, med KrF sin historikk på feltet. KrF vil fremstå som et parti med varmt menneskesyn og nestekjærlighet, men standpunktene deres i ruspolitikken bidrar til det motsatte. De mener nok at menneskeverd er synonymt med rusfrihet, og er ideologisk mot tiltak som etter deres syn opprettholder rusavhengighet, istedenfor å få folk til å bli helt rusfrie. En konsekvens av det har vært at de i en årrekke har stemt ned tiltak som nettopp vil forbedre menneskeverdet.
Jeg reagerte sterkt på at partiets utspill mot heroinassistert behandling på selveste verdens overdosedag og kalte det «langing av heroin fra staten». At folk er skeptiske til at de nå er med på rusreformen er altså forståelig, men husk også på at det var en kamp de tapte i forhandlingene, og er forpliktet til å følge regjeringsplattformen. De er ikke for forbudet mot pelsdyroppdrett heller, men det er landbruksminister Olaug Bollestad i ferd med å gjennomføre akkurat nå.
Høie og Stortingets reise
Når det gjelder helseminister Bent Høie har han hatt en reise fra å være mot tiltakene han nå gjennomfører, til å være en viktig lagspiller for å få med seg de mer konservative kreftene på viktige endringer. Jeg er uenig med han i eksempelvis regulering av rusmidler. Jeg mener nok at rusreformutvalget kunne inkludert regulering av rusmidler i mandatet sitt når de først skal se på hvordan ruspolitikken kan endres. Forbud fører til at lettere stoffer blir en døråpner inn i kriminelle miljøer og til tyngre stoffer. I tillegg har dagens politikk store negative følger for land hvor illegale rusmidler produseres eller smugles gjennom.
Vi bør derfor se på andre måter å regulere rusmidler som i dag er forbudt. Men det er tross alt bare to partier på Stortinget som vil endre dette i dag – Venstre og Mdg. Det var meget interessant på møtet jeg hadde på Canadas ambassade forrige høst, før de startet sin egen regulering. Ambassadøren fortalte inngående om tall og forskning som lå til grunn for at de sluttet med forbudet, som et viktig helsetiltak for å få kontroll på omsetningen og at færre ungdommer skulle få tak i cannabis med enormt høye THC-verdier. Det var forøvrig spesielt å høre en dresskledd diplomat skryte av både kvalitet og utvalg blant canadiske cannabis-produkter.
Slik kan man diskutere ruspolitikk når man legger fra seg gamle fordommer og slutter å moralisere. Slik som når Verdens helseorganisasjon i år vil reklassifisere cannabis som et lettere rusmiddel. Det bør Høyre og de fleste partiene på Stortinget lytte til uten gamle fordommer.
Les også: GUIDE: Rus deg miljøvennlig
Også SV har hatt sin reise. Deres åtte år i regjering hadde liten betydning for rusfeltet. Nå mener de fleste partiene at man skal hjelpe de rusavhengige, ikke straffe dem (selv om Arbeiderpartiet fortsatt har programfestet bøter som en «alternativ reaksjon»).
Derfor blir det svært interessant å se hva rusreformutvalget kommer fram til med sine anbefalinger om hvordan Portugal-modellen skal implementeres i Norge. I Portugal vil en tverrfaglig nemnd vurdere om personen som er tatt med rusmidler har et rusrelatert problem, og skal tilbys behandling. For min egen del tviler jeg på om 19-åringer med lettere rusmidler på vei til fest har behov for å møte for en nemnd for å avgjøre om de er rusavhengige. Det høres i utgangspunktet ut som unødig bruk av samfunnets ressurser. Men jeg har vært på komitéreise i Portugal og lært av helsemyndighetene om hvordan systemet deres fungerer, og resultatene deres er positive.
Rusreformen er på vei. I mange tiår har Norge ført en feilslått ruspolitikk hvor straff og forbud har vært ledende. Det vil regjeringen endelig få en slutt på, og mitt håp er at rusreformen gjennomføres i denne regjeringsperioden. Den vil i så fall være den viktigste helsereformen 2017-21.
Samfunnets holdning til rusavhengige må endres, og er under endring raskere enn noen gang før. Godt hjulpet av partier som har fått et nytt blikk og viktige stemmer i den offentlige debatten. Rusreformen blir en sliteseier, men den skal vinnes. De siste to årene gir meg fornyet håp.
The post DEBATT: Rusreformen blir en sliteseier appeared first on NATT&DAG.