Storaktøren Actis har sagt de støtter en avkriminalisering, samtidig som de beskriver dette som en ordning der for eksempel rusbruk kan sanksjoneres med «sivilrettslige eller administrative sanksjoner». I Portugal, rusreformens forbilde, brukes derimot ingen sivilrettslige tiltak. Her hinter Actis om å tillate en form for straff forkledd som noe annet.
Men hjelpetiltak fra helsefeltet er ikke sivilrett. Rusreformens mandat er at samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten.
Selv om brukere av tunge rusmidler er de som må hjelpes først, finnes det langt flere nordmenn som brukere mildere rusmidler som er like illegale i dag. Mange av disse vil hevde de ikke trenger hjelp med sine rusvaner. Hvordan vil myndighetene sanksjonere hasjrøykere og folk som tar MDMA på festival?
Les også: Hvordan er formen, rusreformen?
På radiodebatt hos NRK Ytring oktober 2016 tok Hadia Tajik til orde for at ungdom som blir tatt med hasj på fest bør få en bot. Høie markerte sin prinsipielle motstand ved å si blankt «nei til bot». Siden den gang har helseministeren konsekvent snakket om brukere av tunge rusmidler, i likhet med representanter fra politiet og partiene som tidligere var kritiske til rusreform. Dette skaper usikkerhet for hvorvidt rusreformen vil gjelde for de få, eller for de mange nordmenn som i dag risikerer harde straffetiltak og tap av førerkort for bagatellmessige overtredelser.
En ruspolitikk som viderefører at rusbrukere også i fremtiden vil møtes med tvang vil være en komplett fiasko, en skinnhellig illusjon der narkokrigen dundrer videre i en litt mindre dødelig variant.
Gi oss en rusreform som frigjør politiressurser, som beroliger paranoide brukere og som gjør det mulig for voksne nordmenn å velge alternative rusmidler uten å måtte frykte for deres liv, familier og fremtid.
NATT&DAGs debattsatsning er støttet av Stiftelsen Fritt Ord
The post DEBATT: – Ikke kupp rusreformen vår! appeared first on NATT&DAG.