I en av de nyeste episodene i Viafree-serien «OSL 24-7» løfter toller Tor-Inge opp en gul pakke fra samlebåndet. Pakken er sendt til en privatperson i Norge fra Slovenia. Tor-Inge skanner pakken, og den viser seg å inneholde sju plastbokser med glassflasker oppi.
«Det kan være doping, ja, det kan være hva som helst, egentlig. Så denne må vi åpne og se på» sier Tor-Inge.
Scenen ledsages av stemningssettende trommelyder, og det blir tydelig at OSL 24-7 er som Viafree selv skriver i pressemateriellet: «i OSL 24-7 får vi et unikt og eksklusivt innblikk i den actionfylte hverdagen på Norges travleste flyplass, Gardermoen».
Det viser seg at de sju plastboksene med glassflasker er et test-kit for narkotika, noe som ikke er ulovlig å importere, men Tor-Inge vil allikevel sjekke mottaker nærmere.
Det kan dreie seg om videresalg, og han varsler politiet.
Les også: NATT&DAG anmelder partienes ruspolitikk
I etterkant av episoden reagerer advokat og nestleder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, Dagfinn Hessen Paust, på Twitter.
Det virker som om @nyttfratoll tror at folk kun kjøper testkits for å identifisere et ønsket stoff. Testkits blir imidlertid brukt også til å UTELUKKE innhold av visse stoffer, typisk de særlig farlige. Å skremme brukere fra å kjøpe testkits som avslører disse, kan koste liv. https://t.co/ICG2I53u1g
— Dagfinn Hessen Paust (@dagfinnhessenp) February 15, 2018
Til NATT&DAG kaller han det en helt irrasjonell, og potensielt skadelig, politikk.
– Det er veldig uheldig at man slår ned på skadeforebyggende tiltak. Det at tollerne varsler politiet når de oppdager test-kits i en forsendelse vil jo bare medføre at folk kvier seg for å kjøpe et test-kit. Det medfører ikke nødvendigvis at de kvier seg for å ta dop.
Dette er vel mest for å finne de som driver med dop i større kvanta, hva har det egentlig å si for en moderat, rekreasjonell rusbruker?
– Jeg vet ikke at det er belegg for å hevde at testkits er mer brukt av profesjonelle aktører enn av brukere. Uansett vil brukere også lide dersom Tollvesenet vanskeliggjør kvalitetskontroll i distribusjonsleddet. For vanlige brukere som får sine testkits stoppet, vil den største risikoen ved varsel til politiet være husransakelse som avdekker oppbevarte rusmidler.
Er det et problem?
– Ja, det vil jeg si. Dette kan foruten bot medføre førerkortinndragning, bekymringsmelding til barnevernet hvis man har barn, eller varsel til arbeidsgiver i visse yrker.
Den anonyme Twitter-kontoen Bøffert Fusk har konfrontert tolletaten:
Hei! Det er Tolletatens oppgave å varsle politiet når det foreligger mistanke om innførsel eller bruk av ulovlige stoffer, særlig når test-kit er ment for å teste spesielt farlige stoffer.
— Tolletaten (@nyttfratoll) February 14, 2018
Tolletatens svar får blant andre politioverbetjent Bård Dyrdal til å reagere. Dyrdal ble for øvrig nominert til Årets Stemme for sitt aktivt standpunkt mot forbudspolitikken.
I episoden holder toller Tor-Inge fram en beholder. Her putter man stoffet man ønsker å teste oppi, drypper væsken fra glassflasken, og stoffet endrer farge. Ved hjelp av det vedlagte fargekartet skal man kunne identifisere rusmiddelet.
«Dette fargekartet viser en oversikt over flere potente, syntetiske og psykoaktive stoffer, i tillegg til de mer tradisjonelle som kokain, heroin og MDMA, amfetamin og metamfetamin». Det sier tolleren i episoden.
At tolletaten mener at test-kit som tester for farlige stoffer er mer alvorlig provoserer Paust.
– De mener at det er et større problem med test-kits som kan teste for farlige stoffer, fordi at det indikerer at personen tar dette stoffet. Det viser at de har misforstått konseptet. De tror at man kjøper test-kitene for at man skal forsikre seg om at man har kjøpt det stoffet man vil ha. Men det brukes like mye for å utelukke at man har fått et farlig og urent stoff.
Er det mye urent stoff i omløp?
– Det kommer helt an på hvilke stoffer man snakker om. Partydop som MDMA holder generelt ganske høy kvalitet, men man vet aldri når det ikke er det. Det er jo derfor man bør teste stoffet, fordi det er skadebegrensende.
Les også: 6 tegn på at din sønn er hasjnarkoman
Nederland, USA og Storbritannia har steder hvor man anonymt kan få testet et rusmiddel. Paust mener at det å få en ordentlig testing av rusmidler gir en tryggere ruspolitikk, og nå vil han innføre det i Norge.
– Vi har søkt om midler for å få til en tilsvarende ordning her. I tillegg til at det er tryggere, så gir det også et enormt innblikk i hvilke stoffer som faktisk er i omløp. Dette gjør det lettere å advare mot enkelte rusmidler.
Kan ikke dette på et vis legitimere rusbruk?
– Det er jo noen som sier at dette kan gi en uheldig signaleffekt, men jeg ser ikke helt problemet med det. Det rapporteres utelukkende om positive erfaringer.
I 2011 DØDE 12 nordmenn av PMMA-overdoser. Ingen andre land, verken i Europa eller USA, har rapportert om så mange dødsfall av dette stoffet.
Det skrev NATT&DAGs ruskommmentator, Jon Olsen, i en kommentar i 2014. I teksten konkluderer han med at vi har behov for en ruskultur som ikke bare tillater, men også legger til rette for, spredning av informasjon som kan begrense skader. Illegal rusbruk vil alltid inneholde et element av gambling, og enhver som blir med på spillet bør sørge for å holde innsatsen lav, skriver han.
Dette er Paust enig i: Å rapportere om test-kits som et ledd i narkotikaforebyggingen er et tiltak som ikke fungerer.
– De vil bare gjøre det vanskeligst mulig å drive med narkotika, ved å slå hardt ned på alt narkotikarelatert. De forstår ikke at det gjør det mye farligere. Det kan koste liv, avslutter han.
Les også: – De av oss med rusavhengighet godtar ikke lenger å leve som annenrangs borgere
– Vi har plikt til å reagere, sier Tolletaten
Hans Wilhelmsen, kontorsjef på godskontrollen på Gardermoen, forteller at hensikten med deres kontroller er å beskytte samfunnet mot narkotika. Ifølge ham har de erfaring med at de som bestiller slike varer ofte har befatning med narkotika.
Hva er vanlig prosedyre når dere finner en pakke som inneholder et test-kit for narkotika?
– Når vi avdekker denne type test-kit i en sending så er det for oss naturlig at vi gjør noen undersøkelser rundt mottakeren av dette. Av erfaring vet vi at de som bestiller denne type ting ikke bare er rusmisbrukere, men ofte også personer som distribuerer narkotika. Dette er det relevant for oss å undersøke. Vi beslaglegger ikke denne type sendinger. Det kan være at vi tilbakeholder det for en kort periode for deretter å sende det til mottaker, typisk samme dag. En dialog med politiet vil også være naturlig i denne sammenheng.
Vil navnet til de som har bestilt dette registreres noe sted?
– Dersom våre undersøkelser gir grunn til å mistenke noen for innførsel av narkotika vil Tolletaten bruke den kunnskapen vi har til å avdekke dette. Dersom våre undersøkelser ikke gir grunn til mistanke, så gjør vi ikke noe mer med saken.
Hva mener dere om det Paust sier, at dette kan medføre at folk kvier seg til å kjøpe test-kit, men ikke nødvendigvis for å ta dop?
– Vi vil ikke spekulere i de ulike motivene folk har for å innføre test-kit. Grunnlaget for våre kontroller er vårt samfunnsoppdrag som blant annet er å beskytte samfunnet mot innførsel av ulovlige varer.
Hva mener dere om reaksjonene?
– Det kan synes som at noen har reagert på feil premisser. Vi beslaglegger ikke test-kit, det er en lovlig vare. Men i de tilfeller vi har mistanke om at innførsel av test-kit kan knyttes til ulovlig innførsel av narkotika, da har vi plikt til å reagere. For øvrig tar vi reaksjonene til etterretning.
Politiet avviser at de foretar husransakelser
Politioverbetjent Kristian Krohn ved Gardermoen politidistrikt forteller at test-kit for narkotika på ingen måte er en stor prioritet for politiet, men som et ledd i etterretningen har de tett dialog med toll dersom de har informasjon som kan være interessant.
Hva gjør dere når tolletaten forteller at de har oppdaget en forsendelse med test-kit for narkotika?
– Det vi jobber med og prioriterer er forsendelser med narkotiske stoffer. Det er det som er høyest på prioriteringslista. Her inngår både forebyggende virksomhet og tiltak mot personer.
Nestleder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk bekymrer seg for at de som bestiller test-kit registreres i databaser, blir sjekket oftere i tollen og at det i verste fall kan utløse en husransakelse. Er det grunn til bekymring?
– For at det skal være aktuelt med en husransakelse så skal det mye mer til enn det å bestille et test-kit for narkotika. Det gir ikke politiet skjellig grunn til mistanke, så det vil ikke være noe avgjørende element. For at vi skal gjøre en husransakelse skal det være over 60 prosent sannsynlighet for at man skal kunne mistenke noen. Vi lagrer informasjon om folk som har befatning med narkotika, men ikke ene og alene et test-kit.
Ønsker dere at folk skal bruke test-kit?
– Det er ikke noe vi vil tilråde. Test-kits for narkotika er ikke pålitelige.
Hva mener du?
– De sier for eksempel ingenting om styrkegrad, og kan derfor ikke hjelpe deg om du har et stoff som kan gi deg overdose eller om du har fått et stoff som gjør at du ikke overlever.
Litt informasjon er kanskje bedre enn ingen informasjon i det hele tatt?
– Det er på ingen måte et nøyaktig instrument, så det gir ikke et fullverdig resultat.
Er det rimelig å anta at folk unngår å kjøpe test-kit fordi at de er redde for å havne i politiets søkelys?
– Det kan man aldri vite, det blir helt hypotetisk.
The post – At tollerne varsler politiet når de oppdager test-kits er veldig uheldig appeared first on NATT&DAG.