Prisen for Årets verste stemme gis til en person eller gruppe som i kraft av sin deltagelse har senket nivået på norsk offentlig debatt. Det gjelder alle årets tre nominerte, som er håndplukket av NATT&DAGs redaksjon. De er alle vinnere!
Du kan lese mer om de nominerte i alle kategorier i desemberutgaven av NATT&DAG, som kom ut 8. desember. Prisutdelingen skjer på Årets beste-festen på Sentrum Scene 3. februar. Hold av datoen!
De nominerte til Årets verste stemme er:
Helge Lurås/Resett.no Image may be NSFW.
Clik here to view.
Da en av landets fremste sjarlataner bestemte seg for å starte Øystein Stray Spetalen-finansiert nettavis for å bidra til «en mer realistisk debatt om innvandring», var det ikke overraskende det stikk motsatte Resett.no endte opp som.
Helge Lurås er en legendarisk «ekspert» i norsk offentlighet, kjent for sin notoriske evne til å lire av seg ekspertuttalelser om alt fra Jemen og Bosnia til unge muslimske jenters følelsesliv. Han har i en årrekke livnært seg på floskler og selvfølgeligheter om terror og innvandring.
Da det begynte å gå Lurås-varsler i redaksjonene og selv NRK etter hvert sluttet å bruke ham, ble han som så mange andre middelaldrende hvite menn på internett som føler seg akterutseilt, stadig mer kritisk til innvandring og identitetsspørsmål. Resultatet ble Resett.no, som skulle være en slags «nyansert» versjon av Document og Rights.no. Det tok imidlertid bare noen uker før Lurås ga en fyr som Johan Slåttavik – en åpent høyreekstrem ABB-apologet, som ikke slipper til hos hverken Rights.no, Frieord eller Den nordiske motstandsbevegelsen(!) – spalteplass. Resett fjernet artikkelen, men Lurås ville ikke konkludere med at Slåttavik var «ekskludert» som bidragsyter.
Les også: NATT&DAGS guide til fascisme i Norge
Selv bidrar Lurås med tekster om mobbing i norsk skole («Fra naturens side vil slike konflikter løses ved konkurranse og at den sterkeste får viljen sin») og annet Hjernevask-oppgulp. Eller hva med Sverre N. Andersens forsvar for fremmedfrykt?:-)
Resett bidrar til normaliseringen av tidligere helt hårreisende standpunkter, og fremveksten av bevegelser som Alliansen. Det er bare å stålsette seg før Resett-kronikken om at vi snart må kunne diskutere Breivik uten at folk kommer trekkende med 22. juli.
De ansvarlige for NRKs valgdekning
Image may be NSFW.
Clik here to view.
I fjor hadde NRK et budsjett på 5679 millioner kroner. For den summen skulle det være mulig å tvinge seg selv til å ta lesere, seere og samfunnsoppdrag på alvor når det i år stod om noe så mandatmessig sentralt som et stortingsvalg. Det hadde vært kjærkomment i en valgkamp som de fleste kommersielle mediene løste utelukkende slik: Med å rekvirere et uendelig antall meningsmålinger og lage svære oppslag om daglige svingninger innenfor feilmarginen. På det verste kunne man, uten å overdrive, lese to direkte motstridende meningsmålinger om dagen. Interessert i partienes politikk? Ta en valgomat da vel! Eller spør dem på Facebook sjæl!
Det er i sånne tilfeller det er digg å ha en sterk offentlig kringkaster! Det var det ikke. Den generelle twitterifiseringen av NRKs debattredaksjon, hvor alt som i løpet av en dag «koker» i SoMe skal løftes inn og legitimeres i Dagsnytt Atten, toppet seg under partilederdebattene. Vi fikk en komplett meningsløs debatt om «norske verdier» i beste sendetid. Vi fikk statsministerduell pakket inn som et absurd dataspill. Vi fikk portrettintervjuer med «Jonas’» og «Ernas» ektefeller. Som debattleder Jarle Roheim Håkonsen fortalte oss da vi møtte ham etter den første debatten: «Folk som sitter hjemme ville jo ha sovnet hvis det skulle handle om bare tørre argumenter i halvannen time». Er dere helt sikre på det, NRK?
Les også: Valgkamp summarum: Full overtenning på Arendalsuka!
Videre bidro statskanalen til å avspore valgkampen med håndteringen av klagestormen mot programmet «Faten tar valget». NRK fremstilte klagene som hatefulle og rasistiske. I virkeligheten kunne bare 19 av totalt 5500 klager åpenbart kategoriseres slik.
Dette førte ikke overraskende til at norsk offentlighet igjen ble kastet ut i en endeløs metadebatt om kultur, islam og hijab, som ikke på noen måte bidro til at Norge ble et mer oppegående sted å oppholde seg, og før vi visste ordet av det var valgdagen der, og vi hadde stemt uten egentlig å vite hva det var vi stemte over (neida, vi så heldigvis NATT&DAGs valgdekning på nett-TV;).
You had one job…
Linda Hofstad Helleland
Image may be NSFW.
Clik here to view.![]()
Med et tomsete smil tjuvstartet Linda Hofstad Helleland idiotåret sitt lille julaften i fjor, sittende i bunad foran et juletre. Denne tåpelige scenen skulle symbolisere «norsk kultur», og i bildeteksten på Facebook listet kulturministeren opp andre eksempler på norske ting: «Kvikk Lunsj og brunost. Marit Bjørgen og Ole Einar Bjørndalen. Dugnad og grøt.»
I dagene etterpå fikk innlegget kritikk for å ha spredt en falsk nyhet om en barneskole som skulle ha nektet elevene å synge «Deilig er jorden». Men allerede da merket vi noe annet. En følelse av gryende ubehag rundt Hellelands kompetanse, grunnleggende rolleforståelse og… noe enda mer grunnleggende.
I løpet av året som har gått siden da har fragmentariske repriser fra lille julaften surret rundt i hodene våre, som hos en politietterforsker på sporet av en mordgåte. Norsk kultur… Ole Einar Bjørndalen… grøt… kulturminister…
Underveis har flere spor kommet til. Du hadde de udødelige ordene hennes til NRK da en teaterkritiker teaterkritiserte teatersjangeren spel: – Jeg hadde virkelig håpet at den tiden skulle være forbi at noen forteller folk hva som er god og dårlig kultur.
Rett etterpå kom det åndssvake PR-stuntet i juli, da hun på «pilegrimsferd» fra Oslo til Trondheim tok med seg pressen hjem til Senterpartiets Ola Borten Moe for å drikke kaffe, spise vafler og jordbær og snakke om kristen kulturarv og at man måtte dusje etter svømming. Dette kickstartet debatten om «norske verdier» – den allerede forjævlige valgkampens aller verste blindspor.
Les også: Hvorfor snakker vi om norske verdier?
Så har du det mislykkede forsøket på å innføre ny åndsverkslov. Kjendispartyet hun arrangerte for å feire norsk musikkeksport to uker før hun la frem et statsbudsjett med grove kutt i reisetilskudd, internasjonal nettverksbygging og eksport. Det at hun synes å grunnleggende ha misforstått sin egen regjerings utvalgs konklusjoner om mediemangfold. Den gjennomgående bruken av meningsløs «kultur og næring»-begreper hun har lært av trendanalytikerne i inFuture.
Sakte begynte brikkene å falle på plass. Kulturminister… bunad foran juletre… Norsk ku- HERREGUD! Hun tror kulturminister betyr å være minister for alt det norske! Hun tror hun er minister for Kvikk Lunsj og brunost! Hun tror hun er norsk sjef for dugnad og grøt! Hun skjønner ikke at jobben hennes ikke handler om det hun har tatt på seg foran juletreet, men om det som står ubenyttet bak: De åpenbart uleste, skinninnbundne samleutgavene med Ibsen eller Falkberget som mange besteforeldre har i hylla, men absolutt ingen i Norges historie har åpnet!
Ok, kulturpolitikk handler heldigvis ikke bare om skinninnbundne klassikere, men problemet er ikke at kulturminister Linda Hofstad Helleland er kristen eller at hun prøver å lyve om at barn nektes å synge julesanger. Problemet er at hun er dum!
—————————————————–
Men heldigvis finnes det noen gode stemmer, som i minste fall bidrar til å balansere den offentlige debatten. De nominerte til Årets Stemme er: Bård Dyrdal, Eline Lund Fjæren og Sumaya Jirde Ali! Vi gratulerer.
Les også: Her er de nominerte til årets stemme!
The post Her er de nominerte til Årets verste stemme! appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.