Prisen for årets stemme går til en person som har hevet nivået på den offentlige debatten det siste året.
Det gjelder alle årets tre nominerte, som er valgt ut av NATT&DAGs redaksjon. De er alle vinnere, men her kan du stemme på den du liker aller best:
Du kan lese mer om de nominerte i alle kategorier i desemberutgaven av NATT&DAG, som kom ut 8. desember. Prisutdelingen skjer på Årets beste-festen på Sentrum Scene 3. februar. Hold av datoen!
De nominerte til Årets stemme er:
Bård Dyrdal
Siden desember i fjor har politioverbetjent Bård Dyrdal engasjert seg aktivt i rusdebatten og for alvor brakt denne på banen i politiets egne rekker.
Med sine kronikker i blant annet politiaviser som Politiforum har Dyrdal skrevet seg selv inn i historien som den første politimannen i aktiv tjeneste som også inntar et særdeles aktivt standpunkt mot forbudspolitikken. Ved å bringe rusdebatten til i politiets indre har han lykkes med å fremvise holdningene som herjer internt, der kolleger raskt går til angrep på hverandre om enkelte tabuer utfordres.
Dyrdal har i ettertid vært upopulær blant mange av sine kolleger, men kom sterkt tilbake etter en debattpause på våren. Takket være sin solide tilstedeværelse i media har han i år bidratt til å bringe et etterlengtet perspektiv til arenaen for norsk rusdebatt.
I samarbeid med Paul Larsson har Dyrdal nå stiftet LEAP Scandinavia, en nordisk gren av den internasjonale organisasjonen LEAP som består av politifolk, tollere og andre lovforvaltere som arbeider for en ny og evidensbasert ruspolitikk. Organisasjonen blir et velkomment motstykke til Norsk narkotikapolitiforening (NNPF), lobbyorganisasjonen som arbeider for å «styrke kampen mot narkotika».
Som representant for LEAP driver Dyrdal også med informasjonsarbeid, blant annet med foredrag om rus for ungdom. Her diskuteres det rundt avhengighet og farene ved rusbruk, med nye rusvettregler og fokus på trygghet og selvkontroll.
Det er smått utrolig at det nå finnes politifolk som lykkes med å fremme et saklig og rasjonelt budskap om rus til ungdom. For dette og hans innsats med å trekke rusdebatten frem i politiets egne rekker, nomineres Bård Dyrdal til Årets stemme.
Les også: Podcast om rus: Hva slags ruspolitikk vil velgerne egentlig ha?
Eline Lund Fjæren
Det var Eline Lund Fjæren som i sommer publiserte flere av meldingene professor Nils Rune Langeland har sendt til unge kvinner, på sosiale medier. Meldinger som «liker du rimming», og «kan jeg kjøpe trusen din» ble begynnelsen på en real øyeåpner når det kommer til maktmisbruk og gråsoner for seksuell trakassering. Slik satte hun i gang den norske samtalen om disse tingene lenge før det fantes noen #metoo-hashtag og mens Harvey Weinstein fremdeles var mest kjent, her til lands, som mannen som hadde kontakter til å skaffe oss en ufortjent Oscar-nominasjon for den dårlige roadtrip-filmen Kon-tiki.
I et essay i Morgenbladet skriver Lund Fjæren om sin motivasjon for å publisere meldingene, og sier at hun ønsket å peke på noen strukturer som gjør seg gjeldende i akademia. «Når historiene disse mennene forteller seg selv, hvordan de forvalter sine overbevisninger og lyster overfor andre, settes opp mot historiene til kvinnene som har blitt utsatt for dem, blir det klart: Det er en kamp om historiene.»
Gapestokken tillater få nyanser, og bør antagelig bare være en siste utvei når annen varsling har feilet. Men det Eline Lund Fjæren ga oss i 2017 var en ny strategi å ta med inn i denne kampen om historiene. Hun ga ofre mot til å stå frem, og potensielle varslere et eksempel til etterfølgelse. Og hun ga overgriperen, enten han sender perverse meldinger, misbruker sin makt, eller begår fysiske overgrep, en forsikring om at hans beskyttelse fra offentlighetens søkelys og harme langt ifra er avgjort etter første omgang.
Det krever mot å gjøre noe ingen har gjort før. I norsk sammenheng er Langeland-saken unik, og derfor er også Lund Fjærens outing av hans sjikanerende praksis det.
Vi visste fra før at Eline Lund Fjæren er en glimrende forfatter (nominert til Årets bok både for Ung kvinne, voksen mann (2013) og Klokken og sengen (2015)). Hun er også en pionér i det nye post-#metoo-samfunnet vi er i ferd med å bygge oss.
Les også: Ukens High Five: Eline Lund Fjæren
Sumaya Jirde Ali
At tekster irriterer de verste folka i norsk offentlighet, betyr ikke nødvendigvis at de er gode. Men når det gjelder samfunnsdebattant og poet Sumaya Jirde Ali pleier det å sammenfalle.
Det siste året har nittenåringen (straks 20!) gått fra å være en ukjent Si;D-skribent til å bli en av de mest markante stemmene i norske aviser. I løpet av denne perioden har hun risikert mer, tålt mer og vist mer karakterstyrke enn de fleste skribenter gjør i løpet av et liv. Ali hisser på seg islamistene i IslamNet for ikke å være muslimsk kvinne på deres premisser – og islamkritikerne i Facebook-«høgre» for ikke å være skamløs jente på den måten de synes sømmer seg. Hun går Sylvi Listhaug i rette i direktesendt TV-debatt og utfordrer respektløst hvem som helst i harde Facebook-debatter.
Der enkelte i norsk offentlighet mest av alt frykter politisk korrekthet, lever Jirde Ali med voldsalarm, drapstrusler og en strøm av rasistisk hets. Da hun i sommer ba Listhaug ta avstand fra hetsen hun mottok i Listhaug-fansider på Facebook, skrev sosiolog og forfatter Halvor Fosli at hun som innvandrer ikke burde «kritisere de innfødte hardt og nådeløst» og at hun som ungdom burde «gå på forelesninger, ikke forelese selv». Det er åpenbart motsatt. I mange av vår tids viktigste debatter – for eksempel om flerkultur, identiet og religion – gjør Jirde Alis bakgrunn, personlighet og evner henne spesielt egnet til å forelese.
Så sitt ned, hold kjeft og hør på hva Sumaya har å lære deg. Du blir aldri for gammel for å lære vettu, tjukken ;)
The post Her er de nominerte til årets stemme! appeared first on NATT&DAG.