«Do they know I’m black?» spør Chris (Daniel Kaluuya) før han for første gang skal besøke foreldrene til sin hvite kjæreste Rose Armitage (Allison Williams). Hudfarge er ikke noe problem, beroliger Rose, foreldrene er jo liberale og elsker Obama. And off they go.
Vel hjemme hos den rike og høyt utdannede familien Armitage tar det ikke lang tid før Chris merker at det er noe som skurrer.
Familiens to tjenerne, som tilfeldigvis har mørk hud, sender Chris desperate blikk og undertrykte smil. Er det bare han som er gal – eller er det alle de andre? Etter at han hypnotiseres (!), begynner ting for alvor å spøke, og omsider avdekkes en mørk hemmelighet.
Manusforfatter og regissørdebutant Jordan Peele er mest kjent som den ene halvdelen i humorduoen Key & Peele, og har tidligere også skrevet komedien Keanu. I et New York Post-intervju forteller Peele at ideen til Get Out oppstod som reaksjon på at mange amerikanere begynte å kalle USA for post-racial etter at Barack Obama vant presidentvalget – som om rasismen forsvant med Obamas seier.
Peele hadde heller aldri sett raseproblematikk blitt tatt opp i en skrekkfilm, og tenkte «hvorfor ikke».
Les også: «Martin & Mikkelsen» treffer hardest når de tør å bevege seg mot ytterkanten
Det er ikke mangel på gode amerikanske filmer om rase og rasisme for tiden. Fences, O.J.: Made in America, 13th Amendment, I Am Not Your Negro og Loving ble alle nominert til forskjellige typer Oscarer i fjor.
Å diskutere tematikken gjennom skrekkfilmsjangeren er imidlertid et originalt og forfriskende utgangspunkt, og er Get Outs største styrke.
Peele kombinerer på vellykket vis observasjoner om hverdagsrasisme med skrekkfilmens karakteristiske ubehag.
I en selskapsscene der Chris åpenbart er elefanten i rommet, benytter gjestene enhver anledning til å snakke om hudfarge.
Mens en gjest uforbeholdent påpeker at Tiger Woods er den aller beste golfspilleren (blunk, blunk), påpeker en annen at svart hudfarge er i vinden for tida, en tredje spekulerer i hans «genetiske egenskaper» og en fjerde er er interessert i å få bekreftet ryktet om afrikanske peniser. Det hele topper seg når en av gjestene, foran hele selskapet, stiller Chris et seriøst spørsmål om hvorvidt han opplever det som en ulempe eller fordel å være afroamerikansk i «dagens moderne samfunn».
Get Out er ikke bare original, den er også ganske skummel. Filmen har godt gjennomførte og til tider groteske scener, overraskende jump scares og små forstyrrende grep som til sammen gir en nervepirrende og guffen opplevelse som sitter igjen en god stund etter at filmen er over.
Dessverre svikter filmen på andre områder.
Get Out utgir seg for å være en humoristisk skrekkthriller, men er ikke veldig morsom.
Det skorter på gode satiriske poeng, noe som kunne gjort filmen mer hardtslående når den tar opp et så sensitivt og politisk tema som rasisme. I stedet serveres det billige one-linere og poenger som vi finner i en hvilken som helst streit amerikansk situasjonskomedie.
At det er akkurat humoren som svikter er ironisk ettersom det er sjangeren Peele kanskje bør mestre best.
Les også: «Kvinne, ukjent» er et gripende og høyaktuelt drama
«Get Out» er et nyskapende og forfriskende blikk på rase og rasisme i USA, og vil definitivt få deg til å skvette i kinosetet. Selv om latteren sitter langt inne, er den verdt å se nettopp på grunn av den beundringsverdige originaliteten og vellykkede skrekkscener.
Premiere 7 april.
The post «Get Out» er både nyskapende og skummel, men ikke spesielt morsom appeared first on NATT&DAG.