Quantcast
Viewing all articles
Browse latest Browse all 4879

– Det kan være snakk om tusenvis av kvinner som får nedsatt livskvalitet av p-piller

«Som å lufte ut et rom etter å ha hatt vinduet lukket altfor lenge.» Slik beskrev Ingeborg Margrete Jensen det å slutte på p-piller i et intervju med NATT&DAG i mars 2015 (ført i pennen av undertegnede). I saken som handlet om psykiske bivirkninger av p-piller fortalte Jensen og flere andre kvinner om hvordan humøret endret seg da de gikk på p-piller.

Første gang jeg fikk p-piller var jeg 16 år. Helsesøster målte blodtrykket mitt, spurte om noen i familien hadde sykdomshistorikk som innebar blodpropp, før hun skrev ut en resept. Hun stilte ingen spørsmål rundt min psykiske helse, eller om psykisk sykdom i familien min.

Fra jeg var 16 år i 2005 og til i dag har det skjedd én viktig endring når det kommer til kunnskap om p-piller. Vi har fått et solid forskningsbidrag som viser at p-piller gir økt sannsynlighet for depresjon. En ny dansk studie publisert i JAMA (The Journal of the American Medical Association) påviser en sammenheng mellom hormonell prevensjon og depresjon.

Over én million danske kvinner som var mellom 15 og 34 år i år 2000 ble fulgt fram til 2013. Studien viser at kvinner som går på ordinære p-piller (som inneholder to kjønnshormoner) har 23 prosent større sjanse for å bli behandlet for depresjon. Kvinner som går på den såkalte minipillen (som inneholder ett kjønnshormon), har 34 prosent høyere sjanse for å bli behandlet for depresjon. For tenåringsjenter, altså de under 20 år, er resultatene enda mer dramatiske. En tenåringsjente som bruker minipille har dobbelt så stor sannsynlighet for å bli behandlet for depresjon sammenlignet med en tenåring som ikke bruker p-piller i det hele tatt.

«Den danske JAMA-studien forteller oss at løsningen for mange ganske enkelt kan være å slutte på p-piller.

Hvorfor hører vi så lite om psykiske bivirkninger av p-piller? En åpenbar grunn er at psykiske bivirkninger er vanskeligere å oppdage enn fysiske bivirkninger. Der utslett, kvalme, oppkast og hodepine er distinkte og akutte plager, skjer humørforandringer gjerne saktere og mer umerkelig. 

Les også: Hvor var du da de fikk fet jobb og lederstilling? I dokø?

En annen viktig årsak til den manglende oppmerksomheten rundt psykiske bivirkninger kan være at det i samfunnet eksisterer en kulturell forventning at unge jenter gjerne skal være litt deppa og melankolske. Går du som 20 år gammel jente til legen og forteller at du føler deg deprimert vil du kanskje få høre at det er normalt, få en resept på antidepressiva eller en time hos psykolog. Den danske JAMA-studien forteller oss at løsningen for mange ganske enkelt kan være å slutte på p-piller. Hvor mange resepter på antidepressiva kunne vært sløyfet, hvor mange timer hos psykologen kunne blitt strøket fra kalenderen, hvis det å kartlegge pasientens p-pillebruk hadde vært en mer innarbeidet rutine i helsevesenet?

«Jeg tror snarere at mange pasienter opplever å bli avfeid, nærmest som vaksinemotstandere eller legemiddel-konspiratorikere hvis de gir uttrykk for skepsis mot p-piller

I tillegg til at psykiske bivirkninger kan være vanskelig å oppdage, finnes det også aktører som har interesse av å dysse ned tematikken. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk uttalte til NATT&DAG at han ville unngå et negativt og sensasjonspreget mediefokus på p-piller. Dette skyldes at Legemiddelverket ser antydninger til økning i abortstatistikken når p-piller får mye negativ oppmerksomhet i media.

Jeg har forståelse for at Madsen ser økning i antall aborter som et større onde enn bivirkninger av p-piller. Også abort er utvilsomt forbundet med depresjon. Likevel mener jeg at vi ikke kan sky kunnskapsformidling når det kommer til så viktige tema som psykisk helse. Hvis hormonell prevensjon har så alvorlige psykiske bivirkninger som den danske studien tyder på, trenger vi heller å få fart på utviklingen av bedre alternativer.

«Vi vet kanskje ikke nok om p-piller, men vi vet nok om psykisk sykdom til å slå fast at en taus pasient ikke er det samme som en fornøyd pasient

Hva kan gjøres i lys av den nye danske forskningen? Noe av det viktigste er det som skjer på legekontorer, hos helsesøstre og psykologer. Ifølge Relis, en produsentuavhengig legemiddelinformasjon som tar imot meldinger om bivirkninger fra fastleger og sykehus og sender informasjonen videre til legemiddelverket og europeiske legemiddelmyndigheter, meldes det færre bivirkninger enn det burde. Når leger og annet helsepersonell ikke fanger opp psykiske bivirkninger av p-piller er det sannsynligvis fordi de ikke spør pasientene sine om dette. Jeg tror snarere at mange pasienter opplever å bli avfeid, nærmest som vaksinemotstandere eller legemiddel-konspiratorikere hvis de gir uttrykk for skepsis mot p-piller. For helsepersonell bør det å stille spørsmål om prevensjonsbruk bli mye mer nærliggende i møte med pasienter.

Les også: Bryr vi oss mest om sexisme når det kjem frå svarte? 

Én stor dansk studie – hvor bra den enn måtte være, er selvfølgelig ikke nok til å slå bena under all tidligere og sprikende forskning på psykiske bivirkninger av hormonell prevensjon. Det må gjøres flere studier før man kan slå fast akkurat hvor alvorlige de psykiske bivirkningene er. Inntil da må leger bli flinkere til å rapportere bivirkninger fra pasienter. Vi vet kanskje ikke nok om p-piller, men vi vet nok om psykisk sykdom til å slå fast at en taus pasient ikke er det samme som en fornøyd pasient.

P-piller handler om sex. Om kvinners frihet til ikke å bli uønsket gravid – om muligheten til å bestemme over sin egen kropp. Ingen ønsker å gi opp denne friheten. Men det er synd når friheten kommer med en potensielt høy kostnad.

Det er forståelig at forskere, leger og annet helsepersonell vegrer seg for å gi konkrete råd om et legemiddel der forskningen spriker. Mange avfeier også hele problematikken. «Hvis du opplever bivirkninger kan du velge et annet prevensjonsmiddel». Tilsynelatende bugner det av alternativer for den som ikke vil gå på p-piller. Men hvis man fjerner all hormonell prevensjon står man igjen med kobberspiral, kondom og langt mer usikre alternativer – som for eksempel å overvåke egen kroppstemperatur fra dag til dag. Det er ikke særlig imponerende.

 

 

The post – Det kan være snakk om tusenvis av kvinner som får nedsatt livskvalitet av p-piller appeared first on NATT&DAG.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Viewing all articles
Browse latest Browse all 4879