Hver uke high fiver vi noen som fortjener det – og spør om det du ikke visste du lurte på.
I dag: Okkultokrati
Hvem: Gitarist og låtskriver Erik Svarte og trommis Lars Dalen.
Hvorfor? Har gitt ut albumet Raspberry Dawn på amerikanske Southern Lord Records, slipper det på Revolver lørdag kveld.
Da jeg intervjuet dere før slippet av forrige album, sa Pål at han hadde «mistet helt trua» og vokalist Henning sa at «forventningene er lik null». Hva er forventningene denne gangen?
Pål: – Vi gjør som Ministry og gir publikumet vårt det motsatte av hva de vil ha.
Lars: – Det dreia seg om forventninger til publikum og mottakelsen. Det har vel ikke endra seg, og det er ikke noe viktig for oss. Vi drives av indre motivasjon, og har mange ideer vi vil sette til livs fordi det er viktig for oss. Når Pål sier vi gir folk det motsatte av hva de vil ha er ikke det et premiss for vår del, men heller vår manglende evne til å vite hva folk forventer. Så jeg håper nå at de slutter å forvente noe fra oss, og vi fra dem. Take it or leave it, som noen en gang sa.
Les også: Okkultokrati slår til feil folk og spiller feil musikk
Dette ble sagt fordi selv om det var «masse gitarsoloer» på skiva og dere brukte «klær folk kjenner igjen» appellerte det ikke til massene. Hva er trikset denne gangen, og kommer til det å funke?
Lars: – Det funka i hvert fall på Øya. Der var det masse folk på konserten, og vi hadde kledd oss veldig bra, noe de fleste anmeldelsene påpekte. Gitarsoloer trengte vi ikke, så det er tydelig hva veien til suksess går via. Et NYTT triks er mange musikkvideoer. Vi har dritmange på lur. Fikk se to nye bare i dag.
Pål: – Jeg har ingen stil. Jeg går i en caps som skulle representere penger og suksess en gang i tiden og siden jeg er et vanemenneske klarer jeg ikke ta den av.
«World Peace», som første singelen fra Raspberry Dawn heter, er jo et vakkert budskap som kan appellere til massene. Men hvordan skal vi få det til??
Lars: – Kan man egentlig det? Appellere til massene med et budskap om fred? De mest suksessfulle massebevegelsene har vel vært tufta på vold, undertrykkelse og krigføring.
Pål: – Alle disse låtene er jo skrevet i rusen av å oppleve noe overveldende vakkert. Da blir folk optimistiske og rause. «World Peace» kan ikke eksistere, var det vel noen nerri Bronx eller en plass som sa en gang.
«We Love You» er også en veldig sympatisk låttittel. Men kun et kynisk grep for å vinne over sårbare lyttere, kjenner jeg dere rett?
Pål: – Folk kan finne på å si alt mulig. «Jeg elsker deg» er en drøy setning som ofte sitter veldig løst.
«World Peace» ble covret av den unge duoen Golden Core, på ukulele. Hvis dere måtte covret en sang med ukulele, hvilken hadde dere valgt?
Pål: – En eller annen Killing Joke-låt.
Dere har fått med en synthfyr i bandet. Hvordan er synthfolk sammenlignet med for eksempel gitarister?
Pål: – Synthfolk er dritkule. Jeg elsker de.
Hvorfor Raspberry Dawn?
Pål: – Raspberry Dawn er et bilde på naturlige distraksjoner, som får jævlige folk til å gråte og tafatte til å ville endre verden.
Hva er den vakreste solopgangen du har sett?
Pål: – Akkerhaugen, for lenge siden.
Raspberry Dawn slippes på Revolver lørdag.
The post Ukas High Five: Okkultokrati gir publikum det motsatte av hva de vil ha appeared first on NATT&DAG.