Image may be NSFW.
Clik here to view.
Obs: Inneholder selvsagt spoilers.
Game of Thrones sesong seks starter der sesong fem sluttet. Jon Snow hales inn i varmen av sine gjenværende sympatisører. Dette setter scenen for maktforskyvning og karakterutvikling i Night’s Watch-leiren: I Stannis Baratheons fravær trer Ser Davos (Liam Cunningham) frem som en utmerket strateg, og Alliser Thorne (Owen Teale) blir en mer nyansert antagonist idet han taler til troppene om motivene for mytteriet. Cunningham og Teale har noen fortreffelige replikkleveranser, og en beundringsverdig nyansert lyssetting besørger et kledelig, visuelt gravalvor.
I Mereen inspiserer Tyrion og Varys stemningen i gatene, og balansen mellom humor og alvor er nær perfekt. Her veksles det mellom taktiske vurderinger og vittige fornærmelser, til det topper seg i Tyrions uheldige samtale med en småbarnsmor – og en påfølgende rystende oppdagelse.
Les også: Sentralbanksjef Øystein Olsens siterer Game of Thrones
Mindre mesterlig er balansen da historien gjentar seg for Dhaenerys, som bringes frem for en ny verpesyk Khal. Å se en vakker kvinne naken for første gang er den største gleden i livet, mener Khal Moro, men krigerne har stadig nye innvendinger, og Moro lander på at det er en av de fem største gledene i livet. Utvekslingen blir litt for moro, eller litt for Life of Brian, og komikken ødelegger for opplevelsen av alvoret Dhaenerys tross alt befinner seg i.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Så er det også enkelte fryktelig såpeskummende øyeblikk. Jorah og Darios road trip byr for eksempel på en halvferdig dialog om håpløs forelskelse. Videre får ikke de viktige scenene med Jaime og Cersei nok skjermtid til å gjøre inntrykk, og oppleves i stedet emosjonelt banale. «Ikke nok skjermtid» er tidvis symptomatisk for en episode som er innom hele ni leire. Også blodsutgytelsene i Dorne lider noe under dette, men det drøye minuttet vi tilbringer med Arya er upåklagelig – her er det også noen fine, visuelle detaljer, som at Bravoos-giganten opptrer i bakgrunnen etter hennes øyeåpnende leksjon i «blind vold». At de mange overgangene og stemningsskiftene føles silkemyke, må tilskrives Ramin Djawadis adaptive komposisjoner.
Sansas flukt med Theon får heldigvis nok skjermtid, for den kulminererer i en melodramatisk gjenforening som virkelig fungerer, fordi regissør Podeswa gir plass til både megetsigende blikkvekslinger og famlende replikker. Så må det påpekes at sluttscenen hvor Melisandre – The Red Woman – tar av kjedet får litt mye tid – tenk hvor effektfull den kunne vært om den stoppet etter et lite, sjokkartet glimt i speilet.
Du kan se Game of Thrones på HBO Nordic.
The post «Game of Thrones» starter ujevnt appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.
