På samme måte som musikkartister ikke lenger kan livnære seg av å kun selge selve musikken, men må selge opplevelser, merch og en hel identitet, kan det virke som om Aftenposten med sin Panama Papers-sak prøver å selge konseptet journalistikk, like mye som selve nyhetssaken.
Ved første øyekast virket Panama Papers-saken spennende, og det var mye som tydet på at den ville få store konsekvenser for de involverte. Den fremstod nesten som den perfekte sak, som et bestillingsverk fra Netflix basert på algoritmer laget av innsamlet leserdata. «Du likte The Pentagon Papers, Wikileaks, Kapitalen i det 21. århundre og Edward Snowden? Da vil du sannsynligvis like Aftenpostens egenproduserte, store scoop, Panama Papers».
Da Panama Papers-saken ble lansert var det i hvert fall ingen tvil om at den kom til å bli stor. I hvert fall kvantitativt stor. Aftenposten slapp til og med en trailer til saken, akkurat som de store filmstudioene gjør for å bygge opp forventningene til en ny blockbuster. Men, like viktig som selve saken var innsatsen.
«Endelig ble vi i hvert fall kvitt den spanske industriministeren José Manuel Soria!
På Panama Papers-samlesiden, stilig dekorert med Panama Papers-sakens egen logo, er det liten tvil om hvor imponerende mye arbeid som ligger bak. Øverst finner vi en animasjonsfilm som på 67 sekunder lover å fortelle deg om «tidenes største journalistiske graveprosjekt» hvor de første 20 sekundene brukes til å fortelle deg hvor mange journalister fra hele verden som var med på prosjektet (376), og hvor mange dokumenter som er lekket (11 millioner).
I videobeskrivelsen kan vi lese at dette er tidenes største dokumentlekkasje (11 millioner!). Så en kommentar der sjefsredaktør Espen Egil Hansens hyller det han kaller «Tidenes lekkasje, tidenes journalistiske dugnad».
Les også: 17 ting vi håper resten av Panama Papers inneholder
Ok ok, Aftenposten, vi er overbevist! Dere har gjort en bra jobb, og det er sikkert ekstremt krevende å bla gjennom 11 millioner papirer, selv med hjelp fra så mange internasjonale journalister. Men dere har i alle fall bevist verdien av å ha profesjonelle journalister som jobber i mediehus og som kan destillere informasjonen til oss andre.
Vi slikker oss forventningsfullt rundt munnen, tar frem kniv og gaffel og dunker dem taktfaste i bordet av forventning. Server oss litt deilig innhold fra de 11 millioner dokumentene, nam nam!
Men i likhet med forventningen som bygges rundt blockbustere føles det litt som en skuffelse når «filmen» først kommer. Det var ikke det at innholdet i Panama Papers ikke var viktig eller relevant, men likevel har prosjektet en rar ettersmak.
«Hallo, Assad! Følg de finansielle fair-play-spillereglene da!
Aftenpostens journalister og deres 367 internasjonale kolleger har, ved å bla i de 11 millioner Panama-papirene, slått fast at det er mange korrupte mennesker i korrupte land. Putin er korrupt, monsteret Assad finansierer ikke massakren av sivile på lovlig vis, og rike mennesker liker ikke å betale skatt. Hallo, Assad! Følg de finansielle fair-play-spillereglene da!
Konsekvensene har foreløpig ikke blitt så mange. Verken Assad eller Putin har foreløpig varslet at de trekker seg, men Islands statsminister gikk jo av (eller gjorde han det?). Endelig ble vi i hvert fall kvitt den spanske industriministeren José Manuel Soria! Og det er jo åpnet noen etterforskninger.
I tillegg har saken gitt oss uvurderlig innsikt i skattesystemet, som blant annet påpekt av Aftenpostens Trine Eilertsen den 5. april, hvor hun skriver at «Jo flere som unndrar seg skatt, jo mer må vanlige lønnsmottakere betale av skatteregningen».
Aftenposten lar oss ikke binge-reade Panama Papers-saker, men porsjonerer det ut over lengre tid, som Game of Thrones-episoder. Vi kan ikke bare lese oss opp med én gang, vi må beholde abonnementet vårt, fordi Aftenposten, ironisk nok, har bestemt seg for å hemmeligholde lekkasjen og ikke dele dem med andre norske aviser. Hvem vet hva neste artikkel fører med seg? Kanskje Erna må gå av? Kanskje inneholder neste avsløring skandalens ekvivalent til The Red Wedding?
Men hva med oss som vil ta Panama Papers-opplevelsen til det neste nivået? Vi har betalt abonnement, og dermed vært med å crowdfunde produktet Aftenposten. Vi er fans, vi vil ta opplevelsen til det neste nivået.
Jo nå skal du høre. Aftenposten kan friste med arrangement Panama Papers live.
Panama. Papers. Live.
For 179 kr stk kan maks to personer – om de er abonnenter – delta på et event hvor Aftenposten inviterer deg bak forsiden for å gi deg et innblikk i hvordan avisen har jobbet: «Vi avslører også siste nytt i saken direkte fra scenen og debatterer konsekvensene.» Man kan på forhånd sende inn spørsmål til journalistene, som vil svare fra scenen. Håper noen spør om hvor mange dokumenter som ble lekket, eller hvor mange journalister som deltok i arbeidet!
Denne saken ble skrevet av èn journalist i ett land, og består av ca to dokumenter.
The post Kommentar: – Med Panama Papers prøver Aftenposten å selge konseptet journalistikk appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.