MED EN eks-militær far i fengsel var afro-koreanske Brandon Paak Anderson overlatt til moren sin og tre søstre i det han beskriver som et kjærlighetsfylt hjem i Oxnard, California. Etter å ha mistet jobben på en marijuanaplantasje i Santa Barbara levde Paak en stund hjemløs med kone og spedbarn før han fikk seg en stabil jobb i Los Angeles og bestemte seg for å satse på musikken.
Siden den gang har han gitt ut to kritikerroste plater og funnet veien inn til Dr. Dres gunst. Som produsent, trommis, sanger og rapper har .Paak vist hvordan man kan fusjonere ny og gammel musikk til noe helt unikt.
– Jeg begynte å spille trommer i sjette klasse. Jeg ville egentlig ha en saksofon, men skolen hadde bare en stor basstromme, så jeg spilte på den til jeg gikk lei. Da jeg kom hjem en dag hadde stefaren min kjøpt et trommesett. Jeg hadde egentlig aldri sett et trommesett før! Etter en uke kunne jeg spille. Mamma kom inn i stua, danset og sa «Brandon, dette er awesome». Så begynte jeg å spille i kirka.
Var det i kirka du begynte å synge også?
– Nei, jeg sang aldri noe særlig der. Jeg plukket opp mye gospel og lærte mye av teknikken deres, men jeg tenkte at jeg ikke var god nok til å synge , så jeg spilte bare trommer.
FØR HAN TOK navnet Anderson .Paak gjorde han seg i 2012 bemerket under navnet Breezy Lovejoy med låta «Sadie» – en Kendrick Lamar-inspirert låt om å fø familien sin i et land grunnlagt på grådighet. .Paak hadde akkurat kommet seg på beina igjen etter diverse strøjobber og fikk være trommis for en deltaker i amerikanske Idol. Med pengene fra jobben ordnet han en egen leilighet til familien og manager til seg selv.
– Jeg var ikke fornøyd med retningen livet og karrieren min gikk i. Jeg ville forandre ting, men visste ikke helt hvordan. Jeg hadde en mentor på den tiden som sa at jeg hadde et stort talent … at jeg hadde så mye talent at jeg kanskje tenkte at jeg ikke trengte å jobbe hardt. Han sa at jeg bare burde gå i studio alene og begynne å jobbe. At jeg ikke burde bekymre meg for hva andre gjør. At jeg ikke burde feste, og alle de greiene der. Bare våkne opp tidlig og jobbe. Jeg gjorde det i seks til åtte måneder, og i den prosessen kom faktisk mye av materialet til Malibu. Ting ble litt bedre etter det.
IFØLGE .PAAK ER prikken foran etternavnet der for å minne ham selv og andre om å være oppmerksom på detaljer og å arbeide hardt. Den nyvunne arbeidsetikken kom delvis igjennom å ta et dypdykk ned i musikkhistorien.
– Jeg studerte mange artister, og jeg begynte å utvikle en klar visjon om hva jeg ville bli som en artist. Jeg begynte å gå inn i forskjellige æraer i musikk. Jeg var veldig glad i 60-tallet, så jeg studerte folk som Sam Cooke, Otis Redding, Bobby Womack, Marvin Gaye og Curtis Mayfield. Jeg forsøkte å finne ut hvilke særtrekk som gjorde at de ble trendsettere i sin tid.
Kort tid etter at .Paak hadde gitt ut debutalbumet Venice til god kritikermottakelse, men beskjeden kommersiell suksess, fikk han virkelig vite hva det var å treffe en trendsetter: Ty Cannon, A&R i Aftermath Records, ringte og lurte på om .Paak ville gjøre noe sammen med Dr. Dre. Å arbeide med mannen som løftet frem N.W.A., Eminem, 50 Cent og Kendrick Lamar hørtes nesten for godt ut til å være sant.
– Jeg var skeptisk og tenkte vel at det aldri kom til å bli noe av. Men jeg sa ok. Da jeg kom til studio traff jeg Justin [Mohrle] og [Dacoury] Natche, som var to av låtskriverne på plata. De sa at de digget sangen min «Suede» og at de hadde en beat fra DJ Kahlil og DJ Dahi. Jeg ble gira fordi jeg er en stor fan. De spilte beaten til «All in a Day’s Work» for meg. Dr. Dre kom inn og fortalte hva han tenkte om låta. Det han sa sammenfalt med noe av det jeg tenkte, så jeg sa at jeg var klar. Jeg gikk inn i studio, lukket øynene og begynte å freestyle. Da jeg lukket de opp igjen var alle helt «oooh».
Hva lærte du av å se på en legende som Dre jobbe?
– Jeg lærte at du ikke burde nøye deg med lite. Hvis du jobber hardt får du til slutt hva du vil. Ikke vær redd for å gjøre ting flere ganger for å få til det riktige opptaket. Jeg så mange likheter produksjonsmessig med hvordan han jobber med musikerne sine og hvordan jeg jobber med mine. Det var mange ganger jeg ville hoppe til den neste låta før vi var ferdige, men Dre liker å ta ting i stadier til det er ferdig. Da vi var ferdig tenkte jeg at jeg aldri hadde hørtes bedre ut – og fra da av var hele tilnærmingen min til musikk forandret.
The post Anderson .Paak: – Jeg ville forandre ting, men visste ikke helt hvordan appeared first on NATT&DAG.