På Aftenposten.no den 15. mars og i papirutgaven dagen etter kunne man lese om Vladimir Putins møte med den russiske sentralbanksjefen Elvira Nabiullina. Saken var vinklet med teksten «Lysene stod på sent om natten i Kreml. Putin hadde et svært viktig damebesøk».
NATT&DAG har selvfølgelig forståelse for at det er vanskelig å motstå fristelsene når man er journalist og skal skrive sak som handler om penger, krig, russere OG kvinner i maktposisjoner. Men ved å vinkle den russiske sentralbanksjefens møte med presidenten som et «damebesøk» har Aftenposten satt en helt ny standard for sexisme.
Fordi vi i redaksjonen er i det gærne og helsprø påskehjørnet har vi valgt å ta Aftenpostens vinkling på alvor. Som en gave til småkåte lesere med sans for «god klikkjournalistikk» har vi gleden av å avsløre den dampende fortsettelsen på historien som skjuler seg bak Aftenpostens pubertale fasade. Utenriks, uten en tråd. Her er president Putins elleville natt med sentralbanksjef Elvira gjengitt i en erotisk novelle – akkurat slik Aftenposten liker det ;-)
EROTISK NOVELLE BASERT PÅ AFTENPOSTENS KLIKKVINNER:
Vladimir lå utstrakt på divanen. Denne dagen hadde vært hard. Ordentlig hard. Som en sibirsk vinter. Mediestormen som hadde etterfulgt kunngjøringen av tilbaketrekningen fra Syria hadde tatt på. Vladimir skammet seg. Ingen ordentlige menn trakk seg ut midt i akten. Han ville ikke være Brezjnev, og Syria kunne ikke bli hans Afghanistan. Han trengte midler, og da var det bare én person som kunne skaffe ham det han trengte.
En sort og dyr Mercedes gled forbi de strengt bevoktede sperringene utenfor Kreml. Ved den siste vaktposten lente en soldat seg over til sidemannen og hvisket «det er henne». Det gikk et kaldt gufs nedover ryggen til den andre vakten. Stemmen hans skalv da han hvisket: «Det er vel ikke… den dyktige…. og beinharde….?» «Jo», kom det raskt fra kollegaen. De så på hverandre med uro i blikket. De skjønte at det kom til å bli en lang natt med lysene på i Kreml.
Inne i bilen satt Elvira og tittet ned på de velpleide og langstrakte leggene som endte i et par røde stilletthæler. Han hadde virket opphisset og sint på telefonen, tenkte hun. Et hastemøte hadde han kalt det. Hvorfor så anspent? Privatsjåføren åpnet døren, og de veldige toppene på Kremlen kom til syne. Sentralbanksjef kjente en lett irritasjon. Ville nattens besøk ende som sist? Nei, denne gangen hadde hun en plan som skulle sikre at også hun fikk utbytte av de ekstra arbeidstimene.
«Vladimir!» Han skvatt, selv om han var forberedt. Han angret allerede på at han hadde bedt om et møte. Obama, Kerry, Fabius og NATO-Jens kunne han håndtere, men henne, ville han klare det?
«Et møte midt på natten? Kunne det ikke vente til i morgen?»
Han krympet seg ved synet som nå møtte ham. Jepp, hun var definitivt like vakker som sist. Like forførende frekk, smart, og leppene hennes hadde et blodrødt preg av Sovjet. Men vent. En tanke slo ham. Var hun samtidig sårbar? Hun var en flink pike, det visste han. Vladimir bestemte seg raskt. Denne gangen skulle han ikke la Elvira forlate Kreml uten å bli annektert.
Elvira satte seg på divanen. Vladimir fikk frysninger av å se hvordan rumpeballene hennes lydløst møtte den lilla plysjen.
«Man må knuse noen egg for å lage omelett, Vladimir. La oss innse det. Du har rævkjørt Russlands økonomi.» Han åpnet munnen, men hun la en finger over leppene hans.
«Hysj. Dette er en bil og jeg bestemmer farten».
Brått husket han gamle dager i KGB. Han pleide å kalle henne «jernkvinnen» – ved et lite blikk kunne hun gjøre lemmet hans til en hammer, eller var det kanskje en sigd? Han husket ikke. Samma kunne det være. Han var for opphisset til å kunne tenke klart.
«Du har vært en slem, slem gutt. Vanlige russere må ut med 20 prosent i lånerente, vi har ikke lenger råd til å teppebombe Syria». Elvira åpnet stresskofferten sin, og tok frem en bunke sakspapirer. Hun gjorde ham gal.
Selv til hastemøter hadde denne kvinnen sakspapirene i orden. Han bet seg i leppene, og flekket tenner. Han kunne ikke styre seg. «Du har begått en forbrytelse, Vovka. Nå er det tid for straff». Hun tok hånden hans og ledet han myndig mot kontorstolen.
«Vi skal gjøre Russland stort igjen, sammen kan vi høste nasjonens hvete» sa hun og la hånden på presidenten. Han rykket til, svelget og ble nervøs.
«Jeg har et pussy riot i trusa, er du sikker på at du vil holde det innesperret?», hvisket hun. Han hadde villet dette så lenge, men nå ble han med ett redd. Hun var så myndig. Han følte seg som en liten gutt i Leningrad, og hun var moren hans, som ga ham kjeft for å ha stjålet sardiner hos kjøpmannen.
Elvira kjente babushkaen hans vokse i hånden.
«Du skal fingre meg, og du skal gjøre det som om du var en liten fløytespiller på den røde plass» kommanderte jernkvinnen. Hun dro ned glidlåsen på blyantskjørtet og lot det skli nedover hoftene mens hun gikk mot divanen. Vladimir diltet etter gjeterkvinnen som et intetanende lam på vei til slaktebenken.
«Hardere! Hardere! Jobb som om du var en journalist i Novaja Gazeta!
Hun var våtere enn Volga, og dypere enn Gulag-massegravene. Han prøvde med både to, tre og fire fingre, men ingen ting så ut til å tilfredstille sentralbanksjefen. Utålmodig dro hun hodet hans ned mot pengepressa. Med tungen stavet Vladimir navnene på alle de store russiske lederne: Peter den store, Katarina, Lenin, Stalin. Det funket, hun stønnet høyere og høyere.
«Jeg erklærer krig mot deg, herr President, angrip meg med den store missilen din, jeg er ikke redd». Vladimir var ikke vond å be. Han stanget henne dypt og inderlig med den veldige kuken. Hun klasket han på baken, og beordret: «Hardere! Hardere! Jobb som om du var en journalist i Novaja Gazeta!».
De lusket seg videre for å leske på isbjørnsteppet.
«Jeg vil at du skal ta meg i plog-stillingen. Ekte russere ploger, Vovka!». Livredd for ikke å fremstå som en ekte russer, lystret han lydig. Nå ga han alt. «Kjør da, mann, kjør!» skrek Elvira.
«Nå kommer jeg snart» ropte Vladimir. Hun himlet med øyene og hadde forventet et mer fruktbart samarbeid.
Rublene i pungen presset på. Stridshodet inntok posisjon. Hun kjente kalashnikoven hans pepre innsiden av uralfjellene hennes. De pustet tungt. Putin smilte som et barn og la seg i armkroken hennes.
Budsjettforhandling hadde vært tilfredsstillende:
Faksimile: Aftenposten 16.3.2016
Etter at NATT&DAG gjorde Aftenposten oppmerksom på den upassende vinklingen har avisen endret overskriften på nett.
The post Aftenposten vinklet en urikssak som en erotisk novelle – NATT&DAG fullførte den appeared first on NATT&DAG.