Image may be NSFW.
Clik here to view.
Knut Are Svenkerud
Forbundsleder Kriminalomsorgens Yrkesforbund
Norsk kriminalomsorg er tuftet på et humanistisk menneskesyn med tro på at enkeltindividet kan endre seg. Ingen skal sone under strengere regime enn det som er strengt tatt nødvendig. Straffen er frihetsberøvelsen og utgangspunktet er at alle skal ut i samfunnet igjen. Mangelen på fengselsplasser har ført til at terskelen for å havne i fengsel har vært høy og nøye vurdert. I tillegg har politiet blitt utfordret på nøye å prioritere hvem de varetektsfengsler ut fra plasshensyn.
Norsk kriminalomsorg produserer gode resultater og sammenlignet med andre land har vi vesentlig lavere tilbakefall til fengsel av de som er løslatt. Mange av de innsatte som kommer i fengsel har tidligere mye erfaring med hjelpeapparatet uten at det har bidratt til at de har uteblitt fra kriminalitet. Styrken til norsk kriminalomsorg har vært et profesjonelt tjenestemannskorps og satsning på god bemanning, riktig sysselsetting og godt forvaltningssamarbeid med andre aktører som er vesentlig for en god løslatelse.
Å kjøpe fengselsplasser i utlandet og overlate til andre land å gjennomføre norsk straffegjennomføring er ikke en fremtidig god straffegjennomføringspolitikk.
LES OGSÅ: – Fengselsstraff er et svik mot samfunnet
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Anine Kierulf
Forsker ved senter for menneskerettigheter UiO
Et problem er bruk av isolasjon før rettssaken, altså varetektsfengsling. Der har vi for dårlig lovverk og for lite politikk. Isolasjon er et veldig inngripende virkemiddel fordi mennesker er sosiale vesener. Det å sitte i fengsel er krevende i seg selv, og det skal det til dels være, men det å være isolert griper inn i hele tilværelsen. På varetektsstadiet har politiet veldig sparsomme opplysninger om hvor farlig person er, og man bør derfor ha et strengere regelverk for bruk av isolasjon i varetekt.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Bjørn-Kristian Svendsrud
1. Nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU)
Vi er ganske flinke på å bruke kriminalomsorgen til rehabilitering, men vi feiler litt på det å sette offeret for den kriminelle handlingen i fokus. Man har straffer som er mer for at gjerningspersonen skal komme tilbake til samfunnet enn å ivareta offeret. Det kan nok føles som en falitterklæring til systemet når offeret møter gjerningspersonen på gata seks måneder etter voldtekt eller vold i hjemmet.
FpU skulle gjerne sett at fengselsstraffene var høyere. Samtidig har vi hatt et soningsproblem i Norge ettersom det ikke er nok fengselsplasser. Det er derfor bra at man har leid plasser i Nederland, mens vi også bygger ut plassene her. I det siste har det heldigvis blitt ledige plasser her i Norge, det er en god forutsetning for en rettsstat.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Henrik Bliksrud
Advokat i advokatfirmaet Elden
Jeg deler ikke mange politikeres tro på at en heving av strafferammen automatisk virker. Risikoen for å pådra seg en fengselsstraff ved lovbrudd er den viktigste prevensjonsfaktoren vi har, men om du utfører et lovbrudd, og om forventet straff for handlingen er satt 14 eller 16 år, så tror jeg ikke den tidsforskjellen utgjøre noe forskjell for gjerningsmannen.
«I fengsel nyter man ikke den samme rettssikkerheten som andre borgere.
Det andre jeg tenker på er de innsattes rettssikkerhet. De er underlagt strenge regimer, det skal de også være, men de har svært liten frihet til å påvirke egen situasjon. Innsatte kan bli overført til et annet fengsel uten grunn, de kan bli straffet med disiplinære reaksjoner – plutselig blir man sendt på en glattcelle eller mister goder. De har liten mulighet til å få etterprøvd disse sanksjonene. De må selv betale for advokater og store deler av kriminalomsorgen er taushetsbelagt. Er man i fengsel nyter man ikke den samme rettssikkerheten som andre borgere. Vi utenfor har krav på dokumentinnsyn og kan prøve vedtak for retten. Den rettssikkerheten har ikke de innsatte.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Hanne Hareide Skårberg
Daglig leder i Juss-buss
– Det er for lite fokus på rehabilitering av fangene. Det egentlig formålet med straff er å bli rehabilitert for å kunne vende tilbake til samfunnet. Vi synes ikke fengslene fungerer sånn i dag. Juss-Buss ser en utstrakt bruk av isolasjon, altså et lite fengsel innad i fengselet hvor man er isolert fra alle andre. Forskning viser at det er veldig ødeleggende for den som sitter der – i verste fall kan man få psykiske skader av å sitte isolert over lengre tid. Hvem som havner i isolasjon er regulert av en veldig skjønnsmessig bestemmelse som brukes for å opprettholde ro og orden i fengslene. Man kan bli isolert for nesten hva som helst bare man uttrykker litt sinne eller irritasjon, det kan også brukes som en indre justis mellom fanger og fangevoktere som har et dårlig forhold.
Det er veldig vanskelig å få isolasjon frem i lyset. De fleste som kjenner til dette utenfor fengslet er strafferettsadvokater og grupper som oss i Juss-Buss. Samfunnet får ikke innsyn i praksisen, og det blir fort slik at samfunnet aksepterer isolasjon fordi man ikke bryr seg særlig om de som en innsatt.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Morten Kinander
Professor i rettsvitenskap og tidligere skribent for Civita
Det som fungerer er selve fengselsstraffen som sådan har en symbolsk og veldig kraftig funksjon. Den kommuniserer til gjerningsmann fra samfunnet at vedkommende har gjort noe galt. Det er nødvendig, og det er vanskelig å tenke seg andre typer funksjoner som kan erstatte dette. Hadde det fantes hadde vi tatt det i bruk for lenge siden.
I Norge ilegges man straff slik at andre ikke skal begå samme handling. Det er det veldig tynt grunnlag for å gjøre. Spesielt når det kommer til narkotikapolitikk virker det hensynet helt meningsløst. En av tre unge har prøvd hasj, og samtidig setter vi folk fengsel i 21 år for å ha smuglet det. Det er en ressursbruk som ikke står til staffen, og en hardhet som ikke bekjemper problemet.
Narkotikastraffesystemet er en fadese. Norge ligger på toppen av overdosestatistikken i Europa, bare slått av et land. Samtidig har vi de høyeste staffene. Her er det en negativ sammenheng.
The post Fungerer norsk fengselspolitikk? Vi spør de som burde vite. appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.