Torsdag falt den første dommen i den såkalte Cappelen-saken, der seks av Cappelens hjelpere ble dømt etter «mafiaparagrafen». Som del av en såkalt organisert kriminell gruppe, fikk de seks skjerpet straff.
Det er ingen tvil om at det som er døpt Cappelen-ligaen har bedrevet hasjsalg i stor stil. Tiltalen mot hovedpersonen selv lyder på oppbevaring og salg av til sammen 1,4 tonn hasj. Cappelens nærmeste hjelpere ble dømt til 16, 15 og 13 år ubetinget fengsel. Dette er to år mindre enn aktors påstand for hver av dem, og dommen inkluderer også enkelte mindre lovbrudd som heleri og våpenbesittelse. Det høye straffenivået i slike større narkotikasaker er bemerkelsesverdig.
Det er ikke uvanlig at norske narkotikaselgere dømmes til lengre fengselsstraffer enn mennesker som begår voldelige forbrytelser. Norge har blitt et av landene i Europa som har strengest straffer for narkotikalovbrudd. Samtidig som en rekke land i vesten de siste år har innført ulike strategier i sin kamp mot narkotika, er Norge fremdeles på samme kurs som da hippiene ble jaget fra Slottsparken på midten av 60-tallet.
Les også: Mexicos høyesterett mener cannabisforbudet er grunnlovsstridig. Når skjer det samme i Norge?
Lovverket har hardnet siden den gang. I 1964 ble strafferammen for narkotikaforbrytelser hevet til 2 år, og etter en gradvis opptrapping ble maksimumsstraffen satt til 21 år, lovens strengeste straff, i 1984. Denne raske økningen er helt enestående i norsk rettsvesen. I følge Nils Christie er det særlig tre grupper som har utgjort drivkreftene i denne utviklingen: leger, rettspersonell og politikere.
Gruppen rettspersonell inkluderer her også politiet, som siden 1964 utelukkende har støttet enhver økning i straffenivået for narkotikaforbrytelser. Norske jurister har derimot forholdt seg kritiske. Advokatforeningen har ved flere anledninger kritisert både praksisen og de politiske partiene som tar til orde for å øke straffene ytterligere. Juss-nestor og professor Johs. Andenæs kalte det for århundrets største feilinvestering i straff.
Les også: – Fengselsstraff er et svik mot samfunnet
Intensjonene bak loven er gode nok. Selv om narkotikabruk forblir forbudt, er målet ved lovgivningen å komme kriminelle bander til livs. Da strafferammen ble hevet til 10 år i 1972, ble det understreket i lovforslaget at økningen tok sikte på å ramme narkotikaforbrytelser av profesjonell karakter, med mål om å gjøre det mindre attraktivt å søke et marked i Norge. På 70-tallet kjempet man mot etableringen av narkotikamarkedene, men dag er disse for lengst etablert, og narkotika er tilgjengeliggjort i alle norske byer. Dette er et faktum en må forholde seg til.
Et budskap gjentatt til det kjedsommelige, er at norsk narkotikapolitikk er et etterspill av den globale krigen mot narkotika. Målet med denne krigerske kampanjen var oppnåelse av det narkotikafrie samfunn. Det skulle bli verdt det. Datidens politikere så håpefullt for seg en fremtid der narkotiske rusmidler ikke skulle være tilgjengelige i landet, men denne kontrolldrømmen ser ikke ut til å bli realisert.
Årlig kommer EUROPOL i samarbeid med Det Europeiske overvåkingssenteret for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) med en analyse av det europeiske narkotikamarkedet. Her betegnes utviklingen på narkotikafeltet som negativ. Blant hovedpunktene i deres rapport fra 2013 nevnes en økt sammenblanding av narkomarkedene, nye smuglerruter, nye markeder på internett og fremveksten av nye, farlige rusmidler. Europas cannabismarked karakteriseres av svært høy etterspørsel og et rikt utvalg av produsenter og produkter, samt en økende innenlandsproduksjon.
Les også: – Å snakke om hasj er politisk selvmord, men hjemmebrenning er herlig folkelig
Etterspørselen er også høy i Norge, og det samme er tilbudet. Kilder rundt hovedstadens cannabismiljø har rapportert om at arrestasjonen av Cappelen ikke har medført noen merkverdig endring i tilgangen på cannabisprodukter. Dette til tross for at statsadvokat Lars Erik Alfheim har omtalt hasjoperasjonen som «en av de største narkotikavirksomhetene vi har sett i Norge». Uten høy etterspørsel hadde ikke det norske cannabismarkedet vært så stort som det åpenbart er. Det finnes med andre ord mange som Cappelen, forretningsfolk som skor seg økonomisk på nordmenns behov for cannabis. Skal de få distributørene som blir tatt, alle dømmes med lovens fulle kraft, hardere enn folk som begår drap og overgrep?
Tidligere i høst ble mennene som slo i hjel og drepte en uskyldig og ubevæpnet mann i det såkalte Manglerud-drapet, dømt til henholdsvis 14, 11, 10 1/2 og 7 års fengsel. I NOKAS-saken endte David Toska med en 15 års fengselsdom, uten forvaring. Mannen som i Cappelen-saken ble idømt 15 år i fengsel, er en helsearbeider på 61 år, dømt for oppbevaring og salg av mange hundre kilo hasj, samt heleri av narkopenger. Hans forbrytelse var ikke av voldelig karakter. For å bruke forbudspolitikkens eget språk: Her bør man tenke på signalene.
The post Kommentar: – Er hasjsalg verre enn drap og overgrep? appeared first on NATT&DAG.