Ballen utenfor: Den gigantiske fotballen står fortsatt utenfor inngangen til Vulkan Arena, for å minne oss på at det er en – ja, nettopp – fotballpub i første etasje. Kjempeballen får som vanlig terningkast seks.
Vulkan Arena: Andre etasje, selve arenaen, har siden den ble lansert som konsertlokale for noen år siden, vokst på meg. Et godt eksempel på at man er skeptisk til nye ting i starten («Det er så høyt under taket», «Det er så nærme Mathallen»), men venner seg til det etter hvert. Relevant sammenligning: nå om dagen er for eksempel mange kritiske til den nye «Interessert»-funksjonen på facebook-events. Om noen måneder vil skepsisen være byttet ut med forståelse.
LES OGSÅ: Vi anmeldte ALT fra Nils Bech-konserten
Publikum: 90 prosent menn, som forventet på en retrorockekveld som denne. Men Uncle Acid & the Deadbeats er et relativt ungt band, så man unngår heldigvis den verste gubberock-stemingen. Likevel rolige gemytter. Tendenser til hopping helt foran.
Kjendisfaktor: Lav. Mulig Asbjørn Slettemark var der.
Scenerekvisitter: To mursteinsvegger står plassert på hver sin side av trommene. De er selvsagt ikke av murstein, men har kledd seg ut som murstein, på samme måte som veggene på Espresso House har kledd seg ut som bokhyller. Søtt!
Over den ene av disse mursteinsveggene henger det som ser ut som to Celtic-skjerf (se bildet). De er grønne og hvite, og på det ene står det «RONNY». Er det et Ronny Deila skjerf?! (Deila er Celtic-trener.) Uncle Acid kommer fra Cambridge i England, men Cambridge United er gule og svarte. Disse skjerfene er grønne og hvite OG DET STÅR «RONNY» PÅ DET ENE. Oleeeeeeeee, ole, ole, oleeeeee! Vi har scoret i Marseille! Uncle Acid & the Deadbeats vet hvem nordmannen Ronny Deila er!
Etter konserten stormet en godt voksen fyr med utpreget streit utseende opp på scenen og nappet med seg et skjerf. Han ble dessverre fanget av en vakt og geleidet ut av lokalet.
LES OGSÅ: Vi anmeldte ALT fra Highasakite-konserten
Merch-boden: 350 spenn for LP. Da kjøper vi den heller på Statoil!
Konserten: Etter den overraskende og massive hypen som fulgte i kjølvannet av den ikke-budsjetterte mord-fikserte debuten «Blood Lust» fra 2011, har Uncle Acid turnert jorda rundt (blant annet med Black Sabbath) og spilt inn to album til. Dette er såvidt jeg kan regne med frem til deres fjerde konsert i Oslo, og det er den nå halvt år gamle tredjeplata The Night Creeper som skal promoteres.
Det åpner med første spor derfra, og fra første stund høres det krem ut. Noe av det ideosynkratiske med (det i utgangspunket uoriginale) Uncle Acid-soundet er at onkelen og andregitarist Yotam Rubinger dobler vokalen på nesten alle partier på nesten alle låtene, krydret med andrestemmer her og der. Dette funker fra første stund veldig bra live. De bittesmå komboforsterkerne gjør en vanvittig god jobb med å gjenskape det skitne vintage-soundet.
For Uncle Acid & The Deadbeats er et utpreget retroband. Det som skiller dem fra utallige kjipe retrorunkeband, er rett og slett gode låter. Enkle, men ekstremt – unnskyld uttrykket – fengende riff og melodier. Og det låter – beklager! – groovy som faen. Gruuuuuvi!
Uncle Acid var kanskje kulere da han fortsatt var mystisk, før han begynte å gjøre intervjuer og si hyggelige ting mellom låtene, men det er jo ikke sånn at man trodde han var en LSD-freak-morder før det skjedde heller. Men han kunne kanskje spilt litt flere låter fra Blood Lust, når han uansett er så tilbakeskuende i alt han gjør. Og han kunne hyllet Ronny Deila fra scenen.
The post En anmeldelse av ALT fra Uncle Acid & The Deadbeats-konserten appeared first on NATT&DAG.