Hver uke high fiver vi noen som fortjener det – og spør om det du ikke visste du lurte på.
I dag: Hedda Lingaas Fossum
Hvem: Litteraturviter og NATT&DAG-skribent som inntil nylig har vært redaksjonsleder for Litteratur på Blå.
Hvorfor? Er ny redaktør for det feministiske magasinet Fett.
Hei, Hedda! Grattis med ny jobb!
– Takk!
Ganske fett!
– Ikke sant.
Betyr dette at du slutter i NATT&DAG?!
– Det kommer litt an på, jeg gjør det jeg får tid til. Fett er i utgangspunktet ikke en fulltidsjobb, men mellom det og andre jobber kan det vel bli litt trangt, ja.
LES OGSÅ: Er feminister nedlatende mot andre kvinner?
:( Hva blir din kjepphest som ny redaktør i Fett?
– Research.
I motsetning til oss, mener du? Ok, her er litt research: Hva er det mest kjønnsdiskriminerende øyeblikket du har opplevd (i beste #jegharopplevd-ånd)?
– Tror ikke jeg vil plukke ut noen enkelthendelse. Irritasjonen kommer som oftest til meg i form av akkumulerte hverdagsøyeblikk: Film nummer 100 med bare én (egentlig) kvinnelig karakter, det tusende halvnakne illustrasjonsfotoet av Dagbladets helsesaker, den stadige opplevelsen av at storsamfunnet har, eller antar å ha, medbestemmelse over kroppen din.
Andelen av nordmenn som kaller seg feminister er fortsatt relativt lav, men langt flere etterlever nok feministiske prinsipper i praksis
Vi i NATT&DAG er som du vet opptatt av feminisme. Men hvordan skal man selge inn feminisme til noen som ikke er interessert?
– Tja, kanskje ved hjelp av avkledde kvinnekropper eller et vakkert kvinneansikt? Det selger jo godt, til og med i tidsskriftsjangeren.
Hvordan står det til med norsk feminisme?
– På mange måter bra. Det fins et større mangfold av aktører, og selve begrepet ser ut til å oppleve en viss popularitet. Andelen av nordmenn som kaller seg feminister er fortsatt relativt lav, men langt flere etterlever nok feministiske prinsipper i praksis.
Finnes det dårlige feminister?
– Prøver dere å stage en konflikt? Hehe
NEI! Prøver bare å spille opp en debatt vi har gående hos oss denne uka, om det Julie Kalager kaller paternalistiske feminister. Hva mener du, er sånne guide-feminister nedlatende mot andre kvinner?
– Nei, det synes jeg ikke. Det handler om bevisstgjøring – ofte av seg selv like mye som andre – og om å se ulike trender og fenomener i et kritisk lys. Jeg tenker at sånne guider potensielt kan være veldig befriende, særlig i ung alder. Jeg husker selv at jeg leste en del sånne pop-feminismebøker som tenåring, Halve himmelen er vår, for eksempel, som gjorde en del ting mye klarere. Tror ikke det handler om å «lære» andre/yngre jenter hva som er er undertrykkende eller urettferdig, mer å gi dem noen verktøy til å analysere egne erfaringer, og en bekreftelse på at en del ting faktisk ER ulogiske og urettferdige, ikke bare noe de innbiller seg.
LES OGSÅ: Ungdom mot retusjert reklame: – Kalagers påstand er bullshit
Hvordan stiller du deg til den borgerlige feminismen? Føler du at den puster Fett i nakken? Er dere konkurrenter?
– Det er vel i så fall en konkurranse som bare kan vinnes. Borgerlige og andre feminismer kan nok ofte være enige om mål, men uenige om virkemidlene. Jeg opplever av og til «borgelig» pragmatisme og skepsis til gruppetenkning som forfriskende. Når det er sagt – hvem er det som kjempet fram de fleste rettighetene norske kvinner har i dag, og med hvilke virkemidler?
«Knausgård om kvinner» fører alltid til like håpløse og ukonstruktive debatter.
— Jeg oppfatter den borgerlige feminismens frihetsbegrep som naivt – «jammen hva hvis man bare har lyst til å være hjemme med barna/omskjære underlivet sitt da, skal man ikke ha lov til det?» Våre preferanser formes i en kulturell kontekst, og feministisk debatt og kritikk består blant annet i å identifisere og bevisstgjøre seg selv om den konteksten – den historien, de maktstrukturene, osv. Mye av det som for meg personlig er mest interessant med feminisme henger sammen med historiske og kulturelle mønstre – der føler jeg at den borgerlige feminismen har lite å bidra med.
Hva har vært den beste og hva har vært den verste kjønnsdebatten i norske medier de siste årene?
– Debatten – hvis det var en debatt – om Margot Wallströms «utenriksfeminisme» var interessant. «Knausgård om kvinner» fører derimot alltid til like håpløse og ukonstruktive debatter.
LES OGSÅ: Kalager svarer: – Jeg blir bare matt
Hvor går grensa for hva man kan kritisere med «kjønnsbrillene» på? Hva skal man ikke lese kjønn inn i?
– Jeg holdt på å si «death and taxes», men det stemmer jo heller ikke.
September-nummeret av Fett, ditt første som redaktør, skal handle om pornografi. Mads A. Andersen-stemme: Hvor ofte ser du på porno?
– Har du sett det intervjuet med Dag Solstad der han spør: Må jeg svare på det spørsmålet? Eva Bratholm sier: Ja, det må du. Nei, jeg må ikke det, sier Solstad.
The post UKAS HIGH FIVE: – «Knausgård mot kvinner» fører alltid til like håpløse debatter appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.