Aller først må jeg beklage til Ellen Støkken Dahl. Jeg skulle forstått at hennes første innlegg titulert «Intimkirurgi bør være straffbart på lik linje med kjønnslemlestelse» ikke tok til orde for at intimkirurgi skulle være straffbart, hvilket hun nå påpeker i sitt svar til meg.
Da jeg kritiserte Støkken Dahl for å være nedlatende mot norske kvinner, var det hennes påstand om kriminalisering jeg tok utgangspunkt i. Når det opprinnelige innegget til Støkken Dahl eksplisitt hevdet at loven burde tolkes slik, håper jeg misforståelsen er tilgivelig. Støkken Dahl har nå flyttet debatten vekk fra kriminalisering av labiaplastikk over til hvordan loven mot kjønnslemlestelse diskriminerer somaliske, etiopiske og egyptiske kvinner med et kulturrelativistisk utgangspunkt. Det er en pussig manøver, men jeg er med.
Norske kvinner som søker om å kjønnslemlestes får heller ikke lov.
Støkken Dahl har noen helt fine poenger. Vi er nok enige i at utseendepresset på unge kvinner i Norge i dag er både stort og problematisk. Vi er også enige om at intimkirurgi og kjønnslemlestelse er tvilsomme praksiser.
Men man løser ikke slik problematikk ved kriminalisering eller moralske dommer over forfengelige kvinner. Det er dessuten en forskjell mellom å henvende seg til unge jenter og til voksne kvinner. Støkken Dahl har nok rett i at unge jenter har godt av mye informasjon om kropp og seksualitet. Men kosmetisk intimkirurgi utføres ikke på jenter under 18 år.
Men dette er kun paradoksalt hvis man insisterer på å sammenligne to vidt forskjellige praksiser.
Voksne kvinner trenger ikke å beskyttes fra å utføre plastisk intimkirurgi dersom de ønsker det. Å implisere det er nedlatende. Støkken Dahl har rett når hun sier at egyptiske, somaliske og etiopiske kvinner beskyttes fra seg selv i henhold til norsk lov om kjønnslemlestelse. Det er fordi motivasjonen bak inngrepet bestemmer praksisen enten som kjønnslemlestelse eller intimkirurgi. I loven står det også at samtykke til kjønnslemlestelse ikke fritar for straff, og kvinnene det gjelder blir dermed fratatt retten til å bestemme om de ønsker kjønnslemlestelse. Men norske kvinner som søker om å kjønnslemlestes får heller ikke lov. Å hevde at somaliske kvinner diskrimineres er derfor upresist.
Når Støkkens Dahls begrunnelse for denne sammenstillingen er at likhetene mellom disse praksisene er litt «ubehaglige», blir jeg bare matt.
At kvinner som ønsker kjønnslemlestelse skal beskyttes fra seg selv, mens kvinner som ønsker kortere kjønnslepper eller strammere skjede skal få holde på som de vil, slår Støkken Dahl som paradoksalt. Men dette er kun paradoksalt hvis man insisterer på å sammenligne to vidt forskjellige praksiser. Estetisk intimkirurgi er ikke det samme som kjønnslemlestelse. Det vet også Støkken Dahl, men fordi begge praksisene springer ut av kulturelle normer, mener hun det er nyttig å sammenligne disse.
Det er det ikke. All sosial praksis springer ut av kulturelle normer. Vi sammenlikner ikke alle fenomener av den grunn. Spesielt ikke når de kulturelle normene er av så ulik art. Den ene praksisen søker å kontrollere kvinners seksualitet, mens den andre foretar estetiske endringer. Å sammenligne praksisen i land som Somalia, der 98 prosent av den kvinnelige befolkningen var kjønnslemlestet i 2006, med den marginale delen av norske, intimkirurgisøkende kvinner gir ingen mening. Når Støkkens Dahls begrunnelse for denne sammenstillingen er at likhetene mellom disse praksisene er litt «ubehaglige», blir jeg bare matt. Vi snakker om forskjellige ting.
The post Kalager svarer: – Estetisk intimkirurgi er ikke det samme som kjønnslemlestelse appeared first on NATT&DAG.