Jeg ble en bjørn. Jeg løp over en endeløs grønn slette, kjente tyngden fra bjørnen når labbene traff bakken. Åpnet jeg øyene fant jeg meg selv liggende på knærne i jungel og spy. Lukket jeg dem ble jeg en bjørn igjen.
LES OGSÅ: – Bad-tripper jeg ikke nå, gjør jeg det aldri
Marcus, som ikke vil ha med etternavnet sitt, hadde vært deprimert hele livet. Nå var han i ferd med å gi opp, slik han hadde gjort for over 20 år siden, da han som treåring ifølge seg selv forsøkte å ta sitt eget liv. Etter årevis med terapi følte både han og psykologen at de ikke kom noen vei. De ble enige om at Marcus skulle gå mer alternativt til verks.
Fire år med yoga, detoxing, healere og sjamaner ga merkbare resultater, mener Marcus, men smerten var der fortsatt. 26-åringen bestemmer seg for å prøve Ayahuasca.
– Det var et siste forsøk på å finne ut av hva som er gærent med meg. Jeg ville komme til bunns i hva smerten min dreier seg om, sier han.
Ayahuasca, eller yage, er en form for te eller vin, brygget på planter som inneholder det psykoaktive stoffet DMT, som gir en sterk hallusinerende effekt. Det har blitt brukt som en del av ritualer i Sør-Amerika i århundrer, og sies å fremprovosere sterke spirituelle opplevelser. Mange opplever å finne en mening med livet, bli født på ny.
Åpnet jeg øyene fant jeg meg selv liggende på knærne i jungel og spy. Lukket jeg dem ble jeg en bjørn igjen.
I dag finnes det mange tilbud for «Ayahuasca-turister» i Amazonas. Pakketurer der opphold, mat og Ayahuasca er inkludert i prisen. Marcus googlet seg frem til den operatøren han syntes virket mest seriøs. Sommeren 2013 satte han seg på flyet til Peru. Der ventet to uker og seks Ayahuasca-seremonier.
Det var et inngjerdet område midt i jungelen. Et hovedhus omringet av bungalows. En egen dam til å bade i. Sjamanen bodde der også. Han hadde healet siden han var seks år gammel. Nå var han 73. Ved å ikke spise annet enn én spesifikk plante månedsvis av gangen, hadde han lært seg plantenes språk. En liten Yoda-karakter.
Første kvelden drakk vi mapacho, et sterkt tobakksbrygg som renser kroppen og gjør deg klar for Ayahuascaen. Det smakte forferdelig. Man skal egentlig kaste opp av det, men jeg klarte å holde det inne. Han som drev stedet ble veldig imponert; det var tydeligvis hardcore.
Selve seremonien foregikk inne i en maloka, en rund hytte med spisst tak. Vi åpnet seremonien med å hedre det indianerne kaller «The great spirit». Så satte vi oss ned langs med veggen. Alle fikk hver sin madrass og spybøtte. Sjamanen velsignet Ayahuascaen og ba en liten bønn. Vi fikk valget mellom en halv kopp, tre fjerdedels kopp, eller full kopp. Jeg tenkte at en halv kopp var litt puslete, så jeg ba om tre fjerdedels kopp. Det gjorde susen.
Jeg er her. Jeg er i live. Jeg er ekte. Jeg er verdifull.
I starten hørte vi bare på lydene fra jungelen. Etter hvert begynte det å skje ting, jeg ble veldig følsom. Ble fascinert av hendene mine. Jeg er her. Jeg er i live. Jeg er ekte. Jeg er verdifull. Jeg er elsket. Jeg hadde en veldig sterk opplevelse av å være et spedbarn i Moder Jords armer. Det var en følelse av ubetinget kjærlighet. Utrolig, utrolig sterkt. Man vet man er i en justert tilstand, man vet det kommer til å forsvinne, men jeg fokuserte på å ta med meg den følelsen videre i livet. For en som har slitt mye med eget selvverd, var det en bekreftelse på at jeg er verdt noe, at jeg er betydningsfull.
Jeg ble veldig tilstede i egen kropp. På et tidspunkt kunne reise rundt inni meg selv. Jeg kunne bevege meg fra kroppsdel til kroppsdel, fikse litt her og der, som en reparatør. Jeg har slitt mye med senebetennelse, så jeg har noen spesifikke punkter i kroppen som er kjempevonde. Denne smerten ble dratt ned til magen, før jeg spydde det ut. Spyingen er det viktigste i Ayahuasca-tradisjonen. La purga, renselsen, å få ting ut. Rusen i seg selv er ikke i sentrum, poenget er å bli kvitt all dritten din, gjennom spying. Du kan sitte å spy i timesvis, men når seremonien er ferdig så er det bare en centimeter med mageinnhold som ligger i bøtta. Det er negativ energi, smerte, som kommer ut. En jeg snakket med opplevde at han spydde ti tusen kakkerlakker. Jeg spydde en mørk masse.
I den tredje seremonien hadde jeg et direkte møte med Gud.
I den tredje seremonien hadde jeg et direkte møte med Gud. Jeg kunne ikke se rett på ham, men jeg så skikkelsen av et menneske. Han holdt opp en stor, lyserød stjerne. Ut fra stjernen øste han kjærlighet til hele skaperverket, ned til hver minste detalj. Alle de snille, slemme, hvert eneste lille frø, hvert eneste sandkorn, hvert eneste snøfnugg i hele universet. Alt var elsket, alt var en del av Gud. I den samme seremonien møtte jeg muslimen jeg delte rom med ute ved toalettet. Han hadde også møtt sin gud, og sa «shit man, det første gang jeg kan si Allah akbar og mene det!»
Jeg møtte djevelen også, i form av en orm. Han var egentlig ikke så skummel. I denne seremonien hadde jeg veldig mye negativ guffe som skulle ut. Det vanligste er å spy det ut, men man kan også skjelve eller gjespe for å få energi ut av kroppen. Jeg gjespet i ett sett, i retning ormen. En stor, åpen kjeft med masse tenner slukte all den negative energien min, før den trakk seg tilbake. Den var ikke noe truende. Den tok på seg den kjipe jobben, svelget all dritten. Det var en fin opplevelse.
En annen gang føltes det som om øynene mine løsnet. De fløy ut av hodet, snudde og fløy inn igjen. Så fløy de opp gjennom hodet og ut gjennom en portal i toppen av hodet. Og der var det et tre. Et enormt furutre. Jeg skjønte med en gang at dette er livets tre, dette er Yggdrasil. Jeg var bare et par øyne som fløy, men jeg kjente at uansett hvor lang jeg hadde vært så hadde jeg ikke kunnet nå rundt det. Selv om jeg kunne se dimensjonen av det, så var det helt ufattelig stort. Og uendelig, uendelig vakkert. Jeg fløy tilbake til hytta, til en dame som var med på seremonien. Tok med meg øynene hennes tilbake til treet. Det var så vakkert, jeg ville at hun skulle se det. Jeg fikk aldri spurt henne om hun fikk se treet.
En av de siste seremoniene hadde jeg et møte med en pegasus, en hvit hest med vinger. Den ba meg sette meg på, så jeg hoppet opp på hesteryggen. Vi løp tvers over en ørken med bare stjernehimmelen rundt oss. Så lettet vi, over ørkenen og opp mot stjernene. Etter å flydd en stund var det som om all huden og pelsen til dyret smeltet av og rant ned til jorden. Så smeltet musklene og kjøttet av. Så smeltet skjelettet av og rant til jorden. Det var bare meg og pegasus-ånden igjen. Og vi forenes, ble én og samme. Så satt jeg avgårde mot universet, ut mellom planetene. Criusa rundt i det ytre rom. Jeg kunne dra hvor jeg ville!
Alt var ikke like fett. Flere ganger opplevde jeg min egen død, blant annet da jeg var en viking, på vei i langskip fra Norge over til Island. Ble tatt av bølgene og drukna i Nordsjøen. Det var en intens opplevelse, jeg frøs fra beinmargen og ut, skalv som et aspeløv. Jeg trakk over meg fire tepper, men det hjalp ikke. I sånne situasjoner gjelder det å holde hodet kaldt. Tenke at dette er noe man må gjennom, at det ikke varer evig.
Alt var ikke like fett. Flere ganger opplevde jeg min egen død.
Hvis du har noen issues som ligger begravet dypt i deg, kommer ayahuascaen til å hente det frem. Det kan være jævlig kjipt. En skam eller en frykt eller et traume som ligger undertrykt og plutselig popper opp. Det kan være jævlig intenst. Da må man bare beholde roen, ta et skritt tilbake og tenke at man opplever det for en grunn. «Her er det noe jeg trenger å jobbe med, dette må jeg komme meg gjennom for å få noe ut av det.» Stå i skjærsilden.
Ayahuasca er en nådeløs medisin hvis du først har noe å jobbe med. Det er som å ha verdens beste terapaut inni deg, som har din egen stemme. Du blir skrella av alle lag med skyld og skam og frykt. All kulheten og all den «fronten» man har for å bevare det sårede indre skrelles rett av. Du tvinges til å stå naken foran deg sjæl, og da kan det være lett å få seg en smekk. Men det var derfor jeg dro til Peru, for å jobbe med den smerten.
Forberedelsene jeg hadde gjort i forveien, gjennom terapi og åndelig praksis, rustet meg meget godt til de sterke opplevelsene i Peru. Men ayahuasca er ikke for alle, det er ikke sånn at jeg preacher det. For meg var det essensielt. Jeg fikk drevet ut noen demoner. Når det kommer dårlige tider nå håndterer jeg det på en helt annen måte, med en mye større ro og sikkerhet. Jeg kom styrket ut av det. Det er aldri for sent å ha hatt en god barndom, som en lærer sa til meg en gang.
LES OGSÅ: – Bad-tripper jeg ikke nå, gjør jeg det aldri
The post På ayahuasca-tur i Peru: – Jeg var et spedbarn i Moder Jords armer appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.