I korte trekk: Hva er det Venstre har lagt frem forslag om?
– Vi har levert elleve forslag om å styrke rusomsorgen i Norge. Bakgrunnen for det er at vi snakker om den brukergruppen av pasienter som er minst fornøyd med systemet, og det med god grunn. Vi har blant de høyeste tallene for overdosedødsfall i Europa, og har i alt for mange år ført en ruspolitikk som ikke fungerer. En del av forslagene handler om å styrke behandlingstilbudet, og en del handler om å ta i bruk nye behandlingsmetoder, for eksempel heroinassistert behandling.
Det er dette som er kontroversielt, punktene 9. og 11.?
– Ja, det er nok dette det vil bli mest politisk diskusjon rundt. Heroinassistert behandling har vært diskutert i Norge i årevis, og vi har fått klare anbefalinger om å innføre det. Stoltenbergutvalget anbefalte det, men det ble dessverre lagt i en skuff av den forrige regjeringen. Den nye regjeringen virker ikke så veldig gira på å gjøre noe, men det vi tror nå, når vi leverer dette forslaget, og har så mye forskning og fagfolk bak oss, er at vi kanskje kan klare å bevege flertallet på Stortinget i riktig retning. Det er avhengig av at for eksempel Arbeiderpartiet skifter syn, og det håper jeg de kan gjøre når de leser de gode argumentene for å prøve en behandlingsmetode som har hatt så gode resultater i Sveits, i Danmark, i Spania og Portugal. Så her gjelder det å lære av de beste og våge å prøve nye ting.
Mina Gerhardsen har påstått at det sitter flere viktige bakmenn i fengsel. Sitter det flest bakmenn eller brukere i norske fengsler?
– Antakeligvis begge deler. 30 prosent i norske fengsler sitter der på bakgrunn av narkotikadommer. Ikke alle er kingpins, det er dessverre mange brukere. Det er klart at de ofte blir dømt og fengsla for kriminalitet som er relatert til bruken; det å deale, begå innbrudd, smugle og frakte mellom byer. Å bruke veldig mye ressurser på å straffe folk som er avhengige av et rusmiddel, istedenfor å hjelpe dem, er veldig dumt, det er veldig dyrt og vi kan gjøre ting smartere om vi vil.
Dere lanserer et nytt bekrep, Legemiddelassistert Skadereduksjon (LAS), hvem var det som kom opp med det?
– Det husker jeg ikke, vi har vært mange som har jobbet sammen om dette dokumentet. Skadereduksjon er det begrepet vi forsøker å bruke. I norsk ruspolitikk har nullvisjonen vært sentral og målet vært at alle skal bli rusfrie, men etterhvert har de fleste skjønt at dette er en utopi. Det vil alltid være rus, målet må være at en får redusert skadene ved det. Det er jo tilnærmingen vi har brukt til alkohol. Det er den tilnærmingen vi i stor grad bør bruke på andre rusmidler også, og anerkjenne at enkelte er avhengige av stoff og trolig vil være det lenge. Vi skal hjelpe dem å bli rusfrie hvis de ønsker det, men i alle tilfeller må målet være å begrense skadene for den enkelte og for samfunnet, og da handler dem om å gi et godt LAS-tilbud. Det har vært en lang debatt i Bergen, hvor det av en eller annen absurd grunn ikke har blitt noe sprøyterom, fordi det er politisk motstand mot det.
Hva er det denne politiske motstanden bunner i, om du skal analysere det?
– Det er blanding av ideologi og manglende kunnskap. Med ideologi så mener jeg at det fortsatt er en del politikere som holder fast på drømmen om det rusfrie samfunn, og som mener det er en fallitterklæring å begynne med heroinassistert behandling. De sier for eksempel at det er som å gi alkohol til alkoholikere, selv om de tilsynelatende ikke har noe problem med å gi metadon til rusmisbrukerne, som jo også er et rusmiddel. En stor bøyg er også mangelen på kunnskap.
Kan det tenkes at noen er så ideologisk imot heroinassistert behandling at de med viten og vilje unngår å søke kunnskap, fordi de innerst inne vet at kunnskapen vil vise at deres syn er feil?
– Mennesket er jo skrudd sammen sånn at vi alle sammen lider av en confirmation bias som gjør at vi gjerne unngår informasjon som taler mot vårt standpunkt, og heller tar til oss informasjon som bekrefter vårt standpunkt. Dette er det forsket en del på, og det kan godt hende jeg også gjør det av og til. Jeg vil nok si at de som snakker om nullvisjonen, det narkotikafrie samfunn og alt det der, de snakker mot bedre viten. Vi har etterhvert så mye kunnskap nå fra ulike land i Europa om hva som fungerer og ikke fungerer. Heroinassistert behandling er ett eksempel på noe vi vet fungerer. I den grad det finnes et motargument så er det at det er ganske dyrt å gjennomføre, men jeg mener det er en pris som er verdt å betale for å gi folk et mer verdig liv og for å bidra til mindre nyrekruttering til heroinmiljøet.
Norge er jo kjent som et fremme-i-skoa land på mange områder, hvorfor tror du vi henger så langt etter når det kommer til rus? Er det en moralsk refleks, er det tradisjoner?
– Det er en del som får en sånn moralsk panikk, da.
Men hvorfor har de ikke det i Portugal, det er jo et katolsk land?
– I Portugal så klarte de det som vi egentlig burde klare å gjøre her, nemlig at alle partiene bare satte seg ned og sa: «Vet dere hva folkens, det her fungerer ikke. Vi har ikke gode resultater, nå slutter vi med denne partipolitiske kjeklinga, og så blir vi enige om en reform som vi har trua på.» Det var det de gjorde, i 2001, tror jeg. Fjorten år siden, og det har aldri kommet på tale å reversere det. Og det sier egentlig det meste. Det samme burde vi gjøre her, sette oss ned, legge vekk de ideologiske skylappene og si «hva er det som gir folk verdige liv, hva er det som fungerer?». Jeg er overbevist om at de ville funnet fram til en politikk som er bedre enn den vi har i dag, og som er ganske nær det vi foreslår.
Et poeng som har vært fraværende i debatten i Norge, fra begge hold, men spesielt fra de som står for forbudslinja, er det globale perspektivet som nå blant annet Bill Clinton har tatt inn over seg: at USA er ansvarlige for de blodige konfliktene i Mexico, som har kostet flere liv enn Syria-konflikten. Norge og norsk rusbruk er også indirekte med på å bidra til en sånn økologi.
– Vi skal ta på alvor hvor enormt mye kriminalitet, drap og død krigen mot narkotika har ført til, særlig i fattige land. Det er nok en erkjennelse vi etterhvert vil komme til her i vesten. Når vi ser land som Portugal, som har valgt en annen tilnærming, med gode resultater, ved å fokusere på helsehjelp og slike virkemidler fremfor justispolitikk, så har vi alt å lære av det. Og det er klart, en av mange fordeler med at en tung heroinist kan få utskrevet heroin på resept, i tillegg til at det er tryggere og hindrer rekruttering, er at en slipper å fyre oppunder kriminelle miljøer, og at profitten ikke går til Taliban. Det er en ikke ubetydelig, positiv effekt ved dette.
Illustrasjon: Christian Belgaux
Det ene punktet i forslaget deres gjelder sprøyterommet i Oslo: at alternativer til injisering skal være mulig, nærmere bestemt røyking av heroin. Helseminister Bent Høie hadde en begrunnelse for hvorfor han ikke ville slippe til røyking på sprøyterommet, det var at han ikke ville skape et fristed for bruk av narkotika. Hva syns du om den begrunnelsen?
– Dette er et godt eksempel på hva jeg vil kalle en håpløs, ideologisk tilnærming til dette. Det er egentlig bare svada etter mitt syn. Bent Høie gjør mye bra som helseminister, men jeg synes ikke han er bra når det gjelder synet på nye behandlingsmetoder, og tilnærminger til narkotikaproblemet. Dessverre.
Hvis du ikke tar sprøyter, da er du ikke ordentlig narkoman da. Da er du vel bare på party. Dette var faktisk en av begrunnelsene: siden man ikke kan dø av [heroin]røyking ville rommet ikke lenger være et nød-rom, men ta mer form av et slags party-rom.
– Det er et paradoks at det du tillater på sprøyterommet er den farligste måten å innta heroinen på. Det er en helt håpløs begrunnelse. Å røyke heroin er på ingen måte ufarlig, men det er langt tryggere enn å injisere det. Sprøyterommet i Oslo har på mange måter vært en suksess, det har aldri vært dødelige overdoser, de har god kontroll. Og det bør en lære av i andre byer, det er viktig, og så bør man akseptere andre inntaksformer enn injisering.
Et av punktene i forslaget handler om å kunne slippe til andre rusmidler på sprøyterommet, er det noen stoffer som er spesielt aktuelle?
– Det får man eventuelt vurdere i forskriftene, og det bør gjøres fra et faglig ståsted. Vi legger ikke frem noen absolutter her, vi staker ut en kurs som vi tror er riktig, og så vil vi gjerne være i dialog med både regjeringen, fagmiljøer og andre partier om å finne de best mulige løsningene. Men det viktige er at vi snakker om dette, og at vi tør å tenke nytt og lære av andre land. Norge har dessverre hatt en ganske håpløst konservativ tilnærming til rusproblemer. Det er nok en av årsakene til at vi har hatt så høye overdosetall. Det er en tragedie, og i den grad vi bør ha en nullvisjon så er det en nullvisjon for overdoser. Det er en fin visjon som er mulig å nå, om man våger å ta i bruk alternative behandlingsmetoder og våger å tenke nytt.
Den mulig fremtidige SV-lederen Andreas Hasle er positivt innstilt, har du håp for de neste generasjonene?
– Ja, men SV er et parti som har vært bra på mye av dette, som jeg mener vi kan jobbe godt sammen med, og som jeg håper kan støtte oss på mange av forslagene våre.
Hvem er verstingen i klassen da?
– Det er dessverre slik at Kristelig Folkeparti har vært en bremsekloss i mye av arbeidet. De har vært bra på en del ting som har med behandling å gjøre, og de ønsker å bruke ressurser på rusbehandling. Det er jo fint. Men når det handler om å tillate for eksempel. heroinassistert behandling og sprøyterom … da kommer de ideologiske skylappene frem, dessverre. Det synes jeg er veldig synd.
Men er det ikke hjemmel i kristendommen for å hjelpe de svakeste på alle tenkelige måter? Ville ikke Jesus vært for sprøyterom?
– Jeg er overbevist om at Jesus ville vært for både sprøyterom og heroinassistert behandling.
Les også:
Kommentar: Actis notat om cannabis smaker av propaganda.
Judasdosen: Hvert år dør 260 mennesker i Norge av overdoser. Hvor mange av dem blir drept?
– Vår sønns død ble nedprioritert fordi han var rusavhengig.
The post Sveinung Rotevatn: – Jesus ville vært for sprøyterom og heroinassistert behandling appeared first on NATT&DAG.