ACTIS– Rusfeltets samarbeidsorgan består av 24 organisasjoner som i hovedsak er negative til den påvirkningen rus har på samfunnet. Foreningens titulering som «samarbeidsorgan» kan gi inntrykk av at foreningen har et nyansert forhold til rus, men tidligere het Actis «Avholdsfolkets landsråd», og de representerer hovedsakelig avholdsorganisasjoner, samt globale antirus-initiativer som EURAD (Europe Against Drugs).
Actis bejubler den restriktive føringen i norsk ruspolitikk, og kaller den effektiv.
Actis bejubler den restriktive føringen i norsk ruspolitikk, og kaller den effektiv. Foreningen mener at nordmenns generelt lave interesse for cannabis stammer fra kloke politiske avgjørelser. Norge har lave tall for cannabisbruk i internasjonal sammenheng. Selv om det kan finnes både geografiske og mer komplekse sosiale årsaker til dette, mener Actis at «tallenes tale» er klar: totalforbudet mot narkotika er en suksess.
FORDI: Cannabis er farlig! Siden 60-tallet har dette premisset stått sentralt i den arkaiske krigen mot narkotika. I dag, 50 år etter, viser forskningen resultater som er mer komplekse enn man kunne drømme om den gang. Cannabis har vist seg som en effektiv medisin, men er fremdeles mistenkt for å være helseskadelig. Samtidig har den amerikanske legaliseringsprosessen hatt en brå utvikling. Omveltningene har ført til en spisset strid mellom cannabislobbyene.
I denne sammenheng har Actis publisert et notat med tittelen «Hva vet vi om cannabis?». Notatet beskrives som et forsøk på å heve kunnskapsnivået i debatten, men ligner mer på et politisk debatthefte. Actis mener det er viktig å møte argumentasjonen fra det de hevder er en stadig voksende cannabis-allianse som jobber internasjonalt for legalisering.
Omveltningene har ført til en spisset strid mellom cannabislobbyene
MEN I REALITETEN ER bildet mer nyansert. Debattene rundt cannabis forblir kaotiske, og årsakene er at de svært varierte forskningsresultatene ofte blir presentert på ukritiske og manipulative måter. Actis kan ha rett i at det er viktig å møte argumentasjonen fra en voksende industri, men bør samtidig få klart frem at de står på den motsatte siden rent ideologisk, og være åpne om at de tilhører en global lobby som for enhver pris vil hindre alle politiske reformer som gjør cannabis legalt. Slike standpunkter fører ikke til en sunn fortolkning av forskningsresultater, tvert imot. Påstanden om at notatet tar for seg hva vi vet om cannabis belyser problemstillingen. Notatet fremstår som en samling ensidige og til tider villedende retoriske poeng som skal gi Actis-medlemmer «noe å si» i ulike debattsammenhenger.
Notatet fremstår som en samling ensidige og til tider villedende retoriske poeng som skal gi Actis-medlemmer «noe å si» i ulike debattsammenhenger.
NOTATET HANDLER hovedsakelig om at det er få som røyker hasj i Norge, og at det finnes en rekke myter om cannabis. Enkelte av holdningene er direkte flåsete, som når det faktum at nordmenn får harde straffer for bruk og besittelse av cannabis kalles «en myte». Faktum er at det sitter flere nordmenn fengslet kun som følge av cannabisbruk og besittelse. Dette er definitivt en streng sanksjon, sett i lys av at det nå kun er fire land i Europa, deriblant Norge, som har kriminalisert selve bruken av cannabis (side 11).
Mange har også mistet retten til å føre bil på grunnlag av såkalte krav om «edruelighet» (i praksis avholdenhet), som brukt på liknende vis ville fratatt et stort flertall av alkoholdrikkende nordmenn retten til førerkort. Forbudet rammer med andre ord ulikt, men Actis bryr seg ikke om slike velkjente sosiale nyanser så lenge «de vanligste reaksjonsformene er forelegg» og de som dømmes urettferdig ikke er i flertall. Det er tydelig at målet helliger strafferegimets harde midler, og det hele smaker av propaganda.
Notatet ser ut til å være skrevet for å imøtekomme alle som hevder at hasj ikke er farlig. Men finnes de egentlig?
FOR NOTATET SER ut til å være skrevet for å imøtekomme alle som hevder at hasj ikke er farlig. Men finnes de egentlig? Trolig vil ingen hevde at cannabis er helt uskyldig. Selv tunge cannabisbrukere vil vedgå at hyppig bruk kan medføre helseskader og trolig økt forekomst av kreft. Actis’ retorikk er likevel så ensrettet at de posisjonerer seg på den ytterste fløy i den globale debatten som pågår mellom cannabislobbyene. Generalsekretær Mina Gerhardsen skrev i november at «en sterk cannabisindustri bidrar til en sterk cannabislobby». Dette stemmer, men det underkommuniseres hvilken styrke som finnes i den historisk sentrale anti-cannabislobbyen Actis selv tilhører.
De steile frontene i norsk rusdebatt fører til politisk handlingslammelse. Det er på tide at de kompromissløse rusorganisasjonene også slipper inn nyanser i diskusjonen. På 60-tallet visste ingen at cannabinoider kunne bidra til å bremse veksten av enkelte typer kreftceller, at LSD kunne benyttes til å kurere alkoholikere eller at fleinsopp kunne bidra til å kurere depresjon. Oppdagelsene har heller ikke ført til en brå økning i bruken av slike rusmidler. Sammenhengen mellom forbud og bruksmønstre har vist seg å være langt mindre klar enn man tidligere trodde. Fakta er i stadig endring på rusfeltet, og dagens sannheter om narkotiske stoffer er så komplekse at man bør bevare et åpent sinn om man skal klare å forholde seg fornuftig og kritisk til dem.
Actis’ notat beskriver den «såkalte medisinske cannabisreguleringen» med hånlig distanse (side 10). En så nedlatende holdning til medisinsk cannabisbruk er i dag for et ekstremt synspunkt å regne. 21 amerikanske stater godkjenner nå cannabisplanten som medisin, og antall leger som ser potensialet vokser for hver dag. Er alle disse fagfolkene bare lettlurte, svindlet av en «såkalt» medisin? I en spørreundersøkelse fra 2013 sa 76 prosent av Nord-Amerikas leger at de var positive til cannabis til medisinsk bruk. Blant pasienter var tallet 92 prosent. Cannabisens medisinske egenskaper er ingen myte.
Når det kommer til norske forhold presiserer notatet at cannabis er legalt for medisinsk bruk gjennom egne legemidler, uten å vektlegge at Actis selv var kritiske da slike skulle innføres i Norge. Da to nye amerikanske stater nylig åpnet for legalisering av cannabis, valgte Gerhardsen å kalle valgresultatet for en «knepen seier», til tross for at velgerflertallet var overveldende.
HVORFOR SÅ UROKKELIGE? Man kan undres om det virkelig ikke kan være en eneste positiv side ved cannabis. Det skal nevnes at slike kompromissløse tolkningsposisjoner er velkjent i norsk anti-rusarbeid. Men kan ikke erfaringer fra illegale substanser gjøre enkeltmenneskers liv bedre? Neida, hvis et menneske føler noe positivt fra narkotika er det virkelig ute å kjøre. Man kan ha blitt lurt av rusen, og står uansett i fare for å understøtte negative rustradisjoner. Slik blir rus tolket som et utelukkende negativt fenomen, selv om opplevelsen er positiv. Denne forenklede tolkningsposisjonen bidrar ikke til Actis’ ambisjon om å «heve kunnskapsnivået» i debatten.
Nyanseløshet er skadelig for debattens nivå.
Tvert imot, den saboterer den. Ved å undervurdere at rusmidler forblir populære fordi de har en slags ønsket effekt, velger man å konsekvent se på rusbrukere som lettlurte eller svake.
NORSK RUSDEBATT er ikke tjent med aktører som inntar kompromissløse debattposisjoner. Det blir for enkelt å anse cannabis som utelukkende negativt. For å illustrere det ekstreme i Actis’ posisjon kan man se for seg at en organisasjon som var like positive til cannabis som Actis er negative, og som hevder at bruk av hasj og marihuana er utelukkende positivt. I motsetning til Actis’ syn om at cannabis aldri er nyttig, ville for-organisasjonen kunne påstått at det alltid var nyttig. Fremfor det klassiske budskapet om at ingen bør prøve rusmiddelet, ville foreningen hevdet at alle burde prøve det.
Eksempelet viser at en slik posisjonering er destruktiv: nyanseløshet er skadelig for debattens nivå, og reduserer fagdiskusjoner til den tidvis arrogante skyttergravskrigen som i dag foregår mellom organisasjoner på rusfeltet.
The post Kommentar: – Det smaker av propaganda appeared first on NATT&DAG.