Jodorowsky’s Dune er dokumentarfilmen om Alejandro Jodorowskys mislykkede forsøk på å filmatisere Frank Herberts ikoniske science fiction-roman Dune. Dokumentaren har gått som en farsott over de største filmfestivalene i verden. Ved fjorårets Cannes-festival ble Jodorowsky’s Dune applaudert flere ganger underveis i visningen, og Jodorowsky selv var rørt til tårer. Under årets Film Fra Sør møtte vi Jorowsky´s Dune-regissør Frank Pavich.
Gratulerer med ekstraordinær film, Pavich! Hvordan fant du på å lage film om en film som ikke finnes?
– Alejandro Jodorowskys forsøk på å lage Dune har vært en historie jeg har hørt om lenge. El Topo og Holy Mountain har alltid vært filmer som har fascinert meg. Jeg husker at jeg leste i en bok som heter 50 best movies that never was made, hvor Dune var nevnt. Det var disse sidene som var virkelig interessante. Jeg følte at denne unike historien måtte frem i lyset.
Frank Pavich
Visste du noe om omfanget av filmen, og det du selv gikk i gang med?
– På ingen måte. Jodorowskys versjon av Dune var så nær en film det er mulig å være uten å ha startet filmingen. Skuespillere, lokasjoner og det meste var klart. Alt som manglet var den siste delen av finansieringen. Jeg hadde heller ingen ideer om at jeg skulle bruke tre år av livet mitt på å lage filmen.
Tilsynelatende har du vært i kontakt med omtrent alle som hadde sentrale roller i preproduksjonen. Hvordan gikk du frem?
– Jeg startet rett og slett på toppen, fant e-postadressen til agenten til Jodorowsky. Da jeg sjekket innboksen dagen etter var det ikke en mail fra agenten der, men en mail fra mannen selv. Det tok en uke før jeg turte å åpne den. Da jeg endelig klarte å ta motet til meg, fikk jeg beskjed om at Jodorowsky ville møte meg i sitt hjem i Paris. Fra da av gikk det meste av seg selv, da folk fikk høre om filmplanene og at Jodorowsky var med, var det ingen som takket nei.
– Plutselig satt jeg der med H. R. Giger (scenograf, journ.anm.), Michael Seydoux (produsent, journ.anm.) og alle de andre som hadde vært involvert i Dune nærmere førti år tidligere. Det var tydelig at perioden under Jodorowsky var en milepæl i alles liv, og har satt standarden for hva de ønsket å gjøre med livene sine videre. Han ble en slags guru for de fleste involverte.
Hvordan var samarbeidet med Jodorowsky under innspillingen?
– Det fungerte utrolig bra. Som filmskaper er Jodorowsky opptatt av frie tøyler, og han behandlet meg deretter. Han involverte seg ikke, utenom intervjuene jeg gjorde med ham i hjemmet i Paris. Dette var min film, og det respekterte han fullt ut. Han så ikke filmen før premieren i Cannes.
Fra Jodorowsky’s Dune
Fortell litt om den enorme dreieboka, som på mange måter er basisen for filmen din.
– Boka er hele filmen, scene for scene, tegnet av Moebius og med H.R. Gigers modeller – et praktverk som ble gitt ut til produksjonsselskapene for å skaffe finansiering. Det sies å ha vært i alt femten bøker. I dag vet vi om tre eksemplarer: Jodorowsky sin, produsent Seydoux sin, og en bok som dukket opp i Japan i fjor. Det hadde vært fantastisk å lokalisere de resterende, og se hvor de har dukket opp. Jeg nekter å tro at de kan ha blitt kastet.
I Jodorowsky’s Dune får vi se flere eksempler fra filmer med scener direkte hentet fra dreieboka. Hvordan fant dere disse eksemplene?
– Eksemplene fra Alien-filmene visste selvsagt alle om, siden flere av folka Jodorowsky brukte også jobbet på Alien-settet (H.R. Giger vant Oscar for designet av Alien-monsteret, journ.anm.). Andre eksempler, som Terminator,ble vi obs på underveis. Ofte kom folk på jobb og hadde sett en film og umiddelbart knyttet den til Dune. Vi finner stadig nye eksempler hvor Jodorowsky ligger i bakgrunnen. Ridley Scott skulle dessuten lage sin versjon av Dune etter at det ikke ble noe av Jodorowsky-filmen, så vi vet at han har hentet masse inspirasjon til sine senere filmer.
Vet du om David Lynch hentet noe inspirasjon fra Jodorowsky da han lagde sin forferdelige versjon av Dune i 1984?
– Ja, den er forferdelig, ikke sant? Filmen i seg selv ligner ikke mye på det Jodorowsky hadde sett for seg, men det er tydelig at Lynch har hentet inspirasjon til enkeltscener. Særlig romskipsscene er som snytt ut av Jodorowskys arbeider. Det sies at Moebius’ tegninger hang på produksjonskontoret under innspillingen.
Det er spesielt at en regissør som Lynch, som til da hadde laget Eraserhead og Elefantmannen skulle få ta over manuskriptet?
– Ja, det er spesielt at den neste som fikk filmrettighetene til Frank Herberts bok var en nesten like kontroversiell og smal regissør. Jeg hadde skjønt det om de hadde valgt Steven Spielberg og gjort filmen ultrakommersiell, men slik ble det ikke. At filmen ble den fiaskoen den ble, kan nok først og fremst tilskrives produsentene. Dune ble aldri noen ordentlig Lynch-film heller.
Hva syntes Jodorowsky om at Lynch overtok Dune?
– Han hadde blandede følelser. Lynch er en mann Jodorowsky har enorm respekt for, samtidig var han veldig sår fordi han selv ikke fikk gjøre den. Da han skulle se filmen, hadde han gruet seg lenge, og sier selv at kroppen hans var dekket av et stygt utslett da han satte seg i kinosalen. Da han underveis forsto at filmen hadde blitt et makkverk, kunne han ikke la være å føle skadefryd, og utslettet var visstnok forsvunnet da han forlot salen.
Fra traileren til Jodorowsky’s Dune
Tror du Dune, med basis i Jodorowskys manus, kunne blitt en realitet i dag?
– Den kunne nok blitt det, men det ville aldri blitt en Jodorowsky-film. Tenk på alt som har skjedd i filmindustrien de siste førti årene, særlig med tanke på science fiction-sjangeren. Og hvem kunne ta rollene til Orson Welles og Salvador Dalì? Sånne folk finnes ikke lenger. Jeg tror rett og slett at Jodorowskys versjon av Dune er for mektig for vår samtid.
Hvordan tror du Jodorowskys regissørkarriere ble påvirket av at Dune aldri ble noe av?
– Det er lett å si at nederlaget med Dune har vært den direkte årsaken til at han bare laget tre filmer i ettertid, men forklareringen er mer sammensatt enn som så. Jodorowsky har alltid slitt med å få finansiert filmene sine, og er egenrådig som få. Nederlaget fikk dessuten frem andre sider ved ham, blant annet som tegneserieskaper, Twitter-profet og kunstner. Dette skiller ham fra for eksempel David Lynch. Han driver med masse andre ting, men er først og fremst filmskaper.
Frank Pavich
Hva har Jodorowsky’s Dune hatt å si for deg selv?
– Den har hatt alt å si, det har vært en enorm mulighet for meg til å vise hva jeg er god for. Nå har jeg reist rundt med filmen min et og et halvt år, og jeg kan utvilsomt si at dette har forandret livet mitt.
Hva er dine neste prosjekter?
– Jeg har flere uavklarte planer på gang. Etter hele prossessen med Jorowsky´s Dune føler jeg i hvert fall at jeg må prøve å lage noe som kan måle seg. Det er viktig for meg å gjøre noe som kan gjøre Jodorowsky stolt. Han har på mange måter blitt min guru også. Da vi hadde vist Jodorowsky´s Dune for første gang i Cannes, og lysene i kinosalen ble slått på igjen, snudde jeg meg mot Jodorowsky og spurte han hva han syntes. Han så på meg med tårer i øynene og sa at den var perfekt. Noe sånt ønsker jeg å oppleve igjen.
The post Frank Pavich har laget filmen om den beste filmen som nesten ble laget appeared first on NATT&DAG.