- Jeg er jo et barn av nittitallet, med Spice Girls og girl- og boyband og alt det der, ler Ida Jenshus.
Hun forteller at det egentlig var en tilfeldighet som gjorde at hun begynte å interessere seg for country og americana; to sjangre som har vært med å utforme hennes eget uttrykk som artist.
- Jeg fikk en skive av Nanci Griffith som 13-åring. Det var samlealbumet Other Voices, Other Rooms, hvor hun covrer alt fra Townes Van Sant til Dylan. Jeg var veldig klar for å gå over fra det som var «poppa» og konstruert, forteller hun.
Er du fortsatt komfortabel med countrymerkelappen?
- Jeg er ikke så opptatt av hva slags bås, eller hvilket miljø jeg er i. Det gjelder både for meg som person og generelt. Jeg trives ikke i klikker eller miljøer hvor det blir veldig ensrettet. Det har jeg aldri har vært så opptatt av. Jeg spiller heller ikke for et visst publikum – de kan være gamle eller unge. Jeg ser ikke på meg selv som en countryartist, men jeg elsker countrymusikk og synes ikke det er et dårlig stempel. Folk liker å ha en knagg og de har hengt meg på den, men den nye musikken min er nok ikke under countrybåsen. Jeg er Ida. Det får være opp til folk om de vil høre på, eller hva de vil kalle det.
Hva tror du ville vært det mest crazy du kunne gjort musikalsk?
- Jeg har svinset mot pop med Kåre (Vestrheim journ. anm.), men det mest crazy ville nok vært black metal eller veldig utprega danseband. Det er to veldige ytterpunkter. Norge er jo kjent for hard musikk, men jeg sliter litt med at nivået på musikken blir en måte å gjøre seg uvel på: At man skal føle det mer på kroppen på den måten.
Når Jenshus skal utfordre seg selv spiller hun (foreløpig) ikke black metal eller i danseband, men samarbeider og turnerer med andre band og prosjekter. Det siste året har hun blant annet sunget med Trondheimsbandet Sugarfoot og vært med på spillejobber med kjæresten Alexander Pettersens band The South. Sistnevnte er også sentral i hennes egne prosjekter og er ofte med på både innspillinger og konserter.
- Jeg tror alle soloartister har godt av å være en del av en annen sammenheng. Jeg har godt av å sette meg selv i sammenhenger hvor jeg ikke er i fokus. Det tror jeg er sunt, for man lærer så mye viktig i andre settinger enn de hvor man har full kontroll. Jeg tror man slipper seg mer løs, og ikke har så tighte skuldre i forhold til hva man skal prestere og levere for seg selv. Jeg tror jeg lærer veldig mye av det, og har blitt avhengig av å ha sideprosjektene for å komme tilbake til mitt eget. Samtidig vet jeg at hovedfokuset alltid vil være på solotingene. Det har liksom aldri vært noe spørsmål.
Du er altså mye med skjeggete menn når du er ute og spiller. Føler du deg ensom blant alle mennene noen ganger?
- Ja, jeg føler meg ensom noen ganger. Hvem gjør ikke det? Men jeg tenker at det mest går på at jeg er soloartist, ikke nødvendigvis at det er mannsdominert. Det er mitt navn som vil stå uansett hvem jeg har med meg. Jeg kjenner jo ofte på det at jeg har et ansvar for å drive det selv, og jeg er mye alene. Jeg reiser ikke alltid med et stort band og har reist mye mer solo på turné og gjort skriveturer på lengre perioder. Det er på en måte noe som følger med det livet jeg har valgt å leve.
Apropos input og ny inspirasjon, du har fått skryt for å frigjøre deg fra sjangre på din siste EP. Har det vært et bevisst valg?
- Jeg lever for å hele tiden sprenge grenser. Hvis det er noe som er trygt vil jeg bryte ut av det og prøve på nytt. Jeg vet ikke om det er noe jeg bestemmer meg for. Det kommer bare naturlig.
Jenshus tror likevel ikke disse tankene er den direkte grunnen til at hun ga ut singelen «Shallow River»; en låt som varer i uvanlige 15 minutter.
- Jeg tror ikke det var noen taktikk bak det. Jeg hadde tidlig en idé om å lage en tredelt låt, og det er klart at jeg heller hadde lyst til å gi ut noe som representerte hvor jeg var som artist nå som en singel. Det er mye kulere enn å bare lage en låt som passer inn i et format. Derfor tenkte jeg «hvorfor ikke?». Jeg kommer aldri til å lage noe som er kalkulert til å passe inn i noe.
Hun har likevel klare tanker om hva ulike formater kan bidra til.
- Jeg har tenkt litt på det med digitalisering av musikk og aviser i det siste. Generelt blir det som høres og vises mer og mer banalt. Jeg tror at man undervurderer publikum, lyttere og lesere. Hvis man hele tiden fortsetter med det tror jeg det lett blir sånn at de som uttaler seg får plassen i media, kanskje er de som ikke har noe å komme med i det hele tatt. Så blir sterke stemmer redde for å si noe. Jeg tenker at man ikke må være redd for å si noe, og så får man heller være uenig med seg selv etterpå.
TILBAKE TIL USA
Da Jenshus skulle begynne arbeidet på det som skulle bli EP-en Let it Go og albumet Starting over Again (som nesten er ferdigstilt, men enda ikke har fått noen slippdato), dro hun til USA. Der besøkte hun blant annet legendariske Woodstock, før hun endte opp i country-hovedstaden Nashville. Nå reiser hun tilbake for å skrive flere låter.
- Jeg er i en sånn flyt der jeg har lyst til å reise og fortsette å møte nye samarbeidspartnere og skrive. Man håper flyten skal vare for alltid, men man vet jo ikke, forteller Jenshus. Hun mener det er viktig å sjonglere prosjekter for å ikke bli lei sitt allerede ferdige materiale. Slik holder hun det samtidig ferskt.
Hva er det som er så spesielt med USA?
- Akkurat nå er det fordi det er flinke folk jeg har blitt kjent med og skal samarbeide med. Det er likevel ikke til å legge skjul på at det har vært mye av musikken derfra som har inspirert meg og at jeg har søkt dit fordi det er så mye av musikken som ligger hjertet mitt så nært. Jeg har samtidig blitt overrasket over mennesker jeg har møtt. Det kunne selvsagt også vært andre steder, men det er noe med mentaliteten til musikerne man møter. De er der tjuefire timer i døgnet, og man trekkes jo mot likesinnede. Jeg vet ikke helt hvorfor.
Ida Jenshus er aktuell med EP-en Let it go som ble gitt ut 6. oktober.
The post Ida Jenshus: – Jeg har godt av å sette meg selv i sammenhenger hvor jeg ikke er i fokus appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.