Er det egentlig NOEN som til enhver tid liker arbeidet sitt, uansett hvor kult det måtte virke sett utenifra?
Jeg antar at til og med Freddie Mercury noen dager så seg lei på nok en fullsatt stadionkonsert, nok et gram prima coke levert backstage og nok en digg groupie som sto klar for blowjob. Han får selvfølgelig ikke et eneste gram av medlidenhet fra oss dødelige på andre siden av partyvollgraven (bortsett fra det at han døde av HIV). Man må ikke glemme den undertrykkende, totalt meningsløse og fascistiske delen av lønnsarbeidet mang en hyperintelligent filosof gjennom årtusener har advart oss mot. Hør for eksempel bare på hva min proto-anarko-kaukasiske homeboy Aristoteles en gang sa: “Alt betalt arbeid suger ut og bryter ned sjelen”. Men la oss komme til saken. På Henie Onstad kan du nå finne en hel utstilling med internasjonalt kjente kunstnere som tematiserer dette nødvendige ondet vi hver eneste dag våkner opp til uten helt å forstå hvorfor.
Et morsomt verk jeg har lyst til å trekke frem er Tehching Hsiehs ettårige utholdenhets-performance. Han stemplet inn på stemplingsuret hver time, 24 timer i døgnet i 365 dager. Hver eneste stempling ble dokumentert og et vitne signerte timekortet hans ved slutten av dagen. Ved prosjektets slutt ble fotografiene satt sammen til en filmsekvens. For å tydeliggjøre tidsaspektet i prosjektet kan man i filmen se kunstnerens hår gro. I årets løp gikk Hsieh kun glipp av 134 innstemplinger, noe som tilsvarer 1,52 stemplinger om dagen. Slå den! Slappe subversive statsstøttede kunstnerjævel!
Henie Onstad Kunstsenter 23. mai – 1. september