– SER DERE HAN DER? Hundre og femti tusen i måneden. Fikk se lønnsslippen hans en gang.
Guttene vi har kommet i snakk med i lobbyen på Radisson-hotellet på Holbergs plass i Oslo er nyrekrutterte selgere i Eqology, et såkalt multi-level marketing-selskap som denne helgen arrangerer sitt årlige kickoff for sine ansatte på hotellet. Vi har fått kloa i hver vår 600-kroners billett til kveldens bootcamp, som består av motivasjonsforedrag holdt av to innflydde amerikanerne. To av bransjens mest suksessfulle, blir vi fortalt mens vi spiser ananas fra delikat danderte fruktfat.
– Noen er kjempeflinke og tjener hundre tusen i måneden. Også er det sånne som oss, som er ganske ferske i gamet, sier «Lars», en velkledd ung mann som har tatt turen fra Trondheim ens ærend for å overvære helgens happening på Radisson.
Eqology er et norsk børsnotert selskap som selger helse- og hudpleieprodukter. Forretningsmodellen baserer seg på at man rekrutterer selgere – eller distributører – under seg, og får provisjon fra deres kjøp og salg. Eqology har rundt tusen distributører og omsatte i 2013 for over hundre millioner kroner.
– Jeg ble rekruttert av han der, mens de to der er under meg igjen, sier «Lars» og peker rundt i gjengen så vi får oversikt over hvem som er under og over hverandre i systemet.
Han har ikke kommet skikkelig i gang med rekrutteringen ennå, sier han, men jobbet hardt i januar og februar. Målet er å kvalifisere seg til den årlige luksusturen, som i år går til Mardan Palace-hotellet i Antalya i Tyrkia. Det er det dyreste hotellet som er bygget i Europa og har blitt kåret til et av verdens feteste luksushoteller, blir vi fortalt. «Lars» tar opp mobilen og viser oss bilder av den storslåtte bygningen.
– Alt er i gull, alt er ekstremt. Jeg skal dit hvis jeg klarer å bli Vice President innen juli.
Dørene til foredragsalen åpnes, og det oppstår sporadisk applaus i lobbyen. Salen tar 500 stykker og det ser ut til å bli helt fullt. På hvert sete ligger en notatblokk, en produktkatalog, Eqologys eget magasin Ambition, og en tube med kosttilskuddet Multichi Energy Gel.
Multichi er mye dårligere enn Omega 3, men provisjonen er mye bedre!
– Vi bruker legemiddelstandard på alle helseproduktene våre. Det er etter min mening litt overkill, men vi gjør det fordi Eqology skal være i toppen, sier «Lars».
Selv bruker han Multichi og Eqology-sjampoen. Da vi spør ham om Multichi er et bedre kosttilskudd enn Omega 3, blir vi anbefalt å forhøre oss med han som sitter på raden foran, som visstnok har mer peiling på sånt. Mannen i blazer og lakserosa bukser befinner seg noen ledd over noen som er noen ledd over guttene igjen, og bærer tittelen Diamond President, den nest høyeste man kan ha i Eqology.
– Multichi er mye dårligere enn Omega 3, sier han og bryter ut i latter.
– Men provisjonen er mye bedre!
ULOVLIGE PYRAMIDER
I Charles Dickens’ roman Martin Chuzzlewit fra 1843 møter vi den skruppelløse kjeltringen Montague Tigg, som lurer Martin Chuzzlewit med på en forsikringssvindel han tjener seg søkkrik på. Nesten et århundre senere bestemmer italieneren Charles Ponzi seg for å prøve ut Dickens’ oppdiktede forretningsmodell i den virkelige verden. Ponzi tiltrekker seg investorer ved å garantere høy avkastning, men betaler i virkeligheten investorene – og seg selv – med penger han får fra de nyeste investorene. Dette holdt på i ett år før systemet kollapset, i 1920. Investorene tapte til sammen over 20 millioner dollar, og Ponzi ble dømt til fem års fengsel for svindel – senere verdenskjent som Ponzi-svindel, den første kjente formen for pyramidespill.
Et pyramideselskap fungerer slik at tilførsel av kapital avhenger av rekruttering av flere investorer, eller deltakere. Hver deltaker må betale en inngangsbillett for å kunne delta i spillet, og personen som rekrutterer den nye deltakeren blir belønnet med en prosentandel av det innbetalte beløpet. Som regel fordeles også provisjoner på høyere nivå. For at et slikt system skal lykkes kreves det en kontinuerlig eksponentiell vekst av nye medlemmer, derav navnet. Problemet er at en slik vekst – at hvert ledd i pyramiden må være større enn det forrige – er umulig å opprettholde, og matematikken i slike systemer garanterer derfor for at majoriteten av deltakerene vil tape alt de har investert.
I Norge eksploderte pyramidespill etter årtusenskiftet, og det anslås at mellom 50 og 60 pyramideselskaper opererte i landet mellom 2002 og 2006. Det største selskapet, World Games (WGI), ble erklært ulovlig i flere land, men skal ha hatt 250 000 medlemmer i Norge. De som satt på toppen av pyramiden tjente millionbeløp, før det hele kollapset i 2005. Det mest omtalte pyramideselskapet var imidlertid helnorske The Five Percent Community (T5PC). Selskapet gikk konkurs i 2004, og 80 000 nordmenn mistet pengene de hadde investert – totalt anslått til én milliard kroner. Etter disse skandalene ble det innført en ny paragraf i Lotteriloven som eksplisitt forbød pyramidespill.
MOTSTANDSMANNEN
– Multi-level marketing er vår form for Nigeriabrev.
Det sier amerikaneren Robert FitzPatrick. Han driver nettstedet og non profit-organisasjonen Pyramid Scheme Alert, og er den ledende kritiske autoriteten på feltet. Hans bok False Profits: Seeking Financial and Spiritual Deliverance in Multi-Level Marketing and Pyramid Schemes (1997) var den første som foretok en kritisk undersøkelse av bransjen. FitzPatrick har brukt hele sitt voksne liv på å skape oppmerksomhet rundt det negative ved MLM og jobber for en strengere lovgivning for bransjen, som han mener baserer seg på pyramidesvindel.
Multi-level marketing er vår form for Nigeriabrev.
– Selskapene presenter seg som en unik mulighet for høy inntekt. Det er det bevist gang på gang at de ikke er, sier FitzPatrick.
Han har undersøkt hundrevis av MLM-selskaper over flere tiår, og påstår at i motsetning til hva selskapene selv sier, er det bare den ene prosenten på toppen av kjeden som tjener penger.
Rettssaken der britiske myndigheter ville stenge Amway UK er et av mange tilfeller som bekrefter tallene til Ackman og FitzPatrick: Der kom det frem at på over 30 år hadde mindre enn én prosent av alle som hadde vært med i Amway tjent penger på det. Selskapet hadde aldri gått i overskudd og bidro dermed heller ikke til skatteinntekter. Amway UK var utelukkende en samfunnsbyrde myndighetene ba retten sette en stopper for.
– Våre tall er nok bedre enn Amways, sier Frank Bjordal, administrerende direktør i Eqology.
Han mener forretningsmodellen er rettferdig, fordi man får betalt ut fra de resultatene man selv skaper. Og som i samfunnet for øvrig er det bare de færreste som er disiplinerte nok til å jobbe så hardt som det skal til for å komme opp på et visst nivå, hevder han. Torgersen fra Direktesalgsforbundet er enig.
– Hvis du jobber like mye med direktesalg som du ville gjort hvis du sto i butikk, hvor du kanskje må stå ti timer hver eneste dag i flere år før du begynner å tjene penger, så er det garantert at du tjener penger i den bransjen her, sier han.
TALLENES TALE
– Du trenger bare en kalkulator for å se at det ikke kan funke.
Ifølge Robert FitzPatrick har bransjens elendige statistikk ingenting med verken rettferdighet eller disiplin å gjøre. Forretningsmodellen baserer seg på en endeløs rekrutteringskjede som matematisk sett dømmer det store flertallet til å tape. I Eqology er det lagt opp til at man i første omgang skal rekruttere tre distributører, som man igjen skal hjelpe med å rekruttere tre under seg igjen. Da har du tolv distributører under deg og har oppnådd tittelen Vice President, med en fast bonusinntekt i måneden.
– Dette er den eksponentielle rekrutteringskjeden alle selskapene bygger på. Det de derimot ikke forteller deg er at du bare kan gjøre dette et visst antall ganger. Hvor mange mennesker bor det i Oslo? spør FitzPatrick, og etterlyser en kalkulator.
Den viser at etter 13 «lag» vil nettverket i Eqology telle flere mennesker enn Oslos befolkning. To runder til: Flere enn Norges befolkning. – Og da har du regnet med alle. Det aktuelle markedet er bare den lille andelen av den voksne befolkningen som er villig til å pushe overpriset helsekost på venner og familie, sier FitzPatrick.
Frank Bjordal ser poenget, men mener det er irrelevant.
– Teoretisk sett har han helt rett. Men foreløpig er det så få mennesker som er en del av Eqology at den problemstillingen ikke eksisterer hos oss. Det blir det samme som at på et eller annet tidspunkt har alle kjøpt iPhone. Og Apple har jo klart å vokse. Lille Eqology trenger ikke tenke så mye på det, det er veldig veldig langt frem i tid, sier Bjordal.
Likevel sier aldri selskapene at sjansene for suksess blir mindre jo fler som fra før av er med i nettverket, men påstår at inntektsmuligheten alltid er den samme, for alle.
– Det er åpenbart en gigantisk løgn, sier FitzPatrick.
Frank Bjordal avviser dette, på tross av at han innrømmer at modellen teoretisk sett ikke kan gå opp.
– Utbetalingen har å gjøre med hva du bringer inn i selskapet. Det er det alt står og faller på. Det handler om hva man har lyst til og hva man har tid til. Når man begynner har ingenting å si.
DØMT TIL Å TAPE
– Det var en venninne fra studiet som kontaktet meg på Facebook, og lurte på om jeg var villig til å benytte meg av en unik mulighet.
Brage Skaare Rist, en 23 år gammel student fra Oslo, forteller om sitt første møte med Nu Skin – et av verdens største MLM-selskap. Han ble nysgjerrig på hva det var venninnen siktet til, og dagen etter befant han seg på et uforpliktende informasjonsmøte.
Etter fem måneder sluttet han i Nu Skin. Alt han satt igjen med var en privat sminkesamling verdt fjorten tusen kroner.
– Da presentasjonen var over satt jeg med en følelse av at dette ikke var noe for meg, men i en forsamling med så mange som virkelig kjøpte greia var det vanskelig å ikke la seg påvirke, sier Brage.
Etter møtet ble han imidlertid overbevist av et skjema som presenterte hvor lite som skulle til for å tjene penger i Nu Skin. Personen som hadde rekruttert venninnen fortalte at han på tre uker hadde rekruttert fire stykker og at han nå ville ha en fast inntekt på 28 000 kroner i måneden.
– Det var rett og slett det at jeg ikke kunne si nei. «Snart vil alle bli med, og da sitter du der med skjegget i postkassa», liksom. Dagen etter meldte jeg meg inn og betalte inngangssummen på 8000 kroner. Da fikk jeg en latterlig stor mengde produkter, sier Brage.
Månedene fremover brukte han mye tid på Nu Skin. Han hørte på lydklipp av presentasjoner og så på videoer av motivasjonsprekener.
– I starten var jeg helt overbevist om at dette skulle jeg klare. I og med at jeg var «hjernevasket», tenkte jeg at dette var en mulighet alle egentlig hadde lyst på.
På tross av utallige forsøk greide aldri Brage å rekruttere noen under seg i Nu Skin. Når han kontaktet folk i omgangskretsen gjennom Facebook ble han ble møtt med den samme skepsisen han selv hadde.
– Forsøkene mine ble mer og mer halvhjertet og jeg begynte selv å tvile på muligheten jeg «solgte». Jeg fikk aldri med noen på introduksjonsmøter, og etter hvert ga jeg mer eller mindre opp.
For å holde seg inne i systemet måtte Brage kjøpe produkter til en verdi av 1500 kroner hver måned, og ettersom han ikke greide å verve noen, ble Nu Skin utelukkende en utgiftspost. Etter fem måneder sluttet han i Nu Skin. Alt han satt igjen med var en privat sminkesamling verdt 14 000 kroner.
Dette er en kraftig forkortet versjon av en artikkel i NATT&DAGs juni/juli-nummer som er ute i dag. Les resten i papiravisen!
The post Det lovlige pyramidespillet appeared first on NATT&DAG.