Januarutgaven byr på blant annet et større intervju med fotograf og billedkunstner Torbjørn Rødland; samtaler mellom Leo Ajkic, Vågard Unstad og seks andre BFFs om vennskap; en oversikt over 2015s artister å holde øye med, og Smil&Gift-intervju med den kontroversielle islamkritikeren Hege Storhaug.

Det blir ingen ordinær NATT&DAG-slippfest for denne utgaven, men vi dobler festen og feirer oss selv og dere med Årets Beste-fester i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim i slutten av januar. I mellomtiden kan du blant annet lese dette i vår ferske januarutgave:

DUM, DUMMERE, DYPERE

Fotograf og billedkunstner Torbjørn Rødland åpner utstillinger både på Henie Onstad Kunstsenter og STANDARD (OSLO) i januar, og vi har snakket med L.A.-baserte Rødland om å finne noe verdifullt der ingen leter – i vitser, myter og slitne klassikere. Og litt om Paris Hilton.

VENNER FOR LIVET

Du tar bestevennen din for gitt, men hvem er det som alltid er der? Som er stolt når du får pult eller gjør fremgang? Som er like rar som deg og misliker akkurat de samme menneskene? Det er tjommien din, det. Leo Ajkic & Vågard Unstad, Torgny Amdam & Emil Trier, Kaveh Kholardi & Arshad Maimouini og Marie Amdam & Maria Råkil snakker om vennskap generelt og spesifikt. «Vennskap er på en måte jævlig trivielt, men samtidig totalt overveldende. Det er noe hverdagslig, men hvis man graver i det er det profound shit,» sier Torgny Amdam.

HVEM SKAL DU HOLDE ØYE MED I 2015?

NATT&DAGs musikkredaksjon plukker ut en bråte med artister man burde følge med argusøyne i året som kommer.

OPP MED HODET, KAYA

Den toneangivende plateselskapsfamilien Beggars Group har tatt norske Kaya Wilkins under vingen, som i intervju sier at  «Alt føles som en eneste lang Alf Prøysen-vise for tiden; det er så mye blanke ark og fargestifter at jeg nesten dævver».

FILMENS MOZART

Vi intervjuer Xavier Dolan, som i en alder av 25 år har stablet en hel filmografi på beina, og i vinter er den kritikerroste kanadieren aktuell på norske kinoer med Cannes-vinneren Mamma.

STRØMBRUDD

Er det tilfeldig at de internasjonale rettighetshavergigantene bestemte seg for å ta rotta på Pirate Bay akkurat da infrastrukturen for det nye internasjonaliserte, streamingbaserte TV-markedet var ferdig utbygger?

SMIL&GIFT MØTER HEGE STORHAUG

Hun er blitt beskyldt for å klå på innvandrerjenter og mener Thomas
 Hylland Eriksen bør kastes bak lås og slå. Vi har møtt islamskepsisens 
mest lidenskapelige frontkjemper, Hege Storhaug.

The post NATT&DAGs store venneutgave ute nå! appeared first on NATT&DAG.

Debatten i sosiale medier flyr høyt og en million-penners-spørsmålet er hvem som virkelig har rett til å påberope seg retten til å «suis Charlie»? Hvem var MEST ytrinsgfrihetsforkjempende? Hvem prøvde, men feilet? Hvem prøvde ikke engang? Det er opp til dere å bedømme – her er våre kandidater:

Dagbladet

Negativt: Joda, de har med karikaturene, men har ellers en normal nyhetsfront. Har fått kritikk av velmenende moralister på Twitter som mener at avisa «skulle gått i svart!!!» og akker seg over at DB «måååååtte få inn noe forbrukerstoff, ja!», antageligvis fordi norske aviser har et samfunnsansvar for å levere pompøs-triste smiley-forsider ved nettkommentariatets forgodtbefinnende.

Positivt: Rydder plass til siste nytt om kristen-humansimens fotball-messias Martin Ødegaards pilgrimsreise til Real Madrid.

Faksimile: Dagbladet

VG:

Negativt: VGs sjefredaktør Torry Pedersen sa i et intervju med VGs egne Mads A. Andersen at VG «må stå fast på ytringsfrihetens grunn, samtidig som vi ikke unødig legger byrde til de som har religiøse overbevisinger», og følger opp med en bokstavelig talt blodfattig forside hvor de tar seg plass til å bruse med at de har skrevet om saken på side 2,3,4,5,6,7,8,9,10,11, og 12 – eller 2-12, som de kunne skrevet for å spare plass og slippe å kutte Charlie Hebdo-forsiden.

Positivt: Det er i hvert fall bedre enn VG+-forsiden:

Faksimile: VG+

Faksimile: VG

Dagens Næringsliv

Negativt: «Svært kontroversiell» karikatur av investor Jan Haudemann-Andersen.

Positivt: Dagens Næringsliv har kun en petit notis om terroren, helt nede til  venstre: «Terroren i Paris vil tjene Europas islamofober». Positivt at DN tviholder på et økonomisk perspektiv, også i lite relevante saker. Hvor mye kan de tjene, og hvor kjøper vi aksjer?

Faksimile: Dagens Næringsliv

Bergens Tidende

Negativt: BT fornorsker overskiften. Forstår ikke bergensere enkel fransk, eller forsøker Bergens Tidende å ta et tydligere eierskap til slagordet? Uansett hva de har tenkt er overskriften en regelrett løgn, og BT viser det med en tamt tegnet forside hvor tanken virker å være at NOE har skjedd med blyanter og patroner. Den eneste symbolikken vi klarer å lese ut av dette er at patroner er kjipe og brune, mens blyanter er fargerike og butte. Eller? Vi vet ikke. Uansett: BT er ikke Charlie, det er en besteborgerlig og konservativ avis, og denne forsiden er intet unntak. Ikke forsøk overbevise oss om noe annet.

Positivt: Førte til at kulturredaktør i BT, Hilde Sandvik, fikk over 150 likes og en haug med klout-poeng etter at hun delte bildet av forsiden til egen avis på egen Facebook-profil.

Faksimile: Bergens Tidende

 Aftenposten

Negativt: ekstrem tam og «voksen-twitter»-vennlig løsning som virvler opp et hav av Gahr Støreesque floskler som «VERDIG», «STERKT» og «VIKTIG» i SoMe-feeden fra middelaldrende damer i nedre region av tertiærnæringen. «Ok, folkens vi har TIDENES mulighet til å vise at KULTURINSTITUSJONEN Aftenposten står ØVERST på barrikadene i kampen for ytringsfrihet, noen smude ideer folkens?». «Hva med å zoome inn på et random stearinlys?! Da blir bildet akkurat passe mørkt til at vi kan få med Je Suis Charlie men ikke se noe av selve karikaturen». Som debattredaktør Erik Tornes presiserer på kommentarplass i dag, har langt fra alle vært – i motsetning til hva de nå påstår – Charlie Hebdo i 2014. Den samme kritikken kan rettes mot AP-desken anno natt til 8. januar 2015.

Positivt: Stearinlys er vel ganske Feng Shui?

Faksimile: Aftenposten

Adresseavisen

Positivt: Spisemoden avocado til 19 kroner! Uten næringsrik mat og drikke duger den ytringsfrihetskjempene frilans-journalisten ikke. Dette er god, relevant forbrukerjournalistikk i trange tider.

Negativt: Beleilig at det ikke var noen profet på bildet Adressavisen knabbet fra Reuters! Adresseavisens forside er herved det mest forbilledlige svaret på spørsmålet som har blitt diskutert ad nauseum i norsk offentlighet i dag: «Er norske medier feige?». (Hvis du lurer er fasiten «ja»)

Faksimile: Adresseavisen

The post Ceci n’est pas une støtteerklæring appeared first on NATT&DAG.

Facebook-delingene fra nyoppstartede TL;DR viser at det ikke bare er på den lineære TV-kanalen at VG skal «snakke kidzas språk».

Er det derfor snart klart for at VG bytter ut de «ungdommelige» bylinebildene av kulturkommentatorer som sitter bak frem på stolen? Antageligvis ikke. For å parafrasere Stein Østbøs definitive  Röyksopp-kommentar: Å sitte bak-frem på stolen er definitivt det nye rett-frem og har vært det en stund allerede.

Nytt er derimot VGs TL;DR-side, som ble lansert med lite bravur og uten antydninger om at det var et VG-produkt 12. desember, og som ifølge digitalredakør Ola Stenberg er «en underholdningsside skapt på internetts og sosiale mediers premisser». Internett og sosiale medier får de underholdningssidene de fortjener, og NATT&DAG har derfor tatt listejaget (en viktig del av internett og sosiale medier) på alvor (ikke så viktig del) og samlet de ti verste, mest «ungdommelige» og rareste delingene fra TL;DR:

Vi hadde helt glemt hva som var humor, inntil:

TLDR kom oss i forkjøpet og trademarket det ganske lættis uttrykket «It‘s lættis» :(

Endelig litt ærlighet! xD

Et av målene til TL;DR var visstnok å lage «innhold som ikke er det samme man har sett ti ganger før på internett». Pluss i boka for folkelig #folkelig-hashtag:

«Hehe! Meg? HÆÆÆÆ, NOT, det er ikke meg, ass … Kødde-VG!»

It‘s lættis språkfeil:

Endelig en seriøs gla’-sak.

Rap + røyking + drizzling + rare tall og ordsomhengersammen = QLT.

… og så plutselig, blant søte katter og #folkelige bilder:

Fanget i et gaaaanske avslørende øye-BLIKK der, Bill-ern ;)

The post De ti verste sakene fra VGs nye clickbait-side appeared first on NATT&DAG.

EARLYBIRD-billetter til Årets Beste Fest er fortsatt tilgjengelig på Billettservice. Det er billigere, bedre og … billigere enn å kjøpe billetter i døra. Det er snart 600 påmeldte på Facebook-eventet, og det var stappfullt i fjor, så det er lurt å være tidlig ute.

Osloprisen er NATT&DAGs årlige prisutdeling og går av stabelen for tjuetredje gang i 2015 den 31. januar. De beste artistene, klubbene, utestedene, bøkene, filmene, stemmene, festivalene, restaurantene, kunstnerne og sceneoppsetningene skal opp på scenen for å hedres. I tillegg utdeles den gjeveste prisen av dem alle, Årets Navn, for lang og tro tjeneste.

Stem på dine favoritter her!

Etter prisutdelingen åpnes dørene for alle og det er duket for Årets Beste Fest. I to år på rad har NATT&DAG fylt Rockefeller til randen med over 1000 gjester. I år spiller blant annet disse:

Loveless
Olefonken
Omar

… og flere kommer etter hvert!

Se bilder fra Osloprisens etterfest i fjor HER og i forifjor HER og HER.

The post ÅRETS BESTE FEST: Spar penger og unngå billettkøen appeared first on NATT&DAG.

Verden vil bedras! Og blir bedratt til gangs. Hver søndag blir vi lurt opp i stry av NRK til å tro at de alliertes glidefly  hadde okergule – og ikke sennepsgule – striper, og på kino vil Morten Tyldum lure oss til å tro at «Å, du må være den kjente matematikeren, Alan Turing» er 40-tallsjargong og ikke slapt manushåndverk.

Det toppet seg allikevel denne uken, da det ble avslørt at Fotballfruens ektemann, Lars Kristian Eriksen, har kommentert under falskt navn på konas blogg. Eriksen skal blant annet ha utgitt seg for å være lege og enkelte hevder han skal ha skrevet meldinger som kan oppfattes som ren sjikane.

Hva var det Lars Kristan Eriksen tenkte da han angivelig fremmet drapstrusler i frukttrauets navn?

Nå ligger den stakkars Fotballfruen angivelig sønderknust på Hästen-madrassen sin, omringet av roseblader, duftlys og store trau i sølv til å putte forskjellig frukt på.

Men hva med hovedpersonen? Selveste Fotballfruemannen? Hva var det han tenkte da han angivelig fremmet drapstrusler i frukttrauets navn? Og hva burde han ha tenkt?

Vi ringte et knippe andre kjente bloggefruemenn (og en bloggemannekone) for å få deres mening, og sjekke om Ingeborg Heldals påstand om at «det finnes mange kjærester til bloggere der ute, som har vært fristet til å logge seg på under et anonymt nick og ta igjen» faktisk stemmer.

Ørjan Burøe

Norsk komiker (f. 1974). Angivelig kjent fra både scene og skjerm. Gift med bloggeren Marna Haugen, også kjent som Komikerfrue.

Foto: Privat

Har du selv deltatt i debatter på Marnas blogg under falskt navn?

– Nei, det har jeg aldri gjort. Men jeg har kommentert én gang som «Komikerfruemannen». Når det er sagt virker det jo veldig kult å kunne leke lege. Selv om jeg selv trives godt som komiker.

Har Lars Kristian faktisk skrevet kommentarene, eller skyver Fotballfrue og manageren Peter Peters ham foran seg?

– Jeg tror egentlig Peter Peters har fått Madcon-gutta til å gjøre det, for de har jo ikke så mye å gjøre om dagen. Det går rykter om at de får én krone per kommentar.

Kan dette få positive ringvirkninger for fotballfrue, nå som hun legger seg flat og det hele?

– Det er jo fint at hun legger seg flat, selv om hun strengt tatt jo er helt flat fra før av.

Tror du dette er et stunt fra Lars Kristians sin side? Han er jo ikke stort annet enn en middelmådig tippeligaspiller, og har frem til nå stått i skyggen av sin kone. Kan dette bli hans tid til å skinne?

– Kanskje han kan starte egen blogg? fotballfruemannen.no?

Han har jo en blogg. En ernæringsblogg.

– Å? Hva heter den?

Det kan vi ikke oppgi, da vi risikerer å bli anklaget for lovbrudd av Forbrukerombudet.

Men tror du det går an å skille blogginnleggene fra personaen Caroline Berg Eriksen?

– Det vil jeg ikke gå inn på. Jeg har krangla med dem før.

Kanskje han har lagt til falske kommentarer på din kones blogg?

– Ja, kanskje? Han la henne hvertfall til på Facebook, noe som var litt creepy. Hun godtok forespørselen fordi hun trodde vi var venner. Hahaha.

–  Jeg tror egentlig Peter Peters har fått Madcon-gutta til å gjøre det. Det går rykter om at de får én krone per kommentar.

Men dere har kapitalisert en gooood del på å parodiere fotballfruekonseptet?

– Joda, ja.

Føler du noen gang at du har blitt sugd inn i en bloggeverden du ikke var forberedt på?

– Absolutt. Jeg sitter jo her og mater barnet, mens hun er på God morgen Norge. Men feminismen rår her til lands – jeg er vant til å være undertrykt.

Er ikke dette nok et bevis på at ytringsfriheten er truet i Norge? Bør man ikke få kommentere under hvilket navn og med den yrkestittel man måtte ønske?

– Jo, men ikke som hvem som helst – man må være den man er. Hvis man skal gå inn og ta noen må man stå inne som seg selv.

Ta noen? Han sa vel bare fine ting om rumpa hennes?

– Han kommenterte vel at andre er idioter.

Ah, ok. Vi orket bare å lese overskriftene.

– Det gjør dere veldig, veldig lurt i.

Sondre Lerche

Norsk artist (f. 1982). I et forhold med eks-blogger og forfatter Linnéa Myhre

Foto: Wikimedia Commons

 Har du deltatt i debatter på Linnéas blogg under falskt navn?

– Hahaha, nei. Vet hun drev med blogging før, men jeg er jo så gammel at jeg ikke fikk med meg den bloggen før den var lagt ned. Jeg har bare lest det som har med meg å gjøre. Et eller annen med at hun møtte meg ute på konsert og jeg hadde spist en pære som jeg la igjen, som hun slikket på.

Frister det å kommentere masse på det innlegget og få det reaktualisert?

– Haha, nei. Heller det motsatte

Du er også journalist og spaltist, en slags gryende rockeprofessor. Som du vet er det jo viktig å forholde seg til Vær varsom-plakaten. Hvilken Vær varsom-plakat forholder du deg til? Frem til i dag trodde vi det bare én, men Lars Kristian har avslørt at det finnes flere.

Screenshot: suntvett.no

– Hahaha. Vel. Jeg skal ikke være så hovmodig, for det er lenge siden jeg har lest den. Men det jeg vet er at det bare finnes én ordentlig en. Vi har vel, som Stephen Colbert og Fotballfruemannen, alle en egen Vær Varsom-plakat i magen, som styres av ego og egeninteresse, men den er det ofte lurt å skru av når man skriver, enten det er om Prefab Sprout eller andre livsviktige ting.

– Fotballfruemannen har nok en egen Vær Varsom-plakat i magen, som styres av ego og egeninteresse

Er det mulig å skille blogginnlegg fra person?

– Hva står man igjen med da? Blogg handler jo oftest om person, så skiller man person fra blogg står man kanskje igjen med svært lite.

Frukttrau og duftflys og vinglass med rød saft i? Er ikke dette nok et bevis på at ytringsfriheten er truet i Norge? Bør man ikke få kommentere under hvilket navn og med yrkestittel man måtte ønske?

– Enkelte kjendisprivlegier bør da ytringsfriheten tillate. Er jo litt interessant at det skjer akkurat når det skjer. Og da tenker jeg ikke på Paris. Men på at Justin Biebers personlige trener gikk ut og sa at han faktisk hadde stor pikk, om noen skulle være i tvil. Hvem vet om det var han som faktisk sa det eller om Justin Bieber ga seg selv tittel som sin egen trener og da det han aller mest ville høre?

Kanskje det var Peter Peters?

– Haha, ja kanskje det.

Kjersti Løken Stavrum

Generalsekretær i Norsk presseforbund (f. 1969). Gift med Nettavisen-redaktør og superblogger Gunnar Stavrum

Foto: presse.no

Har du deltatt i debatter på din ektemanns blogg under falskt navn?

– Nei, tanken har aldri slått meg. Det er helt hinsides min fantasi. Jeg har faktisk aldri følt meg fristet til å delta i debatter på hans blogg under ekte eller falskt navn, ei heller følt meg fristet til å ta ham i forsvar.

Tror du på at det er Lars Kristian som faktisk har skrevet kommentarene, eller er dette bare en dekkoperasjon i regi av fruen selv og hennes management?

– Altså, for å være litt seriøs, så er jo dette er jo en påminnelse om at det er stor forskjell på det et redaktørstyrt medium publiserer og det bloggere som Fotballfrue publiserer – selv om det ikke alltid ser slik ut. Du ville aldri sett at kona til sjefredaktøren i en avis kommentere under falskt navn.

Burde vi fjerne mulighteten for å kommentere anonymt?

– Nei. Noen debatter krever anonymitet for å bli meningsfulle, og en del mennesker har aktverdige grunner til å være anonyme. Men som hovedregel synes jeg det er viktig med åpenhet, slik at leserne kan etterprøve media. Man må være veldig bevisst på hvorfor man gjør unntak fra den hovedregelen.

All medieoppmerksomheten som nå rettes mot familien Berg Eriksen kan gi gi bloggen en boost? Kan det tenkes at de spekulerer i dette?

– Vel, det kan ikke være slik at å rette opp en feil er feil.

Men Fotballfrue og Fotballfruemann kan jo melke dette for alt det er verdt?

– Jo jo, men jeg synes uansett det er viktig at denne beklagelsen kommer. Dette vil – i likhet med avsløringene rundt bilderetusjeringen hennes – kunne forebygge at andre bloggere gjør det samme.

– Du ville aldri sett at kona til sjefredaktøren i en avis kommentere under falskt navn.

Hva mener du om at VGTV kjører direktesendinger for å komme til bunns i denne saken?

– Det står VGTV helt fritt til  gjøre, men jeg registrerer jo at denne saken er det jeg blir spurt mest om i dag, ved siden av Charlie Hebdo.

Er det kanskje på tide å lage en Vær Varsom-plakat som er enkel nok til at rosabloggere kan forstå den?

– Jo, vi kan godt lage en kortversjon.

Med SMS-språk? Du skal ikke lolle din nestes hustru? Ikke skrive smilefjes under falskt navn?

– Haha. Det fanges jo opp under paragrafen om falsk identitet. Men ja, vi tar gjerne den utfordringen om å lage en kortversjon. Når det er sagt tar ikke Vær Varsom-platakten så lang tid å lese, men kanskje – for noen –  litt lang tid å forstå.

Nils Horvei

Forfatter og samfunnsdebattant (f.1956). Gift med høyskolelektor ved MHH og blogger Elin Ørjasæter. Har skrevet boken Følg meg om sosiale medier-avhengighet

Foto: Privat

Har du deltatt i debatter på Elins blogg under falskt navn?

– Nei.

Men du og Elin twitrer til hverandre?

– Joda, men det har vi slutta med.

Hun kunne også meddele at dere har sluttet med rødvin? Er det Langeland-syndromet som har rammet dere? Twitret dere så mye i rødvinsfylla at det måtte settes en strek?

– Haha. Nei, jeg skrev bok for et par år siden som het Følg meg, som handlet om å slutte å twitre fordi jeg ikke klarte å skrive.

Kan det ha skjedd med fotballmann Lars Kristian Eriksen? At han kommenterte så mye på konas blogg at han ble dårlig i fotball?

– Ja, kanskje? Man kan bli helt oppslukt.

Så oppslukt at man utgir seg for å være lege?

– Ja, helt klart. Men jeg har ærlig talt ikke satt meg inn i hva som har skjedd…

– Jeg tror alle som er på blogger blir en fiktiv skikkelse

Fotballfruemannen har kommentert på konas blogg under under falsk navn.

– Ja, det er drøyt. Men synes han er i sin rett.

Hvorfor det?

– Hvis hun har utlevert ham …

Nei, han har hetset andre som har kommentert på bloggen hennes

– Åja. Vel, jeg synes ikke man skal ta noe for god fisk. Hvilken skade har skjedd?

Nja, ikke noe særlig mer enn at noen barn har blitt drapstruet av en anonym lege på internettet. No biggie. Er det ikke mulig å skille blogginnlegg fra person?

– Jeg tror alle som er på blogger blir en fiktiv skikkelse. Selv de som utleverer seg mest det er fiksjon, den egentlige personen kan man nok ikke finne der.

NATT&DAG har forsøkt å komme i kontakt med Caroline Berg Eriksen og Lars Kristian Eriksen via manager Peter Peters. De ønsket ikke å kommentere saken, men Peter Peters innrømmer at det var han som retusjerte penisen til Justin Bieber.

Bonus: Hele kommentaren fra Lars Kristian Eriksens blogg suntvett.no, under et «vaksinekritisk» innlegg. Først lurer han på hvilken Vær Varsom-plakat det siktes til, deretter svarer han støttende på sin egen kommentar og glemmer helt å endre navn på brukeren sin først. 

Screenshot: suntvett.no

The post – Det er fint at Fotballfrue legger seg flat, selv om hun er helt flat fra før appeared first on NATT&DAG.

Les begrunnelsen for nominasjonen og stem på din favoritt her.

Hvorfor fortjener Lesbian Tendencies å vinne?

– Fordi Fella dette året har finansiert sertifikatet med spillejobben våre. Fordi Theo Pharris er en dårlig taper – det forøvrig Fella også, men han har fått et større hjerte etter at han ble far. Ikke spesielt gode grunner noen av de overnevnte, men hvis vi vinner får verden endelig se vår visuelt ektreme merch-idé.

Hva er det beste med Trondheim?

– Det må du nesten spørre dama di om … Haha. Bortsett fra det så er det de uante mulighetene til å cruise rundt i gummibåt på sommeren, enten det er i ferskvann, i elv eller i fjorden. Vi har allerede noen rå gummibåter, men neste år blir det next level shit, som dere skriver. «Årets klubbkonsept 2015» kommer til å gå til et oppblåsbart konsept.

Og det verste?

At det ikke er T-bane her og bare ett trikkespor. At sjenkestedene utenfor sentrum ikke får lov til dra skikkelig på. Og at Veita scene ikke finnes lengre. Vi er glad i Veita. Apropos det, noe av det beste og verste med Trondheim er Asylveita.

Hvem har imponert dere mest i 2014?

Martin Ødegaard, T.J Dillashaw og Nora Mørk.

Kjenner dere en real kølle?

En real kølle? Altså en trivelig kølle? (Thomas Ambroses) Eller en ekte kølle? (Todd! DSVDV)

Hvem bør skjerpe seg til neste år?

Sirkusshopping, City Lade og City Syd burde skjerpe greiene sine. Fokusere. Nedskalere. Fordufte.

Hvordan håper dere byen har forandret seg om 20 år?

At det er bedre by for folk i alderen 48-55 å bo i. At det brenner sjeldnere. At den har fått T-bane …. Ja, altså dere skjønner greia. Spennende blir det uansett å følge Asylveita. Vi satser på full blown blomstring.

Hva er den beste og den verste requesten dere har fått i år?

Vi tar ikke i mot requests. Vi har fast følge.

Beskriv med én setning hva som definerer klubbscenen i Trondheim?

Frekk, freidig med lesbiske tendenser.

«Fremmedkriger» er kåret til årets ord, men hva mener dere bør være årets ord?

It’s time! Det er to ord. Vi vet, men det er også Fremmedkriger. Orddeling er en engelskspråkelig tradisjon.

Led oss gjennom en perfekt Trondheims-dag, fra morgen til kveld.

Frokost på Ramp. Se fotball på Mellomveien. Dra innom Kudos for første gang. Dra innom Ambroses. Ta trikken. Gummibåting i vårt favorittvann (holder det hemmelig, nohomo). Ta trikken. Dra innom Todd og Teeth. Stikke på Diskoteket når noen andre spiller. Så går Fella hjem og Tete på Steven-nach.

Hvordan kan man bidra til å gjøre byen sin bedre?

Jobb mer, studer mindre. Start din egen greie (Hei Jens Olav!). Drikk mindre på vorspiel, mer vann og Underberger og ellers fortsett den velfungerende nachspielvirksomheten.

Hvordan håper dere Trondheim har forandret seg om 20 år?

Da Capo!

Hva vil dere huske 2014 for?

Bil, barn, kjærlighet og Zoltan!

Hva var årets beste…

…fest?

– Islansvågsfestivalen 2014.

…partylåt?
– Ronaldinho – Vamos Beber.

…måltid?
– Taco på Apefredag! S/o til Dennis!

…lesning?
– Platecover.

…kjøp?
– Fella har kjøpt seg Holmlia-Bentley. Theo heller mot Deez Nuts-skjorta med en tatovert Marilyn Monroe, men er også fornøyd med Nike Air Tech Challenge II-paret.

Dilemma: Spille alle livesett via Spotify eller alltid måtte spille minst tre Creed-låter per sett?

– Creed all the way! Tre femminuttere med bar overkropp og en hals full av ironisk distanse slår demokratisk (not) sofadjing. Det er ikke et dilemma engang. Dette derimot: Blåmandag hver lørdag, eller lørdag hver Blåmandag? DSVDV.

Hvem mener du bør få Trondheimprisen for beste klubbkonsept? Stem på dine favoritter her.

Se også de nominerte til Bergenprisen, Osloprisen og Stavangerprisen.

The post Lesbian Tendencies: – Creed all the way! appeared first on NATT&DAG.

Les begrunnelsen for nominasjonen og stem på din favoritt her.

Hvorfor fortjener dere å vinne?

– Det må nesten andre avgjøre, men vi har en meget dyktig stab som alltid har som sitt daglige mål å sørge for at alle våre gjester får en opplevelse som er enda litt bedre enn de forventet.

Hvem bør skjerpe seg til neste år?

– Rosenborg!

Hvilke mattrender har vært de teiteste i år?

– Levende maur og andre insekter.

Hva vil du huske 2014 for?

– Da Gordon Ramsay besøkte oss for å spise her, og delte sine matopplevelse med stor entusiasme med sine 3,2 millioner Facebook-venner.

Hvem har vi glemt? Hvem BURDE vært nominert, og hvorfor?

– Credo Restaurant, det er helt klart en av Trondheims aller beste restauranter. Heidi Bjerken, som er kokk og eier Credo, er fantastisk hardtarbeidende og dyktig. Hun fortjener mer ros og oppmerksomhet.

Hvilken by ville du bodd i hvis du ikke bodde i Trondheim, og hvorfor?

– San Sebastian i Spania, ingenting jeg har opplev hittil i livet kan måle seg med det mangfoldet av gode restauranter i alle kategorier de har i den byen når vi tar størrelsen på byen med i betraktningen. I tillegg er den vakker og Baskerne er utrolig vennlige når du blir kjent med dem.

Led oss gjennom en perfekt Trondheims-dag, fra morgen til kveld.

– Bo på Scandic Nidelven og nyte Trondheims beste frokost, før du rusler over til Dromedar på Bakklandet for en god kaffe, før en tur langs Nideleven, sentrum, Ravnkloa og en lunsj på en av de mange stedene på Solsiden. Så kanskje litt shopping på Retro, Bogart, Carma eller en av de mange andre flotte butikkene vi har i Trondheim. Så spa i Britannia Hotel før en god Middag på To Rom og Kjøkken eller Credo – eller en av de mange andre gode restaurantene i Trondheim. Så kanskje noen cocktails på Moskus eller Raus, eventuelt en konsert på Dokkhuset eller Blæst.

Hvordan kan man bidra til å gjøre byen sin bedre?

– Bruk midtbyens mange gode butikker, slik at det beholder sitt mangfold.

Hvordan håper du Trondheim har forandret seg om 20 år?

– At Nyhavna og Godsterminalen er utbygd med boliger, arbeidsplasser, parker, butikker, restauranter og utesteder. At Mathallen og Ølsenteret på Dahls er godt innarbeidet og en kjempesuksess. At vi har et kollektivtilbud som er enda mye bedre enn vi har i dag. At det finnes gode gang- og sykkelstier over hele byen. At hjertepromenaden er gjennomført. At Torvet er fullt av liv og aktiviteter både dag og kveld. At mange gater i sentrum er overbygd med tak.

Beste Trondheim-minne fra 2014?

– Øl- og matfestivalen, knallgod stemning til langt ut på kvelden og et eventyrlig flott vær.

Hva var årets beste…

…fest?
– Åge Aleksandersen i Borggården.

…låt?
– Donkeyboy – Crazy Something Normal

…måltid?
– Popup-restauranten vi på To Rom og Kjøkken hadde på Trondheim Slakthus 8. og 9. oktober sammen med Adrian Løvold.

…lesning?
– «En sjøens helt: Gullgutten» av Jon Michelet.

…kjøp?
– 6 fl. Chateau La Mission, Hautbrion årgang 2000.

Hvem mener du bør få Trondheimprisen for beste [kategori]? Stem på dine favoritter her.

Se også de nominerte til Bergenprisen, Osloprisen og Stavangerprisen.

The post To Rom og Kjøkken: – Levende maur er årets teiteste trend appeared first on NATT&DAG.

Les begrunnelsen for nominasjonen og stem på din favoritt her.

Helena Holst Krogtorp, manager på Una: Hva er det beste med Trondheim?

– Trøndere.

Hva er det verste?

– Fire årstider på en dag.

Hva er det dummeste spørsmålet du har fått av en kunde?

– «Serverer dere pizza»?

Hva synes du om vegetarianere?

– Skal man syntes noe om dem?

Hvilken frossenpizza er best?

– Ifølge Google vant Pizza Traditionale Mozarella frozzenpizzatesten.

Når var sist gang du måtte kaste ut noen?

– Dårlig med utkastelser her på huset må jeg si, men ba en full kar om å forlate stedet i sommer. Tilbø han å finne taxi til han, men han avslo.

Har du noen gang opplevd en løpekunde på Una Pizzeria? Hva gjorde du?

– Vanligvis stikker jo folk uten at man merker det. Men en gang tok jeg noen i å gå uten å betale, så jeg løp etter dem. De ble naturligvis flaue og gjorde opp for seg med en gang.

Hva vil du huske 2014 for?

– Den varme, varme sommeren.

Hva er juryens største forsømmelse i år? Hvem burde vært nominert til denne prisen?

– Kalas og Kanasta.

Hva var årets beste…

… fest?

– Pstereo.

… låt?
– London Grammar – Strong

… måltid?
Dry aged entrecote på To Rom og Kjøkken.

… lesning?
Aftenposten Kulturmagasin.

… kjøp?
Festivalpass til Øya.

Dilemma: Ha ketchup på alle måltider eller erstatte husets rødvin med Blue Nun?

– Ikke-dilemma, ketchup har ingenting å gjøre på et kjøkken, så da må vi bytte husets rødvin.

Hvem mener du bør få Trondheimprisen for beste restaurant? Stem på dine favoritter her.

Se også de nominerte til Bergenprisen, Osloprisen og Stavangerprisen.

The post Una Pizzeria e Bar: – Ketchup har ingenting å gjøre på et kjøkken appeared first on NATT&DAG.

Les begrunnelsen for nominasjonen og stem på din favoritt til Årets Kunst her.

Hvorfor er «Julie & Jimmy go dogging» nominert til årets kunst?

– Utstillingen var en vitamininnsprøyting for kunstmiljøet. Få utstillinger tør å skeie ut som Jimmy og Julie gjorde her, og den hadde en helt annen form enn det som ofte blir vist. De to hadde aldri jobbet sammen før, og det endte opp med noen ingen hadde sett for seg. Dem selv inkludert. Kunstnerne passet godt sammen som personer og matchet utstillingen. «Julie og Jimmy go dogging» var lekende og morsom, ikke teoritung, men mer «in your face». Rommet var fylt av ting, lyder, lukt, video, alt. De ansatte holdt jo på å bli gale av røkelse og et sammensurium av dårlig popmusikk fra 1980-tallet. Det var som å være på nachspiel hele dagen. Utstillingen vi har nå er så å si et tomt gallerirom, så nå detoxer vi. Det viser spekteret i samtidskunsten.

Har det blitt meldt om en økning i dogging i Bergen etter utstillingen deres?

– Mange nok ble jo inspirert til at den ble nominert til Bergenprisen, så kanskje det betyr at de er blitt inspirert til dogging også?

Hva skal dere gjøre med prisen om dere vinner?

– Vi får vel satse på å starte en offisiell dogging-klubb og –nettside i Bergen. Mulig vi må søke om flere bevilgninger så vi virkelig får klubben opp og gå, men prisen er en start i alle fall. Forhåpentlig er kurator Lars Sture med på dette.

Dere har vært flinke i 2014. Hva skal dere gjøre i 2015?

– I 2015 blir det mange spennende endringer for oss. I tillegg til fem flotte utstillinger, får kafeen en ansiktsløftning. Vi åpner opp et nytt, lite rom for å kunne vise mindre arbeider eller enkeltverk, i tillegg til hovedprogrammet vårt. Vi kommer også til å publisere små bøker for hver solo-utstilling og vi skal fikse opp bokhandelen. Alt dette skjer samtidig, og vi har en stor åpningsfest 30. januar 2015. Så det er bare å sette av datoen!

Hva er det beste stedet for dogging i Bergen?

– I 2014 ser det i alle fall ut at det var Hordaland kunstsenter.

Hvordan inkluderer utstillingen deres publikum?

– Da de kom ut igjen fra utstillingen, var det mange som sa at de hadde vært med på en fest. Det er et godt skussmål, at folk føler de har vært med på noe. Kunstnerne tok trashkulturen inni gallerirommet, og folk syntes det var morsomt. Appellen var litt overraskende. Kunsten var ikke fint laget eller fin å se på, men en baguette ut av rumpa på en dukke, det forstår folk tydeligvis. Vi trodde vel vi skulle få flere kritiske spørsmål om utstillingen enn vi fikk. Dette var kunst folk kunne forholde seg til. På åpningen satt det en rekke av barn foran videoinstallasjonen. Det var helt crazy, med vill musikk. De satt med hver sin cola og åpne munner. Kurator Lars Sture mente utstillingen ville vært veldig barnevennlig uten alle rumpene, men ungene syntes jo de var supre.

Hvem BURDE vært nominert til årets kunst i Bergen?

– Mye bra kunst ble laget i 2014, men mange av de ansatte synes Espen Sommereides og Kristin Tårnesviks utstilling «Korsmos ugressarkiv» skulle vært nominert.

Hva er det dårligste du har sett/hørt i år?

– Muligens coverbandene på cruiseskipene i sommer.

Og det beste?

– «Julie and Jimmy go dogging», selvfølgelig!

Et dogg-o-lemma på tampen: Dogging på det offentlige toalettet i Rasmus Meyers Allé eller få en positiv omtale i TV-programmet til Jerry Saltz?

– Ja takk, begge deler? Dogging sammen med Jerry Saltz?

Hvem mener du bør få Bergenprisen for Beste Kunst? Stem på dine favoritter her. 

Se også de nominerte til Osloprisen, Trondheimprisen og Stavangerprisen.

The post Julie & Jimmy Go Dogging: Nachspiel hele dagen appeared first on NATT&DAG.

10. Seltitting

Er du lei vanlig kino, kan du dra og se på seler i Polaria, som ligger 500 meter fra sentrum. Ryktene skal ha det til at stedet er litt nedslitt, men de har tross alt seler som du kan se på. Ikke nok med det, de har en egen utstilling om snakkende skjell. Du trodde sikkert slike bare fantes i Den Lille Havfruen, men de finnes altså på ordentlig.

En annen interessant utstilling/forestilling heter Vår syntetiske hverdag. «Kunstnere og forskere har gått sammen for å gjøre et vanskelig tema lettere å forstå», heter det i beskrivelsen. Dette høres litt steinerskolesque ut, men desto mer artig. Er det ikke artig, kan du rope «klimaendinger er ikke menneskeskapt!» og se om noen reagerer.

9. Ishavskatedralen

Norsk arkitektur er som kjent pent, kaldt og kantete. Ishavskatedralen er intet unntak. Er du glad i å synge i kor, kan du alltids prøve å snike deg med på Ten Sing-kveld, torsdag den 15., og satse på å ikke bli avslørt på alderen.

8. Vannhull

Lei av å se på ting? Det er viktig å ta seg en pust i øya en gang innimellom, få renska opp i persepsjonssystemet. Tromsø har mange gode vannhull som er helt ypperlige å teste ut.

Byens bauta – den lille, gule rakettkiosken – holder åpent under hele TIFF og selger kald øl, varm kaffe med Baileys, varme Mydlandpølser fra et av av de lokale slakteriene og mer til. Uteloungen er dandert for lengre opphold med reinskinnsbekledde benker og bålpanne for sene kvelder.

Kjeller 5 er Macks ølbryggeri sitt utsalgssted i byen. Det ligger vegg i vegg med det nye studenthuset i Tromsø, som har flyttet fra kaia og inn i Macks gamle lokaler. På Kjeller 5 kan du møte Unni og Ingvild, som selger mikroøl fra de fleste norske bryggerier, inkludert Macks eget mikrobrygg. Du kan til og med få din egen tekst på flaskeetiketten. Jovialt lokale, kvalitetsøl og byens mest «industrielle» lysekrone.

Er det kaffe det går i, skal Tromsø-tunger ha det til at det er på Risø det skjer. Der lager de nemlig håndbrygget kaffe til rundt 20-kroningen (!).

7. Kino i det fri

Er du glad i kulde? Utekino er en fin aktivitet for dem som liker å kjenne at de lever.

Vil du ha utekino uten hypotermi-tendenser og litt mer blodsirkulasjon, kan muligens prosjektet A wall is a screen friste. En gjeng fra Tyskland har reist verden rundt med kinoutstyret sitt for å bidra til store, uortodokse filmopplevelser på taktopper, i bakgater og på tilfeldige husvegger rundt omkring i flere store byer.Publikum blir med andre ord tatt med på en vandring i byen, der byens mange vegger og overflater blir lerret. Både omgivelsene rundt og publikums opplevelse forvandles.

Film fra A wall is a screen i Toronto:

6. Kjendis-tour

Let opp barndomshjemmene til Lene Marlin, Steinar Albrightsen, Espen Lind, Anneli Drecker, Röyksopp-Svein og Röyksopp-Torbjørn. Kanskje Mads Gilbert er hjemme i helga? Bank på og finn ut om han vil by på vafler. Eller hva med å vandre litt rundt på den gamle tomta til vår folkekjære dikter Jonas Lie?

Wikipedia har for øvrig laget en oversikt over kjente Tromsøværinger å oppsøke. Print ut, og ta med.

5. Spennende vær og veiforhold

Tromsø er litt uforutsigbart når det kommer til vær, vind og vei. Men det er bare gøy med litt utfordringer i hverdagen. Lokalavisa holder deg oppdatert på de beste akebakkene:

4. Stamp på båt

Du har ikke vært hipster nok om du ikke har testet ut stampen i båten. Vulkana er noe så eksotisk som et spa på en omreisende båt. Du kan også ta deg en dukkert i havet. Som om ikke det var nok, har båten egen zen-lounge (hva nå det innebærer), sauna og fiskesuppe. Og du kan som kjent ikke ha besøkt vinterland uten å ha testa ut sauna etter et kaldt dypp. Kanskje får du øye på en hval ute i dypet også?

Synes du prisen er litt vel stiv, kan det kanskje friste med et bad i universitetets oppvarmede basseng mellom administrasjonsbygget og Universitetsbiblioteket (selv om det er tvilsomt om det er liv).

3. Vampyrstemning – Helt om natta, helt om natta

På denne tiden av året er det natt hele dagen – topp stemning for ekstreme B-mennesker som har mer arbeidseffektivitet etter mørkets frembrudd, og for alle som ikke tåler sol. Er du partyløve, kan du late som om byen aldri stenger.

Blir du litt for deprimert, kan Tromsø alltids friste med flere solstudioer. Om du ikke finner solstudio, kan du benytte deg av universitetets energigivende lamper (!). Eventuelt kan du stille deg under et av lystrærne som står rundt i sentrum. Tromsø var den første byen i landet til å sette opp slike «lysstatuer». Muligheten er stor for at du vil få øye på en Tromsøværing som står under disse trærne og desperat prøver å trekke til seg noen D-vitaminer fra LED-lysene.

2. Kuk & Parfymes urbane kapselhotell

Er ryggen lei av at du sitter? Vil den helst være horisontal? Kunstsenteret Kurant har et eget «Seng og video»-opplegg, skreddersydd for TIFF-uka. Kunstnergruppen Kuk & Parfyme er blitt invitert til byen for å bygge kapselhotell, inspirert av japanske spartanske én-personshotell. I hver kapsel vises det et timeslangt videoprogram som går i loop, og kan skrus av og på av hotellgjestene hele døgnet. Videoprogrammet består av 8 videokunstverk av unge kunstnere med fokus på intime arbeid i grenselandet mellom drøm og virkelighet. Powernap-kapselen er gratis!

Åpen utstilling 11:00 – 23:00 hver dag

Åpen lobby med kafé og bar 11:00 – 02:00 hver dag

Bilder fra Kurant ser du her.

1.Nordlyset

Nordlyset er Tromsøs nasjonaldyr. For å sitere en bekjent: «det er ikke unaturlig å få tak i nordlys der, assa». Aurora polaris forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, noe den ofte er i Tromsø, så skul litt oftere opp mot den bekmørke himmelen innimellom all kinotittingen. Regionsavisa heter ikke Nordlys uten grunn.

Det er en egen fane på Tromsøs egen turistside dedikert til nordlysinteresserte turister. Du kan også dra på arrangert nordlysjakt.

Fortvil ei om du ikke får sett nordlys live. Da kan du se det på Nordlysplanetariet på universitetsområdet i stedet.

Tromsø har mye mer å by på – ikke minst når det kommer til friluftsliv. Er du lei byen, er Rødtinden, Lysløypene, bymarka og byfjellet Varden overkommelige steder å oppsøke for bein som trenger oppmyking etter lange dager i kinosetet.

God festival!

The post Topp 10 ting å oppleve i Tromsø under TIFF appeared first on NATT&DAG.

Les begrunnelsen for nominasjonen og stem på din favoritt til Årets navn her.

Meld deg på Årets Beste Fest (Osloprisen etterfest) her!

Hvorfor er du nominert?

– Fordi NATT&DAG mente at jeg fortjener det. Ikke misfortå, jeg leker ikke ydmyk. Jeg og Angst-venna har uten tvil gjenopplivet Strøget, men det er ikke noe jeg tenker mye på, og trodde hvertfall ikke at noen andre gjorde det. Jævlig gøy å bli nominert.

Hvem takker du for at du er kommet dit du er i dag?

– Listen er lang som faen, men jeg skal prøve å holde meg kort. Først og fremt vil jeg takke Laurent Vacarisas, min tidligere sjef på Cafe Sør, han var den første som trodde på prosjektet. Thon-Gruppen ga en overivrig kar i tjueåra med 97 kr på kontoen lokalet som mange andre ville ha. Med gode betingelser. Og den største og viktigste grunnen til at Angst går som det går, vedsinna mine dyktige kollegaer som gjør en sinnsyk innsats, er vennegjengen. Men det har alle fått med seg.

Hva er ditt beste minne fra 2014?

– Den gangen jeg stod alene på jobb, en hverdag i sommer, uten dørvakter og andre kollegaer. Mistet fullstendig kontroll på stedet på grunn av uventet masse trafikk, så ser jeg ut av vinduet og får med meg at mange av venna mine som egentlig satt på forskjellige steder på Angsten har et møte. De delegerte ansvar, og så var de i gang. To begynte å rydde glass. En står i oppvasken. En feier opp knust glass på uteserveringen. Tre stiller seg ved inngangen og nekter overberusede mennesker inngang. Du får det ikke mer ghetto, men fy faen så morsomt det var å se hvor seriøst alle tok oppgavene sine. Jeg satt på en deilig låt før kaffepausen, og så på utsikten med gratis arbeidskraft. Perfekt.

Hva er det beste og det verste med Oslo?

– Folka. Minus lommetyvene.

 Og hvordan kan Oslo bli en bedre by?

– Færre kjedebutikker.

Hva er det folk flest ikke vet om deg?

– Jeg var avhengig av nugatti fra jeg var 8 til jeg var 15 år. Jeg kom meg ikke helt ut av nugatti-helvete før jeg dro på seks måneders backpacker-tur til Sør Amerika. Det går bra nå, men unngår fremdeles nugattihylla på Rema 1000. Det vekker for mange minner.

Vi har også nominert Ben Sand og Ingeborg Selnes i samme kategori som deg. Hvem av de andre burde ikke vært nominert?

– Livet mitt dreier seg alt for mye om å tappe øl og steame melk, så jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har møtt eller hørt om noen av dem. Kan dere ikke sende dem til Angst da? Tipper de begge fortjener det minst like mye som meg.

Hvem har vi glemt? Hvem BURDE vært nominert til årets navn i Oslo, og hvorfor?

– Sumeet Singh Patpatia, hovedmannen bak Turbandagen. som i år blir holdt 11. april. Han har tatt fordommer og lagd en årlig folkefest ut av det. Er jo ikke bare at det er et godt tiltak, det er måten han har gjort det på som er helt spesiell. Han har konfrontert det norske folk ved å inkludere dem. Mannen er jo klin gæren. Leier liksågodt hele forbanna Rådhusplassen og deler ut Turbaner til flere tusen mennesker. Ganske kult at Turbandagen har blitt en så stor suksess at konseptet har spredd seg til utlandet også.

Hvem har imponert deg mest i 2014?

– Min 37 år gamle vespa som heter Paracet. Den døde faen meg ikke i år heller. Cruiser som om den ble født i går. Respekt. Og Sumeet da. Og generelt folk som gjør noe. Brenner for noe.

Og hvem bør skjerpe seg i 2015?

– Uansett hvor bra Angst går, er det en ting som aldri blir lett. Å stoppe en taxi. Taxi-mann, kom igjen a. Stopp den jævla bilen a. Jeg lover å ikke lure deg for minstetaksten.

Du har vært flink i 2014. Hva skal du gjøre i 2015?

– Fortsette å spre Angsten på Strøget. Åpne en ny bar som skal hete «Gamle skobutikken». Lede et program på NRK. Ta meg en pils. 

Hva var årets beste…

…Fest?

– Angst sin 1-års bursdag 8. Mai.

…Låt?

 – Son Of A Gun – Jungle

…Måltid?

– Mammas lasagne.

…Lesning?

– ”Kuppet” – Rolf Widerøe og Hans Petter Aas

…Investering?

– At Angst fikk bygget inn to ekstra toaletter.

Til sist: Et aldri så lite angst-O-lemma til drøfting: ALLTID jobbe med et maleri som har tittelen Angst eller få telefon av en person med angst hver uke?

– Folk er ikke flaue. Fremmede nøler ikke med å ringe meg søndag morgen for å høre om jeg har funnet det dyre skjerfet de la igjen natten før. Bytter gjerne ut det med et maleri jeg kan jobbe med. Ekke feil og få seg litt søvn søndag morgen.

Hvem mener du bør få Osloprisen for beste navn? Stem på dine favoritter her.

Se også de nominerte til Bergenprisen, Trondheimprisen og Stavangerprisen.

The post Misgina Ghebremeskel: – Jeg var avhengig av nugatti fra jeg var 8 til jeg var 15 år appeared first on NATT&DAG.

Les begrunnelsen for nominasjonen og stem på din favoritt til Årets navn her.

Hvorfor har vi nominert deg?

– Å være nominert til pris for at man legger til rette for at sykehjemsbeboere skal kunne ta seg en utepils, få oppleve kultur og oppleve hverdagen litt mindre institusjonspreget, er nesten litt trist. Vi tenker alt for ofte på de eldre som en egen gruppe mennesker, og som vi ikke omgås.  Det er de unge, det raske og det nye vi hyller og verdsetter i samfunnet vårt. Jeg er veldig, veldig glad for at NATT&DAG har valgt å nominere Paulus og viser at det kan være kult å jobbe i en lavstaus-bransje med flest negative medieomtaler.

Hvem takker du for at du er kommet dit du er i dag?

– Min kollega Geir Hansen, som har lært meg det jeg vet om eldreomsorg. de fantastiske innehaverne av kafé Liebling som tør å satse på kafedrift og Biergarten inne på et sykehjem og som trykker på de helt riktige knappene, og kollegene mine som aksepterer babyvræl og haner som galer midt på natten, samtidig som de skal gjøre den siste tiden til et menneske så god som mulig.

Hva er ditt beste minne fra 2014?

– Å bli gift.

Hva er det beste og det verste med Oslo?

– Det beste med Oslo er mangfoldet. Det verste er oppsummert i serien «Lukket visning».

Og hvordan kan Oslo bli en bedre by?

– Vi kan nok alle bry oss litt mer

Hva er det folk flest ikke vet om deg?

– Føler jeg har brukt opp mitt viktigste bidrag, -nemlig at jeg er nordnorsk mester i kulestøt, så da får jeg kanskje røpe at jeg har komponert musikk til Joddski-plata?

Vi har også nominert Ben Sand og Misgina Ghebremeskel i samme kategori som deg.  Hvem av de andre burde ikke vært nominert?

– Har hørt at Ben Sand er av den ekstremt joviale typen som kjenner alle. Han har også mange flere instagram-venner enn jeg, så det er kanskje ikke et godt utgangspunkt å være nominert i samme kategori som ham.

Hvem har vi glemt? Hvem BURDE vært nominert til årets navn i Oslo, og hvorfor?

– De to jentene i bedriften «sykepleie på hjul». De er få, men gir nødvendig hjelp til veldig, veldig mange.

Hvem har imponert deg mest i 2014?

– Jeg ble imponert over nabolaget vårt på Abildsø som, etter flere trafikkulykker, demonstrerte ved å lage gatefest i en av Oslos mest trafikkerte gater; Bord og blomster, mat og ballonger langs hele Enebakkveien.  Det hjalp, flere nye fartsdumper og farten er senket. Heia lokalt engasjement!

Og hvem bør skjerpe seg i 2015?

– Foreldre som mener det er skolens ansvar å sette grenser for hvor mange skift med ballkjoler døtrene får lov å ha med på juleball, og hvor store russebussene kan være. Generelt foreldre, som sørger for at lærere i dag er nødt til å være sosialarbeidere, psykologer, oppdragere og familieterapeuter.

 Hva var årets beste…

…Fest?

 – Vært på mange bra bryllupsfester i år. Vår egen, blant annet.

…Låt?

 – SOAK med B a noBody

 …Måltid?

 – Østers på Maison Premiere, NY

Til sist: Et aldri så lite Osl-O-lemma til drøfting: Aldri forlate Oslo igjen eller forlate Oslo, men få helt ny vennegjeng hver gang du kommer tilbake. 

– Jeg er glad i vennene mine og ville ikke bytta dem ut.

Hvem mener du bør få Osloprisen for Årets navn? Stem på dine favoritter her.

Se også de nominerte til Bergenprisen, Trondheimprisen og Stavangerprisen.

The post Ingeborg Selnes: – Nesten litt trist å være nominert appeared first on NATT&DAG.

Les begrunnelsen for nominasjonen og stem på din favoritt til Årets utested her.

Siren Paulsen, hvorfor er Cardinal nominert til årets utested?

– Fordi vi kan tilby noe for alle som ønsker en god ølopplevelse, og ikke orker å høre på høy musikk mens de prøver å ha en samtale.

Beskriv en perfekt kveld på Cardinal fra åpning til stengetid.

– Kjekke gjester som kan oppføre seg, Og et personale som kan hjelpe gjester med de ønsker de har.

Hvordan er Stavanger en bedre by enn Oslo? Og hvordan er det en kjipere by enn Oslo?

– Stavanger har mindre tilbud, men kan derfor gi større variasjon i gjestene sine. På godt og vondt.

Hvordan kan Stavanger bli en bedre by?

– Et bra samarbeid med politiet og skjenkekontrollen.

Hva er det folk flest ikke vet om det å drive utested?

– Hvor mye hardt arbeid som ligger bak de små detaljene, og hvor irreterende det er å høre, «Gi meg ei go øl»

Vi har også nominert Bøker og Børst og Gnu i samme kategori som dere. Hvem av de andre burde ikke vært nominert?

– Hvis vi måtte velge: Gnu. Men kun fordi de har akkurat begynt og er i gang med å utvikle et kjemppotensiale.

Hvem har vi glemt? Hvem BURDE vært nominert til årets utested i Stavanger, og hvorfor?

– Piren Pub, fordi de gjør en kjempe jobb for oss andre i utelivet.

Dere har vært flink i 2014. Hva skal dere gjøre i 2015?

– Vedlikeholde det vi har jobbet så lenge med, holde på de fantastiske gjestene vi har hatt gleden av å få. Og utvikle oss mer innen øl, utdanne flere ølkelnere og selvfølgelig: GI ØL TIL FOLKET.

Til sist: Et aldri så lite Cardinal-o-lemma til drøfting:

ENTEN: Hele klientellet er ALLTID kledd som lazaroner, ELLER: alle er kledd fint, men én person blotter seg hver helg.

– Bedre med en blotter i uken.

Hvem mener du bør få Stavangerprisen for beste utested? Stem på dine favoritter her.

Se også de nominerte til Osloprisen,  Trondheimprisen og Bergenprisen.

The post Cardinal: – I 2015 skal vi fortsatt gi øl til folket appeared first on NATT&DAG.

Les begrunnelsen for nominasjonen og stem på din favoritt til Årets utested her.

Tom H. Brekke fraBøker & Børst: Hvorfor er dere nominert til årets utested?

– Kombinasjonen av kaffebar, pub med bredt utvalg håndverksbrygg, kulturprofil,  hyggelig personale, lange åpningstider og generelt god og avslappet stemning.

Beskriv en perfekt kveld hos dere, fra åpning til stengetid.

– Vi åpner kl. 10.00 hver dag, så «kvelden» starter gjerne med en cappucino og en croissant, og å ta i mot dagens første stamgjester. Den fortsetter med å sette frem hjemmelaget kake til lunsj, lage noen liter med byens beste varme sjokolade, få på plass ukens nye håndverksbrygg, rigge opp til kveldens gratiskonsert eller vinyl-DJ’s, skjenke noen smaksbrett og aldri under noen omstendigheter ta en øl med kollegaer i baren etter jobb. Da får vi syv prikker fra skjenkekontrollen og går rundt med høye skuldre i ett år til.

Hva kjennetegner Stavangers uteliv?

– Ut ifra byens størrelse er det ett godt utvalg av skjenkesteder der man finner noe for enhver smak innen korte avstander. Byen har også vært kjennetegnet av at det har vært relativt lite nyetableringer, men neste år kommer det i hvert fall fire nye skjenkesteder, noe vi ser frem til med spenning.

Hvordan er Stavanger en bedre by enn Oslo? Og hvordan er det en kjipere by enn Oslo?

– Det er kort avstand mellom skjenkestedene i Stavanger. Stavanger er en liten og oversiktelig by, noe som stort sett er en god ting. Oslo er en større by som henvender seg til et mye større og bredere marked, noe som gjør at det nok fødes flere spennende konsepter i hovedstaden enn i Stavanger, uten at det betyr at kvaliteten på tilbudet i Stavanger er dårligere. Men vi tar færre sjanser her i byn.

Hvordan kan Stavanger bli en bedre by?

– Mer innhold, mindre fasade.

Hva er det folk flest ikke vet om det å drive utested?

– Mengden av regler, forskrifter, lover, pålagte kurs og utdanning og generelt byråkrati man skal forholde seg til vokser for hvert år og det strammes inn fra alle sider av offentlighetssystemet. Selv om du driver en liten pub kan du regne med å bruke halve arbeidsdagen på kontoret med papirarbeid. Om du går svanger med et konsept som fordrer en skjenkebevilling bør du først ta en skikkelig prat med noen som driver i bransjen allerede, samt ta deg tid til å sette deg inn i alle lover, regler og forskrifter som regulerer bransjen og ikke minst den kommunale papirmølla du skal gjennom før du i det hele tatt kan begynne å tenke på å åpne et skjenkested.

Vi har også nominert Cardinal og Gnu i samme kategori som dere. Hvem av de andre burde ikke vært nominert?

– Begge stedene er gode kollegaer med bra konsept. De fortjener nominasjonen begge to.

Hvem har vi glemt? Hvem BURDE vært nominert til årets utested i Stavanger, og hvorfor?

– Ingen nevnt, ingen glemt.

Hvem har imponert dere mest i 2014?

– Gjengen bak Whats Brewing, og de som fant på «Beep»-kampanjen til samme festival.

Og hvem bør skjerpe seg i 2015?

– Politikere, skjenkekontroll og andre offentlige myndigheter som ser skjenkebransjen som enkle offer for stadig nye regelverk og reguleringer.

Dere har vært flinke i 2014. Hva skal dere gjøre i 2015?

– Vi skal bli enda bedre.

Hva var årets beste…

…Fest?

– What’s Brewing (Beep!).

…Låt?

– Somebody Stole My Thunder – Georgie Fame (riktignok fra 1970, men er like fresh i 2014). 

…Måltid?

– Mye god mat i Stavanger, men en ekstra honnør til den nye lunjsrestauranten til Harry Pepper. Endelig et sted hvor man kan få en rask og velsmakende lunsj til rundt hundrelappen.

…Lesning?

– Cappelens Forslags Konversasjonsleksikon.

…Investering?

– Forhåndsbestilling av 10 kasser med ulike samarbeidsbrygg fra Stone Brewerys’ nye bryggeri i Berlin og vårt første Bøker & Børst-øl som skal brygges i vinter.

Hvem mener du bør få Stavangerprisen for beste utested? Stem på dine favoritter her.

Se også de nominerte til Osloprisen,  Trondheimprisen og Bergenprisen.

The post Bøker & Børst: – Mer innhold, mindre fasade appeared first on NATT&DAG.

Les begrunnelsen for nominasjonen og stem på din favoritt til Årets navn her.

Meld deg på Årets Beste Fest (Osloprisen etterfest) her! 

Hvorfor er du nominert til årets navn?

– Det var et sjokk, for å være helt ærlig. Men hvis du prøver gjennomført å gjøre noe bra i løpet av noen år, så begynner folk å legge merke til det til slutt.

Hvem takker du for at du er kommet dit du er i dag?

– James Lawly gav meg min første jobb som booker på Garage Oslo. Jeg ble også hjulpet av Jonas Thire med å takle alt arbeidet. De fortjener med andre ord tommel opp. Og selvfølgelig Dan Nordhagen som gav meg bookingjobb på Revolver da Garage stengte. I tillegg var det Jan Johansen som ba meg være manager for bandet hans seint på 90-tallet, og Emil Nikolaisen som spurte meg om å være turnésjef for Serena Maneesh, som fikk meg inn i musikkmiljøet i det hele tatt.

Hva er det beste og det verste med Oslo?

– Mengden musikk som spilles rundt forbi er veldig bra, men folk har en tendens til å være litt late når det kommer til å sjekke ut nye band. Man går gjerne og ser et nytt band først når det besøker Oslo for andre eller tredje gang, og det innebærer at mange små steder taper en del penger på de første konsertene. Neste gang prøver promotørene å få bandene inn på større scener i stedet for å gi de mindre stedene en sjansje til  tjene litt penger på risikoen de tok i utgangspunktet. Sånn er det å drive buisness, men det er likevel irriterende.

– Hva kjennetegner musikk-Oslo etter din mening?

– At folk spør om gjestelisteplass.

Hvordan kan Oslo bli en bedre by?

– Hvis de stedene som prøver å pushe fresh og ny musikk hadde fått bedre finansiering hadde de ikke behøvd å si nei til så mange fantastiske artister. I dag må de si nei fordi de vet at de kommer til å tape penger. Vi må sørge for at Oslo forblir en toppdestinasjon for livemusikk, og det skjer ikke ved at forskjellige scener booker de samme fem bandene hver helg.

Hva er det folk flest ikke vet om deg?

– At jeg har flyttet over 50 ganger i løpet av livet og bodd i åtte forskjellige land.

Hvem har vi glemt? Hvem BURDE vært nominert til årets navn i Oslo, og hvorfor?

– Sten Ove Toft for hans vedvarende solide bookinger på Blå. Tommy Lørdal for hans evigvarende kamp for å bringe Oslo International Film Festival til en kino nær deg.

Hvem har imponert deg mest i 2014?

– Alexis Sanchez

Og hvem bør skjerpe seg i 2015?

– Hans Erik Dyvik Husby

Du har vært flink i 2014. Hva skal du gjøre i 2015?

– Prøve å booke et par band som alltidavlyser eller av andre grunner er vanskelige å booke. I tillegg blir Oslo Psych Fest bedre enn noen gang i år. Følg med.

Hva var årets beste…

…Fest?

– Dødt løp mellom seks dagers anarki i Seoul, én natt i Kenting, Bar 23 i Bangkok, Beat Cafe i Tokyo og The F******** Place i Taipei.

…Låt?

– Barbarian Kings – Morgan Delt.

…Måltid?

– Kiraku Ramen i Shibuya og Green Curry på Taksura i Bangkok.

…Lesning?

The Sheltering Sky – Paul Bowles.

…Investering?

– En Kindle

Hvem mener du bør få Osloprisen for årets navn? Stem på dine favoritter her.

Se også de nominerte til Bergenprisen, Trondheimprisen og Stavangerprisen.

The post Ben Sand: – Folk er litt late når det kommer til å sjekke ut nye band appeared first on NATT&DAG.

DE SISTE UKENE har spredningen av falske MDMA-tabletter tatt livet av flere unge mennesker i England og Sverige. Nå kan pillene ha kommet til Norge. Tablettene er rosa, med påtrykket supermannlogo og har derfor fått navnet «supermann-pillen». Ironisk nok, da døde superhelter sjeldent er noe tess. Nylig ble en mann i 20-årene innlagt på sykehuset i Trondheim etter å ha tatt «en rosa tablett som det var en merkelig form på». Ifølge en lege ved St. Olavs hospital var det bare flaks at vedkommende overlevde.

Innholdet i supermannpillene er enda ikke bekreftet, men mye tyder på at de inneholder det psykoaktive stoffet PMMA (parametoksymetamfetamin). PMMA har liknende virkninger som MDMA (ecstasy), men anses for å ha et større skadepotensiale og en betydelig større risiko for overdose. Selv om det fortsatt ikke er noen som har dødd av supermannpillen her til lands, er Norge fra før av på verdenstoppen når det gjelder PMMA-dødsfall. Fra 2010 til 2012 ble det registrert hele 26 dødsfall grunnet inntak av falsk ecstasy i Norge.

Norge er på verdenstoppen når det gjelder PMMA-dødsfall.

DET INTERESSANTE med PMMA er at det er et rusmiddel nesten ingen tar med overlegg. I de aller fleste tilfeller tror kjøperen at det er MDMA som inntas. MDMA (methylenedioxymetamfetamin), er i motsetning til PMMA, et av rusmidlene med lavest skadepotensiale. Sammenliknet med alkohol som fører til hjernecelledød, skade på indre organer, vold og ordensforstyrrelser gjør MDMA betydelig mindre skade på både brukeren og omgivelsene. Ifølge standardene til den britiske legeforeningen er antallet dødsfall per dose MDMA regnet som «ekstremt sjeldne». Eller som tidligere formann i Storbritannias Vitenskapelige Råd i Russpørsmål, rusekspert David Nutt, sa: «å ta MDMA er tryggere enn å ri på hest».

Grunnen til at det er interessant å sammenlikne skadepotensialet til PMMA og MDMA er at det belyser en av de håpløse konsekvensene av dagens ruspolitikk. Nemlig at risikoen for å ta et rusmiddel er mye større enn den trenger å være når brukeren ikke har kontroll på dosering, renhet eller innhold. I dette tilfellet er det snakk om at unge mennesker som ønsker å ruse seg på MDMA, et rusmiddel som er langt mindre skadelig enn alkohol, ender med å miste livet. Inntak av et hvilket som helst rusmiddel er forbundet med risiko, og en effektiv ruspolitikk burde redusere heller enn øke risiko.

Ifølge standardene til den britiske legeforeningen er antallet dødsfall per dose MDMA regnet som «ekstremt sjeldne».

FORBUDSPOLITIKKEN fører altså til at farligere rusmidler enn nødvendig er i omløp. Med et regulert marked kunne myndighetene hatt kontroll over innhold, kvalitet, dosering, kvoter, aldersgrenser, utsalgssteder, forebygging, informasjonsdeling og kjøpetider. Dette er reguleringsmekanismer de aller fleste er enige om at virker med alkohol og tobakk. Hvorfor skulle det ikke virke med et rusmiddel som MDMA? Eller et hvilket som helst rusmiddel for den sags skyld?

Det er selvfølgelig mulig at det totale konsumet ville økt noe ved en regulering. Men med tanke på hvor mye skade dagens ruspolitikk gjør, måtte en eventuell økning vært usannsynlig stor for at situasjonen skulle blitt verre enn i dag. I et smart regulert marked hadde det for eksempel sannsynligvis vært langt færre dødsfall fra PMMA, rett og slett fordi det er et rusmiddel ingen ønsker å ta. At PMMA i det hele tatt er i omløp er altså en forutsigbar konsekvens av dagens ruspolitikk.

I et smart regulert marked hadde det sannsynligvis vært langt færre PMMA-dødsfall, rett og slett fordi det er et rusmiddel ingen ønsker å ta.

DET STORE paradokset blir at konsekvensene av dagens ruspolitikk, som er innført for å beskytte folkehelsen, tar langt flere liv enn stoffene den er der for å beskytte mot. Og til politikken endres, vil stoffer som PMMA garantert fortsette å ta liv.

LES OGSÅ: Kvalitetskontroll: Er MDMA-en du har kjøpt ekte vare?

Litt info, avslutningsvis:
*En annen uheldig konsekvens av dagens forbudslinje (det finnes mange flere) er at ethvert forsøk på å si noe annet enn «aldri prøv narkotika, du fucker opp livet ditt» av mange anses som en direkte oppfordring til å ta masse dop. Her vil vi gjerne kjøre en annen taktikk, nemlig litt informasjon ved inngangen til en ny helg:

* Ikke kjøp noe du ikke vet hva er. Global Drugs Survey advarer mot at supermannpillen med all sannsynlighet har endret utseende og fortsatt er på markedet. Samtidig understreker de at det meste som blir solgt som MDMA faktisk inneholder MDMA, og at piller som inneholder PMMA er sjeldne.

* Symptomer etter inntak av PMMA kan være at man føler seg kvalm, svimmel, overopphetet og spent i kroppen. Bevisstløshet og/eller kollaps er også symptomer.

* Pass på hverandre og vær forsiktige. Ikke vær redd for å ta kontakt med helsepersonell (at mange er det er enda en uheldig konsekvens av forbudslinjen).

* PMMA virker saktere enn MDMA, så ikke ta mer hvis du ikke merker noe etter en times tid. Det at du tar mer av et drittrusmiddel kommer sannsynligvis ikke til å gjøre kvelden din noe bedre.

The post Kommentar: Popped a molly, I’m dying! appeared first on NATT&DAG.

Kenneth Engebretsen

Landets eneste ekte rapper. Det er lett å undervurdere Kenneth Engebretsen, men om du gjør det er du idiot. Kenneth er kanskje en marginal rapper, men han er en viktig stemme, og en rapper med et ekte budskap. Han forteller om rus og utenforskap på en ærlig og troverdig måte. Å heie på Kenneth er som å heie på alle ignorerte østkant-ungdommer på en gang, for hvis han får det til, kan de få det til. NATT&DAG aner ikke hva han driver med i studioet på Ekeberg, men mystiske, musikalske drypp og bilder av Jan Bøhler gjør at vi ikke kan annet enn å glede oss til 2015.

​Ivan Ave

Til tross for at han har utgitt musikk i fem år allerede, er Ivan Ave et ferskt navn for mange. Rapperen fra Vinje er i en helt egen klasse, og 2014 har vært et begivenhetsrikt år. Året begynte med Breathe EP, et samarbeid med Fredfades, og siden har det bare ballet på seg. Solo EP-en Low Jams vitnet om en artist med nostalgi for det den gamle skolen, en uhipp holdning, og et lydbilde hvor jazz og rytmer blandes med døsig finesse. For Ivan Ave høres både internasjonal og nyskapende ut. Dessuten virker han sulten på videre utvikling og på å ta norsk hiphop et langt steg videre. Like fullt har han funnet greia si, og musikken oser allerede av kvalitet. Når hørte du sist en norsk rapper med så god engelsk-uttale? Han er blitt kalt Norges store raphemmelighet, og alt tyder på at det stemmer. Nettopp derfor er det så fint å tenke på at han bare så vidt er i gang, og at det kan se ut som 2015 blir minst like travelt som året som gikk. En ny solo-EP ventes på nyåret, og konsertvirksomheten begynner allerede på Knausfestivalen på Studentersamfundet i januar, før det bærer videre til by:Larm. Vi gleder oss til alt sammen.

Tink

Hvordan kan man sammenligne kvinnelige rappere som egentlig ikke har noe med hverandre å gjøre uten å være helt dust? Vi dropper det, for 19 år gamle Tink er uansett i en helt annen klasse enn for eksempel Azealia Banks som vi helt ubegrunnet ble fristet til å sammenligne henne med. Hun er ung og selvsikker og klar for å sklitakle eventuell motstand. På sin siste Timbaland-produserte singel «Around The Clock» briljerer hun uanstrengt med linjer som «I know you heard my name / I’m just waiting for you to diss it». Timbaland har signert henne til Epic-etiketten Mosley Music Group, og tror at 2015 blir Tinks år. Det tror vi også.

Chain Wallet

Trioen i Chain Wallet har på kort tid spilt inn sin første EP på Nabovarsel, debutert med en Årets Beste-nominert konsert på festivalen Den Elleville Festen i Bergen, blitt booket til by:Larm og uttalt at «Det overordnede målet er egentlig at vestkystskids i Amerika skal spille «Stuck in the Fall» på paraironiske Bergen Wave-tributekvelder på kneiper med klientell over middagshøyden» i et intervju med NATT&DAG. Hvem hadde trodd at noen måneder i et (etter sigende) knøttlite øvingslokale i Laksevåg skulle være starten på noe så stort og (lakse)vågalt? Vokalist og gitarist Stian Iversen (The New Wine og Fagernes Yacht Club), bassist Christian Line (Johnny Hancocks) og Frode Boris (Frode B. House Project) ga ut EP-en Stuck in the Fall / Same Place i august, og de to låtene er catchy på en vemodig måte, oppløftende på sobert vis, og viser antydninger til å bli strålende på lang sikt. Neste steg er allerede under by:Larm i februar.

Les også: Chain Wallet: – Vi er underdogs, og man heier jo alltid på den minste hunden

OKAY KAYA

Norske Kaya Wilkins er råtalentfull, og har nylig blitt plukket opp av Hot Charity/XL Recordings, den samme etiketten som har signert noen av de tøffeste og mest karakteristiske bandene fra New York de siste årene, som Ratking og Willis Earl Beal. Hun har jobbet med produsenten Rodaidh McDonald (Adele, The xx) og How To Dress Well. Nyfrelste fans kan stille seg i rekka etter folk som Jamie xx, som nylig hadde med en av låtene hennes i en BBC6-mix. Debutalbumet kommer i løpet av året.

Advanced Language

Onomatopoetikon er et ganske vrient ord å uttale, så det er en ganske vakker tilfeldighet at det klassifiserer lydhermende, naturlige ord som voff, mjau og kremt. I tillegg er ordet «onomatopoetikon» det lengste enkeltordet i norsk skriftlig språk! Alt vel så langt, men hvor lenge var Adam i Paradis? Ganske kort tid, og når han til sist ble kastet ut og befant seg utenfor portene, var det nok en hel rekke nye ting han og Eva måtte navngi. Eggkoker, for eksempel. Det var ingen eggkokere i Paradis. Poenget er: Språket utvikler seg, og det er antageligvis til det beste. Avansert språkbruk er både sunt og naturlig, og det samme kan man si om utvikling av musikk. Den må stadig gå nye veier, og stadig utvikle sitt forhold til omverden. Noen ganger tar det litt mer tid, og noen ganger er også det til det beste. Bergensbandet Advanced Language skulle utgi en EP i 2010, men det kom aldri. I stedet kom Samples i 2014, et grenseløst og stramt orkestrert album med låter om sympati-avhengighet, mye klang og ekko, store synther, og med fans som Bob Stanley fra Saint Etienne. Hvis ikke dét er nok, her er noen lydhermende ord som karakteriserer albumet: Bang! Svisj! Shupp-shupp-shupp. Ping. Ping. Ping! Se opp for flere i 2015.

Anna of The North

Som ut av intet kom Anna of the North, og før vi visste ordet av det hadde ivrige Soundcloud-entusiaster spilt låta «Sway» over to millioner ganger. Ved utgangen av 2014 står hun likevel fortsatt som et relativt uskrevet blad. For foruten et par nydelige elektronikalåter på nevnte nettsted og en finfin The Chainsmokers remix av hiten, er det fortsatt mye vi ikke vet om Anna of The North, eller Anna Lotterud som hun egentlig heter. Hvordan høres musikken ut live? Danser hun mye på scenen, eller er hun en ny og drømmende Emilie Nicolas? Svaret får vi på by:Larm. Anna of The North var den første artisten som ble sluppet til programmet 2015, og hun har en grei hype å leve opp til. Vi får forresten stadig flere ledetråder til hva vi kan forvente av ny musikk fra artisten i fremtiden. For der «Undervann» (som er det eneste North-sporet på Spotify foruten «Sway») er en i overkant lavmælt og anonym affære som mest av alt fungerer som en intro til noe større, slapp hun ytterligere en låt på Soundcloud i desember. «Oslo» varsler om mer elektronisk-pop, flere potensielle remikser, og sitter godt i hodet allerede etter første lytt. Så får vi se da. På bransjetreff. Om Anna of The North blir noe mer enn en mystisk Internett-hype.

Les også: – Forhåpentligvis kan min versjon av Donna Lewis største hit bringe oss sammen igjen

Omar

Det har vært nok av soul-forsøk her til lands, men når det kommer til ren og deilig R&B, er det lite annet enn Arshad Maimouni som har imponert nevneverdig de siste årene. En sanger som derimot har befunnet seg på boblerlisten helt siden han imponerte det norske folk med sin fantastiske stemme på The Voice, er Oslo-gutten Omar Mohamed Ahmed. Selv uten å helt ha fått bevist hva han er god for som artist, er det mange som har håpet å se 27-åringen tilbake i rampelyset. Det blir nå en realitet, takket være en nysignert platekontrakt med Universal Music Norge. Årets by:Larm er første mulighet til å sjekke ut hva Omar har jobbet med siden sist, og sangerens samarbeid med produsentene Axxe og Tailors lover definitivt godt. «Den musikalske retningen jeg har valgt kan beskrives som en blanding av gammel og ny inspirasjon. Litt club, litt soul, litt pop og litt krydder», sier Omar selv om den nye musikken sin, som vi spår både vil dukke opp på dansegulv og radiobølger om ikke mange måneder.

Drippin

Han har allerede fått NATT&DAGs oppmerksomhet i det foregående året, men det føles allikevel riktig å ha ham på lista for 2015. Internasjonal musikkpresse, artister som Diplo, Evian Christ og Cashmere Cat, Norges fremste rappere, samt den anerkjente grime-etiketten Lit City Trax er alle enige om at den fremadstormende Stavanger-produsenten Drippin har mye å være stolt av allerede. I oktober ble EP-en Silver Cloak utgitt, og det ble nylig ymtet frempå i norsk musikkpresse at det er skam og skandale at han ikke er nominert til Spellemann. Ut med den gamle røkla, vi vil ha mer Drippin i 2015.

Les også: Drippin: – Jeg føler ikke at jeg har noe å være stolt av.

Boblere:

DeJ Loaf

Sigrid Raabe

Clara La San

Kjært Barn

Little Simz​​

The post Hvem skal du holde øye med i 2015? ​ appeared first on NATT&DAG.

– Jeg savner filmskapere som tør å skape helt nye virkeligheter. Filmer som tør å se annerledes ut og bevege seg inn i landskap i fremmede verdener, oppdiktede verdner. Flere filmer som Jakten på nyresteinen av Vibeke Idsøe.

VI SNAKKER MED Anders Elsrud Hultgreen, som står bak den post-apokalyptiske visjonen Morgenrøde, med Ingar Helge Gimle og Torstein Bjørklund (Kampen om tungtvannet) i rollene. Filmen skildrer et fremtidig Norge, hvor apokalypsen har funnet sted, vannet er forgiftet, og sivilisasjonen har brutt sammen. Vi følger to skikkelser som er mistenksomme overfor både hverandre og de forræderske omgivelsene. Med nesten ingen dialog, en svært distinkt fargepalett, oppfinnsomme kameravinkler og et fokus på stemning over historiefortelling, står Morgenrøde nærmest som et alternativt manifest til dagens norske kinofilmer.

– Det er altfor mye norsk film som skal rotes i den virkeligheten som de fleste har ideer om eller kjennskap til. Jeg vil legge ned all realisme. Jeg vil lage atypiske filmer. Anti-konvensjonelle og seige Paraceratherium-iske filmer.

Paracera… unnskyld?

– Paraceratherium er kjent som det største landpattedyret som vi kjenner til at har eksistert. Dyret var en del av megafaunaen som utdødde på slutten av sist istid – med andre ord et vandrende fjell bestående av rent og sydende instinkt.

Mottatt. Du etterlyser filmskapere som tør å skape helt nye virkeligheter. Mener du å si at vi ikke har noen profilerte filmskapere i Norge som gjør dette i dag?

– Nei, den påstanden er kanskje litt for krass. Det er flere gode profilerte regissører i Norge. Jeg ønsker likevel at man bør tørre å stikke seg mer ut, og gjøre noe som er helt annerledes. Uansett har jeg en ambisjon om det.

Anders Elsrud Hultgreen. Foto: BIFF

«Det startet med at jeg ønsket å gjøre en ørkenfilm der dehydrering eller ihjeltørsting vist som en slags syretripp skulle være sentralt.»

MYE ER ATYPISK ved historien om Morgenrøde. Filmen var opprinnelig Hultgreens masteroppgave ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Budsjettet er «et femsifret tall», og produksjonen baserte seg på dugnad, sparepenger og tidligere tildelte kunstnerstipender. Filmen ble skutt over fem dager på Island, med et crew på i alt fem mennesker, inkludert skuespillere og feltkokk.

Siden filmens tilblivelse har filmen overskredet skolefilmens sedvanlige potensiale, og blitt vist på flere festivaler, deriblant Reykjavik (RIFF) og Bergen (BIFF), og i dag blir den vist under filmfestivalen i Tromsø (TIFF) – et resultat av en lang reise som begynte i 2011.

– Det startet med at jeg ønsket å gjøre en ørkenfilm der dehydrering eller ihjeltørsting vist som en slags syretripp skulle være sentralt. I tillegg skulle landskapet brukes som en slags hovedkarakter. Jeg hadde ikke noe mer kjøtt på beinet på prosjektet da, så det havna på vent.

I stedet gjorde Hultgreen i 2012 en «geologisk science fiction-kortfilm», kalt Den pyramidale taushet. I denne filmen var fjellet hovedkarakteren.

– Filmen beskriver nedbrytning av fjell i sammenheng med nedbrytningen av hele kosmos, slutten på kosmos, da alt har gått fra orden til kaos og tiden opphører. Menneskets tilstedeværelse er beskrevet i et geologisk tidsperspektiv, som en besøkende, utenomjordisk livsform. Filmen ble skutt hovedsaklig oppe i fjellsprekken på Åkneset, ved Stranda, det fjellet i nærheten av Geirangerfjorden som skal rase ut i fjorden og tilintetgjøre alt med en grotesk monsterbølge.

Still fra «Morgenrøde»

HØSTEN 2012 TOK Hultgreen igjen opp ørkenfilmidéen. Filmen var da tenkt å finne sted i området rundt Tamanrasset i Algerie, noe som viste seg å være umulig å gjennomføre.

– Tankene gikk da til Island og de svarte ørkenlandskapene der, sandur-landskapene. Jeg bestemte meg for at landskapet på Island skulle beskrive omgivelsene i et postapokalyptisk scenario, der verden har blitt til en kjølig og våt svart ørken, vannet har blitt giftig og kun enkelte fossile drikkevannskilder har forblitt rene.

I denne perioden var Hultgreen opptatt av eldre religiøse tekster, mytologier og ritualer.

– Jeg leste masse, flere av bøkene i Bibelen, surer fra Koranen, gnostiske tekster, Bhagavadgita, men også skandinaviske urtekster. Det var noe i dette som hadde en sterk resonans i forhold til Morgenrøde. I tillegg oppdaget jeg teologen Rudolf Ottos beskrivelse av det numinøse, et begrep for å beskrive møtet med det hellige, manifestert som Det Fullstendig Fremmede – en fryktingytende, skrekkblandet fryd av ren uforståelighet. Denne opplevelsen trekker jeg videre paralleller til slik jeg opplever H.P. Lovecrafts kosmiske horror.

– Det jeg ville lage i Morgenrøde var noe jeg selv opplever som en videreføring av science-fiction sjangeren, der det rasjonelle og det naturvitenskapelige og teknologiske ikke lenger er tilstrekkelig. Jeg tenkte da på åndelighet og gudstro med en rot i det naturvitenskapelige. Dette definerer jeg som faith-fiction. Jeg ville vise en mytologi for morgendagen, der to menneskers søken etter en hensikt, omringet av en ytre trussel i form av fordervet vann, var sentral.

– I både mine filmer og kunstprosjekter er det geologien, landskapet og materien som tar form først. Den sorte, vulkanske ørkenverdenen i filmen er sentral i forhold til den tidløse verdenen jeg ønsket å oppnå. Det er et sted som like gjerne kunne vært et ikke-jordisk sted, en annen planet eller kanskje et landskap som er mytologisk eller filosofisk befestet.

Ingar Helge Gimle i «Morgenrøde»

IDEEN OM EN global katastrofe som rammer vannet kommer delvis fra en slags dommedagsprofet Hultgreen møtte tilfeldig under en solo-roadtrip i Washington våren 2013.

– På en parkeringsplass langt inn i skauen i Hoh Rainforest stod han og manet om den tredje verdenskrig, som vil starte når USA erklærer krig mot Canada for få tilgang til alle vannressursene. Dette vil igjen lede til The World Water War.

Post-apokalyptiske filmer er som kjent ikke fremmede for å kritisere dagens verden. Har idéen til filmen sprunget ut av tanker du har om verden i dag?

– Absolutt, men uten at jeg legger det for direkte frem i verket. Med science fiction som utgangspunkt gir det meg mulighet for å eksperimentere med filmens premiss og univers. Samtidig kan det fungere som et slags slør for en fortelling som løfter frem økokritiske tanker, eller kanskje også en kritikk av menneskehetens feilskjær – i en verden der alt det gamle har falt, og verdensanskuelsen må ta form på ny. Mange tanker går mot en åndelig oppvåkning etter et gudløs tidsalder. En mytologi for morgendagen.

Torstein Bjørklund i «Morgenrøde»

«Universet er dødt». Filmen behandler et marerittscenario for hvor klimautfordringene kan ende. Er dette noe du selv har vært opptatt av å få frem?

– Ja. Næringsfattig, vegitasjonsløst, forgiftet. Jeg kan ikke se noe mangfold etter en global forgiftning av alt vann. Livet er ufattelig hardbarka, og hvis det til nød finnes overlevende, har disse – ved siden av å lete etter rene drikkevannskilder og mat – en sterk søken etter en hensikt med tilværelsen, en hensikt forbi den fysiske virkelighet. Et håp. I filmen skildres opphavet av en ny religion etter en tenkt global katastrofe.

Nietzsche og Burzum er naturlige assosiasjoner når en hører Morgenrøde. Hvorfor denne tittelen?

– Jeg ønsket en tittel som ga assosiasjoner, der den både markerer en begynnelse, en ny dag og en begynnelse på en ny verdensanskuelse – samtidig som den røde fargen kan markere en ulmende varsling av fare.

Still fra «Morgenrøde»

Kan du si litt om inspirasjonskildene dine?

– Den kanskje meste inspirerende filmskaperen for meg er Werner Herzog, og da spesielt filmene «Aguirre, the Wrath of God» (1972) og «Lessons of Darkness» (1992). Jeg har også lenge vært opptatt av «The Thin Red Line» av Terrence Malick [1998].

– I arbeidet med Morgenrøde ble jeg trukket mot Andrzej Żuławskis samarbeid med filmfotograf og kameraoperatør Andrzej Jaroszewich på On the Silver Globe (1977/1988), Possession (1981) og Ðïabeł (1972). Det visuelle resultatet av dette samarbeidet kan kort beskrives som et kamerablikk som oppfører seg som en rabiesbefengt hund i en tenkt sjamanistisk ballett. I On the Silver Globe er det også selve historien som har hentet meg, en skildring av opphavet til en ny mytologi og religion.

– Andre enkeltverk som var inspirerende for Morgenrøde var blant annet The Turin Horse (2011) av Bela Tarr, Gerry (2002) av Gus Van Sant, Valhalla Rising (2009)og Only God Forgives (2013) av Nicolas Winding Refn, Gummo (1997) og Spring Breakers (2012) av Harmony Korine. The Passion of the Christ (2004) av Mel Gibson, The Road Warrior (1981) av George Miller, Enter the Void (2009) av Gaspar Noé og Antichrist (2009) av Lars Von Trier.

– I forbindelse med Morgenrøde var jeg også inspirert av boka Svartedauen av Theodor Kittelsen fra 1900, de siste maleriene av Mark Rothko, samt skulpturen Kain etter drapet på hans bror Abel av Henri Vidal.

Du nevnte faith-fiction tidligere. Hva er det?

– Det kan ses på som beslektet med eskatologier, profetiske tekster og apokalyptisk diktning, som Daniels bok, Ezekiels bok og Johannes åpenbaring, med tanke på at de alle peker mot fremtids-scenarier. I denne sammenhengen må jeg også trekke frem Ahasverus Død og Barabbas av Pär Lagerkvist.

Du nevnte også Rudolf Otto og hans beskrivelse av… «det numinøse»?

– Det numinøse er den ikke-rasjonelle religiøse erfaring som ligger til grunn for all religion. Otto hevdet at den grunnleggende religiøse erfaring var en rystende fornemmelse av et navnløst, guddommelig nærvær. En umiddelbar reaksjon ved møtet med det hellige, møtet med ‘det fullstendig fremmede’, det som er helt utenfor vår vanlige fatteevne. Det hellige viser seg på én og samme tid som et fryktinngytende mysterium og et fascinerende, tiltrekkende mysterium.

– Denne opplevelsen trekker jeg videre paralleller til slik jeg opplever H.P. Lovecraft, der menneskene har mistet evnen til å forholde seg til det numinøse. Etter å ha blitt instinktivt tiltrukket og fasinert av merkelige fenomener eller visjoner, knekker hjernens logiske tankestrøm sammen av ren, overveldende frykt, i et totalt vanvidd.

MORGENRØDE HAR BLITT vist på flere festivaler, og flere er på trappene. Neste uke har filmen nord-amerikansk premiere på Miami International Science Fiction Festival. I løpet av 2015 håper Hultgreen å få til kinodistribusjon, samt både fysisk og digital utgivelse.

Hvor går veien videre, Hultgreen? Har du nye prosjekter på trappene?

– Jeg jobber nå med en deep-space film, der jeg i stedet for å vise et kammerspill i vidåpne landskap, forsegler handlingen inn i en klaustrofobisk kapsel fallende ned i verdensrommets evige avgrunn.

For løpende info om Morgenrødes videre liv, kan interesserte oppsøke Facebook-siden til filmen.

The post – Jeg savner flere filmer som «Jakten på nyresteinen» appeared first on NATT&DAG.

Lars Noréns Natten er dagens mor er basert på forfatterens oppvekst på 50-tallet, en oppvekst som etter forestillingen å dømme må ha vært ganske forferdelig. I stykket som nå settes opp på Nationaltheatret skildres én tragisk dag av formodentlig mange mer eller mindre tragiske dager i livet til en familie bestående av en «tørrlagt» alkoholiker, hans følelseskalde kontrollerende kone og deres to sønner.

Noe av det beste ved stykket er at det er basert på en innsikt om at et sentralt karaktertrekk ved de fleste dysfunksjonelle familier er at de som regel ikke har overskudd til å skyve ting under teppet. Da er det bra at regissøren heller enn å iscenesette et pyntelig middelklassehjem hvor alt tilsynelatende er fryd og gammen for så å la det hele sakte men sikkert begynne å slå sprekker, går inn for en in-your-face konfrontasjon med elendigheten. Når det nå settes opp på Nationaltheatret har regissør Horn valgt å fange opp hele familietragedien på kamera og blaster nærstudiet av elendigheten opp på to store skjermer som henger over scenen.

De som har forhåpninger om å se en stilfull 50-tallsstue med teakmøbler og retro radioapparat i en eller annen flashy farge vil nok dessverre bli skuffet. Den nedstrippede trekonstruksjonen som utgjør familiens hjem er prakket full av grelle møbler og pyntegjenstander fra diverse perioder. Dette anakronistiske uttrykket er en smart måte å antyde at familietragedier av denne typen kan utspille seg når som helst, hvor som helst. Men det mest slående er at interiøret er kitschy på en måte som kun kan beskrives som unheimlich: gjenkjennelig på en dypt fremmed og foruroligende måte.

Stykkets første scene virker også i utgangspunktet gjenkjennelig for mange. David, den yngste av brødrene, er allerede på plass i huset når publikum begynner å gå inn i salen. Han danser yndig til diverse pop-låter som spilles over høyttalerne, blant annet 90-talls slageren «Blue (Da Ba Dee)» av Eiffel 65. Folk humrer og tenker vel litt sånn «Jaha, sånn der har jeg også gjort», men når David plutselig trekker frem et bur med to levende rotter og med aggressive bevegelser begynner å stikke en gaffel inn mellom sprinklene, blir det innmari stille; det eneste som høres er skrikene til de tydelig stressa rottene. Når David omsider legger fra seg gaffelen for heller å føre sin slappe penis mot buret, samtidig som han formaner rottene om «ikke å bite ham i kuken», er det vanskelig å tro at særlig mange kjenner seg igjen.

NATT&DAG kunne altså allerede i løpet av første scene fastslå at forhåpningen om grenseoverskridelse var blitt innfridd. Samt at dyreplaging er et veldig effektivt grep dersom målet er å gi inntrykk av at det ikke står bra til i heimen.

Natten er dagens mor er en realistisk skildring av familieliv på sitt verste og skuespillerne greier, selv om enkelte tidvis virker litt reserverte, å spille ut nyanserikdommen i alles skitne kamp mot alle. Emil Johnsens store styrke er en spillestil full av særegne manerer. Han greier å fremstille David som en skjør fyr som sliter med å passe inn i en middelklassetilværelse, men hvis uaffekterte don’t-give-a-damn holdning viser seg å være en relativt vellykket forsvarsmekanisme i møte med familiegalskapen. Glen André Kaada greier å vise at den i utgangspunktet krasse broren også er en ettertenksom og følsom fyr. Tidligere kulturminister og mor til regissør Kjersti Horn, Ellen Horn, var nokså imponerende i rollen som moren, selv om litt for mye av spenningen dreide seg om hvorvidt hun greide å huske replikkene sine. Terje Strømdahl briljerer i rollen som den alkoholiserte faren som veksler mellom å være en tafatt stakkarslig fyr og et selvmedlidende monster.

Kjersti Horn synliggjør i forestillingen hvor desperate vi mennesker er etter å gi livet vårt mening. Midt i en av de mange voldsomme kranglene bryter nemlig Elin ut i sang. Hun stiller seg på respatexbordet og synger med skingrede stemme klassikeren ̧«They can’t take that away from me», som innledes av «There are many, many crazy things that will keep me loving you». Det er som om en kvinne som har blitt mishandlet og slått i årevis i fullt alvor synger «Stand by your man» på en karaokebar.

Når faren spør retorisk: «Hvorfor blir alt jeg tar i aske?», og får overlevert en sigarett, ser du bare en mann stupfull på sprit og selvmedlidenhet. Vi ser at Elines håp om forbedring er fullstendig urealistisk, og hvordan hun drives frem av en idé om at hennes lidelse har mening: Når hun sitter der—etter å ha blitt brennmerket, slått og gjentatte ganger har blitt kaldt ei muggen fitte av ektemannen sin — og forteller yngstesønnen at de har holdt sammen av hensyn til ham og broren, er det vanskelig å ikke hånle, og utrolig lett å se at skilsmisse noen ganger er den beste løsningen. Farens nostalgiske beretninger om bryllupsdager og bursdager, og morens fullstendig idiotiske forestilling om at hennes selvoppofring er verdt noe fremstår til slutt ikke som annet enn et bevis for påstanden om at et gjennomsnittsmenneske ikke kan leve uten livsløgnen.

Horn er deilig usentimental i sin håndtering av stoffet. Skjermene over scenen lar oss se store utsnitt av skuespillernes ansikter fordreid i sinne, gråt eller undertrykt raseri, men det virker ikke som om dette er gjort for å bring on the waterworks. Faktisk er det slik at skjermene, selv om de bringer oss nærmere, etablerer en slags kritisk distanse til det som foregår. Dette ubarmhjertige gjennomskuende blikket lar oss se hvordan sødmefulle henvisninger til kjærlighet, ekteskapets hellighet og verdien av å holde sammen i tykt og tynt i slike situasjoner ikke er verdt en dritt.

The post Natten er dagens mor: Brutal nærstudie av elendigheten appeared first on NATT&DAG.

Les begrunnelsen for nominasjonen og stem på din favoritt til Årets scenekunst her.

Hvorfor er Kardemomyang nominert til Årets scenekunst i Bergen?

– Jeg håper det er fordi den har skapt genuin nysgjerrighet, engasjement, ergrelse og begeistring i sin samtid i en grad som samfunnskommenterende kunst litt for sjelden klarer.

Hvordan taklet de Nord-Koreanske barna ordlyden i det norske språk?

– Bedre enn de fleste norske rappere. Lars Vaulars manglende kj-lyd, for eksempel, ristet de bare på hodet over.

Du har blitt mye kritisert for forestillingen din. Historiker i Civita, Bård Larsen, uttalte til Aftenposten at du var «utrolig god til å iscenesette deg selv», at du ville dreid debatten til å handle om deg selv og stykket, og at det var derfor du ikke ble invitert til å delta i en paneldebatt om Nord-Korea. Kaller Bård Larsen deg rett og slett for en narsissist?

– Det får du nesten spørre ham om, selv om jeg tviler på at han ville gått såpass rundt grøten. Han har jo kalt meg mye verre ting uten omsvøp. Nå var det vel strengt tatt Civita som insisterte på å vinkle debatten så mye mot meg og min person, og ikke ville eller turde stille i mer faglig seriøse sammenhenger der selve Korea-konflikten ville kunnet få mer plass. Å iscenesette seg selv er noe vi alle gjør, hele tiden og hver eneste dag, så om noen vil kaste den første stein så vær min gjest.

Hva er det verste du har sett/hørt i 2014?

– Den svenske offentligheten. Jeg bor mye i Stockholm for tiden. E.T. phone home!  Hjelp!

Og det beste?

– Det er privat.

Hvem BURDE vært nominert til årets scenekunst i Bergen?

– Bystyret,  sigøynertiggerne og Sportsklubben Brann.

 Hva vil du huske 2014 for?

– For oss med blikket vendt mot evigheten er det ene året det andre likt.

Du har vært flink i 2014. Hva skal du gjøre i 2015?

– Jobbe knallhardt og målrettet mot en ny Bergensprisnominasjon.

Hvem var det egentlige som anklaget deg for å «drikke te med fienden»?  Er det muligens en tittel på en krimroman signert Bård Larsen?

 – Litt daff tittel, synes jeg, Civita har da lansert mange saftigere tittelforslag i løpet av debatten. Hva med “Den nyttige idioten”? Eller “I skrekkregimets tjeneste”?

Et lite fiendilemma på tampen: Drikke te med fienden eller jaegerbombs med Thorbjørn Jagland?

 – Hvem er Thorbjørn Jagland?

Hvem mener du bør få Bergenprisen for beste scenekunst? Stem på dine favoritter her.

Se også de nominerte til Osloprisen, Trondheimprisen og Stavangerprisen.

The post Morten Traavik: – Nord-Koreanske barn er bedre i norsk enn de fleste norske rappere appeared first on NATT&DAG.