Når endelig debutalbumet «Mirror’s Edge» kom forrige fredag, har det vært vel verdt ventetida. Natt og dag tok en prat med nordlendingen om kofter, Bergen og medfølelse.
Hei, du er fra Hamarøya. Det eneste bandet jeg kan huske derfra er Thrash Metal-bandet Betrayer fra tidlig på 90-tallet. Hvordan var musikkmiljøet der egentlig?
– Relativt lite kan man vel egentlig si, men samtidig ganske stort for å være en en plass med under 2000 innbyggere. Min musikkopplæring i tenårene kommer fra TenSing, og på Hamarøy har dette vært en stor greie. Vi hadde ikke noe annet lignende møtested for folk som ville drive med musikk, så det ble til noe helt annet enn det man kanskje først tror TenSing er. Vi var 60-70 stykk, noen kristne, noen humanister og noen ateister. Det spilte ikke så stor rolle, og det var veldig fint.
Hamarøya er også kjent som Hamsuns rike. Synes du Knut Hamsun endelig burde få en vei eller en plass oppkalt etter seg here nede i gryta? Eller skal vi fortsette å nekte på grunn av hans noe brokete ideologi mot slutten?
– Som de fleste Hamarøyværinger har jeg blitt opplært til at man skal skille Knut Hamsun som person og Knut Hamsun som forfatter. Personlig er jeg ikke så fan av noen av delene, men skjønner veldig godt at andre liker hans verk. Med det sagt syns jeg likevel at det er på høy tid med ei Knut Hamsuns gate et eller annet sted i Oslo. Hovedstaden ligger jo foreløbig bak både Hamarøy, Bodø, Kongsberg, Trondheim og Raufoss (jeg måtte google).
Du har spilt inn plata i Bodø sammen med gjengangere fra det som på folkemunne heter Koftemafiaen (en lokal betgnelse på den omtalte Bodø-bølgen). Hvor mye har Kråkesølv og Sirkus Eliassen-gutta hatt å si, både for deg som artist, og for miljøet der oppe i det hele tatt?
– Kråkesølv har hatt mye å si for meg som artist, vil jeg si. De ble fort et forbilde for meg etter at jeg hørte dem for første gang da jeg var 15 eller 16, ikke lenge etter at jeg hadde skrevet mine første pianolåter. Jeg tror det har mye å si at man har slike folk i lokalmiljøet. De viste på en veldig fin måte hvordan musikere kan få til akkurat det de vil uten innblandinger fra kjipe og griske businessfolk.
Er Bodø virkelig det nye Bergen? Og hvordan har overgangen til Nord-Norges største by, Oslo, gått?
– Det har jeg ikke hørt før, men jeg er enig i at Bodø har vokst mye i løpet av de siste årene, kulturelt spesielt. Det som er så flott med denne lille storbyen er at det er så mange som ofte engasjerer seg om samme sak, og folk er flinke til å gjøre noe som til å begynne med er lite, om til noe stort. Hadde det ikke vært for at jeg hadde Bodø som min musikkbase hvor jeg kunne holde konserter, møte folk og bli kjent med musikken, hadde jeg aldri kommet meg dit jeg er nå. Jeg har mye jeg skal takke denne byen for.
Dette spørsmålet kommer du garantert til å bli sinnsykt lei av i løpet av ganske kort tid, om du ikke er det allerede. Folk som med-produsentene dine i Kråkesølv har nådd langt med å bruke det norske språket. Er dette noe du har vurdert, og i så fall hvorfor/hvorfor ikke? Har det noe med internasjonal apell å gjøre?
– Det har med det å gjøre at jeg legger alt i låtene mine, og at det på mange måter gjør meg litt nervøs. Jeg er ikke flink til å snakke om ting, dele følelser og sånt, så det å fortelle alt på engelsk hjelper meg å få litt avstand fra det også. Det virker kanskje feigt, men jeg syns det er grunn god nok.
Videoen din til «The Game» forteller åpenbart en historie. Hva er tanken bak filmen?
– Jeg liker best de videoene som forteller noe både med musikken og selvstendig fra den. Derfor ville jeg at regissør Christina Lande skulle ha fritt spillerom til å gjøre det hun selv ville se i videoen. Jeg er utrolig fornøyd med resultatet, og håper videoen kan bidra til litt mer medfølelse for de menneskene de fleste bare går forbi.
«Mirror’s Edge» blir umulig å komme utenom når årets beste debutplater i 2014 skal oppsummeres, skriver Stein Østbø i VG. Hva synes du om motakelsen debuten din har fått?
– På forhånd av plata hadde jeg egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ta anmeldelser og kritikk til meg uansett utfall. Og det fordi jeg syntes det viktigste skulle være at vi i bandet er fornøyde, og at jeg har gjort dette for min egen del. Men da jeg så de femmerene i AN og VG ble jeg utrolig glad. Det er klart det er gøy å få fine ord om noe man er stolt av selv!
Hva er planen til artisten Eline Thorp fremover?
– Nå har jeg lyst til å bare spille mer, skrive nye låter, reise litt rundt og bli bedre kjent med det jeg holder på med.
«Mirror’s Edge» er ute på Beyond Records. Sjekk https://www.facebook.com/ElineThorp for oppdateringer.
The post Thorp stemning! appeared first on NATT&DAG.