*Stem nederst i saken*
Roskva Koritzinskys novellesamling Her inne et sted er nominert til prisen for Årets Litteratur 2013. Her er juryens begrunnelse:
Roskva Koritzinskys novellesamling Her inne et sted har markert seg som en av årets mest bejublede debutantbøker. I de tolv novellene som utgjør boken, er personenes hang til observasjon og tilbaketrekning oftere sterkere enn trangen til intimitet og kjærlighet. Ikke fordi kjærligheten ikke finnes, men fordi ideen om hvordan alt burde ha vært overskygger verdiene i hva som er. Med sine drøye hundre sider er dette en tilsynelatende liten novellesamling, men om det tar kort tid å lese historiene, blir de desto lenger sittende igjen hos leseren. Koritzinsky skriver med en imponerende modenhet, og hennes knappe, underspilte syntaks er samtidig rik på følelser, observasjoner og livsvisdom. I et vakkert språk lar hun historiene utvikle seg slik at de oppleves som både dypt personlige og allmennmenneskelige. Omtrent slik lød dommen da Norsk Kritikerlag kåret Koritzinsky til månedens debutant i oktober. Margunn Vikingstad i Morgenbladet hadde dette å si om boken: «Kroppsleg teft pregar Roskva Koritizinskys fine novelledebut. (…) Det er når Koritzinsky beveger seg inn i kjøt og væske og slik skapar gode kroppslege bilde på mentale tilstandar, at ho er på sitt beste.»
Største leseropplevelse i 2013?
– Tja. Det er vanskelig å holde oversikt. «Vanære» av J.M. Cotzee gjorde i hvert fall inntrykk. Det samme gjorde Merethe Lindstrøms novellesamling «Arkitekt», og Don Dellilos samling «Engelen Esmeralda». Husker jeg likte «Øst for Eden» av Steinbeck også, selv om de som vet best sier den er ei sviske. Nå har jeg akkurat oppdaget Thure Erik Lund (bedre sent enn aldri) og det lukter av kjærlighet.
Hvilket litterære verk har betydd mest for deg, og hvorfor?
– Jeg vet ikke. Maria Gripe («Skyggen over steinbenken», «Tordivelen flyr i skumringen» osv.) var viktig i barndommen, Kate Næss’ dikt i tenåra. Nå virrer blikket i ymse retninger. Vanskelig å si hva som er /var viktigst.
Hvem er din favoritt blant de andre nominerte?
– Wærness har jeg ikke lest, men har jo lest fine ting om ham. Synes både Lund Fjæren og Ravatn er dyktige folk. Går for den diplomatiske og litt traurige løsingen: De er verdige vinnere, alle tre.
Hva er vår største forsømmelse i år? Hvem BURDE vært nominert, og hvorfor?
– Jeg har ikke lest nok blodfersk, norsk litteratur i 2013 til å innta et informert standpunkt.
Hvordan er det å lese anmeldelser av eget verk? Er det egentlig noen som forstår deg?
– Jeg håper aldri noensinne at en anmelder setter seg ned og prøver å forstå meg. Når det gjelder boka, kan man si at mange forstår mye, og noen ganger samsvarer det med hva jeg selv forstår. Andre ganger er anmelderne opptatt av det jeg selv er minst opptatt av. Men det er jo ikke verdens undergang.
Hva er ditt favorittord om dagen?
– Jeg sluttet å tenke på sånt omtrent samtidig som jeg sluttet med skoledagbok. Favorittmaten min er for øvrig taco, og favorittdyret mitt er hamster.
Hvem er DU i “Min Kamp 2”?
– Jeg har ikke lest den. Intuisjonen min sier at jeg muligens er Karl Ove, men det er nok bare et eller annet kompleks som slår inn på radaren.
Hvor mye har din deltakelse på TV Norge-programmet “Feriekolonien” i 2007 preget boken din?
– Hva tror du? Tenk deg godt om.
Forfatter-O-lemma: Fleip eller fakta?
– Det valget der eksisterer heldigvis ikke.
E bok: yay or nay?
– Selv foretrekker jeg å bla framfor å sveipe/skrolle (hva man nå enn gjør med en e-bok), men for all del.
E-bok eller e-sigg?
– E-bok. Jeg er ikke voksen nok til å akseptere e-siggen.
Gi ut diktsamling på Kvalshaug Forlag eller få romanen ditt satt opp som teaterstykke av Harald Eia?
– Hm.. Jeg går for Eia.
Favorittfont i Word?
– Jeg skriver i TextEdit. Alvorsfonten Times New Roman står høyt i kurs.
Meld deg på ÅRETS BESTE FEST her!
Roskva Koritzinsky novellesamling Her inne et sted har markert seg som en av årets mest bejublede debutantbøker. I de tolv novellene som utgjør boken, er personenes hang til observasjon og tilbaketrekning oftere sterkere enn trangen til intimitet og kjærlighet. Ikke fordi kjærligheten ikke finnes, men fordi ideen om hvordan alt burde ha vært overskygger verdiene i hva som er.
Med sine drøye hundre sider er dette en tilsynelatende liten novellesamling, men om det tar kort tid å lese historiene, blir de desto lenger sittende igjen hos leseren. Koritzinsky skriver med en imponerende modenhet, og hennes knappe, underspilte syntaks er samtidig rik på følelser, observasjoner og livsvisdom. I et vakkert språk lar hun historiene utvikle seg slik at de oppleves som både dypt personlige og allmennmenneskelige. Omtrent slik lød dommen da Norsk Kritikerlag kåret Koritzinsky til månedens debutant i oktober.
Margunn Vikingstad i Morgenbladet hadde dette å si om boken: «Kroppsleg teft pregar Roskva Koritizinskys fine novelledebut. (…) Det er når Koritzinsky beveger seg inn i kjøt og væske og slik skapar gode kroppslege bilde på mentale tilstandar, at ho er på sitt beste.»
The post – Jeg håper aldri en anmelder vil prøve å forstå meg appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.