*Stem nederst i saken*
Battle nr. 13 på Pink Cube er nominert til prisen for Årets Kunst 2013. Her er juryens begrunnelse:
«Mer prostitusjon og realistisk griseri, gitt. Her vil vi fokusere på Bård Ask sitt bidrag i denne battle-utstillingen på Pink Cube. Som i Lene Bergs film er også disse prostituerte bosatt i Berlin og dukker opp i nordmenns videokunst. Denne gangen er det imidlertid snakk om gutter. Videoinstallasjonen til Ask består av tre tv-skjermer med tre onanerende gutteprostituerte, samt tre sorte lerreter montert på vegg. Filmens aktører ble funnet via en tysk eskorteside på nettet. De er filmet fra torsoen og opp, med fokus mot ansiktene. Etter en del subtile og smått animalske grimaser, kan betrakteren, utfra ansiktene å dømme, resonere seg frem til at guttene ejakulerer. Sæden treffer de sortmalte lerretene som befinner seg under dem – med ett stakkars unntak hvor gutten ikke får det til, og lerretet forblir sort og flekkløst. Etter hva vi vet, er ikke arbeidet intensjonelt politisk eller teoretisk. Asks interesser går mer i retning av prosessen, eksperimentet, stemningen og utfallet av den noe uavklarte situasjonen som oppsto da de prostituerte dumpet inn i leiligheten hans i Berlin. Ask legger heller ikke føringer på hvordan du som betrakter skal lese arbeidet, noe vi setter pris på. Filmen veksler mellom interessant, trist og ikke minst veldig morsom. De sorte lerretene med hvite sædflekker komplimenterer videoen godt og er kronen på et gjennomført og særegent verk.»
Hva er det beste med Oslo?
– Alle de fine folkene. Og at man kan sette seg på T-banen på Grønland, sovne, og så plutselig være på Frognerseteren.
Hva er det kjipeste?
– Det kan bli litt trangt, som kunstner er det som å være på julebord med jobben hver gang man beveger seg ut på en fredagskveld. Men det er jo det som er fint også.
Hva er det rareste noen har sagt om kunsten din?
– Da jeg hadde utstilling på Trøndelag Senter for Samtidskunst i desember overhørte jeg to venninner på 60+, hun ene sa: «Dette er veldig pornografisk.» og hun andre: «Hva er pornografisk? Jeg ser ikke noe pornografisk.» og hun første: «Alt her inne! Den ponnien for eksempel» – og pekte på en installasjon hvor My little pony-kostymet mitt ligger over en høyball. Rart å få bekreftet tvetydigheten jeg jobber med så tydelig. Det var også en gjeng med trøndere som gikk forbi utstillingen og viste meg rumpa gjennom vinduet. Tar det som et kompliment. Ellers får jeg ofte høre «Æsj!». For eksempel da jeg lå helt stille i grisekostymet mitt på en utstillingsåpning i fjor, ved siden av en av skulpturene mine som er dekket i bacon. Ingen forsto at jeg var inni kostymet – beste måten å få ærlige tilbakemeldinger på! Det rareste noen har GJORT med kunsten min var også i Trøndelag, på Storåsfestivalen. Jeg hadde bygget et rosa hus i skogen sammen med arkitekten Erlend A. Bolstad og det ble etterhvert brukt som toalett, etter at noen hadde klart å velte hele huset, med to 200-kilos tannlegestoler fra 50-tallet inni. Forstår ikke hvordan de klarte det.
Hvis det skulle finnes en kunstterrorist, hva tror du han hadde angrepet?
– Hæ? Tusenfryd?
Hva er bra ved kunstscenen i Oslo?
– Alle de kunstnerdrevne galleriene.
Hva er det teiteste kunstverket du har sett?
– En gang jeg var i London gikk jeg en hel dag og lette etter et bestemt galleri. Da jeg endelig kom frem, med skikkelig vondt i bena, etter å ha tatt feil tube et par ganger og til slutt endte opp med å gå til fots, viste utstillingen seg å bestå av et helttomt, hvitt gallerirom. Syntes det var veldig teit der og da, men etterhvert satte jeg pris på den forsterkede følelsen av skuffelse, tomhet og meningsløshet jeg fikk, siden jeg hadde gått så langt for ingenting, bokstavelig talt. For meg handler kunst mye om den fysiske opplevelsen og at noe kan tolkes både samfunns-kritisk, individuelt, formalt, intellektuelt OG emosjonelt. Å bryte med forventninger – skape noe som forandrer seg over tid og gir rom for refleksjon til tross for et noe ensidig førsteinntrykk, gir mening. Serien Bård Ask viste i PINK CUBE har også disse egenskapene, synes jeg. Det var like før jeg ble slått ned av en illsint mann på åpningen av «Battle 13» fordi han, etter et par timer, hadde oppdaget at maleriene var laget av prostituerte og ikke forsto hvordan jeg som gallerist kunne vise de.
Hvilket forhold har du til kunstnerens beste venn, Gaffateipen?
– Den har reddet meg i mange situasjoner. Jeg brukte gaffatape til å tape ekskjæresten min opp på veggen i et galleri i Trondheim en gang. Det gikk med minst 5 ruller for å få han til å henge. Jeg hadde på meg kenguru-drakten mamma sydde til meg da jeg var 5 år og matet han med pølse mens han hang der og kun var i stand til å bevege munnen og øynene. Han fikk også ketchup og sennep sprutet i ansiktet. Tror han fikk en slags allergisk reaksjon, for han ble helt rosa. Vi hadde en regel om at vi bare kunne kommunisere med dyriske lyder. Det var en performance altså, i 2007. Og han er forresten en veldig hyggelig fyr.
Anja Carr og Niklas Sillén: Hotdogshit, performance (med Gaffatape) Galleri KIT, Trondheim 2007.
Les mer om Battle nr. 13 og de andre nominerte til Årets Kunst her!
Meld deg på ÅRETS BESTE FEST her!
The post Sorte lerreter, hvite sædflekker appeared first on NATT&DAG.