DET SKULLE NOK KJENNES som et sviende nederlag. Skribent og aktivist Hans Eirik Tyssen sitt tilsvar på min kommentar til Moddis kulturelle boikott av Israel. Grunnen til at jeg tar det med knusende ro er et par detaljer:
1. Hele poenget mitt er at betenkelig mange nordmenn – av uviss grunn – har et unikt, lidenskapelig, brennende og rasende engasjement mot Israel og for Palestina. Her er det følelser og sinne på gang man sjeldent ser når det er snakk om andre konflikter i verden. Det poenget synes jeg blir forseglet ganske bra her.
2. I andre avsnitt sier han at han ikke skal bruke innlegget sitt på å forsvare boikott av Israel. Så bruker han resten av innlegget på å forsvare boikott av Israel.
3. Til tross for at han hevder jeg skriver kunnskapsløst kan jeg informere om en kjip sannhet: Det er ingenting i internasjonal rett som sier at militære okkupasjoner er ulovlige. Folkeretten regulerer militære okkupasjoner – altså preskriberer hvordan de skal håndteres.
4. Raketter er blitt skutt fra Gaza siden 2001.
5. Erfaringen fra uttrekningen fra Gazastripen (2005), var et militærkupp av Hamas og over 10 000 raketter ble skutt på Israel. Og tross hva mange måtte hevde, er det ikke kinaputter de sender.
6. Etter uttrekningen økte rakettene også i omfang og ble mer høyteknologiske ved hjelp av smugling fra Iran. Med andre ord en dramatisk økning i antall og kapasitet.
OGSÅ BARE BLA… BLA… BLA… Så kan man sende hverandre tall og samtidig være helt enige om at dette er mildt sagt en dum situasjon. Det som også er dumt er at det ikke er mulig å få svar på det jeg egentlig lurte på, det jeg kritiserer Moddi for: nemlig virkemidlet boikott og hvorfor denne konflikten engasjerer mer enn andre tilsvarende konflikter.
TIL TROSS FOR AT JEG beskriver okkupasjonen av Vestbredden som både skammelig og brutal er det ingen hemmelighet at det er i Israel det er best, lettest, minst farlig og ikke minst det mest kredible landet å være aktivist i.
TYSSEN REISER, meg bekjent, ned til Palestina om to uker for å jobbe en periode. En ekte aktivist med andre ord. BRA! Jeg er glad han ikke valgte å reise til Irak for å støtte de kristne eller til Marokko og Vest Sahara. Sjansene for at han kommer helskinnet og mindre traumatisert hjem er større nå. Uten at jeg sår tvil i at han vil komme hjem som en preget og forandret person.
ISRAEL/PALESTINA er en særdeles lett konflikt å engasjere seg i som brennende aktivist. Det er “lett” å reise rundt, man får adgang til okkuperte områder, det er lov å rapportere som journalist, mat, dusj og drikke er tilgjengelig, få som blir drept (sammenlignet med andre konfliktområder) og, ikke minst: Du kan ta deg en liten times biltur og nyte vestlige goder som nattklubber og gatecafeer. Det er “aktivist-turisme” på høyt nivå. Det er rett og slett populært.
MEN FRA HERSKETEKNIKK til alvor (litt vanskelig å styre seg når man er slikt et nedlatende menneske som meg): Kanskje den ytterste venstresiden også burde satt seg litt inn i den frykten israelerne føler, med terror, politisk ustabilitet i hele regionen, og fremveksten av radikale grupper i nabolandene. Det er jo faktisk ikke sånn at Israelerne kriger mot en bomullsdott der borte heller. Hamas og Hizbollah er islamistiske, paramilitære og politiske organisasjoner som i aller høyeste grad står i veien for en fredelig løsning.
VENSTRESIDEN GULPER som vanlig opp all den tradisjonelle informasjonen en ofte får, helt ukritisk. Og ikke minst helt uten å tenke på palestinernes rolle i å opprettholde situasjonen, ved å takke nei til diverse avtaler helt fra delingsforslaget i 1947. Israel gjør jo alt for å beskytte sine, mens visse palestinere har en greie med å bli martyrer. De er veldig farlige.
JEG GIR UANSETT alle Palestinaforkjempere rett i at situasjonen er for jævlig. Og et engasjement mot urettferdighet er aldri feil. Og nei, man må ikke engasjere seg i “alt” for å velge fanesaker. Det jeg lurer så fælt på er bare hvordan det kan slaktes over 130.000 mennesker i nabolandet Syria på litt over ett år, men når det skal holdes demonstrasjon mot Assad-regimet i Oslo dukker det opp rundt 10 personer, i motsetning til forrige gang det ble arrangert demo mot Israel og innbyggerne i Oslo ble helt rabiate, knuste ruter på Karl Johan og gikk i flint av engasjement. Jeg bare forstår det ikke.
MEN NÅ HAR JEG ingen forhåpninger om å få noen som allerede har en forutinntatt oppfatning av situasjonen til å evne å se noe som helst i et annet lys. Som så mange andre før meg er det som å snakke til veggen. Ironisk nok. Dang!
INGEN TALL, INGEN FAKTA, ingen kristenfreaker, jøder, palestinere, historikere, religionsvitere, politikere eller høyreradikale vil ta bort det triste slette faktum at palestinaskjerfene vil høre motsidens argumenter med sammenknepne øyne og nedoverkjeft mens de rister på hodet og hummer inni seg så de slipper å høre etter. Men drastiske tiltak som å boikotte kan man la seg rive med og anerkjenne etter å ha studert et par uker.
VI KAN ALDRI måle hvem som har rett eller feil i en konflikt etter dødstall, spesielt ikke når det står en kø av selvmordsterrorister klar på den ene siden. I Afghanistan er ni norske soldater blitt drept, mens norske soldater til sammenligning har tatt livet av minst 2000 afghanere.
HELT TIL SLUTT vil jeg gjerne sitere tidligere forstander/styreleder i Det mosaiske trossamfunn, Anne Sender, som i en veldig kort setning sier alt jeg gjerne skulle ha formulert selv: "Jeg klart har gått ut mot okkupasjonen og ser at den virkningen den har er ødeleggende for begge parter. Nettopp ved det den fører til av adskillelse og segregering, noe helt annet enn Israels basislover, jødedommens tankegods og zionismen opprinnelig står for.
MEN JEG GÅR KLART MOT sammenligningen med Apartheid, (og boikott) og har antagelig sagt at jeg forstår at ungdom uten historiekunnskap om både Sør-Afrika og Midtøsten faller i grøften og tror det de opplever på Vestbredden er det samme. Derfor er kunnskap og nyanserte holdninger presentert i dialogform min vei i dette landskapet."
Så kan jo folk kalle meg så høyreradikal de bare vil.
God tur, Hans Eirik, og pass på deg selv! Noen stalltips på veien:
Lokal tid: Norsk tid +1 time.
Språk: Hebraisk og arabisk.
Valuta: ILS = israelske New Sheqel. 100 NOK = 60,- ILS (oktober 2013).
Mat og drikke: En treretters middag uten drikke koster ca. 200 kroner.
Betalingsmåter: Kredittkort aksepteres i stor utstrekning. Minibanker finnes.
Nyttig informasjon: Under feiringen av den jødiske påsken serveres det ikke brød, kaker og øl i følge tradisjonen.