I hele 2013 har vi fulgt med på nyheter – så du slipper. Her er tredje og siste del av Søndag Summarums årskavalkade: Høstens riktigste saker.
Atter et år er forbi, og det er på tide å gjøre opp regnskap. Hva skal vi si om 2013? Var det et godt eller vondt år? Hva skjedde når med hvem hvor og hvorfor? Husker du ikke? Si meg: Har du ikke fulgt med på nyheter i år? Skjønner vi godt! Det er jo så kjedelig! Heldigvis for deg (og det deliberative demokratiet) har Søndag Summarum-redaksjonen tilbrakt året i frenetisk aktivitet bak låste dører i vårt hovedkvarter på Tjuvholmen. Her har vi totalovervåket nyhetsbildet, analysert hver bokstav i hver bidige avis, sett hver frame av Debatten og hatt kontinuerlig bevoktning av #dax18-feeden. En gang bladde vi til og med litt i A-magasinet. Alt for å kunne bryte gjennom støyen og hver uke presentere det vesentlige, kloke og viktige – ukas riktigste saker. Nå gir vi deg kronen på verket: En komplett oversikt over alt som er verdt å huske fra nyhetsåret 2013. I dag: Siste del, høstens riktigste saker.
Årets viktigste saker: Et-eller-annet i Syria, blabla om blåblå regjering og noe budsjettgreier i USA. Bla, bla, bla, nok om det. Les en nørdeavis for mer info.
Årets dødsfall: Etter å ha stått fast i heisen med norske kjendiser i årevis døde Nelson Mandela 5. desember av akutt kjedsomhet. RIP.
Årets rollebytte: Vi som stemte borgerlig fordi “det er gøy med noe nye ansikter” har virkelig fått valuta for stemmen dette valget! Den nye regjeringen er stappfull av nye fjes som i stor grad også mangler det som gjorde at vi gikk så grusomt lei deres forgjengere: Dyktighet. Foreløpig herligst udyktig er barne- og inkluderingsminister Solveig Horne, som fortalte Stavanger Aftenblad at hennes medisin for å få ned skilsmissestatistikkene er ukentlige “date nights” for foreldre. Så vi skal liksom måtte være med ektefellene våre bare fordi STATEN synes det er lurt? Si meg: Hva slags overformynderi av en regjering er dette egentlig? Nazi-sovjet? 1984? Stoltenberg 2?!
Men la gå, nå er vi urettferdige mot Horne. Og siden vi ikke lenger har et populistisk parti i opposisjon, vil vi neppe se at noen misforstår med vilje og… HEI, VENT NÅ LITT…
Næmmen, fuck oss baklengs inn i Per Fuggeli-kassa! Det lille søte populistpartiet er ute av regjering til fordel for det store stygge populistpartiet, og plutselig er det FrP-ministere som penetrerer privatlivet vårt på legendarisk tåpelige måter mens SV akker seg over at staten bryr seg om småting. Aner vi konturene av Den Norske Populist-dialektikk? Hva sa nå Hegel, igjen? Tese, antitese, fadese? Lese, hvese, slå seg mot fjeset?
Årets Asbjørnsen og (Ho)Moe: Det at likestillingsminister (mer liggestillingsminister amiright?) Solveig Horne tidligere har uttrykt skepsis til at barnehager “forteller homoeventyr”, motiverte Eskil Pedersen til å skrive et helt vannvittig langt homoeventyr om den samfunnsbevisste Eskil Askeladd som hooker opp med homseprinsen som ligner på Atle Pettersen og er BFF med Inga Marthe Thorkildsen. Klokt&Viktig! Her i landets eneste gla’kontrære nyhetsredaksjon synes vi likevel det er synd at Pedersen ser seg nødt til å dikte et eventyr med forslitte stereotypier, all den tid virkelighetens vakreste homoeventyr utspiller seg rett foran øynene våre: Knut Olav Åmås som slenger skreppa over skulderen og legger ut på vandring fra Postgirobygget til regjeringskvartalet for å prøve lykken i kulturpolitikken.
Årets særnorske sport:“Jeg er sterkt bekymret for hvordan skulpturparken vil klare seg i relasjon til den særnorske sporten tagging og hærverk. Noen av skulpturene har allerede vært utsatt for det. Så ligg unna, bøller!” skrev Knut Olav Åmås, for anledningen sittende bakerst i en buss iført grå dress og hatt med spaserstokken svingende over hodet og neven hyttende, langer ut mot det særnorske fenomenet hærverk.
Årets verdensleder: Eks-machomann og gjeddefiske-entusiast Vladimir “Elrond” Putin slår et slag for verdensfreden i en kommentar for New York Times. Med ordene “Relations between us have passed through different stages. We stood against each other during the cold war. But we were also allies once…” lyktes det Putin å gjenskape dette klassiske øyeblikket.
Noe som FORHÅPENTLIGVIS betyr at Obama snart velter ut i den syriske slagmarken på en stige, for så å bære Xi Jinping opp murene til Damaskus hvor trioen sammen bekjemper den iranske revolusjonærgarden med sverd og never, før de blir omringet av en Assad i krigsmaling, bare for å oppleve at de i siste øyeblikk blir reddet av Ban Ki-moon og en verdensomspennende koalisjon til hest. (Legolas er SEFF Francois Hollande med blond parykk som skyter pilformede baguetter.)
Årets Nazi-Sovjet: Nesset kommune forsøkte å forby miniskjørt og utringninger blant kommunens ansatte, i et Illuminati-ledet forsøk på å bedrive snik-vaginalsosialisering i ENDA en norsk kommune. Heldigvis snudde kommunen etter at de (helt riktig) ble utsatt for et voldsomt mediepress fra hovedstaden.
Saken, samt sitatet: “Nesset kommune er ikke så stor, men vi har mange ansatte” er en viktig påminner om at hvis produktive osloborgere skal finansiere enn overdimensjonert Nesset-kommune så må bygdenorge i det minste være LITT digge og promiskuøse når vi kjører forbi.
Årets Che: – Hva om vi hadde noe bedre enn demokrati? Jeg vet ikke helt hva, men det er mange smarte mennesker der ute som kanskje kan finne det ut.
Nok en gang har Russel Brand kopiert notatbøkene dine fra 6. klasse og fått det publisert hos The Guardian. Denne gangen rettes angrepet mot alt som er galt i samfunnet: – Jeg er kanskje en dust, men ganske mange er hjemløse, smeller det fra komikeren. Som legger til at “kanskje” den 15 år gamle sønnen til en kompis har en bedre idé enn det han har, men det gjør ikke noe fordi han “sier bare det han tenker”. Også: Politikere er dustinger. Ta den, etablissementet.
Årets rasist: Søndag Summarum avslører: Anne Holt var rasist frem til hun var 15!
Årets tårepresser: En av mange Dagsavisen-tekster som fikk den nyinstallerte alarmen som måler døvhet og lameness til å ule noe voldsomt i våre redaksjonslokaler på Tjuvholmen:
Nå som Breaking Bad går mot slutten fant Reidar Spigseth det endelig for godt å fortelle om det HELVETE han har måtte leve i de siste årene: “Walter Whites ferd fra familiemann til nådeløs narkobaron har vært fascinerende, ubehagelig, underholdende. Jeg kan skrive i fortid, som har sett alt siden begynnelsen.”[..] “På norsk TV kom den først i 2010. Da hadde jeg allerede anbefalt den i Dagsavisen mange ganger, og som den første i landet.”.
Selvmedlidenheten i Dagsavisen lokaler den siste måneden har nådd høyder ikke tidligere målt i Norge, og mye tyder på at alle redaksjonsfunksjoner er nedlagt til fordel for hulkende patos:
“Og jeg vil spare de aller siste åtte episodene av serien til et verdig farvel, i en siste, heftig seriemaraton, slik jeg har levd med “Breaking Bad” hele veien. Alene. Og ingen må våge å komme og spørre meg åssen det gikk.” Ååååh Reidar!!! Hadde vi bare visst!
Årets fakta på bordet: Endelig er det bevist: Bilkjøring skader eggstokkene og bør forbys for kvinner. (Med bevist mener vi - såklart, som vanlig - bestemt av en saudiarabisk sjeik.)
Ukas østkantgutt: Supersnille Dagbladet Meninger ga Aslag Borgersrud (fett med "østkantgutt"-byline, dude!) lov til å gjøre det “ekte østkantgutter” liker best å gjøre i hele verden, nemlig å "fortelle om stedet jeg kommer fra" med en patosretorikk helt ute av kontroll. Bak anekdotene fra barndommen og fokuset på det essensielle spørsmålet “er politikere onde eller dumme?” kan vi skimte et forsøk på å forhindre nedleggelse av et bibliotek og en fritidsklubb. Søndag Summarum tar ikke stilling til hvorvidt fritidsklubber og bibliotek i bydel Gamle Oslo bør legges ned eller ei, men håper selvsagt at kronikker som denne ikke i noen grad vil påvirke politiske avgjørelser i fremtiden.
Årets egg: Eggbransjen har lenge vært håpløst konservativ og kjedelig. En skulle jo tro at vi ikke ber om for mye når vi ønsker å bli LITT forført når vi kjøper en kartong egg, men neida! 12 hvite egg i en booooring kartong, hver jævla gang. Gud forby at noen skal bli LITT FRISTA! Inntil nå: Endelig har Prior skjønt at det er gøy for oss at pappen rundt egget appellerer til personligheten vår, og at dette er noe vi gjerne betaler litt mer for. Derfor lansererer de blant annet prinsesseegg (for jenter) og sjørøveregg (for oss gutta!). Selvsagt er det noen som klager på at dette ikke passer inn i deres ideelle kjønnsnøytrale, vaginalstatlige sovjetpolitikk. Sukk. Hva vil dere, a? At små gutter skal løpe rundt og spise prinsesseegg og bli homo i hele trynet?
Årets løgn:
Joda, det gjelder bare å slappe ordentlig av.
Årets #bakfasaden: Aftenposten opprettet facebook-pagen "Bak forsiden" - en slags bloggversjon av TV-serien The Newsroom, bare så mye dårligere og annerledes at sammenligningen faktisk er helt urimelig. Men tanken er vertfall at alle som vil nå kan bli med inn i redaksjonslokalene og følge med på hvordan Aftenposten-journalistene jobber. Og dermed befinner vi oss plutselig i en slags Charlie og sjokoladefabrikken-situasjon der Per Anders Madsen i Willy Womka-kostyme ønsker oss velkommen inn i Postgirobygget, mens ompa lompaen Harald Stanghelle rytmisk trykker ut aviskommentarer mens han nynner på den psykotisk suggererende ompa lompa-sangen.
Neida! De jøkke det, vettu! Tanta er seg sjæl lik (boooOOOoooring) og serverer oss kun oppdateringer som inneholder grensesprengende lite interessant informajson:
COOL STORY, YOU GUYS!
Årets nominasjonstroll: Spellemannsnominasjonene er klare, etterfulgt av de sedvanligekronikkene om kvinners underrepresentasjon i Spellemann-historien. Greit nok, men hvor er kronikkene som angriper det soleklart mest hårreisende ved nominasjonen, nemlig at Moddi er nominert i fire kategorier?! Vi gruer oss allerede skikkelig til det lille ullgensertrollet skal komme trippende ut på scenen barbeint, liksom fortumlet, for så å mumle noen jævlig utspekulerte og påtatt sjarmerende ord om at han føler seg liten og sover i en bil til vanlig eller noe. Fy faen det kommer til å bli så jævlig dritt ass.
Årets #TingFolkMedSixpenceSier:
Årets profet: Bjørn Ditlef Nistad, selvutnevnt leverandør av “provoserende meninger samfunnet trenger å høre selv om det ikke vil det” slapp bomben om at menneskrettighetene egentlig ikke gjelder i Norge. For er det ikke egentlig sånn at: “Menneskerettighetene, vår tids avgud, fremtrer som en nihilistisk metaideologi som brukes til å bryte ned lokale verdier og tradisjoner. Det være seg folkelig motstand mot homomarsjer i Russland, krusifikser i italienske klasserom eller norske foreldres ønske om at barna deres skal få en solid innføring i kristen tro og kultur”
Hva sier dere, Human-Etisk forbund?! Er ikke dere egentlig en gjeng med patetiske avgudsdyrkere som danser nakne rundt den metaforiske gullkalven FN, hæ?! Har dere kanskje glemt at vi er i 2013, det finnes en dude som heter JESUS (!) og at “politikerne som har vedtatt å gjeninnføre Kristendoms- og livssynsfaget, er valgt av det norske folk.”? Ta den demokratiske sannheten der midt i de kvapsete hedningtrynene deres. Norge må gå foraaaaan! Til Strasbooooourg!!!
Årets ingress: Aftenposten trykket forrige søndag leserinnlegget "Nå må Fantomet skjerpe seg!" Ingress:
- I en verden preget av stadig flere uforutsigbare omveltninger har en del av oss kunnet trøste oss med at noe ikke forandrer seg: Drillo og Fantomet.
Vi claimer stadig å ha lest tidenes ingress, men ÉR ikke dette tidenes ingress? Både Drillo og Fantomet har skuffet i det siste, sistnevnte fordi han ifølge kronikkforfatter Hans P. Løvold har begynt å oppføre seg “faretruende mykt” og ytret replikken “Helsen hennes er det aller viktigste nå”. Alle som ikke har fulgt med daglig siden 1939 skjønner som vanlig INGENTING av Fantomet, og Løvold anstrenger seg heller ikke nevneverdig for å sette leseren inn i situasjonen:
- Heldigvis har han nå funnet Sala, men for en flau flukt! På lånt hest – hvor er Hero? – og reddet av Savarna!
OK! Her er stripen som fikk det til å renne over for Løvold:
Årets bygdeoriginal: I en lang og boooring kronikk i Aftenposten går historiker Morten Hammerborg løs på det han kaller en 200 år gammel altgjennomsyrende Oslo-sentralisisme, og klager og syter over noe han kaller Oslo-arroganse. Det er i alle fall det vi har hørt, vi gadd NATURLIGVIS ikke å lese teksten da vi så at mesteparten av den bestod av anekdoter fra steinalderen og at den i tillegg var skrevet av en bonde fra den ørlille bygda “Bergen”. Vi har aldri hørt om stedet, men ifølge google maps ser det ut som om det er til venstre for Lysakerelva. Trodde det bare var hav der, vi! Apropos hav, M/S Ring 2 må nesten suse videre. Mornaaa!
Årets økonomi: Et av de spennende (koko, red. anm.) forslagene til MDG i valgkampen var å innføre lokale valutaer for hver landsdel/fylke. Nå har Hordaland plukket opp tråden og lansert den ultimate bergensøkonomien, som utelukkende består av å bytte flaskevann med Dolk-bilder. Sykt konge at Bergen har funnet en valutaløsning som er enda mer klysete enn byen. Hehe, neida. Ser koselig nok ut der ute i havgapet, sett fra Norges Fyrtårn™, Oslo. Brrrrrrr Bergen, pass opp for isbjørn!
Årets tv-øyeblikk: Da Frode Grodås knotet så fælt på tv at moren hans beordret ham henrettet:
Faksimile: nrk.no
Årets snikskryting: I et flere tusen ord langt Harvest-publisert hage-essay er det selvfølgelig mye å ta tak i. Vi velger å fokusere på snikskrytingen i ingressen:
Jasså, fra stue til stue? Fra hallen [utt. hååål-en], inn i spisestuen og så videre inn i hovedstuen? Eller fra peisestuen til gjestestuen via biblioteket? WE GET IT! Du bor i et svært jævla mansion, men du bor der garantert ALENE. Når det er sagt, så er det jo umulig å IKKE kjenne seg igjen i følelsen av å ikke klare å la væreå ta et oppgjør med sitt hageår.
Årets bourdieuaner:
Årets SoMe-eksperter: Under den herlige overskriften “Norsk OL-helt vil ha kortstokk og Donald tilbake“ utspiller det seg et nydelig slags drama: Frode Estil ringer 90-tallet og vil ha det tilbake, da dagens utøvere ikke kan “ha det moro sammen” på grunn av moderne teknologi. Journalisten følger opp med sylskarpe observasjoner som “Muligens følger våre toppidrettsutøvere en generell trend blant befolkningen. Sitter det fire personer rundt et kafébord, er garantert én av dem på mobiltaster'n. Om ikke alle…”. Det hele avsluttes så dramatisk som overhodet mulig:
Årets homostikk:
AU! AU, homsene stikker! Visste du forresten at etter en homo har stukket mister han brodden? (Enkelte hevder det var det som skjedde med Åmås da han stakk fra Samtiden for å bli redaktør i Aftenposten, men det avfeier vi som en litt vel nerdete vits)
Årets konsertanmeldelse: Musikkmagasinet Hissig.no har anmeldt to konserter som ikke fant sted. Mange band og artister stod på scenen under Spoon Trains avslutning på Parkteateret, men Morten Myklebust og Casa Murilo var ikke blant dem. Likevel fikk Hissigs utsendte gåsehud da Morten Myklebust (som var i New York) entret scenen. Casa Murilo (som hadde avlyst på grunn av matforgiftning) gjorde en “feilfri opptreden”.
Årets straff: Namdalsavisen kunne melde om en hårreisende hendelse: Elever har blitt straffet av skolen! Avisa rykker ut og tar bilde av at elevene åpner en søppelkasse.
De fem elevene ville ikke bli med i kirken, og ble satt til å rydde i steden.
– Vi ryddet kantina i én og en halv time, og to lærere passet på at vi gjorde jobben. Det er klart vi føler oss utafor når sånt skjer, sier de.
Det kommer også frem i saken at moren til den ene gutten beskriver hendelsen (at sønnen hennens måtte rydde mens TO lærere passet på) for “direkte horribel”. Humanetisk forbund roser foreldrene for å “våge å si fra” og sier mange tier i frykt for “ytterligere stigmatisering”.
På tide å våkne, Strasbourg! Kanskje bruke litt mindre tid på å dikke og dulle med baskiske separatister, og litt mer på å si fra at det faktisk ikke er ok at norske humanister må rydde opp etter julefrokoster??
Årets helgesjåvinist: – Likestilling er mer enn fire uker pappaperm og kontaktstøtte, sier likestilingsminister Solveig Horne til Dagsavisen. Det synes vi er veldig godt sagt, og et modig oppgjør mot den rådende holdningen blant norske feminsiter om at bare vi får fire uker pappaperm og beholder kontaktstøtten er likestillingen i boks.
Horne kaller seg også “hverdagsfeminist”. For akkurat i helgen er det digg å lene seg tilbake å la patriarkatet kjøre på.
Årets anger:
– Det var en overdrivelse, jeg kommer nok til å drikke igjen, sier Senterparti-lederen til Søndag Summarum.
Dett var dett! Fra våre lokaler på Tjuvholmen i Oslo ønsker en samlet Søndag Summarum-redaksjon å takke alle som har bidratt til å gjøre 2013 til et legendarisk viktig og riktig nyhetsår! Vi gleder oss til et herlig unorsk 2014! Snappes!