Hardere, bedre, raskere, sterkere

Teknologirådet er et norsk uavhengig, offentlig organ. Rådets oppgave er å følge med på teknologiutviklingen, og identifisere utfordringer, muligheter og konsekvenser. Råd gis til storting og øvrige myndigheter, samt som bidrag til offentlig debatt.

Stadig mer av kroppene våre kan erstattes av teknologi. Risikerer vi å nå et punkt hvor vi er blitt mer maskin enn menneske?

KAN MENNESKET SNART styre sin egen evolusjon? Bør vi i så fall gjøre det? Ja, sier transhumanismen, den ideologiske bevegelsen som mener vi kan bruke vitenskap til å fremskynde vår naturlige utvikling; at vi på radikalt vis kan forbedre samfunnet – og oss selv. I løpet av ganske få år, mener de, vil vi kunne mangedoble både vår fysiske og intellektuelle kapasitet, utrydde sykdom og stoppe aldring. I det hele tatt.

Som direktør i teknologirådet er det Tore Tennøes jobb å vurdere slike utsikter, og rapportere til storting og regjering. 

Teknologien har for lengst trengt inn i menneskekroppen: Pacemakere, kunstige kroppsdeler og implantater forbedrer i dag kroppene og dermed livene til veldig mange mennesker. Nå spås det at også friske mennesker vil begynne å investere i teknologisk hurtigevolusjon. Superhørsel er alt på markedet. Risikerer vi å nå et punkt hvor vi er blitt mer maskin enn menneske?

– Det blir et filosofisk spørsmål: Når slutter vi å være mennesker? Kanskje først når du kan transplantere – eller programmere – en ny bevissthet. Vi kan allerede bytte ut mange kroppsdeler, men det synes jeg ikke utgjør noen trussel mot menneskeligheten. Her kommer den syntetiske biologien inn. Ingeniører har allerede begynt å spørre: Hvorfor skal vi ikke konstruere det som er mest spennende av alt? Den organiske biologien; lage celler, trær, mat, folk? Foreløpig er kompleksiteten til mer avanserte organismer helt overveldende. En ting er hvordan selve organismen fungerer, dernest hvordan den fungerer i kroppen, deretter i økosystemet. Vi vil neppe mestre dette i min levetid. Jeg er egentlig mer interessert i at vi skal ha intelligente maskiner å samarbeide med, uten at vi behøver å gå i ett med dem. Vi omgir oss allerede med avansert teknologi som mobilen, som gir oss hjelp og analysestøtte nærmest hele tiden. Vi har ikke integrert den inn i kroppen, likevel er det en slags forbedring av mennesket. 


Det er ikke sånn at dette uansett ender godt.

Maskinene overtar oppgavene våre. Hvordan påvirker det oss som mennesker?

– Et godt eksempel er inuittene. Gjennom 4 000 år har de blitt kjempegode til å navigere i vanskelig arktisk landskap. Så, plutselig, begynner de unge å bruke GPS. Det gjør at kunnskapen om terreng, snødrift, vind og tolking av landskap forsvinner – og at det blir flere jaktulykker.

Men hva om de mister GPS-en i vannet? Er det et skrekkscenario for hele det moderne samfunnet? At alt bryter sammen om teknologien svikter.

– Ja, og det er dessverre noe myndighetene forstår omfanget av først nå. Vi er sårbare både for menneskelig sabotasje – hacking eller cyberangrep –, solstormer som tar ut satellitter og dermed GPS og ikke minst for overbelastning og blackout.

Er vi allerede for avhengige?


– Ja, det vil jeg tro. En ting er at vi ikke har gode nok planer for hva vi skal gjøre. En annen er at vi har glemt veldig mye, og ikke har back-up. Ta for eksempel apotekene – kan de sortere medisinene uten strøm og maskiner?

Den amerikanske internettpioneren og Google-ingeniøren Raymond Kurzweil er kjent for å være spesielt god til å forutse teknologisk utvikling. Han mener vi vil være mer ikke-biologiske enn biologiske innen 2030. Da vil vi kunne koble bevisstheten vår til internett og leve i virtuelle verdener. Innen 2040 vil ikke-biologisk intelligens være billioner ganger bedre enn biologisk, slik at våre menneskelige hjerner blir nærmest ubrukelige. Og innen 2045 vil vitenskapen kunne stoppe aldring…

– Det har jeg ikke troa på. Vi ser jo at enkelte ting går fort, andre ting gjør det ikke. Vi gjør kjempestore fremskritt på hjerte- og karsykdommer, men en kur for Parkisons sykdom har vi ikke kommet nærmere på 30 år – selv om vi vet at det skyldes at hjernen ikke lager dopamin. Det er dessuten ikke gitt at utviklingen går i den retningen han tror. Jeg tror det riktigere å tenke seg at vi utvikler teknologi som ikke erstatter, men jobber best mulig sammen med menneskelig intelligens og kreativitet.

Vanlige folk har i dag tilgang til teknologi som for få år siden var forbeholdt veldig få. Måten vi stort sett bruker det er å laste opp selvportretter og dele trivialiteter – fra stadig nye dingser, i stadig nye kanaler. Dere i Teknologirådet sitter på sett og vis i en utkikkspost og ser ny teknologi komme, er det skuffende å se hvordan den blir tatt i bruk?

– Det er jo menneskelig kontakt, da. Det er noe vakkert i det, samtidig som det er banalt og trivielt. Folk er folk.  

Den kanskje ultimate tekno-dystopien er det transhumanister kaller “singularitet”, altså tidspunktet maskinene kan reprodusere og utvikle seg selv. Maskiner som våkner og tar over verden som i “The Matrix”. Er det ren science fiction eller er det en horisont dere speider mot?

– Jeg er ikke bekymret for singularitet, det er en blanding av science fiction og en slags nerdereligion, en ønsketenkning om overskridelse av mennesket og evig liv. Kanskje er det vel så interessant sosiologisk som teknologisk.

Du sa i et intervju med Vagant at store systemer som Google på et vis har utviklet singularitet, ved å få oss til å frivillig mate systemet med informasjon som gjør det smartere. 

– Det er sant. Den første gruppa på facebook som fikk mer enn en million medlemmer var “nei til newsfeed”. Ved å eksponerer oss for andres informasjon, pusher de oss til å dele mer selv. De driver en slags imperalisme i våre privatliv. Ved at Facebook får vite mer, blir det også bedre til å levere personlige tjenester til oss og til annonsørene. Dermed knytter de oss enda nærmere. Slik har du det gående i en god sirkel for dem, som kanskje er en ond sirkel for oss. Google gjør det samme. I 2007 promoterte de heftig for en automatisert og gratis opplysningstelefon i USA. Hvorfor skulle Google gjøre det gratis? Fordi de ville at maskinen skulle lære forskjellige dialekter og talemåter. På den måten er de store systemene lærende organismer.

Transhumansimens determinisme og ubendige tro på ting som singularitet og udødelighet kan minne om gudstro. Er dyrking av teknologi en form for nyreligiøsitet?

– Transhumansimen har definitivt snev av nyreligiøsitet. Særlig der man forutsetter at ting som singularitet uansett vil inntreffe. Det er også noe veldig rart ved å si man er teknologioptimist per se, som mange gjør. Da må du argumentere for hvorfor du tror det er grunn til optimisme. Klimaspørsmålet er for eksempel meget innvevd i teknologi, både fordi utslippene kommer av en teknologi som som kullkraftverk og forbrenningsmotorer, og fordi enkelte mener løsningen må komme fra teknologien. Men en slik løsning må komme sammen med ny politikk og atferdsendring. Det finnes ingen enkel tekno-fix. Det er ikke sånn at dette uansett ender godt.