Clik here to view.
Put Your Hands Up For Neo-Tokyo (PYHUFNT) dukket litt plutselig opp i 2009 da Njål Paulsberg og Eirik Nordstrand ga ut “Blood of the Brethren”, som etterhvert ble nominert til Årets Urørt. Noen måneder etter ble PYHUFNT et anekdotisk argument mot juryordningen, da de sammen med Kvelertak, Team Me, Blood Command og Proviant Audio tapte for The Pink Robots i Urørt-finalen 2010, i det som kanskje var etterslepet av Bergen-justismordet i 2009, da John Olav Nilsen & Gjengen, Fjorden Baby og Lars Vaular tapte for Pony the Pirate. Det er sjeldent å se pirater og rosa roboter i 2013, hvertfall. (Selv om sistnevnte fikk med videoen sin i “fem musikkvideoer vi IKKE anbefaler” tidligere i år.)
embed:http://www.youtube.com/watch?v=axD7QEQl9tw
I årene etter finalefadesen kom blant annet singlene “Ghost” og “Broken Horse”, men det lovede albumet Mausoleum kom aldri. 16. desember i fjor – på bursdagen de deler – kom derimot “The Rosy View Effect”, første singelslipp i det som nå har blitt Breaking Through: en 17 minutter lang, 4-spors debut-EP.
Mye har forandret seg fra “Blood of the Brethren” – som en joggedress-kledd, Devo-inspirert bergensartist og jurymedlem mente “minnet for mye om Animal Collective” - og frem til Breaking Through. Paulsberg og Nordstrand har satt sammen et band med medlemmer fra The New Wine og Advanced Language, og (det mest markante) Animal Collective-preget har måtte vike for et større spenn av inspirasjonskilder, noe som gjør det enda vanskeligere å sette presise merkelapper på bandet, men igjen – det virker som det er noe av greia. Det er eklektisk pop; med synthooks i P3-materialet “You”, Scott Walker-strykere i innfløkte “State Of No Connection”, en slags electro-beat på omskiftelige “Breaking Through”, og et 80-talls glad-crescendo som munner ut i det som kan høres ut som et forvridd Beach Boys på sistelåta “The Rosy View Effect”. Kast inn abrupte taktskifter og litt 60-talls psykedelia, så er du likevel ikke der, men du nærmer deg.
embed:http://www.youtube.com/watch?v=v8J0IqrF1e4
“I had a way of keeping focus on what i thought was important”, synger Paulsberg i “You”, og selv om fokuset kan virke bredt og på flere steder samtidig, er låtene stramt produsert og sjeldent for overlesset med innfall. Vokalen til Paulsberg er vekselsvis sart og smektende, og på sitt mest suggerende er PYHUFNT fryktelig flott. Breaking Through er kanskje ikke Put Your Hands Up For Neo-Tokyos gjennombrudd til 15 minutters berømmelse, men EPen er 17 minutter med mange nok interessante innfall og godt nok fokus til å både imponere og love godt for en lengre utgivelse neste gang.
embed:http://www.youtube.com/watch?v=rXQVdrIyUIo
Clik here to view.
