I går slapp Tommy Tee Musikk ække viktig, en plate som begynte som oppfølgeren til klassikeren Bonds Beats & Beliefs (BBB), og endte opp som legendens første utgivelse som norskspråklig rapper. Selv om han deler søkelyset såpass generøst at det nesten føles litt feil å kalle det et soloalbum. Vi tok en prat med Tommy om plata, 90-tallet, A$AP Rocky og Eminem.
Scroll deg nederst i saken for å høre ekslusiv remiks av Hopp i Havet med Lyset, Jaa9, Klish, Boss Castro og Don Martin.
embed:http://www.youtube.com/watch?v=FoL8LQi7xaE
Musikk ække viktig, Tommy. Hva skal det bety?
Først og fremst så er meningen at folk kanskje tenker litt over det sjøl. Men for meg så er det et eksempel på en selvmotsigelse i livet. Siden musikk obviously er viktig for meg, og har vært det så lenge jeg kan huske. Men det greit å kanskje ha den tanken i hodet også.
At det ikke er alt?
Ja… Kanskje det blir for mye musikk.
Føler du at det har vært det?
Det har vært veldig mye musikk i livet mitt, men nå har jo det vært en berikelse og en positiv greie.
Ikke sånn at det går på bekostning av andre ting?
Selvfølgelig går det på bekostning av noe. Sånn er jo livet, alt er prioriteter. Man har ikke tid til alt man vil, hvis man vil mye. Nå er det ikke akkurat sånn at jeg angrer på de valgene da. Kanskje det er en liten påminnelse: Note to self. Man har lett for å bare kjøre på og tulle seg inn i sin egen lille verden.
Note to self. Det er bra tittel på soloskive, da. Men du, vi gravde akkurat opp en artikkel fra 1991, der du, blant andre, er intervjuet: De nye rebellene gikk under huden på datidens Oslo-hiphop. Hvordan tenkte du på dette i 1991, tror du? Altså at musikk ikke var viktig? Følelsen vi får av saken er at dere følte at ånei, nå kommersialiseres hiphop, nå kommer de og tar hiphopen fra oss igjen. Det er litt liv og død-følelse over en del av intervjuene.
Ja det var jo det, ikke sant. Etter at den første trenden var over, var vi fortsatt supergira. Når man fikk gått litt dypere, fikk litt kontakter i utlandet, begynte å skjønne hva som var hva, da skulle det være ferdig, liksom. Det var jo helt meningsløst, så da ble det en slags antifølelse over det. Vi følte oss litt svikta av samfunnet, haha. Plutselig så var det ingen som syntes det var kult. I forrige uke så var liksom Karl Johan fylt opp av 10 breakdance crews oppover på sånne pappkartonger, nå er det ingenting. (Med Kristiansand-dialekt) “Nei, det dærr det sluuda vi med for fyyra år sia”. Hva prater du om da? Kommer noen bønder og forteller meg det, liksom. Så ja, det blei en slags antigreie. Vi hadde jo dette friskt i minne, så da tenkte vi det samme skulle skje igjen. Pluss da var det jo naturlig, for den musikken som solgte plater og var trendy da, var jo ikke noe fet. Det er forskjell på Vanilla Ice og A$AP Rocky. Eller Eminem og Vanilla Ice.
embed:http://www.youtube.com/watch?v=AbAUi7savsk
Er det rett å si at det var denne følelsen av fremmedgjøring og mistro til apparatet som bunna ut i BOLT Warhead og skiva The Re-enforcement, kanskje tidenes mest kompromissløse norske rapskive?
Ja, det var jo i tråd med hele det britcore-soundet, sånn sett. A-Team skiva, dette bør jo Leo og Pål Espen prate om selv, men den blei jo ikke heilt sånn som man så for seg. Det var liksom miksa feil, i feil studio og litt sånn misforstått. Polygram, som Universal het da, ville ha hits og vi bare “hits? kødder du? veit du hvem du prater med”, liksom. Det var jo ikke helt på bølgelengde. Så da kom jo BOLT Warhead, og da ble det noe annet. Prøv å finn radiosingla dine nå, kompis!
embed:http://www.youtube.com/watch?v=A9AFje2QUyg
Les også: Smil&Gift møter Tommy Tee
embed:http://www.youtube.com/watch?v=UcMWne4a-dA
Hva er tanken bak Musikk ække viktig da? Du skulle jo lage Bonds Beats & Beliefs 2? BBB er kanskje regna som den aller største klassikeren i norsk rap, fikk du kalde føtter på å følge den opp?
Hahaha, nei, det var lystbasert. Det som ligger i bunn for min del er at jeg har gjort en håndfull skiver, som artist, og for meg så har det holdt siden den første, egentlig. Samtidig som det er gøy, og det kommer låter, og hva skal vi gjøre med dem, liksom. Noen av skivene har jo vært mindre fokuserte enn andre. Noen har vært mere som compilations, men det som har vært viktig for meg på denne skiva, er at det ikke skulle låte som det. Sånn at jeg måtte være mere til stede, vokalt. Ellers så hadde jeg ikke noe mere å tilføye, da hadde det vært kulere å bare produsere noen andre, det hadde ikke vært vits med ei skive under Tommy Tee-navnet. Men det var det at jeg begynte å rappe litt mer.
Hva var det som ga deg lyst til å rappe?
Loudmouf Choir.
embed:http://www.youtube.com/watch?v=mTS1Md8u4pI
En av hovedforskjellene nå er at du kanskje ikke har et definert crew på den måten som du hadde på BBB, reint musikalsk.
Nei, det er litt løsere. Det har vært mer musikalsk basert. Hvilke artister liker jeg, hvem er jeg hypp på å ha i studio, hvem kan være åpne nok til å følge det som jeg er hypp på at prossessen skal være. Det var mere det å gå tilbake til den gamle måten å jobbe på, og prøve å kvitte seg med litt bagasje. Rett og slett, for det blir jævla mye musikalsk bagasje. Du har masse valgmuligheter, men når jeg skulle lage album nå, så var jeg hypp på at det skulle låte konsistent. Ikke velge beats fra når som helst, liksom, men høre på de siste jeg hadde gjort, og bruke det. I stedet for å sitte og tenke seg i hjel og, “sånne låter, må ha noe hits”. Instinktivt. Vi skal skrive på en av de beatsa her, liksom, så får du en ide, så skrik ut. Litt mere sånn type følelse i studio. Prossessen var litt annerledes.
embed:http://www.youtube.com/watch?v=3VsJAK8Zvyo
Føler du at du har tatt noen sjanser på denne skiva?
Jeg rapper, liksom. Jeg har begynt å rappe i en alder av 40 år, hahaha. Det er en viss fallhøyde. Folk er jo vant til at jeg skal være en viss person. Og det er klart, man uttrykker seg annerledes i rap. Og på norsk så blir det heilt annerledes, også.
embed:http://www.youtube.com/watch?v=UMKxeSUiano
Ja, folk som rapper blir kjent via versene sine, så du føler du kjenner de som personer pga tekstene, mens med deg er det omvendt, nesten. De skaper en person via musikken, mens du allerede har en kjent person gjennom 20 år i media og så skal du..
… følge opp det, haha. Og egentlig, så er jo det galskap, når du legger det fram på den måten der. Hahaha. Fy faen, nå får jeg enda mer nerver, om jeg ikke hadde nerver fra før av. Nå ser jeg. Neida, altså, samtidig så har det jo vært jævla gøy. Så nervene har jo kommet nå i det siste egentlig, når man skal begynne å gjøre ting ferdig og sånn. Det skal ut, og folk skal høre det og..
Hva tenker du, hva er den plata sin plass i norsk hiphop nå?
Hæ?
Når BBB kom så var det jo lite som skjedde generelt. Nå er det major busineess. Føler du at det er noe du må bidra med? Eller er det bare musikk, som ikke er så viktig?
Det er litt kombinasjon. En grunn til at jeg i det hele tatt er hypp på å rappe er jo at jeg plutselig har noe jeg vil si. Det er hele vitsen, for meg. Underveis i prossessen så tenkte jeg mye sånn “å, nå må jeg lage en låt om det, og en om det”, og masse politiske ting, som jeg ville ha ut. Ei sånn skive blei det desverre ikke. Fordi når alt kommer til alt, særlig når du gjør ei skive som er mye basert på samarbeid med andre. Så er det en viss stemning i studio, og du blir mere hypp på å tappe into de som er der også. Og da blir det rap, som i at, det skal være kult med en gang, du veit, når du sitter med gutta, og det er ikke alt som funker. Det kommer an på hvem som er der og feelinga i rommet.
embed:http://www.youtube.com/watch?v=UeZVODskjbU
Ok, og så det obligatoriske spørsmålet om hva du ville sagt i 1991 om du hadde visst at du skulle sitte å være dommer på The Voice i beste sendetid, til fredagstacoen?
Det verste er at hvis jeg hadde fått en sånn mulighet, og det hadde hatt samme følelsen da, så hadde jeg gjort det. Det var jo ikke sånn at jeg ikke var i media. Det var jo ikke sånn at jeg ikke hadde housesendinger på radioen eller gjorde remixer av poplåter. Altså, vi var jo jævla kompromissløse, men samtidig. Jeg har jo alltid vært en musikkfyr først og fremst, hørt på masse forskjellig og vokst opp med masse diverse. Så det har ligget i bånn for meg. Riktig timing så kunne det skjedd, faktisk, om jeg hadde turt. Men du kan ikke relatere det til noe i den verdenen, for det var jo ikke noe sånt da, på dette tidspunktet, så det er jo et ekstremt utopisk spørsmål.
embed:http://www.youtube.com/watch?v=p9rp2OLoZoc
Jaja, men nå da, etter dette, hva skal du da? Er det BBB 2, eller er den satt på vent eller?
Jeg begynte jo på den, og kom circa halvveis inn. Jeg har jo sololåter der og, det er jo de det kom fra. Men på et eller annet tidspunkt så tenkte jeg at, nei nå må jeg reise. Men så hadde jeg ikke tid til det. Jeg ville gjøre som på BBB, gjøre masse låter, kjapt og instinktivt og ikke tenke i det hele tatt, og blande det med de norske. Men jeg hadde ikke mulighet til å gjøre det, og da var det ikke veldig naturlig for meg å gjøre masse sololåter på engelsk nå. Jeg føler da at det er kulere å dra til New York og gjøre en låt med Craig G enn å sitte her, så motivasjonen var ikke der. Så da ville jeg gjøre det på norsk, og siden jeg har så mange dyktige folk rundt meg som rapper på norsk om dagen, så er det en helt annet følelse. Og når vi først begynte med det så var på en måte veien lagt. Det gikk ikke an å slippe taket på det før den skiva var ferdig. Men nå tenker jeg tilbake på den engelske, jeg har gjort et par engelske låter sånn innimellom, med andre folk da. Så den kommer, den.
embed:http://www.youtube.com/watch?v=eHBuYGJCVR8
Musikk ække viktig er tilgjengelig “overalt der musikk kjøpes” og 21. februar tar Tommy Tee med seg alle gjestene fra plata og spiller på Rockefeller.