Clik here to view.
DA EDWARD SNOWDEN i sommer lekket NSAs (National Security Agency) overvåkningsprogram PRISM, var det trolig mange konspirasjonsteoretikere og Nyhetsspeilet-skribenter som satt med full hardon, klare til å rundpule nettet med hva-var-det-vi-sa-tirader. For det viser seg at virkeligheten er på høyde med en farse signert Frank Aune, og at USA har overvåket oss.
Kort fortalt gjør programmet PRISM at NSA får innsyn i serverne til blant andre Google, Facebook, Skype og Yahoo. Det betyr at all kommunikasjon kan bli avlyttet – alt fra mail til telefonsamtaler – uten at NSA har ransakingsordre.
Som vi alle vet, gikk ikke disse avsløringene upåaktet hen for martyren, som nå er henvist til en evig flukttilværelse.
Å ønske seg friheten til å være anonym på internett post-Snowden burde kanskje være alfa omega etter opprullingen av saken. Likevel viser det seg at få nordmenn har endret nettvanene sine etter avsløringene.
Virkeligheten er på høyde med en farse signert Frank Aune.
I VÅRT LILLE land har riktignok ikke skumle mørkemenn som ser seg villige til å tråle gjennom mylderet av retarderte Facebook-statusoppdateringer, blitt satt i system i samme størrelsesorden som i PRISM. Eller vent? NSA har tross alt overvåket 33 millioner norske mobilsamtaler i løpet av 30 dager.
Det vi også har, er en åndsverkslov med et nytt kapittel(7a). Den er skreddersydd for å motarbeide krenkelser mot opphavsretten. Og den innskrenker internettets albuerom.
Nå kan IP-adresser lagres uten konsesjon fra Datatilsynet, og det kan både opphavsmenn og andre på oppdrag for opphavsmennene gjøre. Opplysningene kan dermed benyttes til å identifisere og overvåke de av oss som moonlighter som kulturjihadister (og biltyver, vel å merke). Og ikke nok med det. Opphavsmenn kan be internettleverandører om å sperre nettsider, som for eksempel Pirate Bay, IsoHunt, Muzebra, What.cd, TvTorrents et.al, der materiale som krenker opphavsretter blir gjort tilgjengelig. Mye tyder på at lovens lange nese snuser berettiget.
Til tross for at Ipsos MMI melder om kraftig nedgang i fildeling fra 2008 til 2013, ligger Norge på ellevte plass i en oversikt over hvilke land som fildeler mest. I absolutte tall. Tallet er med andre ord ikke engang justert for antall innbyggere. Likevel er Norge i bakevjen når det kommer til lovverket. Kontrasten til for eksempel Tyskland er stor. Der kan det å laste ned én Shakira-låt på nach potensielt koste deg både ryktet og 100 euro (dette er angivelig en sann historie).
NATT&DAG ERFARER AT DET ER YTTERST FÅ som har fått fengselsstraff i Norge. Kilder NATT&DAG har vært i kontakt med opplyser at de groveste sakene hvor det har vært tale om fengselsstraff, har det dreid seg om ulike former for organisert virksomhet. I en sak fra 2007, hvor det var en som drev et fildelingsnettverk med opptil 2500 brukere, fikk personen 45 dager betinget fengsel etter § 54 første ledd. Loven postulerer at “med bøter eller fengsel inntil tre måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt bryter denne lov”. Enkelt fortalt tar første ledd for seg overtramp mot bestemmelser som skal verne om opphavsretten, bedre kjent som fildeling. Lovens fangarmer tar altså sikte på å utøve et strammere grep rundt strupen din enn det den har evnet å praktisere før. Du kan likevel puste rolig, inntil videre. NATT&DAG erfarer at det nye lovverket per i dag er mer skremselspropaganda enn en de facto utøvende makt. Det er rett og slett vanskelig å bli tatt fordi opphavsmenn i stor grad må ta saken i egne hender.
Dessuten byr lovendringen på noen ganske forvirrende punkter som vitner om at rettstilstanden ikke nødvendigvis er så altomfattende som den gir uttrykk for. I forarbeidet til lovendringen (Prop 65 L 2012-2013), kommer det frem at streaming fra kilder som gjør innhold tilgjengelig uten opphavsmannens samtykke, ikke er ulovlig. Dette betyr at nedlasting av ulovlig utlagt materiale er straffbart, mens streaming av ulovlig utlagt materiale ikke er det.
Generelt er det relativt få rettssaker på opphavsrettsområdet. Den nye lovgivningen åpner opp for at det skal være lettere å ta de som krenker opphavsretten, men loven legger opp til at opphavsmennene selv må ta initiativ og gjøre mye av jobben på egenhånd. Derfor er det ikke helt sikkert at den nye lovgivningen kommer til å medføre så store endringer rent praktisk.
Likevel, her gjelder føre-var-prinsippet. Å være anonym på nett kan være fordelaktig, selv om du ikke fildeler. For eksempel kan journalister, eller dissidenter med et ambivalent forhold til kjønn og seksualitet, blåse i fløyta for å avsløre politisk snusk. Vi vil også driste oss til å tro at brorparten av mennesker som bor i land hvor internettets rekkevidde er regulert etter landets lover, synes det har noe for seg å kunne søke på ting som ikke er forhåndsbestemt av en komité.
Å være anonym på internett kan være fordelaktig, selv om du ikke fildeler.
MEN BRUK AV fritt internett trenger ikke reduseres til et spørsmål om ren politisk aktivisme, eller automatisk gjøre deg til en av bidragsyterne til Wikileaks. Det kan også være hendig for en vanlig nordkvinne.
Om du for eksempel er utålmodig og vil streame TV-serier som ennå ikke har blitt gjort tilgjengelig i Norge fordi de er “regionbegrenset”. Eller om du vil verne deg mot reklame fra, la oss si Ludostore, fordi du, helt tilfeldig og uvitende om konsekvensene, skrev “Idar Vollvik” i en mail en gang. Eller om du rett og slett bare ønsker å sende en mail, i trygg forvisning om at ingen kikker deg i kortene.
Avansene er mange, og vi viser deg hvilke verktøy du kan benytte.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
NATT&DAGS GUIDE TIL INTERNETTANONYMITET
1. GÅ INKOGNITO
De fleste har benyttet seg av privatmodusen i nettlesere. Firefox for eksempel, kaller det for “private window”, mens Google Chrome kaller det for “incognito”. Vanligvis lagres nettsidene du besøker i besøkshistorikken, man mottar informasjonskapsler, og nettleseren kan huske passord på besøkte nettsider. Dette skjer ikke når du surfer inkognito. Noe som i sin tur gjør at du trygt kan taste inn “Y” i søkefeltet, uten at bokstaven blir etterfulgt av “ouporn” som automatisk forslag på fullendt setning. Dessverre er det ikke egnet til særlig mer enn å holde spor etter nasty saker skjult for moren din.
Når du bruker privat-surf vil det si at ingen kan gå inn på datamaskinen din og se hva det er du har surfet på, men informasjonen er likevel lagret eksternt. Både myndigheter, nettleverandør og snokere med tilgang på wifi-en din kan enkelt finne ut hvilke mørke, grisete avkroker av internett du har surfet på. Derfor er du sårbar om noen har infiltrert den fysiske datamaskinen din med programvare som loggfører aktivitet. Informasjonen du sender ut kan – og blir høyst sannsynlig – lagret av både din egen internettleverandør og hos sidene du besøker.
2. VÆR HVOR DU VIL
Med en proxyserver er du bedre rustet til å møte underholdningsverdenen anno Y2K. Hvis målet er å se en Youtube-video, eller streame nye serier fra Hulu, Netflix og lignende betalings-streamingtjenester som er blokkert i Norge, er en proxy et billig og enkelt alternativ. Kort fortalt tror serveren at du oppholder deg i et helt annet land, som kan være nyttig om du vil lure regionsperrer til å tro du for eksempel er amerikansk. I motsetning til en VPN, et virtual private network, skjuler du derimot ikke trafikken din. Dermed kan rettighetsadvokater, eller opphavsmenn med lekende letthet lese seg til hva du gjør. Den populære programvaren Hidemyass tilbyr en proxytjeneste som er verdt å sjekke ut om du er nysgjerrig. Hadde vår mann i Tyskland vært klar over at man kan endre IP-adressen sin slik at den befinner seg i et annet land, og dermed lurer regionbegrensningene, ville han kanskje aldri ha lastet ned en Shakira-låt, men i stedet streamet den lovlig på Youtube.
3. HA MAILENE DINE FOR DEG SELV
Internettaktivist og kjendis Kim Dotcom er en av skaperne av den nye tjenesten MEGA. Den tilbyr en programvare som lar deg sende kryptert mail. I dag er det å sende mail litt som å sende et postkort, med denne tjenesten kan du pakke inn brevene dine i en digital konvolutt. MEGA lar deg også lagre filer online i en “cloud”. Tjenesten skal være brukervennlig, og tar sikte på å bli en av de fremste anonymitets-aktørene for folk som ikke har peil, men som ikke stoler på internett lenger. Ifølge CEO Vikram Kumar avslører ikke MEGA brukerne sine før selskapet virkelig blir stilt til veggs og MÅ utlevere informasjon.
4. SNO DEG UNNA
Med en VPN-tjeneste bruker du en slags virtuell tunnel mellom deg og en server. Ideelt sett betyr dette at ingen kan oppdage hva det er du holder på med. Internettleverandøren din kan se at du har koblet deg til en VPN og ikke mer. Ulempen ved VPN er at det krever kunnskap og tålmodighet når en skal “sette det opp”, og at du må betale en månedsavgift. Det eksisterer gratis VPN-tjenester, men de er som regel både trege og usikre. Du ønsker naturligvis å bruke en VPN-tilbyder som ikke loggfører aktiviteten (f.eks TorGuard), for hvis det skjer rykker du tilbake til start.
5. FORSVINN
Dette fører oss til de virkelig paranoides domene, nemlig Tor. På overflaten ligner det en hvilken som helst annen VPN-tjeneste, men oppbygningen er annerledes. Med Tor bruker du en egen softwareløsning som er spesialutviklet for å gi deg mestmulig anonymitet. Målet er å skjule både din plassering og aktivitet, og dette gjøres ved å la informasjonen din sprette gjennom et stadig skiftende nettverk basert på anonyme og frivillige knutepunkter. Opprinnelig stammet forkortelsen fra The Onion Router, som spiller på lag-på-lag-konstruksjonen av systemet. I motsetning til en tradisjonell VPN med statiske servere, utgjør Tor et overvåkningsmål som stadig er i bevegelse. Det gjør det mye mer komplisert å følge etter deg, det blir både vanskelig å finne ut hva du gjør og hvor du gjør det fra. Ulempen med hopp-og-spretttaktikken til Tor er at tilknytningen din ofte kan oppleves som treg og ustabil. Til tross for at FBI infiltrerte mørkewebens fyrste Tor for første gang i høst, gjør den overlegne anonymiteten knyttet til tjenesten Tor svært populært blant alt fra gravejournalister til kriminelle.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Clik here to view.